for lokalpolitikereførstehjelp for lokalpolitikere – side 4 min vinkel er offentlighetens. jeg...

Ole Petter Pedersen

Førstehjelp for lokalpolitikere

Førstehjelp for lokalpolitikere

Utgitt av: lokalpolitikeren.no

Illustrasjoner: Sven Tveit

Foto: Ann-Mari Lofthus

1. utgave, 2011 ISBN 978-82-998103-1-9

Trykk: Bedriftstrykkeriet AS, Oslo

Førstehjelp for lokalpolitikere – side 3

Nyvalgt til kommunestyret, gammel ringrev eller engasjert innbygger?

Vil du kjenne bedre til habilitet, offentlighetslov, møteoffentlighet og

de viktigste begrepene i kommuneøkonomien? Denne boka er for deg.

Å være lokalpolitiker er et utfordrende og viktig verv. Du er med på å forme utviklingen av lokalsamfunnet, til beste for innbyggerne.

Samtidig er det en jungel av lover og bestemmelser, og det er vanskelig

for en vanlig politiker å holde oversikten over saksbehandlingsregler og

krav om åpenhet og offentlighet. Noen ganger brer usikkerheten seg i kommunestyresalen. Å bomme på habiliteten, holde litt for mange

opplysninger hemmelige for sikkerhets skyld, å lukke møtet litt for

hyppig – det skjer over hele Norge i løpet av et år.

Jo åpnere du er som folkevalgt, jo mer troverdig vil velgerne oppleve deg – og jo bedre jobb kan du gjøre for de som har plassert

deg i din maktposisjon; innbyggerne.

Kommunepolitikken skal ikke utformes i de lukkede rom, men på

en åpen plass der alle kan følge med på hva som skjer. Det er jo også det som gjør demokratiet til en fantastisk styreform!

Boka er en førstehjelp når du opplever vanskelige situasjoner, enten du

sitter i kommunestyresalen og vil ha en rask veiledning, du har behov for å forstå kommuneøkonomien bedre eller vil ha en oversiktlig og

forståelig innføring i sentrale lover.

Mange steder henviser jeg til uttalelser fra departement, fylkesmann,

sivilombudsmann eller eksperter, slik at du selv kan vise til disse myndighetspersonene om du ønsker å protestere på lukking av møtet

eller mener unntaksbestemmelsene i offentlighetsloven brukes feil.

Ofte ser jeg saken fra ståstedet til den enslige opposisjonspolitiker,

men jeg håper boka også vil være til nytte for alle som raskt vil sjekke sentrale emner i kommuneverden, uten å måtte nilese lovparagrafer.

Hvis du som lokalpolitiker kan bli litt tryggere når vanskelige

vurderinger skal tas om habilitet, åpne møter og saldering av

budsjettet, vil det være fantastisk.


Min vinkel er offentlighetens. Jeg gir deg ikke alle verktøy for å holde

møtene lukket. Styringen av lokalsamfunnet bør i mest mulig grad

foregå på velgernes premisser, og ikke skje i de lukkede rom der de

gamle menn – for de er dessverre fortsatt gjerne menn – kan ta sine avgjørelser i fred, langt unna lokalmedienes kritiske søkelys.

Om denne boka dermed også kan bidra til et åpent Kommune-

Norge, der avgjørelsene tas i offentlighetens lys, til beste for

innbyggerne, så har den absolutt oppfylt sin misjon.

Forhåpentligvis får du på disse sidene en leseverdig og lettfattelig

presentasjon av sentrale problemstillinger du møter som folke-

valgt, slik at du kan ha noe å gripe til når det oppstår usikkerhet.

Dette er ikke ei bok du trenger å lese fra perm til perm, den er

redigert med tanke på at du skal kunne slå opp på det avsnittet du

trenger mer kunnskap om. Samtidig vil du finne at enkelte

problemstillinger omtales i mer enn ett kapittel, fordi de hører hjemme flere steder. Hensikten er å gjøre det lett å finne fram til det du trenger.

I boka bruker jeg stort sett kommunen som eksempel, men

tilnærmelsesvis alt her gjelder også for fylkeskommunene.

Flere gode medhjelpere har gitt gode innspill og kommet med konstruktiv kritikk som har forbedret boka vesentlig. Feil tar jeg helt og

holdent på egen kappe.

Har du synspunkter og forslag til hva som kan være med i neste

utgave, send meg en e-post på [email protected].

Oslo, september 2011,

Ole Petter Pedersen


Innhold

Del I: Velkommen som folkevalgt ................................................. 9

Forholdet til velgerne – lojalitet ......................................................... 10

Vær aktiv – og konkret ........................................................................ 11

Etikk ....................................................................................................... 12

Bruk innbyggere som har kunnskap .................................................. 13

Forholdet til mediene ........................................................................... 14

Slik kan du bruke sosiale medier ........................................................ 15

Del II: Lovverket – en oversikt ..................................................... 19

Kommuneloven – en oversikt ............................................................ 20

Forvaltningsloven ................................................................................. 34

Offentlighetsloven ................................................................................ 38

Andre lover og forskrifter ................................................................... 42

Del III: Møteoffentlighet.............................................................. 43

Lukking av politiske møter.................................................................. 44

Hensynet til personvernet eller offentlige interesser ...................... 48

Budsjettmøter ........................................................................................ 54

Bekjentgjøring av politiske møter ...................................................... 56

Del IV: Innsyn .............................................................................. 59

Innsyn som folkevalgt .......................................................................... 60

Innsyn i kommunen ............................................................................. 65


Søkerlister og ansettelser ..................................................................... 69

Del V: Møteregler, valg og andre regler ....................................... 73

Hvem kan velges? ................................................................................. 74

Permisjon, suspensjon og fratreden................................................... 79

Andre spørsmål ..................................................................................... 82

Del VI: Habilitet........................................................................... 91

Når er du definitivt inhabil? ................................................................ 92

Noen typiske habilitetsproblemer ...................................................... 93

Hvordan behandle spørsmål om inhabilitet ................................... 103

Del VII: Kontroll og tilsyn ........................................................... 111

Lovlighetskontroll ............................................................................. 112

Kontrollutvalget ................................................................................ 115

Valg av kontrollutvalg ........................................................................ 115

Kontrollutvalgets muligheter ............................................................ 120

Kontroll i interkommunalt samarbeid og andre selskaper ........... 126

Del VIII: Økonomi ......................................................................131

Hvor stort er netto driftsresultat? .................................................... 132

Hva betyr det at budsjettet er "i balanse"?...................................... 133

Økonomisk ordliste ............................................................................ 134

Still spørsmål ved budsjettet ............................................................. 159

Lag ditt eget budsjettforslag .............................................................. 165


Røde flagg på vei til Robek ............................................................... 168

Låneopptak og garantier .................................................................... 172

Andre spørsmål om budsjett og regnskap ...................................... 175

Del IX: Varsling ......................................................................... 185

Korrupsjon i kommunen? ................................................................ 186

Kjennetegn på korrupsjon................................................................. 187

Hva gjør du for å varsle? ................................................................... 188

Hva risikerer varsleren? ..................................................................... 189

Hvem kan jeg varsle til? ..................................................................... 190

Kan jeg være anonym som varsler? ................................................. 191

Stikkordregister .......................................................................... 192

Kildeliste ..................................................................................... 195


Del VIII: Økonomi


Nærmest alle viktige saker i lokaldemokratiet involverer økonomi. Det

kan være at man skal finne penger til et viktig tiltak, eller at man i

budsjettdebatten må velge mellom hvilke tjenester som skal kuttes.

Dette kapitlet handler både om hva de forskjellige begrepene betyr, hvordan du skal lese budsjett, hvilke spørsmål du kan stille til

administrasjonen og hva du selv må tenke på om du skal lage ditt

alternative budsjettforslag.

Veldig mye av det tekniske rundt kommuneøkonomi trenger du ikke kunne. Hvordan inntektssystemet fungerer behøver du ikke bry deg

om, så sant administrasjonen klarer å forklare på en god måte om

rammene blir større eller mindre – og hvorfor. Unntaket er om du vil

prøve å endre inntektssystemet; da må du naturligvis kunne det skikkelig.

Det er særlig to elementer i kommuneøkonomien jeg vil anbefale at

du har et bevisst forhold til:

• Hvor stort er netto driftsresultat?

• Hva betyr det at budsjettet er "i balanse"?

Hvor stort er netto driftsresultat? Netto driftsresultat sier noe om kommunens løpende økonomiske situasjon. Du kan sammenligne det med din egen økonomi: Var

lønnsinntekten stor nok i fjor til at du kunne dekke utgiftene dine, eller

måtte du tømme sparekontoen?

Netto driftsresultat viser kommunens økonomiske resultat for året – før man eventuelt tømmer eller fyller opp sparekontoen. KS og staten

er enige om at dette er det viktigste nøkkeltallet i kommunesektoren.

Helst skal netto driftsresultat være på 3 prosent av brutto

driftsinntekter. Rådmannen bør opplyse om netto driftsresultat i alle

økonomirapporter.


Et dårlig netto driftsresultat ett år kan det være en god forklaring på.

Dårlig netto driftsresultat over tid betyr at kommunen bruker mer

penger enn den tjener, og som dermed tapper disposisjonsfondet for

langsiktig oppsparte midler. Vær oppmerksom på at det finnes to faktorer som særlig påvirker

netto driftsresultat på en kunstig måte: momskompensasjon for

investeringer (fram til 2014) og premieavvik på pensjon. Be rådmannen

presentere et korrigert netto driftsresultat, der alle inntekter fra momskompensasjon på investeringer og premieavviket er holdt

utenfor. Da får du et bedre bilde av hvordan den løpende

driftsøkonomien er.

Hva betyr det at budsjettet er "i balanse"? Hvis du spør en som er utdannet innen kommuneøkonomi, vil "i

balanse" bety at kommunen i fjor hadde nok penger, enten i form av inntekter eller hardt oppsparte midler, til å dekke utgiftene. Dermed

kan kommuneøkonomien være "i balanse" selv om man har svidd av

disposisjonsfondet på to år. For en vanlig innbygger gir slikt ingen

mening. Du har ikke balanse i egen økonomi hvis du hvert år må bruke 50.000 kroner av sparekontoen for å dekke utgifter til husly og mat.

En langt bedre definisjon er at årets inntekter er minst like store som

utgiftene. Først da vil budsjettet reelt sett være i balanse.

Det er samtidig lov å budsjettere med underskudd, dersom kommunen ikke har brukt opp tidligere oppsparte driftsoverskudd.

Slike midler står oppført i budsjettet som frie fondsmidler

(disposisjonsfond). Gjør rådmannen opp budsjettet ved hjelp av fond,

er det egentlig ikke balanse mellom årets inntekter og utgifter. Da skyver kommunen problemer foran seg.

Balanse-begrepet er dessverre altfor utstrakt i

kommuneøkonomikretser. Konsekvensen er at det blir vanskelig for


vanlige politikere og innbyggere å forstå hvor god kommunens

driftsøkonomi egentlig er.

Økonomisk ordliste Kommuneøkonomi som fag inneholder en rekke rare og delvis forvirrende begreper. Dette er en ordliste som forklarer hva de viktigste

betyr.

Akkumulert regnskapsresultat Forteller om kommunen har et oppsamlet mer- eller mindreforbruk

ved nyttår. Merforbruk (udekket beløp i regnskapet – se merforbruk)

betyr at kommunen kan være eller kommer til å havne i Robek.

Summen har ikke noe med overskudd eller underskudd å gjøre – den forteller bare om det er et oppsamlet udisponert eller udekket beløp i

regnskapet.

Anleggsmidler Den delen av kommunens eiendeler som ikke uten videre kan omsettes

til kontanter. Består av blant annet eiendommer, utstyr og

pensjonsfond. Du finner verdien av kommunens anleggsmidler i

balansen. Når for eksempel en skole er ferdig bygget, blir verdien ført opp i balansen som anleggsmiddel. Deretter blir bygget avskrevet hvert

år, etter gitte regler.

Arbeidskapital Veldig forenklet viser arbeidskapitalen om kommunen har penger til å

betale regningene sine. Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig

gjeld. Arbeidskapitalen finner du i balansen. Vær oppmerksom på at det

"Balanse" betyr ingenting: Ta utgangspunkt i netto driftsresultat for å vurdere kommunens reelle økonomiske situasjon. Finner du det ikke i dokumentene, spør rådmannen!


er andre faktorer som også påvirker kommunens reelle likviditet.

annet er premieavviket på pensjon en del av omløpsmidlene, og

penger som ikke nødvendigvis finnes fysisk på kommunens

bankkontoer. Dessuten er ikke neste års avdrag på kommunensinkludert i kortsiktig gjeld. Den tradisjonelle arbeidskapitalen

overvurdere kommunens likvide situasjon. Nøkkeltallet er viktigere

aksjeselskaper enn i et kommuneregnskap.

Art Kommunens regnskap og Kostra er delt inn i funksjoner og arter,

utgiftene blir fordelt på. Artene er blant annet lønn, kjøp av

tjenester, momsutgifter, avskrivninger, brukerbetalinger, finansinntekterog –utgifter og overføringer.

Avskrivninger Viser det årlige verditapet for kommunens anleggsmidler.

Bygg, anlegg og utstyr

nedskrives over et bestemt

antall år. Datautstyr avskrives over fem år, opp til rådhus

og sykehjem som skal

avskrives over 50 år. Dette er

regulert av regnskaps-forskriftens § 8 (KRD 2010).

Bedrifter utgiftsfører

avskrivninger i sitt ordinære driftsregnskap, men kommunene

annerledes. Avskrivninger inngår i brutto, men ikke netto driftsresultI stedet nulles avskrivninger ut og avdrag føres i stedet som

en kommune som har omtrent like store avskrivninger som

dette av liten praktisk betydning. Men om kommunen har store

avskrivninger og lave avdrag, kan det være et tegn på et forfall

-3

-2

-1

0

Avdrag - avskrivninger, mrd kr 2006-10

likviditet. Blant

og det er

kommunens lån arbeidskapitalen kan derfor

viktigere i

arter, som

varer og

finansinntekter

kommunene gjør dette

driftsresultat. utgift. For

avdrag, er

store

forfall i

avskrivninger, 10


eiendomsmassen. I en gjennomsnittskommune ligger avskrivningene

om lag 25 prosent over avdragene.

Bruk av lån Tall i investeringsregnskapet som forteller hva kommunen har brukt av

nye lån for å finansiere investeringene. Sier ikke noe om hva

kommunen totalt har tatt opp i nye lån. Ofte vil en kommune ta opp ett

lån for byggeprosjektet før det starter, men pengene kan bli brukt over flere år, for eksempel hvis prosjektet blir forsinket underveis. Lånet

deles derfor opp i brukte og ubrukte lånemidler, for å holde styr på

hvor mye av lånet som er brukt til investeringen, og hvor mye som

gjenstår. Når kommunens netto lånegjeld skal beregnes, regnes bruk av lån med i gjelda, men ikke ubrukte lånemidler.

Brutto driftsinntekter Kommunens samlede, løpende inntekter, men omfatter ikke finansinntekter, som utbytte eller renter. For å måle størrelsen på blant

annet netto driftsresultat i prosent, brukes brutto driftsinntekter som

målestokk (nevner i regnestykket netto driftsresultat / brutto

driftsinntekter). Veldig forenklet er brutto driftsinntekter det samme som kommunens omsetning.

Brutto driftsresultat Viser kommunens driftsresultat, før det tas hensyn til finansresultat.

Avskrivninger er regnet inn i brutto driftsresultat, mens avdrag holdes

utenfor. Tallet gir et bilde av om kommunen er avhengig av for

eksempel gode resultater på børsen for å opprettholde sin egen formue. Brutto driftsresultat er tradisjonelt noe dårligere enn netto driftsresultat,

fordi avskrivningene er vesentlig større enn hva kommunene betaler i

avdrag. Brutto driftsresultat kan sammenlignes med driftsresultatet i et

bedriftsregnskap.


Brutto driftsutgifter Viser kommunens samlede utgifter til drift, men inkluderer ikke

finansutgifter – som renter og avdrag. Viser hvor mye penger som er

brukt på de forskjellige tjenestene i kommunen, uavhengig av hvem som har finansiert disse – det kan være kommunen selv, staten eller

brukere gjennom gebyrer og egenandeler. Må ikke forveksles med netto

driftsutgifter. Litt forenklet kan vi si at netto utgift viser i hvor stor grad

kommunen selv prioriterer tjenesten, mens brutto utgift viser hvor omfattende (eller kostbart) tilbud som gis til brukerne.

Bruttorammer Mange kommuner fordeler budsjettet etter bruttorammer. Etaten eller enheten kan ikke bruke mer penger enn den har fått tildelt, selv om den

skulle få høyere inntekter enn ventet. Det er mulig for kommunestyret å

budsjettere både med bruttorammer og nettorammer i ett og samme

budsjett. Hvis kommunestyret bruker bruttorammer, betyr det at

administrasjonen eller underutvalgene får mindre frihet til å bestemme

og justere budsjettene selv. Har kommunestyret vedtatt at det skal

brukes 12,1 millioner kroner på lønn i pleie og omsorg – og utgiften ser ut til å bli 12,2 millioner kroner, må saken til kommunestyret for å

godkjenne endringen; selv om etaten har funnet måter å spare inn

pengene på.

Bundet fond Penger kommunen har satt av til helt bestemte formål. Pengene kan

ikke uten videre brukes til annet enn formålet. Hvis kommunen går med overskudd på en selvkosttjeneste, må pengene settes på bundet

fond og komme abonnentene eller brukerne til gode. Penger som er

utbetalt til øremerkede formål, men som ennå ikke er brukt, skal også

stå på bundet fond. Ordet "bundet" viser til kravene i kommuneloven,


det må ikke forveksles med et disposisjonsfond som kommunestyret

har valgt å øremerke til et godt tiltak.

Disposisjonsfond Penger kommunen har satt av, men som ikke er øremerket et

formål i forhold til kravene i kommuneloven. Mange kommuner

satt en merkelapp på pengene som står på disposisjonsfond,

eksempel et veilysfond eller næringsfond. Hensikten er da å pengene på disse formålene. Men husk at disse fondene ikke

hvis kommunen går med driftsunderskudd som må dekkes inn.

alle disposisjonsfond brukes til inndekningen, uansett hva de

folkevalgte hadde lyst til å bruke pengene til. Må ikke forvekslesbundet fond, som inneholder penger som gjennom lovverket er

øremerket spesielle formål.

Det er lurt å ha disposisjonsfond, fordi det sikrer at kommunen

får ryggen mot veggen med en gang det skulle oppstå uforutsetteøkonomiske problemer.

Samtidig skal ikke kommunen

være bank, så det har ingen

hensikt å ha for stort disposisjonsfond. Det finnes

ingen nasjonale retningslinjer

om dette. Har dere et

disposisjonsfond på 8–10 prosent av brutto

driftsinntekter, har dere god

sikring. Det har ingen hensikt å

ha særlig større fond.

Driftsregnskap Den delen av kommunens regnskap som omhandler den vanlige

driften, i motsetning til investeringsregnskapet.

4 %

5 %

6 %

20052006200720082009

Disposisjonsfond i Kommune-Norge

kommunestyret selv

et bestemt

kommuner har

, for

bruke ikke er vernet

inn. Da kan

de

forveksles med er

kommunen ikke

uforutsette

vanlige

20092010

Disposisjonsfond i Norge


200

220

240

260

280

300

320

200320042005200620072008

Kommuner med eiendomsskatt

Eiendomsskatt Alle kommuner kan

skrive ut eiendomsskatt.

Veldig forenklet skilles

det i eiendoms-skatteloven mellom

næringseiendommer og

private eiendommer. Alle

inntekter fra eiendomsskatten

beholder kommunen

selv. Skatten kan være

mellom 2 og 7 promille av takstgrunnlaget.

Kommunen kan ha

forskjellig sats for næring

og private. Men man kan ikke ilegge eiendomsskatt bare på hytter. Skal det være eiendomsskatt på bolig, må det skje på alle boligeiendommer

innen et gitt område – enten hele kommunen, eller den delen av

kommunen som er utbygd på byvis. Det siste er et svevende begrep, og

utviklingen de siste årene er at kommunene går over til å ha eiendomsskatt i hele kommunen, fordi dette oppleves som mer

rettferdig når man først skal ha en slik skatt.

De rikeste kommunene i landet har svært høye inntekter i

eiendomsskatt på vannkraftanlegg.

Finansieringsanalyse Kommunebudsjettet er en finansieringsanalyse. Oppmerksomhetenrettet mot hvor pengene kommer fra og hva de brukes til. Overskud

eller underskudd er av underordnet betydning, i motsetning

bedriftsregnskapet.

200820092010

ilegge eiendomsskatt bare på hytter. Skal boligeiendommer

enten hele kommunen, eller den delen av

kommunen som er utbygd på byvis. Det siste er et svevende begrep, og

utviklingen de siste årene er at kommunene går over til å ha eiendomsskatt i hele kommunen, fordi dette oppleves som mer

ne i landet har svært høye inntekter i

Oppmerksomheten er Overskudd

til


Finansinntekter Inntekter på renter, aksjer, avdrag på lån og utbytter.

Finansutgifter Utgifter til renter og avdrag på lån.

Frie inntekter Begrep i kommunebudsjettet som viser hva kommunen har å bruke på

den vanlige driften. Inkluderer rammetilskudd og forskjellige

skatteinntekter. Villedende begrep, som ikke sier noe om hvor stor økonomisk handlefrihet kommunen har. Til det må man bruke korrigert

inntekt, som er en oversikt Kommunaldepartementet presenterer i

kommuneproposisjonen hvert år.

I statsbudsjettet oppgir regjeringen økningen i frie inntekter, og bruker dette som et bilde på hvor stor handlefriheten blir. Det kan

imidlertid følge med så mange instrukser og forventninger til hvordan

pengene skal brukes, at friheten blir mest illusorisk.

Funksjon Kommunens regnskap og Kostra er delt inn i funksjoner og arter, som

utgiftene blir fordelt på. Funksjonene er delt inn i de forskjellige

virksomhetsområdene i kommunen.

Grønt hefte Tilleggsinformasjon til statsbudsjettet. Inneholder oversikt over hvor

store rammetilskudd og skatteinntekter kommunene skal få neste år. Utgis av Kommunal- og regionaldepartementet.

Innbyggertilskudd Rammetilskuddet tildeles i hovedsak som et innbyggertilskudd – et likt

beløp per innbygger. Før utbetaling korrigeres tilskuddet i forhold til


utgiftsindeksen til kommunen, som igjen er regnet ut på basis av

kostnadsnøklene.

Inndelingstilskudd Et beløp som en sammenslått kommune mottar, for ikke å tape

økonomisk på å ha gått fra å være to kommuner til én. Hvis to

kommuner slår seg sammen, vil de i de 15 første årene få et

inndelingstilskudd som er differansen mellom hva de to gamle kommunene fikk av tilskudd, og hva den nye kommunen får. Deretter

trappes tilskuddet ned over fem år. Differansen består av ett

basistilskudd (likt beløp til alle kommuner) og eventuelt bortfalt

regionaltilskudd (se Grønt hefte). Etter 20 år utbetales bare ett basistilskudd til den sammenslåtte

kommunen.

Inntektssystemet Mekanismen som fordeler penger mellom kommunene.

Inntektssystemet består av rammetilskudd og skatt, pluss noen

spesialtilskudd. Rammetilskuddet fordeles med basis i et tilskudd per

innbygger, som korrigeres i tråd med kommunens utgiftsindeks. Skatteinntektene utjevnes basert på skatt per innbygger, men jevnes

ut via inntektsutjevningen.

Naturressursskatten inngår også i inntektsutjevningen, mens

eiendomsskatten, utbytter og andre finansinntekter og konsesjonskraftinntekter holdes utenom.

Inntektsutjevning Inntektene fra personskatt og naturressursskatt blir utjevnet mellom

kommunene, slik at det ikke blir så store forskjeller i skatteinntekter.

Skatteinntektene beregnes i kroner per innbygger.


Kommuner med høyere inntekter enn snittet, betaler inn

av det overskytende til utjevningen. Kommuner med lavere

enn snittet, får dekket 60 prosent av differansen.

Har kommunen skatteinntekter under 90 prosent av snittet,tillegg dekket 35 prosent av eget inntektsnivå og 90 prosent

Etter skatteutjevning vil i praksis ingen kommuner ligge under

prosent av landsgjennomsnittet i skatteinntekt, når man ser

skatteinntektene som utjevnes.

Kilde:

Investeringsregnskap Den delen av regnskapet som omfatter investeringene, og hvordan

disse er finansiert. Investeringsregnskapet skal avlegges samtidig

driftsregnskapet, og investeringsbudsjettet behandles samtidig

driftsbudsjettet. Vær klar over at det er lov å overføre pengerinvestering uten problemer, men det er strenge lovregler for

inn 60 prosent

inntekter

snittet, får den i av snittet.

under 93

isolert på

Kilde: Grønt hefte

hvordan

mtidig med

samtidig med

penger fra drift til for når det er

for lokalpolitikereførstehjelp for lokalpolitikere – side 4 min vinkel er offentlighetens. jeg...

Documents