fiskeripolitikk med finnmarksvri ? – må finnmark ha særordninger ?

Fiskeripolitikk med finnmarksvri ?

– må Finnmark ha særordninger ?

Finnmark Fiskarlag – Årsmøte 20. og 21. august 2004, Alta

Innledning ved Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

Finnmark Fiskarlag – Årsmøte 20. og 21. august 2004, AltaInnledning ved Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

Verdier fra havet – Norges framtid

2



3

Sysselsetting

• Tiltakssonen har lavere sysselsettingsandel; 68,2 % mot 70,8 for landet som helhet – andel sysselsatte kvinner er 66,6 % i

tiltakssonen mot 66,9 % på landsbasis – andel sysselsatte menn er 69,6 % i tiltakssonen

og 74,7 % for landet samlet

• På landsbasis er bare 3,5 % av folk i arbeid sysselsatt i primærnæringene inklusive oppdrett, mot 9,8 % i tiltakssonen

• Offentlig sektor er sysselsettingsandelen på landsbasis 29 % - mens det offentlige i tiltakssonen står for over 40 %



4

2005

St.prp 1 (2004-2005) – Fiskeridepartementets budsjett (oktober 04)

2006

St.meld om oljevernberedskap (desember 04)

Havbrukslov – høring(november 04)

St.meld om marin næringsutvikling (mars 05)

Havressurslov – høring (november 04)

Proposisjoner og meldinger



5

Personlige økonomiske fordeler

• Nedskrivning av studielån med inntil 10 % per år

• Fritak for el-avgift på forbruk (9,5 øre per kWh) Nord-Norge er fritatt for mva. på elektrisk kraft

• Reduksjon i personbeskatningen – særskilt fradrag på henholdsvis 15.000/30.000 – skattesatsen på inntekt er 3,5 % lavere – lavere toppskatt

• «Finnmarkstillegget» økt barnetrygd med eget tillegg på 3.792 kroner per barn per år

• Lønnstilskudd til førskolelærere på 20.000 kroner per år

• Husbanklån kan økes med inntil 100.000 kroner per bolig utover vanlige satser og lån til utbedring og vedlikehold uten behovsprøving når boligen er minst 10 år



6

Økonomiske fordeler for bedriftene

• Fritak for arbeidsgiveravgift for alle ansatte som skatter til en kommune i tiltakssonen.

• Fritak for forbruksavgift på elektrisk kraft. Forbruksavgiften utgjør 9,3 øre pr. kWt.



7

Distriktspolitiske hensyn

• fylkesbinding ved kjøp av kystfartøy i gruppe I

• fylkesbinding ved kjøp av konvensjonelle fartøy over 28 meter

• unntak fra fylkesbindingene ved kjøp til Nord-Troms og Finnmark

• torsketrålkonsesjoner med vilkår - knyttes til et fylke

• begrenset mulighet for å selge torsketrålere eller ringnotfartøy fra nord til sør

• forbud mot å ta ut et nord-norsk fartøy til fordel for et sør-norsk fartøy i enhetskvoteordningen for torsketrål

• høyere avkorting ved uttak av et nord-norsk fartøy – inkludert trøndelagsfylkene – til fordel for et sør-norsk fartøy i enhetskvoteordningen for ringnot og konvensjonelle fartøy på eller over 28 meter



8

Endringer i lover med betydning for fiskerinæringen i Finnmark

• Fiskerigrenseloven – mer rasjonell utnyttelse av de muligheter som

landinger fra utenlandske fartøyer gir norske landanlegg.

– fri adgang for utenlandske leveringer i Norge– omfattende landinger av torsk fra russiske

fartøyer bidro til kraftig økte leveringer og økt aktivitet i Finnmarks fiskeindustri

• Fiskeeksportloven– ingen sentraliserte markeder– markant økning i eksporten til Øst-Europa



9

Kostnadene for særordningene i 2004

Sammenliknet med gjeldende satser i landet forøvrigTall i mill. kroner

Ingen arbeidsgiveravgift 1.520

Ekstra barnetrygd 88

Nedskriving av studielån 75

Personskattelette 598

Fritak fra el-avgift på forbruk *) 165

Totalt 2.446



10

Virkemidler

• Generelle virkemidler - rettighetsbaserte – de spesielle virkemidlene i Finnmark – vri lokaliserings- eller bosettingsbetingelsene i favør av

visse geografiske områder – lette å administrere og skaper forutsigbare og stabile

rammebetingelser – kan være kostbare i forhold til virkningene

• Selektive virkemidler - spesielt utvalgte områder– rimeligere enn generelle siden de normalt målrettes – fleksible - kan tilpasses situasjonen lokalt – mer krevende og kostbare å administrere – støtte kan ta fokus fra å utvikle bedriften



11

Virkemidlene i Finnmark – en kombinasjon av skatte- og avgiftslettelser

• Fritak for arbeidsgiveravgift har som siktemål å skape flere arbeidsplasser

• Personrettede tiltak, slik som redusert personskatt, er innrettet mot å forhindre fraflytting

• Raskere nedskriving av studielån skal bidra til å bedre rekrutteringen av personer med høyere kompetanse



12

Utfordringer

• Rekruttering

• Kunnskap

• Kompetanse

• Tilgang på naturressurser



13

Problemstillinger 1 av 2

1. Har støtte- og særordningene fiskerinæringen i Finnmark har hatt de siste 50-årene ført til at næringens fokus er blitt dreid mot å utnytte ordninger fremfor å utvikle næringen ?

2. Er Finnmark tjent med at man fortsatt søker å løse problemer med gammel medisin som tilsynelatende ikke har virket ?

3. Hvis Finnmark fortsatt skal ha særordninger skal vi fortsette med i hovedsak generelle ordninger som hittil eller skal man målrette tiltakene gjennom selektive ordninger; m.a.o. vekk fra generell skattelette til direkte støtte til innovasjon og næringsutviklingstiltak ?



14

Problemstillinger 2 av 2

4. Kan Finnmark leve med å få særordninger som gir direkte negativ effekt på etablerte næringsstrukturer i andre deler av kyst-Norge ?

5. Kan Finnmark nyttiggjøre seg av sin rike ressurstilgang med fortsatt fokus på å skaffe mer råstoff fremfor å utvikle kompetansebasen for bedre utnyttelse og økt verdiskaping av det råstoffet man allerede har ?

fiskeripolitikk med finnmarksvri ? – må finnmark ha særordninger ?

Documents