FAKTA OM HØNER OG EGGPRODUKSJONOM HØNENES BEHOV OG FORHOLDENE PÅ GÅRDEN

Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest, i intensivt landbruk, pelsindustrien og dyreforsøk.

// NØKKELTALL

Ett A4-ark er plassen ei norsk burhøne har til disposisjon. Hele livet sitt. Alvorlige dyrevelferdsproblemer er konsekvensen av en industri som har ett mål for øyet: Flest mulig egg, billigst mulig.

Antall høner i Norge, 2018: ca. 4,36 millioner [2]

Andel burhøner, 2018: 23,5% [1]

Andel “frittgående” innendørs og økologisk frittgående høner, 2018 70% og 6,5 % [1]

Antall gårder med over 1000 høner (konsumegg og rugeegg), 2017 579 [1]

Vanlig antall høner i hvert enkelt hønsehus 7.500 høner [4]

Ei moderne industrihøne legger over 300 egg årlig, mens tilsvarende tall for høna i naturen gjerne kun er 10-15 egg.[20]

For hundre år siden produserte ei høne 2 kg egg årlig, mens ei moderne høne i dag produserer 20 kg egg.[21]

// FAKTA OM HØNAS EVNER

Høner har forskjellige personligheter.[5]

Høners kommunikasjonsevner ligner på andre svært intelligente arter, inkludert primater. Så langt har forskere klart å kartlegge minst 24 forskjellige lyder i hønenes rike lydspråk.[5]

Høner lærer av erfaring, og ved å bli lært opp av andre høner.[4] Høner kan også lære indirekte gjennom å observere hva andre gjør.[8]

Det antas at høner kan forestille seg hvordan fremtiden vil bli. Høner som får valget mellom en liten belønning straks, eller en større belønning etter en viss tid, vil som regel vente på den største belønningen. Når hønene klarer å avvise en liten belønning i påvente av noe bedre, viser de selvkontroll.[8]

Høner har svært godt syn og kan se et langt bredere fargespekter enn mennesker.[4]

Fortsatt lever mange norske høner i bur. | A Krag

Oppdatert 10.04.2019

Fakta VERPEHØNE

Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest, i intensivt landbruk, pelsindustrien og dyreforsøk.

// INNHOLD

HØNAS LIV I NATUREN

UTFORDRINGER FOR HØNA SOM HUSDYR

KRITIKK AV HØNSEHOLD

BEDRE DRIFTSFORMER

DYREVERNALLIANSENS ARBEID

DU KAN HJELPE HØNENE

KILDER

// NATURLIG LIV

HØNAS LIV I NATUREN

Norske høner stammer opprinnelig fra den tropiske regnskogen i Sørøst-Asia. | iStockphoto

Høns i Norge stammer fra den ville jungelhøna, den såkalte bankivahøna, som fremdeles lever i den tropiske regnskogen i Sørøst-Asia. Selv om bankivahøna og dagens tamhøner ser forskjellige ut, har de mangefellestrekk i levemåte. Dermed gir det god innsikt i tamhønas naturlige behov å studere bankivahøna i naturen.

Sosialt liv:En hane samler omtrent fem til ti høner i flokken sin, pluss noen ungfugler, unghaner og kyllingerRangordningen i en høneflokk er velkjent. Hanen er “sjef”, og vagler seg øverst, deretter kommer de eldste og mest dominante hønene, videre yngre og mindre dominante høner. Nederst kommer kyllinger og unge haner. Hakking blant høns er blitt framstilt som en naturlov. Det viser seg imidlertid at hvis arealet deres er forholdsvis stort, i et naturlig miljø, forekommer hakking sjelden. I en situasjon der ei dominant høne er uvennlig, vil den underlegne høna trekke seg unna og dermed unngå konflikt.[9,10]

Bosted:Hanen markerer revir når han galer. Et ideelt revirområde har rikelig tilgang på mat, gode muligheter for sandbad, et hviletre og skjermede rugeplasser. Hønene liker å hvile i sola. Trær med lave greiner er den naturlige soveplassen. Her er de trygge for rovdyr.[9,10]

Fakta VERPEHØNE

Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest, i intensivt landbruk, pelsindustrien og dyreforsøk.

Aktivitetsbehov:Hønene bruker mange timer daglig på å plukke omkring etter frø og annen planteføde, og sparker opp jorda etter mark. Hønene har medfødt behov for sandbad omtrent annenhver dag, for å stelle fjærdrakten sin. Sandbadet bør være romslig og ligge skjermet. Badet utføres ved at hun trykker seg ned i sanden og sparker opp sand som drysser over fjærdrakten. Til sist reiser hun seg, slår med vingene og rister av seg sanden.[9,10]

Egglegging:Høna leter seg fram til en rugeplass som er lun og godt skjult, lik reirene til andre fugler. Ei verpeferdig høne vil isolere seg, og kan forkaste flere rugeplasser før hun er fornøyd. Reiret blir dekket med kvist og strå. Høna legger omtrent ett egg per dag, vanligvis 10 til 15 stykker til sammen, før hun legger seg til å ruge. Det tar cirka 21 døgn til kyllingene er klekkeferdige. I rugetida er hanen vaktsom og beskyttende. Høna ruger alene, og forlater reiret bare i korte perioder, når hun skal spise eller bade. De siste dagene før klekkingen kan kyllingene pipe. Da klukker høna tilbake, og slik blir de kjent med hverandre.[9,10]

Sandbad er et medfødt behov, og er viktig for å stelle fjærene. | WAP / H. O'Donnell

Hønemor beskytter kyllingene ved å bre vingene over dem| iStockphoto

Kyllingene føler moren sin tett. | ScanStockPhoto

Oppvekst:Kyllingene følger moren tett etter kort tid, og piler under vingene hennes så snart de oppfatter fare. Hønemor beskytter hele kullet ved å bre vingene over dem. Hun klukker på mange forskjellige måter til kyllingene sine. Slik informerer hun om hvor maten finnes, når fare truer, når det er hviletid og så videre.

Høna mater ikke kyllingene sine som andre fugler, men hjelper dem med å finne maten.[9,10]

// HUSDYRPRODUKSJON

UTFORDRINGER FOR HØNA SOM HUSDYR

I moderne, norsk hønsehold klekkes kyllingene ut i rugemaskiner. De får derfor ingen omsorg eller opplæring av moren, noe som bidrar til adferdsproblemer i voksen alder. De nyklekkede kyllingene blir sortert etter kjønn, og alle de små hannkyllingene avlives i kvern eller gasskammer. Hunnene ales opp til verpehøner.

Avl:Høy eggproduksjon har vært det ensidige måletfor avl på verpehøner. Avlsmålet har gått ut over andre egenskaper, som beinhelse og sosiale evner.[7]

Bur:Fra 2012 ble det innført forbud mot nakne bur. Den nye tillatte burtypen skal inneholde vaglepinne, redekasse og strøbad.[11] Disse burene representerer bare en marginal forbedring, fordi hønene fremdeles hindres i å få tilfredstilt viktige former for naturlig adferdsbehov. Med tanke på dyrenes velferd er det å investere i bur derfor et skritt i gal retning. Likevel velger en del bønder bur siden det krever mindre tid og kompetanse.[6,12,13]

Buret er for lite til normal bevegelse, som å flakse med vingene. Burhøyden er på rundt 45 cm, mens vingeflaksing krever inntil 65 cm høyde for å utføres uhemmet.

Fakta VERPEHØNE

Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest, i intensivt landbruk, pelsindustrien og dyreforsøk.

Burgulvet er av netting og strøbadet er av minimal størrelse. Ikke alle hønene opplever strøbadet som tilstrekkelig velfungerende til å faktisk strøbade i. I buret kan dessuten ikke høna selv velge rede. Et annet problem er at høner som plages (mobbing eller hakking) ikke har mulighet til å komme seg unna.[3,9,10,16]

Eggene triller ned på båndet, og forvinner ut i pakkerommet.| A. Krag

Burdrift krever mindre tid og kompetanse, men gir dårlig dyrevelferd. | A. Krag

Burfritt:Selv om det også er dyrevelferdsproblemer hos høner i løsdrift (såkalte “frittgående” høner eller økologiske høner), har de større muligheter til å få utløp for sine behov sammenlignet med burhøner. I Norge holdes høner i løsdrift mange tusen sammen i en stor hall. Hallen er innredet med aviar, der hønene beveger seg fritt over flere etasjer. Deler av gulvet er strøareal der hønene kan hakke, skrape og strøbade sammen. Hønene kan vagle og plassere seg hierarkisk i høyden. Ved uro i flokken finner hønene lettere skjul. Alle disse faktorene er viktige for dyrevelferden.[6,7,12]

Økologiske høner er alltid i løsdrift. Det er færre dyrevelferdsproblemer hos økologiske høner fordi de har bedre plass, får grovfôr og har utemuligheter.[14]

Adferdsproblemer:Avlen og oppveksten uten hønemor har svekket hønenes sosiale evner. Moderne, norske industrihøner takler derfor sosiale utfordringer dårligere. Det øker risikoen for aggressive situasjoner, spesielt i et stressende miljø.[5,6] Når hønene opplever stress, kjedsomhet og har utilfredstilte aktivitetsbehov, kan det føre til at de begynner med abnorm adferd som skadelig fjørhakking og kannibalisme.[8]

De fleste hønsehusene i Norge i dag er i form av aviar, hvor hønene kan bevege seg fritt i flere etasjer. | A. Krag 2010

Hakking og annen skadelig adferd kan forebygges ved å gi hønene et variert og godt miljø. Det hjelper for eksempel å strø korn eller grovfôr på gulvet, slik at hønene kan sysselsette seg med å lete etter mat. Mindre flokker, haner i flokken og større areal per høne hjelper også.[4,5] Hvis hakking først bryter ut, kan den spre seg til flere dyr i de løsdriftsystemene enn til høner i bur. Løsdrift krever dermed en mer tilstedeværende og kompetent bonde.[8]

Fakta VERPEHØNE

Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest, i intensivt landbruk, pelsindustrien og dyreforsøk.

Lysforhold:Både for bur og løsdrift er belysningen ganske dunkel, slik at hønene er mer passive.[7] Spesielt burhøner risikerer en mørk tilværelse, fordi lyset gjerne ikke er tilpasset å skulle spre jevnt inn i hvert enkelt bur. I økologiske hønsehus, der hønene har bedre plass og mer å sysle med, er det vinduer.[14] Økologiske høner har dessuten tilgang til uteareal.

Helseproblemer:Den voldsomme eggproduksjonen er hovedårsak til mange av de vanligste helseproblemene, for eksempel egglederbetennelse. Mange norske høner lider av beinskjørhet (osteoporose).[4] Eggproduksjonen tapper kalkreservene, og går ut over skjelettet. Løsdrift innebærer mer mosjon, som gir bedre beinhelse.[4]

De store høneflokkene fører til risiko for blodmidd. Middangrepene kan bli så ille at hønene blir blodfattige, og forårsaker sterk kløe.

Slakt:Når hønene er omtrent 1,5 år, begynner de å verpe mindre. De fleste avlives på gården, men de mest

Syke høner blir avlivet og destruert | Free Animal Pix Europe

uheldige sendes til slakt. De skrøpelige fuglene er utsatt for beinbrudd og andre skader under lastingen på dyretransporten.[4] For mer informasjon, les faktaarket vårt om transport og slakting.[15]

KRITIKK AV HØNSEHOLD

Kritikk mot burhøner har kommet fra mange hold:

Stortinget: "Komiteen ber (...) regjeringen vurdere å innføre en tidsfrist for avvikling av burdrift, slik en har gjort på andre områder for å få intensivert arbeidet."[17]

Mattilsynet: "Dagens bursystemer og de nye innredede burene legger betydelige begrensninger for muligheten til å ivareta dyrenes ulike behov. Det bør derfor, etter Mattilsynets oppfatning, i større grad arbeides for at dyrene får ivaretatt fysiske og psykiske behov."[18]

Rådet for dyreetikk: "Rådet for dyreetikk mener etter en helhetsvurdering at det må være et mål at dagens burdrift avvikles."[19]

Den norske veterinærforening: "DNV er på prinsipielt grunnlag motstander av at fjørfe holdes i bur. Foreningen mener at slikt hold av fjørfe gjør det umulig å tilfredsstille dyras naturlige behov."[20]

Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidl. Norges landbrukshøgskole): "Det er viktig å erkjenne at innredede bur ikke tilfredsstiller alle hønas adferdsbehov. Høner kan ikke fly eller flakse i bur, og slik skjule seg for aggressive eller fjørhakkende naboer."[20]

Norsk bonde- og småbrukarlag: "Alle former for burdrift er problematisk utifra dyrehensyn, derfor må vi fremme alternativer som er etisk forsvarlige, og samtidig realistiske å gjennomføre for produsentene. For å finne slike alternativer trengs det innsats på forskning og utvikling av nye driftsformer i egg-produksjonen."[21]

Østerrike: Har vedtatt forbud mot hold av burhøner.[22]

Sveits: Har vedtatt forbud mot hold av burhøner.[3]

Fakta VERPEHØNE

Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest, i intensivt landbruk, pelsindustrien og dyreforsøk.

BEDRE DRIFTSFORMER

Hønsehold kan drives på forskjellige måter.

I vinterhagen får hønene friskere luft og dagslys.| A. Krag 2010

"Hobbyhøner" kan gå fritt omkring. | A. Krag 2010

Mange "hobbyhøner" holdes i små flokker, og kan gå fritt omkring. En del bønder har hønsehus med vinterhage. En slik overbygd veranda bygges ved å forlenge takmønet på langsidene av hønsehuset. Hønene får dermed et mer variert miljø og tilgang til dagslys. Dette øker trivselen. Økologiske høner får tildelt grovfôr daglig, går fritt, og får lov til å slippe ut i frisk luft og vegetasjon hver dag når været tillater det.[14]

// DYREVERNALLIANSENS ARBEID

Dyrevernalliansen jobber politisk for å avvikle hold av burhøner i Norge. Vi samarbeider også med næringslivet for å kunne tilby forbrukerne burfrie egg. Kjernen i arbeidet vårt er det faglige fokuset på dyrevern. Samtidig informerer vi publikum, og gir deg som ønsker å hjelpe hønene muligheten til å bidra i arbeidet.

DYREVERNALLIANSEN ARBEIDER FOR Å:

Avvikle hold av burhøner i Norge.

Forbedre forholdene i hønsehusene.

Øke tilgangen til mat laget med burfrie egg, eller uten egg.

// DU KAN HJELPE HØNENE

HVA DU KAN GJØRE

Velg burfritt, og helst økologisk, hvis du kjøper egg.

Som fadder i Dyrevernalliansen hjelper du hønene som trenger deg aller mest. Bli fadder i dag! www.dyrevern.no

Følg Dyrevernalliansen på www.facebook.com/dyrevern

Meld deg på våre nyhetsbrev: www.dyrevern.no/nyhetsbrev

Fakta VERPEHØNE

Brenneriveien 7, 0182 Oslo(+47) 22 20 16 50

kontor@dyrevern.nowww.dyrevern.no

facebook.com/dyreverntwitter.com/dyrevern

Org.nr.:983 482 392Kontonr.: 0537 34 87378

// KILDER

[1] Animalia, Kjøttets tilstand 2018 – status i norsk kjøtt- og eggproduksjon, Rapport, 2018.(Andel i ulike driftsformer er tall innhentet fra alle landets livkyllingoppalere i 2018, og oppgis gjeldende for 2017/2018.)[2] SSB, “Husdyrhald 1. mars 2018”, URL: ssb.no, Tabell oppdatert 5. juni 2018. [3] Brooman, S. and D. Legge (eds.), Law relating to animals, Cavendish Publishing, 1997.[4] Baglei, M. F. (red.), Fjørfeboka, Fagbokforlaget, 2016.[5] Marino L. “Thinking chickens: a review of cognition, emotion, and behavior in the domestic chicken” Animal Cognition, 2017.[6] Mejdell, C., Verpehøns i løsdrift – En utredning om dyrevelferd, VESO, Rapport til Mattilsynet, 2005.[7] Lervik, S., Moe, R. O. , Mejdell C. og Bakken, M., ”Velferd hos verpehøns – Utfordringer i forskjellige driftsystemer”, Norsk Veterinærtidsskrift 1, 2007.[8] Perry, G., (ed.), Welfare of the laying hen, Cabi Publishing, 2004.[9] Børresen, B., Kunsten å bli tam - folk og dyr i 18. 000 år, Gyldendal, 1994.[10] Jensen, P., Dyras atferd, Landbruksforlaget, 2001.[11] Landbruks- og matdepartementet, Forskrift om hold av høns og kalkun, 12. desember 2001.[12] RSPCA, The case against cages: Evidence in favour of alternative systems for laying hens, Report, 2005.[13] Bagley, M., ”Valg av innredning og driftsform i eggproduksjonen”, Fjørfe, 9, 2008.[14] Mattilsynet, Veileder B om økologisk produksjon, URL: www.mattilsynet.no, oppdatert 2016. [15] Dyrevernalliansen, ”Fakta om dyretransport og slakting”, URL: www.dyrevern.no, 2016. [16] Louton, H. et al., “Dust-bathing behavior of laying hens in enriched colony housing systems and an aviary system”, Poultry Science 95, 1482-1491, 2016.[17] Stortinget, Innst. S. nr. 226 (2002-2003) Innstilling fra næringskomiteen om dyrehold og dyrevelferd.[18] Mattilsynet, ”Løsdrift for eggleggende høner”, URL: mattilsynet.no, publisert 16. april 2004.[19] Rådet for dyreetikk, Hold av verpehøner og slaktekylling, Uttalelse, URL: radetfordyreetikk.no,1996.[20] Den norske veterinærforening, ”Høringssvar til forskrift om hold av høns og kalkun”, Gjengitt i brev fra Statens dyrehelsetilsyn (ref. 1638/99), 22. januar 2000.[21] Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Dyrebeskyttelsen, ”Forby trivselsbur for høner!”, Pressemelding 27. september 1999.[22] Gesamtändernder Abänderungsantrag, Østerrike 16. juli 2004.