Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Erfaringer fra kommuneneSiste nytt

Nordhordalandsprosjektet,Kristin Standal, prosjektleder, KS

Side 2

Tre innsatsområder

•Spredning og implementering av trygghetsteknologi

Spredning

•Medisinsk avstandsoppfølging

•Barn og unge

•Sosial kontakt

Utvikling og utprøving

•Felles arkitektur

•Utprøving av knutepunktet

Arkitektur og infrastruktur

Utprøving Forskning Anbefaling Spredning

Overordnet mål for de kommunale helse og omsorgstjenestene:

Sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende

og tilpasset den enkelte brukers behov

Side 4

Forventinger satt i Prop. 1 S for budsjettåret 2019

6

Økt digitalisering skal frigjøre tid til helsehjelp og pleie

Digitale løsninger gjør det mulig for helsepersonell å levere helsetjenester

på nye måter, og behandle og følge opp pasienter hjemme.

Et bærekraftig helse- og omsorgstilbud er avhengig av at teknologi innføres

og tas i bruk i tjenesten

Forventinger i statsbudsjettet til velferdsteknologiprogrammet

Den nasjonale innsatsen fortsetter i 2019, og skal videreføres ut 2020

Side 7

Målsetting:

Alle kommuner har integrert rutiner for å kartlegge behov for velferdsteknologi i

egen kommune

Trygghet og mestring:

Velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i helse- og

omsorgstjenestene innen 2020.

Avstandsoppfølging:

Koble bruken av verktøyene tettere inn i de ordinære tjenestene for bedre grunnlag

for evaluering

Utvikling og utprøving

Medisinsk avstandsoppfølging 2015 - 2018

• Oslo, Sarpsborg, Trondheim, Stavanger

• 822 pasienter

• Brukerne rapporterer markant bedre

oppfølging, trygghet og kontroll

• Svarene forsterkes av tilbakemeldinger

fra brukere og ansatte

• Forbruk av helsetjenester – ingen

endring? Trenger å vite mer om bl.a.

kost/nytte for alle aktørene

Medisinsk avstandsoppfølging – tilbakemeldinger

Side 11

Etter dette kom i gang har jeg ikke vært innlagt på sykehus i det hele tatt (Karl, 72)

Hjertet har ikke alltid vært min beste venn. Det er godt å få retningslinjer for hvordan man tar ansvar selv.

(Barbro, 78)

Ny utprøving av medisinsk avstandsoppfølging 2018 - 2021

Vite mer om:

• Fastlegens rolle

• Roller og ansvar i et helhetlig pasientforløp

• Forbruk av helsetjenester

Deltakere:

• Oslo, med bydelene Sagene, St. Hans-haugen,

Grünerløkka og Gamle Oslo

• Kristiansand i samarbeid med Farsund, Arendal og

Grimstad

• Eid kommune( i samarbeid med Selje)

• Bodø kommune

• Ullensaker i samarbeid med Gjerdrum

• Larvik kommune

Effektmål:

o Bedre fysisk og mental helse

o Bedre pasientopplevelse

o Lavere kostnad for helsetjenesten

Velferdsteknologi for barn og unge

15

Stort potensiale:

• Strukturere dagen

• Selvstendighet

• Kommunikasjon

Digitale verktøy for eldre

Sosial kontakt

Livskvalitet

Mestring

Arkitektur og

infrastruktur

Status utprøving av knutepunkt

Side 18

Utprøving av an felles knutepunkt-tjeneste (informasjon som skal deles går gjennom et felles

IT system)

I drift siden 24/5 for Oslo kommune

Ca. 200 journalføringer pr dag er nå

automatisert

Ansatte er svært fornøyde

Arbeider videre med å få på flere

kommuner med deres IT systemer

Tilrettelegging i EPJene går tregt

Hva ønsker kommunene og

leverandørene seg?

77% av 123 spurte kommuner har et stort

behov for informasjonsutveksling mellom

VFT-løsninger og EPJ innen 1-5 år

Sprik blant leverandørene om hvilken rolle

myndighetene bør ta for å sikre rask

implementering og positiv næringsutvikling

To mulige nivåer av statlig tiltak

Side 19

Nivå 1: Felles krav og retningslinjer for velferdsteknologi Myndighetene spesifiserer og vedlikeholder felles krav

og retningslinjer knyttet til velferdsteknologisk infrastruktur

Arbeidet må gjennomføres i samarbeid med aktører i helse- og omsorgstjenesten (kommuner, spesialisthelsetjenesten), KS, akademia og leverandørmarkedet

Nivå 2: Nasjonalt knutepunkt Myndighetene tilbyr en nasjonal knutepunkttjeneste til

aktører i helse- og omsorgstjenesten

Tjenesten baseres på felles krav og retningslinjer som beskrevet under nivå 1

EPJVFT

«dings»/forsystem

Respons-løsning

Nasjonale grensesnittspesifikasjoner

VKP

VKPVKP

Alternativ 1

Alternativ 2

Alternativ 1

Områder som trenger bedre grunnlag før det kan vurderes om en nasjonal knutepunkttjeneste er bærekraftig

Finansiering Hva er kostnadene knyttet til et nasjonalt knutepunkt?

Ved valg av brukerfinansiering - hva er betalingsviljen til kommunene?

Risiko og sårbarhet Ansvarsforhold, kompleksitet og risikovurdering i en fullskala-løsning

Juridiske vurderinger Lagring av sensitive data – hvordan og hvor lenge? Nasjonale register? Hjemmel?

Markedsutvikling og næringsutvikling Utvikling av markedet og samarbeid næringsliv/myndigheter for tilrettelegging for

innovasjon?

Side 20

Vi anbefaler at utprøvingen av knutepunktet fortsetter i 2019

For å styrke gjennomføringskraften i denne utprøvingen foreslår vi ytterligere to tiltak:

Prosjektet utarbeider, sammen med kommuner, KS og Direktoratet for e-helse, felles

bestillinger til EPJ-leverandørene på grensesnitt (APIer). Ulike virkemidler må vurderes for

å sikre nødvendige leveranser.

Prosjektet innleder et samarbeid med utvalgte innovasjon- og testklynger for å styrke

gjennomføringsevnen knyttet til grensesnittspesifikasjoner, hjelp til leverandører knyttet til

implementering og test, og godkjenning.

Side 21

Spredning

Side 23

Status:

36 prosjekter som omfatter:

• 263 kommuner

• ca. 4 mill. innbyggere

Mål:

Velferdsteknologi skal være en

integrert del av tjenestetilbudet i

helse- og omsorgstjenestene

innen 2020

Spredning Kartet indikerer aktivitetsnivået i kommunene p.t.

Vårt mål: støtte kommunene i å innføre VT og bidra til å bygge innovasjonskultur

1. Verktøy med opplæringsmateriell og metodikk

2. Tilskudd for å risikoavlaste prosjekter lokalt

3. Råd og anbefalinger basert på kunnskap om brukere og teknologi

4. Prosessveiledning og nettverksbygging.

Fulgt alle steg i Veikart for tjenesteinnovasjon

Gode planer

Fokusert mye på forankring og endringsledelse

Tatt gevinstrealisering på alvor

Samarbeider godt, lærer mye av hverandre

Fokusert mye på implementeringsfasen og

tjenesteforløp

Hva de beste gjør bra

Hopper over behovskartlegging

… og går rett på anskaffelser

Kommunesammenslåing som stjeler tid

Ikke nok fokus på forankring og endringsledelse

Dårlig forankrede mål på tvers av nøkkelinteressenter

Press på ressurser, liten kapasitet til å jobbe med prosjektet

Hvilke utfordringer går igjen i prosjektene

Takk for meg!

Kristin.standal@ks.no

Side 27