Rus – bruk, misbruk og avhengighet

Begrep, forståelsesformer og statistikk

Forskningsleder Sverre Nesvåg

Er det synet på stoffene som påvirker synet på brukerne – eller er det omvendt?

”Skikkelige folk”

AvvikereSyke

Hva er risikoen forbundet med bruk av rusmidler?

Skade: • Engangsbruk - bruk over tid, rusmiddelet - atferden,

brukeren – nære personer rundt - omgivelsene• Helse – egen sykdom og ulykker• Ytelser/forpliktelser i fht nære andre og større

felleskap

Avvik:– Stigmatisering – marginalisering – ekskludering

Avhengighet:• Kulturelt, sosialt, psykologisk, nevrofysiologisk

Modell for sammenhengene mellom rusmiddelbruk og negative konsekvenser

BruksmønsterGjennomsnitts-forbruk

Toksiske effekter/ biokjemiske gevinster

Intoksi-kasjon

Avhengighet

Langvarige lidelser

Akutte lidelser

Akutte sosiale konsekvenser

Langvarige sosiale konsekvenser

Avhengighet på ulike språk

• Engelsk: Dependence vs Addiction

• Tysk: Abhängigkeit vs Sucht

• Fransk: Dependance vs Toxicomanie

Problematisk alkohol/rusmiddelbruk i diagnosesystemene

Alkoholisme:

ICD-8, 1965 ICD-9, 1975 ICD-10, 1992

Episodisk overdreven drikking

Vanemessig overdreven drikking

Alkoholisk avhengighet (addiction)

Ikke-avhengig misbruk (abuse)

Alkohol avhengighetssyndrom (dependence)

Akutt intoks

Skadelig (harmful) bruk

Avhengighets-syndrom (dependence)

Alkoholforbuk desiliter ren alkohol,Ungdom 15-20 år,1986-2004

0

10

20

30

40

50

60

70

total gutter jenter

1986

1990

1995

2000

2004

2006-2008 gj.snitt gutter: 56jenter: 41

Cannabis og nikotin 15-20 åringer - prosenter

Cannabis 1990 1998 2008

Brukt noen gang 8 18 12

Brukt siste 6 mnd 4 10 7

Noen flere gutter fram 2003, deretter likt

40% brukt noen gang blant de med avbrutt skolegang, 9 % blant de ikke avbrutt

Daglig røyking 1990 – 2008:Jenter: 26% - 10%, Gutter: 23% - 7%

Andre stoffer noen gang brukt 15-20 åringerProsent

Beroligende (ikke lege)

Sentral-stimulerende

Heroin

1990 3 1 1

2000 5 2-4 1

2008 3,5 1-2 0,5

Andel avholdne 1956-1999

0

5

10

15

20

25

30

35

40

1956 1973 1999

Totalt

Menn

Kvinner

18-30 år

Alkoholbruk i Norge

• 2006: 6,5 liter pr.innb 15år og over + 1,5 liter uregistrert: vi nærmer oss et europeisk gjennomsnitt

Utvikling 1973-2004:

• 72/71% drakk mindre enn gjennomsnittet

• Færre drikker svært lite

• Andel som drikker 10+ AE pr. uke: økt fra 5 til 12%

• Andel av alle forbrukere over 40/20 g pr.dag: 3/5% (m/k)

• Andel ansatte i norsk privat arbeidsliv over 21/14 AE pr uke: 5/4%

Årlig omsetning av brennevin, desiliter ren alkohol pr. innbygger 1983-2002

0

5

10

15

20

25 Norgebrennevin

Sverigebrennevin

Årlig omsetning av øl, vareliter pr. innbygger 1983-2002

0

20

40

60

80

100

120

140

160

83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 0 1 2

Norge-øl

Danmark-øl

Årlig omsetning av vin, vareliter pr. innbygger 1983-2002

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 0 1 2

Norge-vin

I talia-vin

Årsaker til økt forbruk siste år:

• Kohort-effekt

• Kvinne-effekt

• Vil føre til en videre økning i forbruket

• Endring i kjøpekraft og relativ alkoholpris

• Økt tilgjengelighet

• Endringer i alkoholkulturen/samværskulturen

EU: alkoholbruk

EU – diagnose:• 55 mill (11% av total bef.) – ”harmful drinking”

Av disse:• 23 mill (5%) – avhengige

Danmark – over enhetsgrense (21/14 AE pr. uke): prosent

16-24 25-44 45-66 67-79

Menn 21 12 17 10

Kvinner 12 6 11 6

Risikomønster

• ”Binge drinking” (over 6 AE på en gang) + atferdAndel av forbrukerne - ukentlig binge drinking:• Polen – 38%• UK – 24%• Spania – 9%

Risikonivå skala 1-4 i de tre WHO Europa-regionene:• Europa A: 1,3• Europa B: 2,9• Europa C: 3,6

Alkoholforbruk og skade - Norden

Regresjon: Alkohol-spesifikk mortalitet forklart ved totalforbruk

• Menn: R2 = 72%

• Kvinner R2 = 88%

Nordiske trender – alkoholbruk og skade

Danmark Finland Island Sverige Norge

Total-konsum

Stabilt økende økende stabilt / økende

økende

Mortali-tet

stabil økende stabil stabil redusert

Morbi-ditet

Svakt økende

økende redusert Stabilt / økende

økende

Politi-data

miks Redusert –økende

redusert miks økende

Survey-data

na na redusert na miks

Resistansen 1

Det finst ei trapp som går ner til en kjellerDen er så trang at du må gå sidelengsOg på veggen henger tjukt med bilderav folk som har gått ner, men som ingen ser igjenFor Marcello sin kjeller er ingen vanlig kjellerDet har vært 100 mann der nere på en gongDet står et bord midt på golvet, midt på bordeten revolver og på den står det made in Hong KongHalleluja

Resistansen 2

Her er det russisk rullett kvar fredagog på søndag skal det vær konfirmasjonFru Conradas har gitt klar beskjed, på søndag kl. 12vil hu ikkje sjå en dråpe blodMen Marcello er fine når han drikkerFor det er hans vin, det er hans damer og hans dansHan er en sjarmør, og hans like fins ikkjeAlt og alle i den kjelleren er hansHalleluja

Resistansen 3

Og for at stemningå skal bli endå meir russisk der nerehar de fått tak i ei russisk ballerinaHu danse polka på den tradisjonelle måtenså får hu en hundrelapp for å holde kjeft til neste fredagJa humøret i Marcello sin kjeller er upåklageligDu er klam og du er svett når du går der i fråOg dei som ikkje klarer å stå distansendei kan ikkje vær medlem av resistansenHalleluja

Ompa?

• kjeeedeligt! - gjentakelsen

• jaget – stå distansen

• risikoen – russisk rullett

• det er viktig å ta seg fint ut

• noen tjener alltid på dette…

Någen danse ompa te de blør, andre danse ompa te de dør….

Trøbbel:for mye, for lenge, på feil måte

Sårbarhet:psykisk helse

Tilgjengelighet:fysisk, sosialt, kulturelt

OMPA-livet

+

=

+

=

Alkohol(rus)-kultur

• Normer: rett og galt, eller heller: passende og upassende

• Funksjoner: dumt og smart, eller heller: ineffektivt og effektivt

– nyterus

– yterus• Mening:

– rituale

– sosialitet

– symbolsk innhold

Alkoholens sosiokulturelle dimensjoner

individ fellesskap

integrasjon

overgangdisiplinering

grenseoverskridelse

Rituale

• Liminalitet – overgang

• Integrasjon

Individualitet - sosialitet

• Fellesskapsformer

– dominante

– alternative/oppisjonelle• Individualitetsformer

– tilknytning til fellesskap

– ambivalens

– marginalisering: ikke drikker, drikke feil

Symbolsk innhold

• Metonym – struktur• Metafor - antistruktur

Drikkevarer i det kulturelle planet (gjennomsnitt for hver drikkevare) 1995-2003

Rødvin

Brunt brennevinHvitt brennevin

Pils

Hvitvin

Moderne

Tradisjonell

Materialistisk Idealistisk

Forbruk av vin plassert i det kulturelle planet

Vin, ofte 1995

Vin, aldri 1995

Vin. Aldri 2003

Vin, ofte 2003

Moderne

Tradisjonell

Materialistisk Idealistisk

Aktuelle utviklingstendenser

• Samværskulturen i Norge er splittet på en ny måte enn tidligere; Fra konflikter mellom avhold og ikke-avhold til konflikter mellom bruk av alkohol i kontrollerte og disiplinerte former og alkoholbruk med ønske om rusvirkning og grenseoverskridelse.

• Vi opplever en alminneliggjøring av alkoholbruk i Norge (antall brukere og antall anledninger for bruk) og dermed til et økt alkoholforbruk. Alminneliggjøringen har også ført til at alkohol som markør for distinkte smakspreferanser, har fått redusert symbolsk verdi.

• Andre symboler er alt i ferd med å overta som distinksjons-markører for grupper med mye symbolsk kapital. Når disse nye markørene alminneliggjøres, vil det da føre til et redusert alkoholforbruk i Norge, som ellers i vinlandene i Europa?

Utforske - utfordre

• Alkoholen, livsstilen og samværskulturen: omfang• Alkoholens funksjonalitet og mening• Kulturkritikk?

– Forutsetning 1: anerkjenne opplevelsen ved bruken

– Forutsetning 2: villighet til å utforske meningen

– Balansere gevinster og farer:

– Gevinster: nytelse, ytelse, mening

– Farer: Helsefarer, individuelle avhengighetsfarer og fare for ”kulturelle avhengighet”

Takk for oppmerksomheten!