en verden i vranglås hvor er nøkkelen? · 2052 –a global forecast for the next forty years (fra...
TRANSCRIPT
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 1
En verden i vranglås
Hvor er nøkkelen?
En verden i vranglås
Hvor er nøkkelen?
Jørgen Randers
Professor emeritus
Klimastrategi
Handelshøyskolen BI
Årskonferansen - Bergen NæringsrådGrieghallen, 16. november, 2018
SENTER FOR
GRØNN VEKST
The Limits to Growth (fra 1972):
Menneskehetens fotavtrykk
kan ikke vokse i det uendelige
på en begrenset planet
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 3
Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, www.2052.info
12 scenarier fra Limits - Befolkning
Historiske data
1970 til 2010
fra FN
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 4
BNP pr person
1970 til 2010
fra PWT, FN
12 scenarier fra Limits - Industriproduksjon pr person
Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, www.2052.info
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 5
Historiske data
1970 til 2010
fra FAO
12 scenarier fra Limits - Mat pr person
Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, www.2052.info
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 6
Bruk av fossile
reserver
1970 til 2010
fra BP
12 scenarier fra Limits - Ressursbase
Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, www.2052.info
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 7
Global
oppvarming
1970 til 2010
fra NOAA
12 scenarier fra Limits - Forurensningsnivå
Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, www.2052.info
2052 – A Global Forecast for the Next
Forty Years (fra 2012):
Det verden trenger er ikke spesielt
lønnsomt, og heller ikke i velgernes
kortsiktige interesse
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 9
Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, www.2052.info
12 scenarier fra Limits - Befolkning
Historiske data
1970 til 2010
fra FN
Prognose
2010 til 2050
fra 2052-boken
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 10
BNP pr person
1970 til 2010
fra PWT, FN
Prognose
2010 til 2050
fra 2052-boken
12 scenarier fra Limits - Industriproduksjon pr person
Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, www.2052.info
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 11
BNP i USA og Kina fra 1980 til 2050 (i PPP 2011 US$ / år)
Kilde: www.2052.info/Earth3
USA
Kina
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 12
Historiske data
1970 til 2010
fra FAO
Prognose
2010 til 2050
fra 2052-boken
12 scenarier fra Limits - Mat pr person
Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, www.2052.info
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 13
Bruk av fossile
reserver
1970 til 2010
fra BP
Prognose
2010 til 2050
fra 2052-boken
12 scenarier fra Limits - Ressursbase
Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, www.2052.info
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 14
Global
oppvarming
1970 til 2010
fra NOAA
Prognose
2010 til 2050
fra 2052-boken
12 scenarier fra Limits - Forurensningsnivå
Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, www.2052.info
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 15
Den globale gjennomsnitts-temperaturen (i ̊C)
Source: https://www.ncdc.noaa.gov/cag/global/.../1880-2017
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 16
Inntekt pr husholdning i USA 1980 - 2017
Kilde: US Census, Mean Household Income Received by Each Fifth, Table ho3r
Rikeste 20%
Fattigste 20%
60 – 80%
40 - 60%
20 - 40%
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 17
Transformation is feasible (fra 2018):
Det trengs ekstraordinære tiltak
dersom man skal nå FNs
bærekraftsmål – og sikre varig og høy
velferd for de fleste
A Report to the Club of Rome
by Jorgen Randers, Johan Rockstrøm, Per Espen Stoknes, Ulrich Goluke, David Collste, Sarah Cornell
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 18
Antall bærekrafts-mål oppnådd – pr region 1980 til 2050
Kilde: Randers, Rockstrøm et al, (2018) Transformation is feasible, www.2052.info
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 19
Antall bærekrafts-mål oppnådd – verden 1980 til 2050
Kilde: Randers, Rockstrøm et al, (2018) Transformation is feasible, www.2052.info
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 20
Utviklingen i sikkerhetsmargin – verden 1980 til 2050
Kilde: Randers, Rockstrøm et al, (2018) Transformation is feasible, www.2052.info
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 21
1. Fase ut bruken av kull, olje og gass innen 2050
Betyr dekarbonisering av strøm og varme, og elektrifisering
2. Gjøre landbruket bærekraftig
Betyr bærekraftig produksjon av mat og fiber
3. Omfordele nasjonalinntekten
La de 10 % rikeste betale kostnaden for overgangen til grønne
løsninger.
Betyr aktiv omfordeling av kjøpekraft i og (ideelt) mellom land
4. Kopiere Kinas utviklingsmodell
Betyr å bygge landet i henhold til plan, ikke bare etter lønnsomhet
5. Gi like rettigheter til alle kvinner
Betyr å stoppe befolkningsveksten med mer utdanning, helse og fri
prevensjon
Fem ekstraordinære tiltak – for høy, varig velferd for de fleste
Kilde: Randers, Rockstrøm et al, (2018) Transformation is feasible, www.2052.info
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 22
Omstillingslønn med arbeidsplikt vil akselerere overgangen
til et bærekraftig samfunn ved å:
1. Redusere motstanden mot omstilling ved å betale dem
som mister sin skitne jobb inntil de har en ny grønn jobb.
2. Betale dem som mister sin skitne jobb mens de
omskolerer seg og finner en ny grønn jobb.
3. Hvis det tar tid, arbeide i en grønn statlig jobb for
fellesskapets beste inntil det finnes en ny grønn jobb i
privat sektor.
Min nøkkel: Omstillingslønn med arbeidsplikt
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 23
1. Trump, Brexit og Ungarn
– Tiltagende protest mot det bestående
2. Handelskrigen
– Økende skepsis mot frihandel
3. Kinas rolle
– Fremveksten av den nye supermakten
Dagens politiske landskap i mitt perspektiv
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 24
Eksportandelen i verdens regioner 1980-2015
Kilde: www.2052.info/Earth3
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 25
BNP pr person fra 1980 til 2050 – Kina og USA
USA
Kina
Kilde: www.2052.info/Earth3
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 26
1. Verden er i vranglås
2. Men det fins en nøkkel
3. Kunsten er å bli enige om å bruke den
4. Stem for det
5. I mellomtiden:
Gjøre hva du kan for å bevege verden mot
bærekraftsmålene – både privat og på jobben.
Oppsummering
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 27
Det er på tide å gjøre noe!
[email protected] www.2052.info
Fase ut all
fossil energi
før 2050!
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 28
Hva kan (og bør!) du gjøre?
1. Betale opprinnelsesgaranti for din strøm
2. Kjøpe elektrisk bil
3. Fyre med strøm og varmepumpe – ikke olje og ved
4. Sortere ditt søppel
5. Spise litt mindre storfe og lam, mer kylling og gris
6. Kjøpe dyre kvoter i EU’s kvotesystem for dine
flyreiser.
7. Men viktigst, forstå at problemet ikke kan løses
gjennom frivillige tiltak på individuelt nivå.
Dvs: stemme på parti som vil øke skatten og bruke
pengene til å løse klimaproblemet
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 29
Hva kan (og bør!) bedriftene gjøre?
1. Skaffe oversikt over bedriftens klimagass-utslipp
2. Beregne GEVA (utslipp per verdiskapningsenhet) – for de siste 5 år
3. Lage en plan for reduksjon av GEVA med 5 % pr år – i de neste 5 år
4. Gjøre det billigere å gjennomføre planen ved å
• Videreføre arbeidet med energieffektivisering
• Betale opprinnelsesgaranti for all innkjøpt strøm
• Kjøpe dyre kvoter i EUs kvotesystem for alle utslipp, inkl. ansattes forretningsreiser
4. Sikre at planen omfatter
• Skifte til elektrisk transport
• Skifte til oppvarming med strøm og varmepumpe og avfall – vekk fra olje, gass og
langsomt-voksende ved
• Skifte til sirkulær økonomi (sortere avfallet og redusere det)
5. Men viktigst: arbeide politisk for rammebetingelser som letter arbeidet
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 30
Hvordan kan (og bør!) kommunene bidra?
1. Forstå situasjonen og spre kunnskap om det som er
faktiske løsninger (redusere støyen i debatten og
forvirring omkring uviktig detaljer)
2. Videreføre alle meningsfylte tiltak som reduserer
utslipp og energibruk i kommunen (unngå tiltak som
bare irriterer)
3. Akselerere introduksjonen av elektrisk transport
(til lands og til sjøs og i luften)
4. Arbeide for utfasing av olje og gass i oppvarming
(innføre elektriske varmepumper og hurtigvokst flis)
5. Arbeide for at alle må betale opprinnelsesgaranti for
sin strøm (ca 150 kr pr innbygger pr år)
6. Arbeide for gradvis reduksjon av aktiviteten på
sokkelen (redusere takten i nye utvinningstillatelser)
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 31
Hva betyr de fem ekstraordinære tiltakene i Norge?Norge er svært spesielt – både økonomisk, sosialt, styringsmessig og på energisiden.
Mye er allerede gjort – hovedutfordringen er punkt 1 og 2.
Utslippsstatistikken for klimagasser – pr sektor – peker på hva som kan gjøres
Sammen med tallene for eksport av olje og gass
Hva betyr de for deg som norsk velger?Gjør de (få) meningsfylte tingene du kan gjøre på egen hånd
Men viktigst: stem riktig! Og lær så mye som mulig: spre kunnskapen til andre
Hva betyr de for forvaltningen?Gjør det selvfølgelige. Spre kunnskap. Men viktigst: få på plass de riktige rammebetingelsene
Hva betyr de for norsk næringsliv / norske eiere / norske investorer?Sats på (de få) klima og bærekrafts-løsningene som er bedriftsøkonomisk lønnsomme
Unngå de løsningene som vil forbli tapsbringende. Beveg deg mot de riktige sektorene.
Bruk mye tid på å lobbe for riktige rammebetingelser
Lære så mye som mulig, og spre kunnskapen til andre
De fem ekstraordinære tiltakene - Tilfellet Norge
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 32
Norges klimagassutslipp, sektorvis
Petroleum
Industri
Veitransport
Annen transport
og maskiner
Jordbruk
Andre kilder-
luft, ferger, avfall
Energi produksjon
Oppvarming
(i millioner tonn CO2 ekvivalenter pr år
Kilde: SSB, Oslo, 2016
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 33
Norges klimagassutslipp, pr gass
(i millioner tonn CO2 ekvivalenter pr år
Kilde: SSB, Oslo, 2016
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 34
Virkningen av å fase ut kull, olje og gass fra 2020 til 2050
2052 prognosen → 2052 prognosen →
Temperatur-stigningfor utfasing innen2050 eller 2080
Temperatur-stigningfor utfasing innen2050 eller 2080
Kilde: Randers et al (2016) ESCIMO, Earth System Dynamics, www.2052.info
NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
J Randers 35
Inntektsfordelingen i USA 1980 - 2017
Kilde: US Census: Historical Income Tables: Households, Table H2
Rikeste 20%
Fattigste 20%
60 – 80%
40 - 60%
20 - 40%