1

Eli M

ykle

bust, B

jørg

en

e o

mso

rgsse

nte

rEN INTRODUKSJON AV HVORDAN VI I AD AVDELING VED BJØRGENE OMSORGSENTER ARBEIDER MILJØRETTET

Vi satser på å gi individuelle omsorg til våre pasienter ut fra det som gir hver enkelt av dem best livskvalitet.

Pasientene med demens sykdom rammes på den måten at de mange ikke klarer å formidle ønsker å behov på samme måte som da de var friske. Dette kan skape frustrasjon og angst.

Det betyr at vi må være fleksible og aktivt bruke fantasien for å kunne forstå dem, og for at de skal forstå våre intensjoner. Pårørende er her uvurderlige samarbeidspartnere.

Marte

Meo i

dem

enso

mso

rgen

2

Eli M

ykle

bust, B

jørg

en

e o

mso

rgsse

nte

r

INDIVDET I FOKUS Kommunikasjon må brukes forhold til den avvikling

av funksjoner som preger demenstilstanden Kommunikasjon og samspill rettes mot hver

pasients individuelle behov Det er utarbeidet egne prinsipper for

kommunikasjon Målet er å skape trygghet og forutsigbarhet og å

styrke samspillet slik at det oppstår en god og varig relasjon mellom pasient og pleier

Marte

Meo i

dem

enso

mso

rgen

3

Eli M

ykle

bust, B

jørg

en

e o

mso

rgsse

nte

rFORSTÅELSE AV AVVIKLING AV FUNKSJONER HOS DEN ALDERSDEMENTE

En demens tilstand rammer individuelt Nedsatt evne til å forstå det som blir sagt og til å

utrykke seg verbalt Nedsatt korttids og langtidsminne Nedsatt evne til å orientere seg Nedsatt evne til problemløsning og praktisk

gjennomføring av ADL Skadene i hjernen kan ramme pasientens evne til å

tolke de ulike situasjonene og dermed skape utrygghet

Marte

Meo i

dem

enso

mso

rgen

4

Eli M

ykle

bust, B

jørg

en

e o

mso

rgsse

nte

r

OBS!! ULIKE HENSYN VI BØR TA

Korttidsminnet blir redusert/borte. Ikke hensiktsmessig å spørre eller påpeke det. Fører til opplevelse av tap/skam.

Latenstid – det kan ta lenger tid før pasientene klarer å oppfatte det som sies eller skjer.

I selskap med flere personen kan pasienten bli overstimulert på grunn av skader i hjernen

Personer med demenssykdom kan oppleve at det prates over hodet på dem fordi de ikke klarer å følge med i samtalen, eller gi uttrykk verbalt slik som før

Reagerer mer med følelser enn med rasjonell vurdering av en situasjon

Marte

Meo i

dem

enso

mso

rgen

5

Eli M

ykle

bust, B

jørg

en

e o

mso

rgsse

nte

rKOMMUNIKASJONSPRINSIPPENE - 9 GRUNNELEMENTER

Grunnelementene i funksjonsstøttende kommunikasjon har som mål:

”Å fremme pasienter med demens sin mestring ved å styrke omsorgpersonenes oppmerksomhet på personenes kompetanse og behov”

Dersom pasienten ikke klarer å planlegge eller gjennomføre dagliglivets gjøremål må pleier/hjelper ta ansvar for:

Å kommunisere – skape en relasjon Å lede pasienten gjennom et handlingsforløp Gi hjelp og støtte i sosiale samspill

Marte

Meo i

dem

enso

mso

rgen

6

Eli M

ykle

bust, B

jørg

en

e o

mso

rgsse

nte

r1 PERSONEN BLIR MØTT PÅ EN TRYGGHETS- SKAPENDE OG TILLITSVEKKENDE MÅTE

Relasjonell oppvarming ”det gode ansikt”

Møtes med et smil

Engasjert kroppsspråk Blikkontakt Varm, trygg og rolig stemme Berøring hvis pasienten tåler det Bruk tid på å komme i kontakt

Mål er å skape trygghet og forventninger om å lykkes med det som skal skje

Marte

Meo i

dem

enso

mso

rgen

7

Eli M

ykle

bust, B

jørg

en

e o

mso

rgsse

nte

r2 FØLGE PASIENTENS OPPMERKSOMHETSFOKUS Sette ord på det pasienten der og da er opptatt av Benevne det med ord, lyder og mimikk

Ved å vise pasienten at du ser hva han er opptatt av opplever pasienten å bli bekreftet og det kan føre til at han reagerer tilbake

Marte

Meo i

dem

enso

mso

rgen

8

Eli M

ykle

bust, B

jørg

en

e o

mso

rgsse

nte

r

3 HJELP TIL Å VÆRE I RYTME Pasienten må få tid til å reagere på pleiers initiativ Turtaking – pleier handler – pasienten får tid til å

reagere - handle – pleier gir respons på reaksjon/ handling. Det må tas hensyn til latenstid.

Det kan oppleves som støttende hvis pleier etterligner eller gjentar pasientens ord, lyder eller bevegelser

Marte

Meo i

dem

enso

mso

rgen

9

Eli M

ykle

bust, B

jørg

en

e o

mso

rgsse

nte

r4 PASIENTEN FÅR VITE HVA SOM SKJER OG SKAL SKJE Sett ord på handling før den skal skje Sett ord på opplevelser som forstyrrer pasientens

fokus før en henter tilbake oppmerksomheten til aktuell situasjon

Vis objekter som skal brukes i en handling og forklar enkelt bruken av dem

Unngå å stille spørsmål. På grunn av demenstilstanden vil dette kunne skape vansker for pasienten da evnen til å ta valg som oftest er svekket

Marte

Meo i

dem

enso

mso

rgen

10

Eli M

ykle

bust, B

jørg

en

e o

mso

rgsse

nte

r5 ANERKJENNELSE STEG FOR STEG I ET HANDLINGSFORLØP I form av ord som passer for pasienten Sånn, fint, bra, takk eller lignende I form av nikk, smil eller andre nonverbale signaler Dette kan gi energi til å fortsette

Pasienten opplever å bli bekreftet og det styrker pasienten opplevelse av å være på rett vei

Marte

Meo i

dem

enso

mso

rgen

11

Eli M

ykle

bust, B

jørg

en

e o

mso

rgsse

nte

r6 PASIENTEN FÅR HJELP TIL START OG AVSLUTNING AV EN HANDLING Pasienter med en demenssykdom kan ha vansker med

å orientere seg i et handlingsforløp Markere en start Gjennomføre handling – utveksling Markere slutt på handling

For å unngå forvirring og uro må en situasjon avsluttes før en ny startes

Marte

Meo i

dem

enso

mso

rgen

12

Eli M

ykle

bust, B

jørg

en

e o

mso

rgsse

nte

r

7 FYSISK BERØRING Vurderes og avpasses individuelt Håndleding for å klare å gjennomføre handling

Fysisk nærhet til en støtteperson kan når usikkerhet og angst oppstår virke trygghetsskapende

Marte

Meo i

dem

enso

mso

rgen

13

Eli M

ykle

bust, B

jørg

en

e o

mso

rgsse

nte

r8 HJELP TIL Å TÅLE ELLER MESTRE UBEHAG

Pasienten trenger hjelp til å få satt ord på sine negative utrykk

Trenger hjelp til holde ut vanskelige situasjoner Pleier bruker følelsesstemme og inntoning bevisst for

å hjelpe pasienten til å holde ut vanskelige og ubehaglige, men nødvendige handlinger

Validering - møte pasientens opplevelse av det som er vanskelig med respekt og forståelse

Marte

Meo i

dem

enso

mso

rgen

14

Eli M

ykle

bust, B

jørg

en

e o

mso

rgsse

nte

r9 HJELP TIL Å VÆRE SOSIAL MED ANDRE Triangulering vil si å få hjelp til å kommunisere med

andre når pasienten ikke klarer det selv Pleier benevner pasientens og andres reaksjoner i en

sosial setting Presentere personene for hverandre og konkrete

forhold i omgivelsene Hjelp til å ha samtaler der pleier sender videre

beskjeder i en samtale Eksempel:

Pleier: Else sier at hun synes at kjolen din er fin Anna Pleier: Anna takker for at du sa kjolen var fin Else

Marte

Meo i

dem

enso

mso

rgen

15

Eli M

ykle

bust, B

jørg

en

e o

mso

rgsse

nte

r

VALIDERING Kan brukes ved ulike former for atferd og reaksjoner pleier reagerer på følelsen som vises ikke fakta ikke motsi eller forklar, lytt anerkjenne pasientens følelser hjelpe til å sett ord på følelsene forbinde reaksjoner og atferd til følelsen ikke still spørsmål om ”hvorfor”. Det vil utfordre en allerede svekket kognitiv

funksjon, dvs svikt i evne til å ta valg- før til usikkerhet og angst. Speile, det vil si gripe fatt i det pasienten sier - gjenta og bekrefte

opplevelsen fører til at pasienten vil kunne dele mer tillit - trygghet - avledning når det er naturlig for pasienten

Marte

Meo i

dem

enso

mso

rgen

16

Eli M

ykle

bust, B

jørg

en

e o

mso

rgsse

nte

rFOKUS PÅ PASIENTENS RESSURSER OG BEHOV. Ulikt utfra individ og demenssykdommens stadier Ordtak Empatidukker

Terapeutisk ut fra pasientens behov Omsorg kan være det eneste pasienten har igjen å

gi Det å gi omsorg kan være like viktig som å få

Marte

Meo i

dem

enso

mso

rgen

17

REALITETSORIENTERING

Og kun til orientering om: tid sted hvem er hvem Gjenstander

Brukes kun til pasienter som viser tegn til problemer med orientering og hukommelse.

Marte

Meo i

dem

enso

mso

rgen

Eli M

ykle

bust,

Bjø

rgene o

mso

rgsse

nte

r

18

MUSIKKTERAPI - PREFERANSEMUSIKK

Audun Myskja trigger andre områder i hjernen intonasjon på budskap synge beskjeder og informasjon rytmisk tale aktiv: sang, bevegelse, instrumenter reseptiv: preferansemusikk, ved livet slutt fremmer mestring og trivsel, motvirker uro

Marte

Meo i

dem

enso

mso

rgen

Eli M

ykle

bust,

Bjø

rgene

om

sorg

ssente

r

19

REMINISENS I GRUPPER

Systematisk bruk av minner og erindringer for å vekke til live eller, forsterke følelsen av identitet. Samtaler i små grupper der pleier leder samtalen utfra ulike tema.

Gjenstander ritualer årstider musikk

Marte

Meo i

dem

enso

mso

rgen

Eli M

ykle

bust,

Bjø

rgene o

mso

rgsse

nte

r

20

REMINISENS - LIVSHISTORIE

Samarbeid med pårørende Pasientens liv skrives som en historie Pleierne bruker historien aktivt for å styrke

pasientens identitet og skape trygghet holde fast ved egen fortid og liv skaper større forståelse og empati overfor

mennesket - personen Aktivt tiltak, gjøre en til flere ganger i uken

sammen med pasient

Marte

Meo i

dem

enso

mso

rgen

Eli M

ykle

bust,

Bjø

rgene o

mso

rgsse

nte

r

21

Eli M

ykle

bust, B

jørg

en

e o

mso

rgsse

nte

r

DET FYSISKE MILJØETS BETYDNING Små enheter dele oppholdsrom i ulike områder god skilting unngå støy Besøk skal foregå på rommene stabil personalgruppe faste rutiner og lojalitet til tiltak bevisst bruk av TV

Marte

Meo i

dem

enso

mso

rgen