*if*** ************************** dette Hummer: *******4,***********************

Viktige internasjonale skipsfartspolitiskespørsmål tar konsulent Kjell Storvik i NorgesRederforbund opp til drøfting i en større ar-tikkel i dette nummer. Internasjonal skips-fart er i sterk grad preget av fri konkurranse,noe som er av stor betydning for norsk skips-fart er i sterk grad preget av fri konkurranse,for Norges havner. Et alvorlig problem forNorge og de tradisjonelle skipsfartsland for-øvrig representerer utviklingslandenes skips-fartsekspansjon og den tiltagende proteksjo-nisme. For utviklingslandene er det også nep-pe fordelaktig å satse på oppbygging av egenskipsfart, sammenlignet med andre invester-ingsprosjekter, hevder Storvik, og sier videreat hvis ikke myndighetene greier å demme oppfor utviklingslandenes skipsfartsfremstøt, mårederinæringen selv søke å finne botemidlerfor å verne sine skipsfartsinteresser. Dette vilmedføre at en etablerer samarbeidsordningermed rederier i utviklingslandene, hvorvedrederier i industrilandene «bygger seg innbak» preferanseordningene i u-landene.I førsterekke blir det da tale om å registrere rederi-selskaper i utviklingslandene.

Fra 1. august d.å. ble dr. philos. Leif Johan-sen utnevnt til professor i sosialøkonomi ved

Universitetet i Oslo. Samtidig ble han ogsåutnevnt til bestyrer av Sosialøkonomisk Insti-tutt etter professor dr. philos. Ragnar Frisch.I den anledning har «Sosialøkonomen» hattet intervju med den nye professor.

I tilknytning til vårt konjunkturbarometergir forsker Dag Bjørnland en oversikt overden økonomiske utvikling i det første halvårav 1965. En får her en kort orientering omvår økonomiske stilling og de viktigste datasom belyser denne. Det er meningen at viogså i tiden fremover skal bringe slike halv-årlige konjunkturoversikter.

Aksjer og aksjeinvestering er vel ikke nett-opp det felt hvor sosialøkonomer er mest påhjemmebane. I dette nummer gir cand. jur.Knut Cher en oversikt over dette emnet.

Forøvrig vil en i dette nummer finne enorientering om Sosialøkonomisk SamfunnsHøstkonferanse som går av stabelen 1.-2.november, en omtale av publiserte memo-randa fra Sosialøkonomisk Institutt, sosia-tetsnytt, m.v.

AUSTIN

e." OD

fullkommen flyt med HYDROLASIIC ® fjæringKV 17

1 Utrolig sikker på vinterføre og norske veier; kjør og kjenn selvl1 års garanti/20 000 km.

ERIK B. WINTER STORTINGSGATEN 20 TELEFON 41 59 10BOGSTADVEIEN 53 TLF. 601793

1 SOSIALØKONOMEN

65

OKTOBER

Ansvarlige redaktører:

Tore Lind holtBjørnulf Sandberg

Redaksjonssekretær:Arne Faye

Studentredaktør:Age R. Sorsveen

Redaksjonsutvalg:

Forsker Dag BjornlandUnderdirektør Paal BogByråsjef Erik Botheim

and.oecon. Even S. EngelstadKonsulent Johan FrolandKontorsjef Eskild Jensen

Konsulent Per PoldenCand. oecon. Jon RikvoldCand. oecon. Kjell Storvik

rand. oecon. Bjørn Tryggeset

INNHOLDjell Storvik:nternasjonale sider avorsk skipsfart..... ..... 3

ry professor i sosial-konomi ........... 12

"ytt fra økonomisk forsk-ing 15

:onjunkturbarometer 16

■ag Bjørnland:ituasjonsbilde av denorske økonomi ved ut-angen av august 1965 . . 17

:nut Øier:ksjer og aksjeinvestering 21

ra informasjon til beslut-ing. Sosialøkonomiskamfunn's Høstkonferanse)65 26

osiatetsnytt 28

OSIALOKONOMEN

Utgitt avSosialøkonomisk Samfunn.

Utkommer med 10 nummerpr. år og sendes gratis til

foreningens medlemmer.

dresse: Frederiksgt. 3, Oslo 1

Abonnementspris kr. 30,—r. Ar. Enkeltnummer kr. 3,—.

PlanokonomiVi skal ikke her forsøke å gi noen analyse av den valgkamp

som nettopp er avsluttet, men bare trekke fram ett enkeltpunkt som etter vår mening er meget gledelig, nemlig denenighet som var tilstede når det gjalt spørsmålet om vårtland skulle ledes etter en plan i økonomien.

Det er ikke nødvendig å gå så mange årene tilbake før vifinner at betegnelsen planøkonom ble brukt når man skullevære riktig slem, og ennå huskes vel mange — tildels megetgode historier som ble fortalt om planøkonomer, såvel iStortinget som i andre forsamlinger.

Dropper vi idag ordet planøkonomi og kaller det sammef. eks. plan i økonomien er — med noen kuriositetsunntagel-ser — alle enige. Ser vi på den valgkamp Høyres formann —banksjef dr. juris. Sjur Lindebrække — forte, så var jo nett-opp dette et rop etter mer plan i vår økonomi. Hovedangrepetble stadig ført på at den da sittende regjering etter Høyresmening manglet plan i det de gjorde.

Et annet eksempel er vel Venstres krav om et sentralt råd iforbindelse med lønnsoppgjørene. Venstres formann, stor-tingsmann Gunnar Garbo, ga i sitt intervju med «Sosialøko-nomen», meget klart uttrykk for at så alvorlige spørsmål somet lønnsoppgjør måtte løftes vekk fra organisasjonenes friespill. Det er vel grunn til å tro at den nye regjering nettopppå dette grunnlag har satt venstremennene Helge Seip og OleMyrvoll til å arbeide bl. a. med spørsmålene rundt lønnsopp-gjorene.

Vi tar med et eksempel til. Den nye samferdselsministerlegger i et intervju med Aftenposten — dagen etter at han harovertatt nøklene til departementet — hovedvekten på spørs-målet langtidsplanlegging og prosjektvurdering. La oss tadette som en gledelig indikator på at det ikke bare var ord ivalgkampen, men at det i de kommende 4 år virkelige vil bligjort noe her.

Flere eksempler kan ramses opp uten at vi finner det nød-vendig, det ville jo i så fall bare bli et nesten fullstendig refe-rat av valgkampen. La oss bare gjenta at vi hilser med glededen utvikling som har funnet sted i norsk politikk på detteområdet. Diskusjonen om vi skal ha et nasjonalbudsjett, enlangtidsplan, etc. kan nå vedlegges protokollen. Spørsmåletom vi trenger planlegging og planleggingsteknikken er nåborte fra den politiske arena.

Det nye System/360 Modell 20Modell 20 er et hullkortorientert datasystem som vil gjøre overgangen tilEDB enklere, tryggere og mer økonomisk enn noen gang tidligere.

Lett overgang

Hullkortarkivene i Deres data-avdeling kan opprettholdes,

likeledes rapportenes utseende. Manuelle systemer kan lett

tillempes Modell 20.

Enkel programmering og betjening

Enkle og lettlærte programmeringshjelpemidler stilles tildisposisjon. Enhver som kjenner hullkortteknikk kan uten

vanskeligheter gå over på Modell 20.Personell uten erfaring fra maskinell databehandling trenes

hurtig på IBM-skolen. Denne er en del av IBM's service.

Mindre plass

Kravene til kontorplass er meget beskjedne. Modell 20 eret kompakt system som erstatter tabulator, kollator, over-setter, reproducer og kalkulator.De trenger ikke koblingsbord og plass for slike.

Enklere og hurtigere

Flere hullkortregistre behandles i ett kortgjennomløp medhøye hastigheter. En helt ny enhet leser to registre med500 kort pr. minutt, huller og oversetter kort, og sender demut i én av 5 lommer — alt i én operasjon.En ekstra kortleser arbeider med hastighet opp til 1 000kort pr. minutt.

Datakommunikasjon

Modell 20 tar også hensyn til ønsket om direkte forbindelsetil og fra andre IBM datasystemer ved spesialutstyr for til-kobling til det offentlige telekommunikasjonsnett.Avstander er ikke noen begrensning.

Ledelsens verktøy

Systemet vil gi ledelsen mer avanserte og økonomiske ru-

tiner og løsninger, resultater raskere ut, bedre oversikt —og større muligheter for hurtige avgjørelser.

TA KONTAKT med nærmeste IBM-kontor hvor De vil finne enerfaren konsulent som kan diskutere Deres problemer og klar-legge de fordeler IBM System/360 Modell 20 vil gi Dem.

INTERNATIONAL BUSINESS MACHINES A.S Haakon gate 2, Oslo - Tlf. 41 77 45

Avdelingskontorer: Bergen 18 155 • Trondheim 28 056 • Stavanger 27 514 • Porsgrunn 52 703 • Sarpsborg 52 311

IBM MOULAWEOCD MODELL 20

Internasjonale siderav norsk skipsfart

AV SEKRETÆR KJELL STORVIK

Kjell Storvik:Cand. oecon. 1957. Sekretær i Prisdirektoratet januar—mai 1958. Redaksjonssekretæri Norsk Arbeidsgiverforening fra 1958 til 1960, siden sekretær i Norges Rederforbund.

*********************4

1ET PAR STATISTISKE

DATA

*********************i

Norsk skipsfart er en utpreget internasjonal næringsvirksomhet. Vel90 pst. av den norske handelsflåte utelukkende beskjeftiget i fartmellom fremmede havner. 80 pst. av all ny tonnasje til norske rede-rier siste 10 år bygget ved verksteder i utlandet. Vel en femtepartav alle sjøfolk i den norske handelsflåte er utlendinger. Den norskeflåtes sammensetning avspeiler den endrede varesammensetning ogden raske økning i verdenshandelen. Sklipsfarten fra et samfunns-økonomisk synspunkt størst betydning som valutaskapende næring.

Når man skal gi en oversikt over og vur-dering av de viktigste internasjonale handels-og skipsfartspolitiske problemer som moternorsk skipsfartsnæring idag, er det naturliginnledningsvis å gi et kort riss av norsk skips-farts rent faktiske stilling internasjonalt.

Det vil være alminnelig kjent at norsk skips-fart i større utstrekning enn vår næringsvirk-somhet forøvrig er en utpreget eksportnæ-ring og en internasjonal virksomhet. Hele 90pst. av den 15.5 mill. brt. store handelsflåteer utelukkende beskjeftiget i fart mellom frem-mede havner, og i løpet av den siste 10 årsperiode er vel 80 pst .av de nye skip som erkommet til bygget ved utenlandske verkste-der. Dertil kommer at 20 pst. av alle sjøfolkombord i handelsflåten (ca. 13.000 av 65.000)er utlendinger.

Den norske handelsflåte, som idag utgjør10 % av verdensflåten, har som sitt tran-sportgrunnlag den raskt økende sjøverts ver-denshandel. I løpet av de siste 15 år har desjøverts transporter blitt tredoblet — fra 550

mill. tonn i 1950 til godt og vel 1.500 mill.tonn i 1964. Av dette utgjør olje og oljepro-dukter omtrent halvparten — ca. 780 mill.tonn. Det har samtidig vært en betydelig Øk-ning i handelen med andre bulkvarer somkorn, kull og jernmalm som skipes over til-dels meget lange transportdistanser. Denneøkende verdenshandel og den endrede sam-mensetning av verdenshandelen avspeiler segi den norske handelsflåtes strukturelle sam-mensetning. Idag utgjør tankflåten omtrenthalvparten av vår handelsflåte (ca. 8 mill.brt.), bulkcarrier-flåten nær 20 % (ca. 3 mill.brt.), mens den tidligere så betydningsfullegruppe linjeskip er sunket til under 10 % (1.5mill. brt.) av totalflåten. I tillegg har mannu fått en stadig større tilvekst av gasstan-kere, passasjerskip og ferger, kjole- og fryse-skip, samt andre spesialskip som tungloftskip,papercarriers m.v.

Vi hadde i årene like etter krigen betyde-lige problemer i vår utenriksøkonomi forbun-det med den alminnelige knapphet på dollar

3

som også gjorde seg gjeldende i de fleste an-dre vest-europeiske land. Selvom dollar-pro-blemet som sådant etterhvert er forsvunnet,har Norge i sin utenriksøkonomi store pro-blemer på grunn av det stadig økende import-overskudd på varesiden. Det er nettopp pådette felt skipsfarten kan yte et vesentlig bi-drag til vår samfunnsøkonomi. Kaster manet blikk på den nedenstående tabell, vil manse hvorledes skipsfarten på vare- og tjeneste-balansen — altså efter at driftsutgifter og inn-kjøp av skip i utlandet er dekket — har hattbetydelige beløp i fremmed valuta til disposi-

sjon for «det øvrige samfunn». Samtidig harunderskuddet for de øvrige poster på vare-og tjenestebalansen Oket betydelig.

Vare- og tjenestebalansen overfor utlandet,gjennomsnitt pr. år i mill. kroner:

Overskudd for Underskuddskipsfartspostene for varer og

tjenester

1950/1954 + 1.164

1.6321955/1959 + 1.407

1.6831960/1964 -+ 2.004

2.805

*********************42

MARKEDSSTRUKTURENI INTERNASJONAL

SKIPSFART*******************.x.*;

Sterk grad av fri konkurranse i internasjonal skipsfart, — særliginnen tank- og trampfarten. Modifikasjoner innen internasjonal linje-fart med sine konkurranseregulerende ordninger: «linjekonferanser».Forsøk på samarbeidsordninger innen tank- og trampfarten i formav markedsmessige stabiliseringsplaner har foreløbig hatt liten opp-slutning.

Som ytterligere bakgrunn for en presenta-sjon av de internasjonale skipsfartspolitiskeproblemer skal kort skisseres den strukturel-le oppbygging av det internasjonale skips-fartsmarked.

a. Tankfarten.Det er idag stort sett en tredeling når det

gjelder produksjon og omsetning av olje ogoljeprodukter i verden. For det forste har mande oljeproduserende og oljeeksporterendeland, som eier selve oljekildene, for det annetde mange store, mellomstore og mindre olje-selskaper som har hånd om den rent teknis-ke produksjon og omsetning av olje og olje-produkter, og for det tredje de mange tank-rederier som stiller skip til disposisjon forde sjøverts transporter. De deler av verdensom idag har den største andel av verdensoljeeksport, — nemlig Midt-Østen og Vene-zuela — tar ikke selv hånd om omsetningenav olje. Disse transporter dekkes dels ved olje-selskapenes egen tonnasje (ca. 40 0/0 av ver-dens tankflåte) dels ved rederieiet tonnasjesluttet på forskjellige typer av tids- og reise-certepartier. Når det gjelder de 60 % av tank-flåten som er rederieiet eksisterer det på til-budssiden — redersiden — en utpreget ato-mistisk pris-kvantumstilpasning, idet vi haren lang rekke rederier som hver for seg dis-ponerer en beskjeden tonnasje i relasjon tilden totale tanktonnasje i verden. På etter-sporselssiden står i forste rekke «the majors»de store oljeselskapene som Esso, BP, Shellm.v., men også en lang rekke mindre selskaper.Det er ikke på etterspørselssiden noen renatomistisk pris-kvantumstilpasning, snarereer det mellom de storre oljeselskaper et sam-arbeid og en begrensning av konkurransennår det gjelder etterspørselen etter tankskip.

b. Trampfarten.For tramp- og bulktonnasjens vedkommen-

de er forholdet noenlunde parallelt til den si-tuasjon man har på tanksiden. Det er imid-lertid den forskjell at man ikke har enkeltestore etterspørgere som «the majors», mensåvel på tilbuds- som etterspørselssiden enmere utpreget atomistisk pris-kvantumstilpas-ning.

C. Linjefarten.Fra et rent markedsstrukturelt synspunkt

har man imidlertid det mest interessante for-hold på linjesiden. Den internasjonale linje-flåte utgjør idag anslagsvis 30 mill.brt. og envesentlig del av denne tonnasje tilhører linje-rederier som samarbeider innenfor de så-kalte linjekonferanser. I vårt eget språkbrukkan man karakterisere en linjekonferansesom en «horisontal konkurranseregulerendesammenslutning». Linjerederier som operereri samme fart, f. eks. mellom det europeiskekontinent og USA's østkyst har inngått avta-ler som regulerer rater for forskjellige typerlast, hyppigheten av seilinger, hvilke havnersom skal anløpes i USA og Vest-Europa osv.Det kan således sies at det på linjesiden ikkeeksisterer egentlig fri konkurranse, men manmå likevel advares mot å tro at det er tale omet rent monopol når det gjelder tilbud avfrakttjenester i de forskjellige trades. For detfOrste er forholdet at linjerederier som seilerutenfor konferansene frembyr en klar konkur-ranse for konferanselinjene og dessuten kaneksportører og importører som finner det hen-siktsmessig gå sammen om å slutte heletrampskip for transporter av sine varer. Der-til kommer at det i internasjonal linjefart ikkebare er prisen ( raten) som er det avgjørende,men også selve kvaliteten av transportytelsen.

4

I internasjonal linjefart er begrepet «cargohandling» en klar realitet og innenfor konfe-ransene er det derfor en utpreget konkur-ranse mellom de forskjellige linjer både nårdet gjelder å kapre den best betalte last og nårdet gjelder å yte best mulig «cargo handling».

I sin brede almindelighet må man — medden modifikasjon som eksisterer innenfor lin-jefarten — si at det i praksis hersker storgrad av fri konkurranse når det gjelder kjøpog salg av skipsfartstjenester i det interna-sjonale marked. Når det gjelder de spesielleproblemer linjekonferansene er stillet over-for i USA og i utviklingslandene kommer jegnærmere tilbake til det under det skipsfarts-politiske kapitel nedenfor.

Det har i de senere år vært gjort forsøk påå blåse liv i de gamle tanker om et nærmeremarkedsmessig samarbeid mellom rederienei h.h.v. tanksektoren og i trampsektoren. Dis-se forsøk har gått ut på å etablere internasjo-nale fraktstabiliseringsplaner for de to kate-gorier av skip. En slik plan virket gjennomhele året 1964 for tankskip. Hensikten med

planen er selvfølgelig å søke å frembringeen viss bedring i ratenivået. Mekanismen itankplanen slik den virket, var at mangjennom en opplagsgodtgjørelse som ble ut-betalt til redere som bragte sine skip i opplag,skulle søke å trekke en del overskuddston-nasje ut av markedet, og derved skape enbedre balanse mellom tilbud og etterspørseletter tankskip. Denne opplagsgodtgjørelse bledekket gjennom innbetaling av en fast avgiftpr. dwt. pr. måned. Selvom planen prinsipieltsett innebærer et brudd på den atomistiskepris-kvantumstilpasning på tilbudssiden og så-ledes i prinsippet er i strid med kriteriene forfri internasjonal skipsfart, er det en særdelesbeskjeden grad av konkurranseregulering itankplanen. Det er ikke etablert noen rate somskal overholdes, og det er hverken satt noe«tak» eller «gulv» for ratefastsettelsen, —medlemmene kan selv fritt velge hvilke tra-des de vil beskjeftige sine skip i, og hvilkentype last de vil transportere. De kan la sineskip bringe i opplag eller holde skipene i fart,de kan kontrahere ny tonnasje eller la væreå kontrahere. Den eneste forpliktelse som på-hviler medlemmer er at de innbetaler den tid-ligere omtalte faste avgift pr. måned.

*********************i

3DEN INTERNASJONALE

SKIPSFARTSPOLITISKESITUASJON —TRAKTATMESSIGE

FORHOLD

********************* -Y

Ingen internasjonal konvensjon som fastlegger prinsippet om friinternasjonal skipsfart. Likevel — den generelle handelspolitiskeutvikling i etterkrigstiden i retning fritt handelssamkvem landeneimellom gjelder også kjøp og salg av skipsfartstjenester. Dessutenhele 70 pst. av verdensflåten registrert i land som i dag er medlemmerav OECD og bundet av denne organisasjons liberaliseringskode innadog utad. Dertil et nett av bilaterale traktater med klausuler omnasjonal behandling og mestbegunstigelse som formelt fastleggerlikebehandling og ikke-diskriminering pel, skipsfartsfeltet. GjennomInternational Port Convention har de kontraherende parters skipfri adgang til havnene. I konvensjonen for IMCO er medlemslandeneforpliktet til å virke for opphevelse av diskriminerende tiltak ogrestriksjoner fra regjeringenes side. Endelig folkerettslige prinsipperom havenes frihet som fastslått i «Konvensjon om det frie hay»,

Det eksisterer på skipsfartsfeltet ingen ver-densomspennende internasjonal konvensjonsom binder land verden over til å etterleveprinsippet om fri internasjonal skipsfart. Detmå likevel sies at dette prinsipp er den domi-nerende hovedregel i internasjonal skipsfarts-politikk og det hovedprinsipp som er lagt tilgrunn for internasjonal skipsfart idag. Detteskyldes flere ting.

-Vi har i årene etter den annen verdenskriggjennomlevet en revolusjonerende utvikling iden internasjonale handel og den internasjo-nale handelspolitikk. Umiddelbart etter kri-gens slutt lå verdenshandelen nede og det ek-sisterte allehånde restriksjoner av kvantita-tiv art på varebyttet og på betalingssamkvem-met landene imellom og tildels meget betyde-lige toll-messig beskyttelse. Gjennom det ar-

beid som er gjort i de internasjonale organi-sasjoner etter krigen, har det lykkes å beredegrunnen for en stadig mer utstrakt frihandellandene imellom.

OECDPå skipsfartssiden har den internasjonale

omsetning av skipsfartstjenester blitt libera-lisert innen OECD. Idag er hele 70 % avverdensflåten registrert i land som er med-lemmer av denne organisasjon og disse lander bundet av Liberaliseringsforpliktelsene segimellom og bilateralt overfor utenverdenen.Dessuten søker OECD-landene gjennom orga-nisasjonen og gjennom sine regjeringer åfremme en liberal skipsfartspolitikk også,utenfor den sfære som dekkes av Liberalise-

5

ringskoden. Man må kunne si at OECD's li-beraliseringskode i tiden etter krigen er eta-blert som en grunnlov og en hjørnesten i detinternasjonale skipsfartspolitiske arbeid.

Gjennom internasjonale bilaterale traktaterhar det i årrekker vært inntatt bestemmelserom mestbegunstigelsesbehandling og nasjonalbehandling, og i den senere tid også gene-relle klausuler om ikke-diskriminering påskipsfartsfeltet. Gjennom de skipsfartspoliti-ske prinsipper som kommer til uttrykk i det-te nett av traktater har man i prinsippet inn-fOrt forbud mot diskriminering på skipsfarts-feltet. I praksis har imidlertid dette nettverkikke vist seg å være et tilstrekkelig effektivtvern om fri internasjonal skipsfart.

/MCOI den mellomstatlige rådgivende skipsfarts-

organisasjon (IMCO) er det lagt til grunn enkonvensjon som medlemsstatene må tiltre forå bli opptatt i organisasjonen. I denne kon-vensjon er det inntatt en generell formålspara-graf om at medlemsstatene skal virke for opp-hevelse av diskriminerende tiltak og unødigerestriksjoner fra regjeringenes side i interna-sjonal skipsfart slik at skipsfartstjenester blirfritt tilgjengelig for verdenshandelen uten dis-

kriminering. Denne konvensjon som trådtekraft 17. mars 1958 har imidlertid hatt en be-skjeden effekt på det skipsfartspolitiske felt.Organisasjonen er idag gjennom sin virksom-het i det vesentlige beskjeftiget med tekniskeog nautiske spørsmål og konvensjonen harikke hatt noen synderlig betydning for detinternasjonale skipsfartspolitiske monster.

Endelig kan nevnes det folkerettslige prin-sipp om havenes frihet som er nedlagt i «Kon-vensjon om det frie hav». Denne konvensjontrådte i kraft 30. september 1962, og man kanpå sett og vis si at hvis konvensjonen og detfolkerettslige prinsipp skal ha den fulle gjen-nomslagskraft, må skip beskjeftiget i inter-nasjonal fart også ha fri adgang til de sjø-verts transporter. Dette synspunkt er imid-lertid neppe prosedabelt, men som et state-argument i skipsfartslandenes kamp for friinternasjonal skipsfart er det ikke irrelevantå trekke frem også dette moment.

Selv om ovenstående i korte trekk er ho-vedtendensen i den internasjonale skipsfarts-politiske utvikling i etterkrigstiden, er detimidlertid tendenser i motsatt retning. I detfølgende skal jeg kort skissere en del av deproblemer og problemkomplekser som møternorsk skipsfart internasjonalt.

4INTERNASJONALE

SKIPSFARTSPOLITISKEPROBLEMER

4********************

Norsk skipsfart som for 90 pst.'s vedkommende er beskjeftiget uten-for Norges havner, spesielt utsatt for inngrep fra myndighetenes side iandre land. Disse inngrep omfatter flaggdiskriminering, statshandels-landenes inngrep i fri skipsfart, kontroll og regulering av interna-sjonal linjefart, beskatning i utlandet av norsk skipsfart samt poli-tiske boykott-aksjoner. Dette påvirker norsk skipsfarts konkurranse-adgan g. Dertil kommer statsstøtte i form av bygge- og drifts-subsidier, samt praktisk talt skattefrihet i Pan-Lib-Hon-landene sompåvirker selve konkurranse- evne n.

Det desidert alvorligste problem norskskipsfart står overfor internasjonalt idag erden økende og stadig mer alvorlige flaggdis-kriminering. Med flaggdiskriminering forståsganske kort tiltak fra myndighetene i et landmed sikte på å dirigere eksportørers og im-portørers frie valg av de skip de masker å be-nytte for sine transporter. Normalt går dennedirigering ut på å preferere hjemlandets skippå bekostning av utenlandske skip.

Flaggdiskrimineringen antar forskjelligeformer. Den viktigste er den unilaterale, hvor-ved myndighetene i et land utferdiger lovbe-stemmelser, dekreter eller administrative for-fOyninger som pålegger hjemlandets ekspor-tører eller importører å skipe f. eks. 50 pst.av all eksport og import, all regjeringsfinan-siert last i videste forstand, eller visse kate-gorier av varer, på hjemlandets skip. Dertilkommer, men mindre viktig, — diskrimine-rende importavgifter, konsulæravgifter, fyr-og losavgifter som skaper et økonomisk ici-

tament, og ofte et svært sterkt incitament, iretning av å dirigere last over til nasjonaleskip.

Gjennom bilaterale ordninger — tosidigehandels- eller betalingsavtaler — kan to land,f. eks. reservere all sjøverts transportert sam-handel mellom de to land for egne skip. Slikebilaterale avtaler har man en lang rekke av,særlig mellom Østblokken og utviklingslan-dene.

Et nytt trekk i bildet er de forsøk på «kol-lektiv flaggdiskriminering» som man har setti den senere tid innenfor enkelte regionaleØkonomiske sammenslutninger, som f. eks.Det Latinamerikanske Frihandels-område —LAFTA. Her søkes det etablert bestemmelsersom går ut på at all samhandel mellom LAFTA-landene skal forbeholdes skip registrert idisse land. Lignende tendenser har man settinnenfor det arabiske fellesmarked, mens devesteuropéiske regionale sammenslutningerEEC og EFTA ikke har etablert noen felles

6

skipsfartspolitikk. Det er forøvrig temmeligsikkert at eventuelle felles skipsfartspolitiskeretningslinjer innenfor disse to sammenslut-ninger vil være i overensstemmelse med lan-denes OECD-forpliktelser.

Flaggdiskrimineringens skadevirkningerFlaggdiskrimineringen har i sin generelle

konsekvens to skadevirkninger. For det forsterammer den skipsfartslandenes handelsflåtersom ikke får adgang til å ta hånd om de trans-porter som de gjennom årrekker har hatt na-turlig og rettmessig adgang til. Dertil kom-mer — hvilket er betydelig mer alvorlig —at verdenshandelen blir rammet fordi flagg-diskrimineringen i praksis bidrar til høyeretransportutgifter enn det som ville vært til-felle hvis systemet med fri internasjonal skips-fart fikk gjelde fullt ut. Gjennom diskrimine-ringen etableres separate, lukkede markederhvor ratenivået ikke påvirkes av den uhyresterke internasjonale konkurranse, samtidigsom selve systemet skaper en urasjonell kapa-sitetsutnyttelse av den eksisterende tonnasje.I forbindelse med kritikken av navigasjons-lovene i midten av det forrige århundre bledet i en avhandling «The Anatomy of the Navi-gation Laws» utgitt i 1857 av en herr Ricardo(ikke David) fremkastet synspunkter som idaghar like stor gyldighet på den nåværende flagg-diskriminering. Ricardo skrev bl. a. følgende:

oily our Act, no produce or manufacture ofAmerica could be carried to England in anyother than English ships. By their Act, noproduce or manufacture of England couldbe carried to America in any other thanAmerican ships. Neither country could dowitout the other, We must have goods oftheirs and they of ours; and how we andthey got them, sets in the clearest light thewondrous wisdom of the Navigation Laws.American ships laden with calicoes, Cutlery,to Liverpool in ballast, having in their wakeEnglish ships with rice, cotton and tobacco.English ships crossed the Atlantic to NewYork in ballast, having in their wakeAmerican ships laden with calicoes, cutlery,hardware, earthware and iron».

Dette er bare ett eksempel, men konsekven-sen av flaggdiskrimineringen lar seg i praksislett illustrere på denne måte.

Nær beslektet med diskrimineringsproble-met er den stadig økende statshandel, — iførste rekke i østblokken — men også i enkelteutviklingsland. For det forste er utenrikshan-delen i disse land underlagt statlige organersom sentralt har hånd om eksporten og im-porten, og som såvidt mulig søker å prakti-sere en ordning med cif-salg og fob-kjøp hvor-ved de får betydelige muligheter til å be-

stemme hvilke skip som skal transporterelandenes utenrikshandel. Det er her ofte entendens til å dirigere lasten over til skip somer registrert i vedkommende land selv. Enn-skjønt det f. eks. fra representanter for Sovjet-Unionen uttales at man er interessert i å folgede internasjonale spilleregler i skipsfarten, erdet fare for at den enorme ekspansjon som ersatt igang i Sovjets skipsfart — med en flåtepå 20 mill. brt. innen 1980 som mål — vilkunne få alvorlige konsekvenser for den frieinternasjonale skipsfart.

Kontroll og regulering av linjefarten.

For relativt kort tid siden ble det i DeForente Stater gitt nye lovbestemmelser somgir hjemmel for utstrakt detaljregulering avinternasjonal linjefart på USA. Disse bestem-melser har dels sin bakgrunn i den generelleantitrust-holdning i USA, men er også foran-lediget av amerikanske myndigheters hård-nakkede og mangeartede forsook på å bedreden amerikanske betalingsbalanse, hvor bl.a.de sjøverts transportomkostninger kommersterkt inn i bildet.

Et slikt forsok på å regulere og kontrollerelinjefarten skaper i fOrste rekke internasjo-nale jurisdiksjonskonflikter landene mellom.Linjefarten er en virksomhet som ett enkeltland ikke kan regulere etter eget forgodtbe-finnende. Ett lands import er et annet landseksport, mens selve transportene ofte utføresav skip fra et tredje land. Hvis et enkelt landsøker å tvinge igjennom at denne virksomhetskal foregå etter de regler som dette land selvhar etablert, betyr det nødvendigvis at detprover å tilta seg en rett som i like høy ellerendog i høyere grad horer inn under andrelands suverenitet.

Dertil kommer det rent skipsfartspolitiskemoment at selve kontroll- og reguleringstanke-gangen er stikk i strid med de veletablerteprinsipper om fri internasjonal skipsfart.

Når det gjelder USA er det all grunn til åunderstreke at landet på mange måter stårsom et eksempel både på godt og ondt formye av den øvrige verden i sin økonomiskepolitikk. Smitteeffekten av slike kontrolltiltaksom er nevnt er derfor stor. Dette er bakgrun-nen for den betydelige innsats som i forsterekke er gjort fra vest-européisk side for åbekjempe de amerikanske tendenser til kon-troll og regulering av internasjonal linjefart.

Internasjonale boycottaksjoner.

Ytterligere et par supplerende aspekter måtrekkes inn for å gjøre bildet mer fullstendig.Det vil were kjent at den arabiske verdensboykott av Israel har rammet nøytrale landsskipsfart. Skip som på en eller annen måtehar brutt de arabiske boykottbestemmelser,

7

f. eks. ved å anløpe Israel, får ikke adgang tilå anløpe havner i land tilhørende Den Ara-biske Liga, — de får ikke laste og losse, ikketa proviant, bunkers osv. Boykott-aksjonersom ligner meget på denne er senere satt iverk f. eks. av USA overfor skipsfart på Cuba,og delvis også China, samtidig som de afri-kanske land overveier boykott av skip somanløper Syd-Afrika. På denne måten kom-mer skipsfarten inn som en brikke i interna-sjonal politikk til tross for at skipsfartensmenn ikke på noen måte driver internasjonalpolitikk gjennom sin næringsvirksomhet ogikke tar eller kan ta noe standpunkt til inter-nasjonale politiske konflikter. For skipsfartenskaper slike boykottaksjoner ustabile oguoversiktlige forhold idet selve praktiseringenav boykottbestemmelsene ofte er tilfeldige oguklare, slik at man ikke på forhånd vet medsikkerhet hvorledes man skal innrette seg.

Skipsfarten er en privat næringsgren sombetjener et lands utenrikshandel hva entenman liker det styresett vedkommende landhar eller ikke. Utenriksminister Lange reistei en redegjørelse i Stortinget ifjor tvil ombruken av blokade og boykott-tiltak som virke-midler i internasjonal politikk. Han uttalteher bl. a.:

«Boycott og blokade er midler som kan væretjenlige når man står overfor angrep ellerakutte konfliktsituasjoner som en øynermulighet til å få snarlig slutt pi. Om deogså er tjenlige, riktige og rettmessige mid-ler til å påvirke et regimes politiske karaktereller når det gjelder dyptgående indre om-stillinger mellom folkegrupper innenfor etland er langt mer tvilsomt.»

Det vil være vel kjent at norsk skipsfartsom annen næringsvirksomhet er hårdt be-skattet i vårt eget hjemland, — en beskatningsom imidlertid rammet langt hårdere i 1950-årene enn den gjør idag på grunn av de re-duserte skattbare inntekter. Mens vi her hjem-me anvender et netto-beskatnings-prinsipphvorved det bare ilignes inntektsskatt hvis detfremkommer en positiv skattbar inntekt i re-deriselskapene, rammes norsk skipsfart i en.rekke andre land av et brutto-beskatnings-prinsipp som medfører at norske rederiermå betale skatt selv om det i farten på disseland ikke skapes noen netto skattbar inntekt.Norsk skipsfart betaler i utlandet totalt settet beskjedent beløp, — 5-6 mill. kroner pr.år — men det er beløp som rammer hårdt ikonkurransen med nasjonale rederier somslipper denne form for beskatning.

Ovenstående gir i korte trekk en faktiskoversikt over de inngrep som i dag gjelder iinternasjonal skipsfart og som berører norskskipsfarts konkurranse-adgang i farten på de7 hav.

Subsidier og skattefordeler.Det er imidlertid også slik at en rekke stat-

lige tiltak påvirker norsk skipsfarts konkur-ranseevne ute i verden. Vi kjenner fra vårhjemlige økonomi at det over vårt statsbud-sjett ytes betydelige beløp i subsidier for åredusere en lang rekke forbrukspriser. Påsamme måte ytes det over statsbudsjettene ien rekke land subsidier til reduksjon av drifts-utgiftene i vedkommende lands skipsfart.Disse subsidier ytes i stor utstrekning i USA,delvis i Frankrike, Italia, Vest-Tyskland ogogså i Japan.

Mens flaggdiskrimineringen påvirker kon-kurranseadgangen og gjør det tildels umuligfor norske skip å konkurrere med vedkom-mende lands skipsfart, påvirker subsidienebare konkurranseevnen og utelukker ikkenorske skips muligheter til å konkurrere. Iden utstrekning subsidiene mer enn kompen-serer ulikheter i driftsutgiftene, vil de imid-lertid gjøre det mulig for skip i subsidielan-dene å underby norske rederier ratemessigpå basis av en kunstig statlig støtteordning.Prinsipielt sett rammes også statssubsidierpå dette felt av prinsippet om fri internasjo-nal skipsfart uten statlig intervenering mennoe direkte forbud mot subsidier ligger f. eks.ikke i OECD's liberaliseringskode.

Man står på subsidiefeltet overfor et mange-hodet troll — subsidiene er av forskjellig typeog de har høyst ulike formål. De to viktigstekategorier er driftssubsidier, som går til re-duksjon av rederienes driftsutgifter, og byg-gesubsidier som oftest er en støtte til lande-nes skipsbyggingsindustri. Det gis imidlertidogså byggesubsidier som har karakter avstøtte til skipsfarten, dertil kommer forskjel-lige former for rentestøtte, crosstradesubsi-dier, scrap- and build-subsidier, som nok kanha til formål å være økonomisk støtte forskipsfarten, men som i siste instans også haren viss gunstig effekt for skipsbyggingsindu-strien i vedkommende land.

Hvor uheldige slike statlige støtteordningerkan virke har vi et klart eksempel på i tilfelletmed Japan. Forholdet er at utenlandske rede-rier som kontraherer tonnasje ved japanskeverksteder får kreditt for opptil 80 pst. avbyggesummen med en nedbetalingstid på 8 årtil en rente av 5,5 pst. På grunn av de spesielleregler som gjelder for japanske rederier, ytesdisse en kreditt — også opptil 80 pst., menmed en nedbetalingstid på inntil 13 år utennedbetaling de 3 første årene. Renten er dess-uten her bare 4 pst., på grunn av betydeligesubsidier fra den japanske stat. En så storrenteforskjell i favor av japanske rederiersetter disse økonomisk istand til å ta ratersom ligger godt under hva det er økonomiskmulig for utenlandske konkurrenter å kunne

8

tilby. Disse problemer har vært tatt opp såvelpå skipsfartssiden som på skipsbyggingssideninnen OECD uten at man hittil har hatt mulig-heter for å få japanerne til å avstå fra dennepolitikk.

Et «kjært barn» gjennom mange år er Pan-Lib-Hon-skipsfarten. Bak denne forkortelseskjuler seg et betydelig konkurranseevne-pro-blem basert på kunstige skattebestemmelseri disse rene registreringsland, — Panama, Li-beria og Honduras. I disse land betaler ikkeskipsselskapene inntektsskatt i egentlig for-

stand, men bare en ren registrerings- og ton-nasjeavgift av helt nominell karakter. Det harvært beregnet at hvis norske rederier i perio-den 1950-59 hadde de samme skattebestem-melser som Pan-Lib-Hon-skipsfarten, ville deialt ha betalt mindre enn 100 mill. kroner,mens de faktisk i samme periode betalte ca.2,6 milliarder kroner i skatter og avgifter.Dette viser i et nøtteskall hvor betydelige sær-fordeler den skattefrie skipsfart har sammen-holdt med de tradisjonelle skipsfartslandshandelsflåter.

Utviklingslandenes skipsfartsekspansjon og tiltagende proteksjon-isme et alvorlig problem. I de industrialiserte land et massivt ønskeom hjelp til utviklingslandene, men samtidig like sterkt ønske omå opprettholde det bestående monster i den internasjonale handels-og skipsfartspolitikk. Utviklingslandene i en situasjon med knapp-het på kapitaltilgang hvor antagelig økonomisk lite fordelaktig å satsepå oppbygging av egen skipsfart sammenlignet med andre investe-ringsprosjekter.

5UTVIKLINGSLANDENESSKIPSFARTSFREMSTOT

-)i-********************Som nevnt ovenfor finner man flaggdiskri-

mineringen i praksis mest utbredt i de såkalteutviklingsland i Syd-Amerika, Afrika, Midt-Osten, Fjerne Osten og Asia, ialt et 50-tallsland. Parallelt med etablering av proteksjonis-tiske skipsfartsordninger, søker utviklings-landene å bygge opp sine egne handelsflåter.Under Verdenshandelskonferansen i Gèneveifjor ble denne konstellasjon aksentuert sam-tidig som de industrialiserte land ble kon-frontert med en massiv felles holdning fra u-landenes side etter disse linjer:

U-landene gjennomlever en utvikling medstore og sterkt økende «trade gaps» i sin han-delsbalanse til tross for økende kapitalhjelp.U-landenes utgifter til sjøtransport utgjordei 1962 over 30 pst. av disse lands underskuddpå den samlede vare- og tjenestebalanse. Etterutviklingslandenes oppfatning skyldes denne«utålelig høye belastning på betalingsbalan-sen», i første rekke den fraktpolitikk som blirpraktisert av linjekonferansene. For det for-ste, hevdes det, utnytter linjekonferansene sinmonopolstilling til å ta rater som ligger langtover det utviklingslandene mener er økono-misk berettiget samtidig som de hevder atskipsfartslandene bevisst driver en ratediskri-minerende politikk gjennom konferansene,hvorved enkelte utviklingsområder blir holdtnede. På basis av disse anklager mot tradi-sjonell skipsfart — med linjekonferansene ibrennpunktet — fremmet så utviklingslandenede skipsfartspolitiske krav som etter deressyn måtte være konsekvensen av disse skjev-heter.

Kravene gikk i to retninger. For det førstekontroll og regulering av linjekonferanser ogfor det annet oppbygging av egne handelsflå-ter. Fra kravet om opprettelse av nasjonaleflåter til kravet om at disse flåter skulle be-

skyttes av flaggdiskriminering var ikke spran-get langt. Endelig, og på toppen av det hele,krevet u-landene at skipsfartslandene skulleyte teknisk og finansiell bistand til opprettelseav handelsflåter i utviklingslandene og dertilat skipsfartslandene skulle yte u-landene eks-portfremmende rater gjennom «promotionalrates».

Det er ingen grunn til å legge skjul på at dadisse synspunkter ble kjent og referert forskipsfartsnæringens folk i de vest-européiske,tradisjonelle skipsfartsland, vakte de betyde-lig oppsikt og kraftig reaksjon. En utviklingpå basis av en imøtekommelse av alle de kravsom ble fremmet fra utviklingslandenes sideville i realiteten medføre slutten for vest-europeisk skipsfart i tradisjonell forstand.

Fra vest-européisk side ble det i første rekkeargumentert med at internasjonal skipsf artsom sin eneste oppgave har å avvikle sjø-gående transporter til lavest mulige omkost-ninger og at dette bare kan gjennomføres påbasis av fri konkurranse i skipsfarten. Forlinjefartens vedkommende ble det spesielt un-derstreket — på basis av meget omfattendeUndersøkelser — at linjene har drevet en pri-vat subsidiering av utviklingslandenes handelved å chargere rater som gjennomsnittlig lig-ger ca. 20 pst. lavere enn det som er nødven-dig for en skikkelig forrentning og amortisa-sjon av den investerte kapital. Den meget be-skjedne nykontrahering av linjetonnasje i desenere Ar indikerer ganske klart hvor lite lønn-som linjefarten har vært.

Etter langvarige forhandlinger lyktes det Akomme frem til enighet om et dokument hvorman gir en oversikt over de felter hvor mantross alt er enige. I dette dokument erkjennerbegge parter at linjekonferanser er nødven-dige, og man går inn for å opprette konsulta-

9

sjonsordninger mellom avskiperne og konfe-ransene med sikte på å løse enkelte av deproblemer som utviklingslandene føler at dehar i sitt forhold til konferansene. I dokumen-tet går man videre inn for utbygging av hav-ner som en vesentlig faktor til reduksjon avutviklingslandenes transportomkostninger ogoppfordrer til øket finansiell og teknisk statepå dette felt. Dokumentet anerkjenner videreutviklingslandenes rett til å bygge nasjonalehandelsflåter, men med den viktige modifika-sjon at dette skal foregå på «sound economiccriteria».

Det er ingen grunn til å legge skjul på atden massive kravmentalitet som gjorde seggjeldende fra utviklingslandenes side, virketsjokkerende på de vestlige lands forhandlere.Samtidig gjorde det seg gjeldende en vissblåøyethet innenfor politiske kretser i de in-dustrialiserte land som f. eks. har resulterti at man på vest-européisk side bekjemperUSA's diskriminering og rateregulering mednebb og klør. Samtidig møter man tilsvarendetendenser i U-landene med en mer politiskpreget holdning, hvor hensynet til øst—vest-konstallasjonen og forholdet til folkeopinio-nen ofte gjør det vanskelig å treffe skipsfarts-økonomisk og skipsfartspolitisk riktige av-gjørelser.

Investering i skipsfart i u-land.Det kan være riktig med få ord å komme

inn på en del av de synspunkter som gjør seggjeldende med hensyn til oppbygging av na-sjonale flåter i utviklingslandene. Utviklings-landene befinner seg i en situasjon med be-,

grenset kapitaltilgang, hvor den mest fornuf-tige anvendelse av kapitalen er et sentraltspørsmål. Det kan her bl. a. pekes på følgende:

a) Det er for det første ikke nødvendig forutviklingslandene å satse på oppbyggingav skipsfart, fordi det er tilstrekkelig ton-nasje i verden til å ta hånd om utviklings-landenes transportbehov til meget lave ra-ter på grunn av den sterke konkurransesom gjør seg gjeldende i verdens skips-fart.

b) Særlig i utviklingslandene er havneforhol-dene dårlige med lange ventetider for ski-pene og dermed forbundne høye transport-omkostninger. Det synes derfor nødvendigå investere langt mer i havner, kaianlegg,veier og interne transportmidler enn hit-til. Dette vil være nødvendig hvis man øn-sker å redusere skipenes opphold i hav-nene, og dermed transportomkostningene.

c) Utviklingslandene er tilbakeliggende jord-bruksland, hvor det ofte forekommer atopptil 80 pst. av befolkningen er knyttettil denne modernæring. Det har i interna-

sjonale organisasjoner ofte vært en ten-dens til å søke overført det tekniske ogøkonomiske nivå i industrilandene direktetil utviklingslandene. Synspunktet har gjer-ne vært at de industrialiserte land harstålverk, mekaniske verksteder, industri,skipsfart m. v., og at utviklingslandeneogså bør få dette. Man overser det megetenkle faktum at det f. eks. for skipsfartener slik at man kan kjøpe skipene på dagen(gamle) eller i løpet av kort tid (nye),mens den tekniske «know how» aldelesikke kan erverves på kort tid. For norskskipsfart er den erfaring og det tekniskekunnskapsnivå som er utviklet gjennomdecennier, i dag antagelig det mest betyd-ningsfulle aktivum for vår handelsflåte ogdet «naturlige» grunnlag for norsk skips-farts posisjon i verden. — Når utviklings-landene i så stor utstrekning må etablerebeskyttelsesordninger for sin egen skips-fart, er det en klar indikasjon på at disseland ikke er istand til å drive skipsfart pået økonomisk sett lønnsomt grunnlag, for-di deres praktiske shippingerfaring er yt-terst beskjeden.

d) På grunn av det økonomiske utviklings-nivå som u-landene befinner seg på, skulledet være mulig å finne investeringspro-sjekter som gir bedre avkastning enn deman kan finne i internasjonal skipsfart,fordi den jernhårde konkurranse har pres-set ratene, og dermed avkastningen på deninvesterte kapital, sterkt ned.

e) Den internasjonale skipsfart er, som manvil vite, særdeles kapitalintensiv. Det erofte investert opptil 1 mill. kroner pr.mann ombord, slik at investeringer i skips-.fart har liten innvirkning på sysselsettin-gen. Hvis man ønsker å lose arbeidsledig-hetsproblemer ved en utbygging av næ-ringslivet, er neppe skipsfarten den rik-tige gren å satse på.

.*********************.6

UTVIKLINGENFREMOVER

.*********************,,I det foregående er det gitt en relativt breddeskriptivt preget oversikt over de mangeproblemer som opptar norsk skipsfart inter-nasjonalt. Særlig alvorlige er de fremstøt somer gjort fra utviklingslandenes side i den se-.nere tid. Disse fremstøt har gjort det nødven-dig med en betydelig grad av nytenkning i de

10

tradisjonelle skipsfartsland, bl. a. etter disseretningslinjer:

Hvis utviklingslandenes skipsfartsfremstøtlykkes, vil det få uhyre store skadevirkningerfor den tradisjonelle skipsfart i den form man

dag kjenner den. Hvis ikke myndighetenegreier å demme opp for utviklingen, må re-derinæringen selv sae å finne botemidler forå verne sine skipsfartsinteresser. Mest nær-liggende er det i så måte å etablere samar-beidsordninger mellom rederier i utviklings-land og industrialiserte land, hvorved rede-riene i skipsfartslandene «bygger seg inn bak»preferanseordningene i u-landene. I forste rek-ke blir det da tale om å registrere rederisel-skaper i utviklingslandene.

Man kan si at det forste skritt i denneretning er de kompromiss-pregede pool-ord-ninger som man i dag ser eksempler på, hvorrederier i skipsfartsland og i utviklingslandfordeler lastetilgangen eller de totale f rakt-inntekter seg imellom etter en på forhåndavtalt fordelingsnøkkel. Det vil her ofte væreen tendens til at utviklingslandenes rederierfår mer enn sin «rettmessig markedsbestemte»andel av lastetilgang eller inntekter, bl. a.

fordi myndighetene i vedkommende land kanOve et press på de utenlandske rederier somer engasjert i transporter til og fra landet.

Den overhåndtagende kontroll og reguleringav internasjonal linjefart og den ulonnsom-het som preger denne gren av skipsfarten,har hittil resultert i salg av linjetonnasje, ateksisterende linjer er blitt nedlagt og at detpraktisk talt ikke har skjedd noen nykontra-hering av linjeskip. Statsinngrep på dette feltpresser utviklingen i retning av at internasjo-nal linjefart blir en «public utility» — enutvikling som aldeles ikke passer inn i detinternasjonael skipsfartsmonster som manhittil kjenner.

Man må antagelig se i øynene at hvis myn-dighetene i de vest-européiske skipsfartslandikke makter å tvinge utviklingslandene inn idet veletablerte og internasjonalt anerkjentehandelspolitiske og skipsfartspolitiske mon-ster som vi har utviklet i etterkrigstiden ogsom er fundamentet i hele det internasjonalevare- og tjenestebyttet i den vestlige verden,vil tendensene til nye losninger av skipsfarts-problemene tvinge seg frem og bli langt ster-kere i tiden fremover.

The UNITED NATIONS CENTRE for INDUSTRIAL DEVELOPMENT, which was

established to assist the developing countries in their efforts to accelerate

industrialization, expects a substantial increase in its programme in 1966. Additional

staff will be needed with backgrounds in industrial economics and/or engineering

for carrying out research work, the preparation of studies, the organization and

servicing of technical meetings and technical assistance activities.

QUALIFICATIONS: University degree and practical experience in industrial

economics and/or engineering. Fluency in English is usually

required; working knowledge of French, Spanish or Russian

is highly desirable.

DURATION: Two year fixed-term appointment, or career appointment.

SALARY: Depending upon length and level of experience, salaries

will range, after taxation, from approximately $ 5,800 to

$ 16,880 per annum.

LOCATION: UN Headquarters, New York.

Applications should be forwarded to

W.H. Tarzi, Secretariat Recruitment Service, United Nations, New York.

Ny professorsosialokonomi

ET INTERVJU MEDPROFESSOR DR. PHILOS. LEIF JOHANSEN

Professor dr. philos. Ragnar Frisch har et-ter oppnådd aldersgrense nå trukket seg til-bake som professor i sosialøkonomi ved Uni-versitetet i Oslo og bestyrer av Sosialøkono-misk Institutt. Som ny professor i sosialøko-nomi, med spesiell plikt til å forelese i makro-økonomisk planlegging, er utnevnt dr. philos.Leif Johansen.

Det var ikke uventet at professor Frisch'setterfølger skulle bli nettopp dr. philos. LeifJohansen. Leif Johansen har lenge vært en avvåre mest fremtredende sosialøkonomer, ognoen verdigere etterfølger kunne professorFrisch neppe fått.

Det er en ung professor man har fått —35 år —, men ikke desto mindre er det flereår siden navnet Leif Johansen fikk en godklang innen den økonomiske forskning, og ogsåinternasjonalt sett står det respekt av hansnavn og hans arbeider. Bak seg har han mangebetydelige vitenskapelige avhandlinger. Alle-rede som student gjorde han seg sterkt be-merket og hans besvarelse av oppgaven i teo-retisk økonomi til embetseksamen — om«fordelene ved et større marked» — bar merpreg av å were en avhandling og utredningenn en eksamensbesvarelse. Den ble da ogsåbelønnet med den beste karakter som over-hodet er gitt ved Sosialøkonomisk Embetsek-samen.

Leif Johansens navn ble internasjonalt kjentkanskje først og fremst gjennom hans av-.handling «Substitution versus fixed produc-

tion coefficients in the theory of economicgrowth» i Econometrica i 1959. Om denneavhandling er det uttalt at den er et bane-brytende verk, og den er blitt flittig bruktog henvist til i internasjonal økonomisk lit-teratur. Senere har det fulgt flere og størreavhandlinger, hvorav de fleste faller innunder rammen av økonomisk vekst. Leif Jo-hansens mest betydelige arbeide er vel hansdoktoravhandling «A multi-sectoral study ofeconomic growth» som utkom i 1960. Denneavhandling representerer noe nytt, ettersomdet bygges opp en vekstmodell, hvor såvelproduksjons- som forbrukssiden inneholderen spesifisert sektoroppdeling. Det som førstog fremst karakteriserer avhandlingen er enkoordinert anvendelse av økonomisk teori,spesielt vekstteori og kryssløpsanalyse, ogøkonometri, og en imponerende innsats i ret-ning av å fore analysen helt frem til konkreteutsagn. I de senere år har han utgitt en lære-bok i offentlig økonomikk, som er flittig bruktogså i de andre skandinaviske land, og somsnart også vil bli å få i engelsk utgave. LeifJohansen tok embetseksamen i 1954, og harvært ansatt som dosent i offentlig økonomikksiden 1959 inntil han nå tiltrådte professoratetetter professor Frisch.

I anledning dette «regjeringsskifte» — siden1. august er professor Johansen også bestyrerved Sosialøkonomisk Institutt — har «Sosial-Okonomen» hatt et intervju med den nyut-nevnte professor. Vi fant ham nylig hjem-

12

kommet fra et internasjonalt økonometriker-mote i Roma — den første verdenskongressav The Econometric Society —, og forhåpent-ligvis med nye ideer og impulser, antyder vi.

Konferansen i Roma var dessverre ikkeså givende som jeg hadde ventet, uttalerprofessor Johansen. Det var delvis det ar-rangementsmessige som ikke var helt på hOy-den. Faglig sett var det selvfølgelig mangeinteressante foredrag, men virkelig nye ideervar det ikke så mye av. Kanskje vi ikke kanvente det etterhvert som Økonometrien mod.-nes som fag. Et modent fag kan jo ikke revo-lusjoneres hvert år.

Et av høydepunktene under konferansenvar forresten en tale som professor Frischholdt, i egenskap av en av initiativtakerne tilstiftelsen av The Econometric Society i 1930og som aktiv i ledelsen av foreningen gjennomalle år. Det var en tale som munnet ut i ensterk kritikk av den tendens til nokså tomformalisme som en har kunnet spore ten-densen til i mange år nå. Den gav mange noeå tenke på.

Hvordan føles det å overta etter profes-sor Frisch, spør vi professor Johansen. Erdet tyngende?

Vel, det er ikke en hvilken som helstmann å overta etter, men jeg vil ikke si at deter tyngende å overta etter Frisch. Det er hellerinspirerende. Med hensyn til SosialøkonomiskInstitutt vil det i lang tid fremover bli for-bundet med professor Frisch's navn og hansverk, og det er et stort aktivum. Det villevært vanskeligere å starte uten et slikt ak-tivum. Dessuten regner vi jo med at professorFrisch ikke legger inn årene fordi om hanpasserer et rundt tall, men at han vil fortsetteforskningsvirksomhet med tilknytning til In-stituttet.

Vil De legge frem noen programerklæ-ring? Hva anser De som de fremste oppgaverfor Sosialøkonomisk Institutt?

La meg først få nevne at hele den nå-værende administrasjonsordning er i støpe-skjeen, slik at det er vanskelig å svare forhva som vil bli. Vi har nå fire institutter somventelig vil gå inn i et større institutt somkommer til å omfatte all den virksomhetsom nå faller inn under Den sosialøkonomiskeseksjon ved Universitetet, og også ellers vildet bli forandringer. Noen «programerklæ-ring» vil det derfor ikke være riktig å leggefrem.

Mitt personlige syn er imidlertid at uansetthvilken administrativ ordning vi får, så må vifortsette med forskningsvirksomhet av sam-me type som den som har vært drevet ved detnåværende Sosialøkonomisk Institutt. Det nä-

værende institutt har vært relativt godt be-skyttet for daglige gjøremål, slik som under-visning, administrasjon, etc., og har kunnetkonsentrere seg om forskning. Jeg håper atvi også under den nye administrasjonsord-ning kan få avdelinger som ikke blir altforopptatt av de daglige gjøremål, men som kankonsentrere seg om det langsiktige forsk-ningsarbeid. Jeg mener vi her må følge opptradisjonen med å legge vekt på å lose deteoretiske problemer, noe som selvfølgeligikke betyr at jeg anser empirisk forskningfor mindre viktig. Men vi har foreløpig ikkekapasitet til å drive virkelig storstilte empi-riske undersøkelser. Det vi kan gjøre av em-pirisk forskning må fortrinnsvis være tingsom belyser nye teorier eller nye metoder.

Utover dette ser jeg det som nødvendig atetterhvert som vi får utvidet forskningssta-ben, så må forskningen bli mer allsidig ennden har vært. Hittil har forskningsarbeidetved Instituttet vært konsentrert om noen fåprosjekter med meget langsiktig perspektiv.Det har gitt meget verdifulle resultater. Menmed den utvidelse av styrken som vi regnermed etterhvert, bør vi nok sikte mot noe merallsidig forskning — blant annet av rekrutte-ringshensyn og for å imøtekomme de enkeltesspesialinteresser.

Videre synes jeg det er viktig at en innstillerseg på at en arbeider på de felter der en hargode idéer, og ikke blir for sterkt program-forpliktet. Det er den eneste måten vi kan greieå holde et internasjonalt nivå med de relativtsmå ressurser vi har. Fra akademisk syns-punkt er det viktigere at vi har kontakt meddet internasjonale nivå enn på hvilke feltervi har det.

Personlig er jeg særlig interessert i proble-mer som er av betydning for langsiktig oko-nomisk planlegging, og herunder også pris-systemets rolle som et middel til å nå sam-funnsmessig rasjonalitet ved desentralisertebeslutninger, og jeg håper å få tid til å arbeidepå disse felter.

På mer kort sikt, — har arbeidet vedSosialøkonomisk Institutt noen umiddelbarbetydning for den økonomiske politikk i vårtland?

— Ikke for politikkens innhold, men formetodene i planleggingen. Det har kanskjefOrst og fremst betydning indirekte, ved atforskningsresultater nedfelles i studiet og på-virker utdannelsen av de som senere deltar iutarbeidelsen av den økonomiske politikk.Men virkningen er også mer direkte. Det erf. eks. ikke tvil om at de hjelpemidler eni dag nytter ved utarbeidelsen av nasjonal-budsjettet bærer preg av bl. a. metoder ogmodelltyper som er utviklet ved Sosialøkono-misk Institutt over en årrekke. Resultater av

13

denne art mener jeg vi bør ta sikte på ogsåi fremtiden, selv om nytte—forsknings-syns-punktet ikke må få lov til å bli dominerende.Derfor mener jeg også at vi i vårt arbeid børha nær kontakt med institusjoner som Finans-departementet og Statistisk Sentralbyrå.

Er det noen spesielle kortsiktige oppga-ver De ønsker at Instituttet kunne ta opp,som f. eks. forskning omkring regionalpro-blemer, o. 1.?

— Når en først begynner å angripe en tingforskningsmessig, dvs. ved hjelp av teori ogteoretisk begrunnede metoder, blir jo alt in-teressant. Regionalproblemer danner ikke noeunntak. Og dessuten er det jo et tema av storaktuell betydning. Men en vanskelighet — hvisforskningen her skulle bli et hjelpemiddel forutformingen av politikken — er at det erlangt frem til en klarlegging av den egentligemålsetting her. Det er i alle fall mitt inntrykk.Forst når målsettingen er noenlunde presis,kan de systematiske metoder komme innsom et hjelpemiddel.

Et beslektet problem som jeg skulle ønskevi kunne få tid og kapasitet til å ta opp, oghvor jeg tror det er mulig å nå frem til viktigeresultater, gjelder kalkulasjon av det som viofte kaller «samfunnsmessig lønnsomhet» vednye prosjekter. Det er jo alminnelig akseptertat «samfunnsmessig lønnsomhet» må væreavgjørende ved f. eks. Statens industrireis-ningsvirksomhet. Men når det kommer tilstykket, blir det sjelden gjort noe alvorligforsøk på en kalkulasjon ut fra dette syns-punktet. Tenk om vi kunne utarbeide et kal-kulasjonsskjema for dette formål som ble likeselvfølgelig akseptert som tradisjonelle kal-kulasjonsmetoder for privatøkonomisk lønn-somhet! Det ville bety meget, ikke minst somet ledd i regionalpolitikken.

Men det ville kreve mye teoretisk forarbeid.Utgangspunkter har en delvis i ting som alle-rede er gjort, bl. a. ved Sosialøkonomisk In-stitutt.

— Kan en si at professor Frisch har dannetskole her i landet? I hvilken utstrekning følerDe Dem eventuelt selv som elev av Frisch?

— Professor Frisch har dannet skole, deter det ingen tvil om. I en mer generell forstand.har han gjort det ved å innføre moderne kvan-titative metoder i den økonomiske forskning,ved å ta i bruk statistiske og matematiskemetoder. Der har han dannet skole for flereti-år tilbake. Tanken om å gjøre sosialøkono-mien til en kvantitativ vitenskap har slåttigjennom, og Frisch har her vært en fore-.ganksmann og en av de sterkeste drivkref-tene. I denne generelle forstand er de allerfleste av oss elever av Frisch.

I en mer spesiell forstand har han dannetskole ved sin forskning omkring økonomiskeplanleggingsmodeller i de senere år. På dettefelt er vi ennå på et stadium hvor jeg ikkehar formet noen endelig og avgjort oppfat-ning. Det vil si, jeg har ingen avgjort opp-fatning om fremtidens planleggingsmodellervil bli av de typer professor Frisch har ut-viklet. At disse modeller er av de mest inter-essante og avanserte, og fortjener videre forsk-ning og utvikling, kan det ikke være tvil om.Men vi bør også ha øynene åpne for andreutviklingslinjer. Kanskje er det ikke noe en-ten/eller, men et tidsspørsmål. Frisch har all-tid hatt en evne som få eller ingen andrefaget til å bære frem ting som har vært ipakt med fremtiden.

— Det institutt De nå bestyrer har vel gjen-nom årene vært ansett for å ligge på et høytplan, faglig sett?

Ja, takket være i første rekke professorFrisch og professor Haavelmo. Det er megetverdifullt. Det er viktig ikke bare for forsk-ningen selv, men for hele miljøet omkringfaget her i landet, og dermed også for stu-dentene. Og det er nødvendig som en inspira-sjonskilde. Bare et høyt faglig nivå kan gjøreforskningen så inspirerende og tiltrekkendeat den kan hevde seg overfor alle de andreting som i vår tid prover å trekke til segdyktige folk.

— Den økonomiske forskning og resulta-tene der har som allerede nevnt satt sitt pregpå det sosialøkonomiske studium. Det vil denvel fortsette med?

— Vårt studium er sterkt preget av anven-delse av matematiske og statistiske metoder.Utviklingen i de senere år har gått ytterligerei retning av anvendelse av operasjonsanaly-tiske metoder, og synspunkter fra informa-sjonsteori og kybernetikk kan komme til åbli høyst aktuelle. Introduksjonen av elektro-niske regnemaskiner har åpnet nye perspek-tiver for den økonomiske forskning. Alt dettevil selvsagt også forme studiet.

Jeg håper forøvrig at vi om ikke alt forlenge kan få økonomisk planlegging som valg-fritt fag ved Sosialøkonomisk Embetseksa-men. Selv er jeg ansatt med spesiell plikt til åforelese over makroøkonomisk planlegging,og vil da selvsagt i undervisningen legge ho-vedvekten på de makroøkonomiske aspekteneved planlegging. Får vi dette faget, vil detundervisningsmessig bli å arbeide fra bunnenav, da det ikke finnes lærebøker på dette om-råde, selv om forskningen har nok av resulta-ter til å bygge opp et interessant fag. Etterå ha holdt på med offentlig økonomikk i noenår, har jeg ikke noe imot å skifte over til etslikt nytt felt.

14

Nytt fra økonomisk forskning

OMTALE AV MEMORANDA

PUBLISERT FRA SOSIALØKONOMISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO,

I FORSTE HALVDEL AV 1965

Kjell Bruland, Finn Reisegg og OleRomer Sandberg fr.:

Produktfunksjon og grensepro-duktiviteter for mjølkebruk og korn-bruk i leirjordsbygdene på Sor-Ost-landet.

Dette er et opptrykk av Appen-dix E. i Særmelding nr. 11 fra Nor-ges Landbruksøkonomiske Institutt,«Driftsvilkår og driftsformer i leir-j ordsbygdene på Sor-Østlandet.»Appendixet redegjør på teoretiskgrunnlag for produktfunksjonen ogdens egenskaper, og ser spesielt påCobb-Douglas-funksj onen, som erbrukt i denne undersøkelsen. Der-etter tar en for seg de data som erbenyttet, estimeringsprosedyren ogden statistisk-teoretiske modell, fortil slutt å gi resultatene av bereg-ningene.

Kåre Edvardsen:Litt om determinanter og lineære

ligningssystemer.Dette memorandum er i det alt

vesentlige et bearbeidet referat frade forelesninger som forfatterenholdt høstsemesteret 1964 for sosial-Okonomiske studenter i forste stu-diesemester. Han har tatt sikte påfor det forste å dekke den del avlinemralgebraen som inngår i pen-sum til forberedende prove i mate-matikk for sosialøkonomer, og der-nest å komplettere dette stoffet med.noe om lineær avhengighet og uav-hengighet, litt om lineære lignings-systemer og også om ikke-determi-nerte systemer.

Kåre Edvardsen:

Valg av investeringsprosjekter utfra gitte mål for den Økonomiskepolitikk.

Dette er et foredrag som forfat-teren holdt ved Nationalekonomis-ka Sällskapets arbeidskonferanseHelsingfors 23. november 1963.

Det er her tatt sikte på å gi vissehovedtrekk fra OSLO CHANNELMODEL, en makroøkonomisk de-sisjonsmodell som det arbeides medved Sosialøkonomisk Institutt.

Som bakgrunn for presentasjonengir forfatteren først en del merk-nader om det modellutviklingsarbei-det som har foregått ved Sosialøko-nomisk Institutt i lang tid, og omvisse hovedsynspunkter som er lagttil grunn for dette arbeidet.

Håvard Alstadheim:Complete counting of variables,

equations and degrees of freedomin PM 1. («Pittsburgh Model 1»).

Forfatteren gir i dette memoran-dum en kort og konsis beskrivelseav strukturrelasjonene i PittsburghModel 1, PM 1, en makroøkonomiskplanleggingsmodell som det har værtarbeidet med ved SosialøkonomiskInstitutt. For å få den fulle forstå-else av modellen, som er utviklet avprofessor Ragnar Frisch, vises dettil «A survey of types of economicforecasting and programming anda brief description of the Oslo Chan-nel Model», memorandum fra Sosial-

økonomisk Institutt, 13. mai 1961 ogtil «How to plan», memorandumfra Institute of National Planning,United Arab Republic, 13. Dec. 1963.

Fortegnelse over Professor Rag-nar Frisch's arbeider i serien «Me-moranda fra Sosialøkonomisk In-stitutt», 1947-1964.

Dette memorandum ble utarbei-det i forbindelse med professorFrisch's 70-årsdag.

Tore Lindholt:The Degrees of Freedom in Mac-

roeconomic Planning Models.

Dette memorandum gir en kortbeskrivelse av en enkel metode forå telle frihetsgradantallet i en kryss-løpsmodell. Metoden kan også bru-kes i tilfeller med et stort antallvariable og ligninger. Nærværendememorandum er nøye knyttet til etmemorandum på norsk av profes-sor Frisch om samme emne («No-tat om frihetsgrader i makroøko-nomiske planleggingsmodeller», me-morandum av 12. oktober 1964), ogogså il professor Frisch's foreles-finger ved Universitetet våren 1965.

Kåre Edvardsen:Grunnelementer fra kombinato-

rikken.

Forts. side 25.

15

****************. ****************,

KONJUNKTURBAROMETER

Hoyt aktivitetsnivå, stramt arbeidsmarked.

11964 965

April Mai Juni Juli April Mai Juni Juli

Arbeidsmarkedet :„*1. Arbeidsledighet 126 62 45 41 121 48 32 29

Produksjon :

1. Sesongkorrigert industri-

produksion 117 115 120 119 128 126 124 121

2. Totalt areal under bygging 98 100 102 104 103 1,06 108 110

Konsumetterspørsel :

1. To;-al detaliomsetning 120 122 125 128 131 132 141 142

2. Vinmonopolets omsetning 102 113 115 140 142 127 128 155

I nvesteringsettersporsel

1. Import av maskiner og utstyr 145 122 132 133 144 147 175 142

2. Ordretilgang innenlands for

jern- og metallindustri i alt 1 ) — 127 — — 138 —

Utenrikshandel :

1. Vareimport uten skip 140 131 127 115 143 141 142 124

2. Vareeksport uten skip 148 134 150 128 135 143 156 139

1 ) 2. kvartal. Gjennomsnitt i 1. halvår 1962 = 100.

Alle indekser i denne oversikt har utgangspunkt 1961 100.

*********************************************************-K***********************:i

16

Situasjonsbildeav den norske økonomi vedutgangen av september 1965AV FORSKER DAG BJØRNLAND

Dag Bjørnland:Cand. oecon. 1961. Sekretær i Statistisk Sentralbyrå 1962, konsulent samme stedfra 1963. Forsker ved Transportøkonomisk Institutt fra 1965.

InnledningI Sosialøkonomen nr. 3, 1965 ble det gitt en

oversikt over utviklingen i 1964. Denne artik-kelen tar sikte på å fore beskrivelsen for noenav de viktigere makroøkonomiske størrelservidere til utgangen av september. En slik renbeskrivelse kan ha interesse ut fra flere syns-punkter, og en kan nevne noen. Det er nødven-dig å ha inngående oversikt over den økono-miske utvikling dersom en vil fore fornuftigØkonomisk politikk. Artikkelen tar imidlertidikke sikte på å skaffe til veie et slikt detaljertog samlet historisk materiale. Derimot vil denforsøke å gi den interesserte leser et situa-sjonsbilde av den norske økonomi ved inn-gangen til den nye stortingsperiode. Dersomen ønsker fyldigere og mer detaljerte opplys-ninger, vil en finne slike i bl. a. StatistiskUkehefte og Statistisk Månedshefte fra Sta-tistisk Sentralbyrå.

UtenriksøkonomiDen foreløbige oppstilling av utenriksregn-

skapet for perioden januar—august viser etunderskudd på driftsregnskapet på 405 mill.kroner mot 260 mill. kroner i tilsvarendeperiode året før. Rente- og stonadsunderskud-det har økt fra 265 mill. kroner til 335 mill.kroner. Den totale eksport av varer og tjenes-ter økte med 1146 mill. kroner eller vel 11 pst.,men samtidig har importen steget med 1221mill. kroner eller vel 12 pst. Fra et eksport-overskudd på 5 mill. kroner for januar—august1964 har utviklingen snudd til et underskuddpå 70 mill. kroner for den samme periode

i år. Når vi holder eksport og import av skipog skipsfartens netto-fraktinntekter utenforberegningene, viser eksporten og importen enstigning på henholdsvis 552 mill. kroner og702 mill. kroner.

Foreløbige oppgaver over utenrikshandelenviser at prisindeksen for innførselen i alt utenskip har holdt seg uforandret i årets to forstekvartaler, mens prisindeksen for utførseleni alt uten skip fortsatt har steget. Om vi regneri forhold til 1. halvår 1964, vil prisindeksenefor innførsel og utførsel i 1. halvår 1965 hasteget med henholdsvis 1 prosent og 3-4 pst.Nå utgjør netto-valutafrakter av skip i uten-riksfart en vesentlig del av eksporten. I 1.halvår 1965 vil prisindeksen for frakttjenes-ter sannsynligivs være et par prosent lavereenn i 1. halvår 1964. Korrigerer vi for dette,vil prisindeksen for total eksport sannsynlig-vis være om lag 2 pst. høyere i 1. halvår 1965enn i tilsvarende periode ifjor.

Innen utgangen av 1965 vil Statistisk Sen-tralbyrå ha stilt opp foreløbig nasjonalregn-skap for årets 3 første kvartaler. På grunnlagav de tilgjengelige tallserier, synes det på detnåværende tidspunkt rimelig å anslå en volum-Økning på 8-9 pst. for eksporten og 11—12 pst. for importen i årets 9 første månederregnet i forhold til tilsvarende periode ifjor.Da har en bl. a. gått ut fra at tallene for sep-tember og delvis for august ikke vesentligvil endre det bildet en har dannet seg av ut-viklingen i årets 7 forste måneder.

Ifølge St. Meld. nr. 66 «Om gjennomførin-gen av nasjonalbudsjettet 1965», blir veksten

17

i eksporten og importen over året anslått tilhenholdsvis 7 pst. og 9-10 pst. regnet i fastepriser. Fra 1963 til 1964 økte eksporten ogimporten i volum med henholdsvis 10,5 pst.og 8,3 pst.

Når en vurderer mer detaljert de foreløbigeoppgaver over utenrikshandelen, finner en atutforselen av fersk og saltet fisk, gjødning,maskiner, instrumenter og transportmidleruten skip viser sterk stigning i årets to forstekvartaler sammenlignet med samme periodeifjor. For innførselen er det malmer og me-taller og maskiner og apparater som har densterkeste vekst.

Utviklingen i 1964 var bl. a. karakterisertved at en stor del av eksportveksten kom fralager. Statistisk Sentralbyrås volumindeksover lagerhold viser også en sterk nedbyggingav eksportvarelagrene. Ved utgangen av 3. og4. kvartal 1964 og 1. kvartal 1965 lå eksport-varelagrene henholdsvis 18 pst., 19 pst. og13 pst. lavere enn et år tidligere, mens in-deksen pr. 30. juni i år viste en okning overåret på 7 pst. Et annet interessant trekk iutviklingen hittil i år, er den sterke eksport-veksten til Sverige. I perioden januar—juli1965 var eksporten til Sverige på 864 mill.kroner mot 672 mill. kroner i tilsvarende pe-riode ifjor. Dette gir en stigning på over 28 pst.En gjennomgåelse av vareutførselen viserat de dominerende varegrupper er fisk ogfiskevarer, mineralolje og mineraloljeproduk-ter, bearbeidede gjodningsstoffer, metaller ogikke elektriske maskiner. Eksporten til Eng-land, som tradisjonelt er et av våre viktigstemarkeder, viser stagnasjon etter en megetsterk vekst fra 1963 til 1964. Det ble eksportertfor 1066 mill. kroner i årets 7 forste månedermot 1083 mill. kroner i samme periode ifjor.Eksporten til Danmark og Vest-Tyskland sti-ger fortsatt, mens det er svikt på det franskemarked. Det gjenstår imidlertid å se omtendensen vil holde seg.

Til oppsummering kan en fastslå at bed-ringen i bytteforholdet fortsetter, men at un-derskuddet på driftsregnskapet har forverretseg. Gjennomforingsmeldingen anslår drifts-underskuddet for 1965 til 1225 mill. kroner.En slik prognose synes forenlig med under-skuddet for januar—august på 405 mill. kro-ner. Fra kapitalregnskapet finner vi at netto-valutabeholdningen fortsatt bygges opp.

Investering

Produksjonsindeksen etter anvendelse vistefor produksjon til investering en stigning på10 pst. fra 1. halvår 1964 til 1. halvår 1965.Samlet byggeareal under arbeid lå ved utgan-gen av juli 7-8 pst. høyere enn på sammetidspunkt ifjor. Storparten av økingen faltpå boligbygg og industribygg. Arealet av byggsatt i arbeid i løpet av årets syv forste måne-der var 5 pst. høyere enn i samme periode

ifjor. Nå vil den samlede investering væresterkt påvirket av hvordan investeringene iskip og båter utvikler seg. Fra 1. kvartal 1964til 1. kvartal 1965 økte disse investeringer med35-40 pst. i faste priser. Utenriksregnskapetfor januar—august viser en verdistigning i im.-porten av skip på om lag 45 pst. fra tilsva-rende periode året for. Om prisutviklingenikke har snudd, vil økingen i volum bli større.Importen av maskiner og utstyr gikk oppmed 10-15 pst. fra 1. halvår 1964 til 1. halvår1965 i faste priser. For transportmidler utenskip var stigningen 5-10 pst.

Dersom vi prover å stille disse statistiskeindikatorer sammen til et bilde av utviklingeni brutto-investeringene i fast kapital, blir det,både fordi de statistiske kilder er forholdsvissparsomme og fordi utviklingen er så ujevnfor de forskjellige arter realkapital et megetusikkert anslag en kan stille opp. De tilgjen-gelige tidsserier synes å være forenlige meden samlet stigning i volum på omkring 15 pst.over årets 9 forste måneder sammenlignetmed tilsvarende periode ifjor. Det må imid-lertid presiseres at hele intervallet 10-20 pst.er sannsynlig. Gjennomforingsmeldingen an-slår veksten over hele året til 10-11 pst. Fra,1. kvartal 1964 til 1. kvartal 1965 var stignin-gen 13 pst.

Det er som vanlig meget vanskelig å anslå,utviklingen i lagerinvesteringene. Lagerindek-sen pr. utgangen av 2. kvartal 1965 viser at desamlede lagre i industri og engroshandel lig-ger nesten 4 pst. høyere enn ett år tidligere.Ved utgangen av mars lå lagrene på sammenivå som et år tidligere. Gjennomføringsmel-dingen forutsetter ingen særlig endring i lager-investeringene over året.

Konsum

Indeksen for verdien av detaljomsetningenøkte med nesten 8 pst. i perioden januar—juli1965 sammenlignet med samme periode i1964. Samtidig steg konsumprisindeksen med5 pst., slik at økingen i volum blir 3 pst.Produksjonsindeksen etter anvendelse viseren stigning i produksjon til konsum på 2 pst.

Etter nasjonalregnskapet økte det privatekonsumet med nesten 1 prosent i volum i1. kvartal 1965, sammenlignet med 1. kvartal1964. Nå henger denne lave vekst bl. a. sam-men med forserte kjøp for omsetningsavgif-tens forhøyelse ifjor host. Regnet i volum vistedetaljomsetningsindeksen omtrent ingenendring fra 1. kvartal 1964 til 1. kvartal 1965.Nå er store grupper av det private konsumetikke med i detaljomsetningsindeksen. En kannevne at posten «Bolig, lys og brensel» vistenedgang i volum fra 1963 til 1964, mens «Rei-ser og transport» steg med om lag 14 pst.og «Konsum ellers» med om lag 4 pst. Samletøkte disse postene med vel 5 pst. i volum.De tilgjengelige opplysninger tyder ikke på at

18

PARK 110TELSANDEFJORD

skaper den rette ramme om Deres

kongress og salgskonferanse.

Kontakt oss idag: tlf. 65 550

MØTEROM FOR 10-600 PERSONER

— INTERNASJONALT KJØKKEN

— BAR - BOWLING

— ALLE RETTIGHETER

veksten vil være noe mindre i år. Regnet ifaste priser utgjorde disse postene om lag40 pst. av det private konsumet i 1964. Ensamlet prognose for utviklingen i det privatekonsumet regnet i faste priser, vil rimeligvisvise en vekst på 3-4 pst. i årets 9 forste må-neder, sammenlignet med samme periode ifjor.

Gjennomføringsmeldingen forutsetter densamme vekst over året, mot 3,5 pst. fra 1963til 1964.

Når det gjelder det offentlige konsumet,er de statistiske kilder færre enn for det pri-vate konsumet. Ifølge gjennomføringsmeldin-gen antas det at det offentlige konsumet vilØke med om lag 6-7 pst. over året mot enstigning på 5,8 pst. fra 1963 til 1964. Av mangelpå andre indikatorer vil en anta at nasjonal-budsjettets anslag er realistisk også for årets9 forste måneder.

Priser, Lønninger, InntekterPå grunnlag av avtaler og kjennelser fra

1964 er det hittil i år gitt loms- og indeks-tillegg for lønnsmottagerne og inntektstilleggfor jordbrukerne. Konsumprisindeksen var forperioden januar—august 1965 nesten 5 pst.høyere enn i tilsvarende periode ifjor. I 1961Økte prisindeksen 2,6 pst. over året, i 1962

5,2 pst., i 1963 2,6 pst. og i 1964 5,7 pst. Årmed sterk og svak prisstigning har veksletunntatt i år da en sannsynligvis får sterkprisstigning for annet år på rad. Til neste årvil de store lønns- og inntektsoppgjørene finnested på bakgrunn av bl. a. to års sterk pris-stigning og en ugunstig reallonnsutvikling fra1963 til 1964. Gjennomsnittlig reallønn pr. Ars-verk etter nasjonalregnskapet steg med 4,3 pst.pr. år i perioden 1957-1963, mens forbedrin-gen bare var 2,3 pst. fra 1963 til 1964.

OppsummeringAktivitetsnivået er fortsatt høyt og arbeids-

markedet er stramt. Utviklingen i industri-produksjonen i løpet av sommermånedenekan imidlertid tyde på at konjunktursituasjo-nen ikke lenger er fullt så ekspansiv i Norgesom tidligere i år. Etterspørselen er imidlertidfremdeles så sterk at hovedproblemene i norskØkonomi er uforandret. Fra 1. kvartal 1964til 1. kvartal 1965 økte brutto-nasjonalproduk-tet med nesten 6 pst. I årets 9 forste månedervil sannsynligvis brutto-nasjonalproduktetligge 5-6 pst. høyere enn tilsvarende periodeifjor. Gjennomforingsmeldingen går ut fra ensannsynlig stigning på 5-5,5 pst. over åretmot 6,2 pst. fra 1963-1964.

KONTORSJEFSom folge av vårt selskaps sterkt økede virk-somhet, dels gjennom intern ekspansjon og delsved overtagelse av andre bedrifter, ønsker vi åansette som nærmeste medarbeider til vårøkonomidirektør, en kontorsjef.

Vi ønsker oss en siviløkonom med noen årspraksis fra annen industrivirksomhet, og fore-trekker en mann med særlig interesse forarbeidsfeltene kontorledelse og organisasjon. Viønsker også at vedkommende skal delta i enkritisk vurdering av eventuell overgang til EDB.Stillingen stiller krav til selvstendig vurdering,og det legges vekt på samarbeidsevne i et dyna-misk og inspirerende teamarbeide, både påbedrifts- og konsernplan.

Vårt selskap arbeider med ytterligere storeekspansjonsplaner, og kontorsjefstillingen vilby på store og viktige arbeidsoppgaver.

Vennligst send oss Deres skriftlige søknad,som vil bli behandlet konfidentielt.

E ALJEVERKETLorenvelen 51 — Oslo 5.

Are■••••••=surre.r....r.

19

THE WORLD BANK GROUPWASHINGTON D.C.

INTERNATIONAL BANK FOR RECONSTRUCTION AND DEVELOPMENT

INTERNATIONAL DEVELOPMENT ASSOCIATION

INTERNATIONAL FINANCE CORPORATION

Applications are invited for positions as:

EconomistsOffered are career appointments and applicants should preferably be agedbetween 32 and 55. For this positions, candidates must be able and willing to travelextensively in developing countries. Duty station: Washington. Salaries, dependingon age, education and experience, range from $ 10,000 to approximately $ 15,000per annum, or higher in appropriate cases, plus allowances, and are free of incometax. Family passages and transportation of household effects paid.ECONOMISTS are required to work in the Ecconomic Department which adviseson general economic problems and the economic approach of the InternationalBank to its operations. The Department engages on general and economic studies,such as international indebtedness, international trade, commodity problems and

projections, industrial studies etc.Degree in economics required with capacity to use mathematical techniques foreconomic and statistical analysis. At least three years' experience in economicanalysis and application of economic principles.

Interesserte bes stile søknaden (på engelsk) til International Bank for Recon-

struction and Development 1818 H Street, N.W. Washington, D.C.og sende den snarest mulig til

Det Kgl. Departement for Handel og Skipsfart, Kontoret for utenlandsk statsgjeld,

Oslo-Dep.

hvor også nærmere opplysninger kan fås (tlf. 41 00 70, linje 926 - Siggstedt).

20

Aksjerog aksjeinvestering

AV KNUT OIER

Knut Øier:Cand. jur. 1950. Fonds- og aksjemeglereksamen 1956. Ansatt i Christiania Bankog Kreditkasse siden 1950.

Når jeg skal skrive noen ord om aksjer ogaksjeinvestering, vil jeg gjerne begynne medå forklare hva en aksje er. Dette kan for man-ge kanskje synes svært elementært, men detviser seg ofte når man kommer inn på for-skjellige typer av aksjer at det hersker tvilog usikkerhet.

Den gamle lov om aksjeselskaper av 1910hadde i sin § 1 følgende illustrerende defi-nisj on:

«Som aksjeselskap ansees i denne lovethvert selskap med Økonomisk for-mål, hvis kapital er bestemt og hvismedlemmer deltar alene med avtaltinnskudd uten å ha personlig ansvarfor selskapets forpliktelser. Selskapetsgrunnkapital betegnes som aksjekapi-tal og medlemmenes avtalte innskuddsom aksjer».

Av juridiske grunner er denne definisjonikke tatt inn i den nye lov om aksjeselskaperav 6. juli 1957, men det forringer ikke defi-nisjonen.

Ifølge aksjelovens § 30 skal en aksjes påly-dende beløp være minst kr. 50.-. Denne bestem-melse skal imidlertid i henhold til loven ikkekomme til anvendelse på aksjer som vedlovens ikrafttreden lod på mindre enn 50 kro-ner. Man vil da også ved å ta en titt på Bors-kurslisten se at det finnes selskaper som haraksjer med et pålydende beløp helt ned til 10kroner. Oppad er det ingen grense, men detsier seg selv at hvis man ønsker at aksjeneskal være lett omsettelige, bor ikke pålydende

være for høyt. De fl este nystartede selskapersom i den senere tid har hatt offentlige teg-ningsinnbydelser har utstedt aksjer à 100kroner. En annen side av saken er at man omdet måtte ønskes, ofte vil kunne få utstedtaksjebrev som omfatter flere aksjer.

Til et selskaps aksjer er det normalt knyt-tet en rett til å mote på generalforsamling ogå avgi stemme. Enkelte selskaper operererimidlertid med flere typer av aksjer. Foruten.ordinære aksjer med stemmerett, kan det we-re utstedt en gruppe aksjer uten stemmerett,som forøvrig står på like linje med de ordi-nære aksjer. Disse to typer av aksjer ser manofte kalt A-aksjer og B-aksjer. I tillegg til dis-se to grupper kan det også utstedes prefe-ranseaksjer. Preferanseaksjene kan være avforskjellig karakter. De kan være innløselige,d.v.s. at selskapet etter et bestemt antall år,hvis det ønsker det, kan innlose aksjene tilen på forhånd fastsatt kurs. Dette vil bevirkeat kursen på denne type aksjer ikke vil be-vege seg meget over innlosningskursen. Denannen type preferanseaksjer er uinnloseligefra selskapets side, og kursene vil her kunnebevege seg langt mer. Felles for begge grup-per er at de har fortrinsrett til et visst utbytte.Preferanseaksjene vil ofte være kumulative,d.v.s. om det ett år ikke har vært utbetalt ut-bytte, skal disse aksjer neste år fOrst ha dek-ket også foregående års manglende utbytte,fOr det blir utbetalt noe på de ordinære ak.-sjer. I noen tilfelle er utbytte på preferanse-aksjene begrenset til en bestemt prosent, menspreferanseaksjer i andre tilfelle vil få utbytte

21

'

i 7, 0-3

; 500

i'4-;.1/4 350 AI\1 i

•'F'ELITER",) iNDK SON DON I

f

t*/

je4iVVVI\f,4/

1P".

1\Imt\ u Li\

,t!erni uedv

0,1•

i,A,\A

J3 , Jo*NEtNPV YORK

på linje med de ordinære aksjer om det utbe-tales noe utover det preferanseaksjene harkrav på.

De som tar initiativet til å starte et aksje-selskap og som innbyr til offentlig tegning avaksjer, gjør dette for på denne måten å skaffeseg kapital. De som tegner aksjene vil gjøredet i håp om å oppnå en god avkastning avsine penger gjennom de utbetalte utbytter, ogofte også i håpet om at aksjene etter hvertvil bli mer verdifulle, at de vil stige i kurs.

Et moment av spesiell betydning for mangeaksjekjøpere er det forhold at aksjeutbytterer fritatt for kommuneskatt på aksjonærenshånd.

Vi har i den senere tid hatt en rekke teg-ningsinnbydelser fra rederier i forbindelsemed start av nye skipsaktieselskaper. Disseemisjoner har vært omfattet med meget storinteresse fra publikums side og har tildelsvært sterkt overtegnet. Det å få tegne aksjertil pari kurs synes å virke tiltrekkende på detstore publikum.

Mange er engstelige for å kjøpe aksjer somallerede står høyt i kurs, uten å tenke over atdet ofte dreier seg om vel innarbeidede sel-skaper med store verdier.

Hva er det så som bestemmer en aksjeskurs? Det snakkes ofte om en aksjes mate-matiske verdi. Dette er den rent regnskaps-messige verdi, og denne er sjelden overens-stemmende med omsetningsverdien. En aksje-kurs vil dannes på grunnlag av flere vurde-ringer. I forste rekke på en vurdering avaksjeselskapets økonomiske stilling i dag ogdets muligheter i fremtiden. En aksjekjøpervil normalt ønske en viss avkastning av demidler han investerer, og han vil derfor ogsåse på forholdet mellom utbytteprosent og kursfor å finne frem til den effektive avkastning.I tillegg til disse vurderinger vil selvfølgeligogså ved omsetning av aksjer de velkjentevirkninger av tilbud og etterspørsel kommeinn i bildet.

En aksjekjøper vil ofte også ha interesse avå se bakover i tiden, og her kommer aksje-indeksene inn som et hjelpemiddel. Av uten-landske aksjeindekser er vel den amerikan-ske Dow Jones den best kjente. Oslo Borsutarbeider imidlertid også en aksjeindeks.Denne indeks fremkommer ved at man hargått ut fra 1/1 1939 100 som basis, og såhver dag regner seg frem til et gjennomsnittfor et utvalg av papirer. Foruten en total-indeks, blir det utarbeidet en indeks for indu-striaksjer, en for skipsaksjer, en for bank-aksjer og en for hvalaksjer, de to forste basertpå 10 papirer og de to siste på 5 papirer. OsloBors' aksjeindeks er i motsetning til f. eks.Dow Jones, en veiet indeks. Et papir som ergjenstand for hyppig omsetning vil veie merved utregningen enn et som ikke omsettes så

ofte. For Borregaard er f. eks. vekttallet satttil 5, mens det for Hydro er satt til 1 ,/2.

Nedenfor gjengis en grafisk fremstilling av3 industriaksjeindeksers utvikling over en 3-års periode. Karakteristisk er det at sving-ningene på den norske indeks er langt mindreenn på den amerikanske og engelske.

Man hører i radio eller leser i avisene omaksjekurser og omsetning av verdipapirer.Men hvordan skal man gå frem om man øn-sker å kjøpe eller selge aksjer? Her er detfonds- og aksjemeglerne kommer inn i bildet.I Oslo er det for tiden 14 private meglerfir-maer og 10 banker med fondsavdelinger, hvorman kan søke råd og veiledning og gi sinekjøps- eller salgsoppdrag. Meglerne motes påbørsen med sine oppdrag og søker her å fåutfort disse.

Lov om fonds- og aktiemeglere av 14. aug.1918 stiller folgende krav som må tuf reds-stilles for at autoriasjon som fonds- og aksje-megler skal kunne meddeles:

«1) At de har ført en hæderlig vandel.2) At de har mindst 3 aars utdan-

dannelse i aktiemæglerforretningeller i banks eller bankiers fonds-avdeling som chef for eller assi-stent ved mæglervirksomhetenderav mindst i aar indelands.

3) At de har underkastet sig en avkongen anordnet prove. Ved den-ne må de nævnlig godtgjøre sin

22

kyndighet i bokholderi og lovgiv-ningen om fondshandel samt ind-gaaende kjendskap til værdipa-pirer.»

Noteringene på Oslo Børs foregår etter auk-sjonssystemet. På Børsen sitter administratorpå et kateter med front mot meglerne somhar sine faste plasser. Eldste meglerfirmaførst og lengst til venstre, og så fra venstretil høyre og bakover etter ansiennitet. Admi-nistrator går gjennom Børskurslisten papirfor papir, og noterer meglernes salgstilbud ogkjøpstilbud i prosent av pålydende beløp. Omselger og kjøper under noteringen blir enigeom en omsetningskurs, kommer omsetningistand, og i tillegg til en eventuell salgs- ogkjøpsnotering får man også en notert omset-ning.

Som nevnt noteres alle aksjer på Oslo Børsi prosent av pålydende beløp. I utlandet erdet ikke alltid samme praksis. I noen landnoteres en gruppe aksjer i prosent mens denannen gruppe noteres i vedkommende landsvaluta. I andre land noteres aksjer i det heletatt ikke i prosent, som f. eks. i Amerika hvoralle aksjenoteringer skjer i dollar.

Om en megler ikke har fått utført sitt opp-drag på Børsen betyr ikke det at han måvente til neste dag. Etter børstid kontaktermeglerene hverandre over telefonen, og det erikke få forretninger som blir avsluttet på den-ne måte. Når et oppdrag er utført vil opp-dragsgiveren få melding om dette ved at hanfår en sluttseddel tilsendt i posten. Av slutt-seddelen vil det fremgå hvilket papir som eromsatt, pålydende beløp, til hvilken kurs deter omsatt og omkostningene vil være spesifi-sert. Omkostningene ved kjøp og salg av aksjerer for tiden % kurtasje, det er meglerensgodtgjørelse, og 1 krone pr. 100 i stempel-avgift til Staten. Begge deler beregnet av om-setningsbeløpet.

Utenlandske verdipapirer noteres for tidenikke på Oslo Børs. Norges Bank yter hellerikke valuta til kjøp av aksjer i utlandet. Man

har imidlertid den utvei at man kan kjøpesåkalt securities valuta. Det er valuta frem-kommet ved salg av norskeiede utenlandskeverdipapirer. Kursen på denne valuta liggersom oftest godt over den ordinære valutakurs.Har man først skaffet seg securities valuta,er veien åpen til å gå inn på f. eks. det ameri-kanske, engelske eller tyske aksjemarkedgjennom sin meglerforbindelse her.

Å gi noen oppskrift på hva en bør kjøpe avaksjer er selvsagt umulig. Alt vil avhenge avforholdene til enhver tid og fremfor alt avfremtidsutsiktene. Forøvrig vil hensiktenemed et aksjekjøp kunne være nokså forskjel-lig.

Meglernes oppgave er å samle så mangeopplysninger som mulig, slik at han kan dan-ne seg et bilde av markedsforholdene og påden måte hjelpe sine kunder med deres pla-seringer. Disse kunder er ikke bare de kapi-talsterke, også de såkalte småsparere finneri stadig større utstrekning veien til meglerne,en utvikling som blir sett på med glede.

I årene fra og med 1961 har det årlige emi-sjonsbeløp ligget på et betydelig høyere nivåenn i 1960 og tidligere år. Det kan være fleregrunner til denne nivåøkning. Utvidelser avaksjekapital må sees i sammenheng med fore-takenes reduserte evne til egenfinansieringsom følge av skatteregler og konkurransefor-hold.

Økningen i industriselskapenes emisjons-virksomhet skyldes dels etablering i nye sel-skaper og dels utvidelse av aksjekapitalen.Foruten at en styrkning av egenkapitalen vedtilførsel av aksjekapital kan være nødvendigfor å bedre kredittverdigheten, er denne finan-sieringsform et alternativ til langsiktige kre-ditter i perioder med stramt kredittmarked.Den nye banklov som stiller strengere kravtil egenkapitalprosenten (egenkapitalen i pro-sent av forpliktelsene), har medført at flerebanker har måttet utvide aksjekapitalen i desiste årene.

REGISTRERTE AKSJEEMISJONER. INNBETALING AV AKSJEKAPITAL I NYETABLERTE OG ELDRE SELSKAPER

I MILL. KR.

1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 1963 1964

Bergverk og industri 73 142 52 71 61 41 213 184 132 215Varehandel

28 11 13 16 56 32 41 40 35 42

Sjøtransport

16 23 28 10 4 10 15 37 43 44Andre

34 23 28 42 39 50 76 90 125 101

I alt 151 199 121 139 160 133 345 351 335 402

Kilde: Statistisk Månedshefte.

23

Kreditkassens nye hovedkontorunder oppførelse

i 1I

1e b1

llr.1irr 1-1i .

iiiiiii ........i.:,iiIii li' ll 't • - ..

I il i ii i ill ia i iiii iiimitiiiiiiliti iii il illmilliilkliiiiiii iiiiiiiiiliiliil i hit 1111114.011111111.1111111111i11111111111111 lill Illilli MMilliiiiiii

. 4111111111 1111111111i 1111111111 1111111111111 11111111111 111111111111111 111111111111111 I -.a nk c y , .A,dilka.me( . Midla nia ,;73irr—i. - ...... .- - ..--„,„„,,,,,,„„, ,,,,,„„„,„,,,,„,,, ,„,,„„,, „

„,,,,,..7,:,::„!::„,i:;.,r„„:,::::,„,„t...,,:,:,,,:,,:.:::„,::::::::. .,,I,„,:„.„:.„..,„..,,„,,,„.,,;",„,„,„,,„;„,;,;;;„,,,,;"i,,,,;,o-ï..... ;,:,„r,„,.„,,,,,,,,o.. ...

.. , , e ,. . .

,i ..,,.

..,.-- r •'-.r iii tt-i' i r.'" & , i i 111t 1;.1' .. . ''': 17-1 1r .

\ \:.'"1., , ,,, ;:r

-_, te.--4--

r.-. , i.-,' - • ;4, -.,.. ... ,

\-'t ,

BANKEN FOR FREMTIDENKREDITKASSEN Vår Fondsavdeling står til sosialokono-

menes tjeneste med kjøp og salg av

innen- og utenlandske verdipapirer.

1.8411 08

osaHHOVEDKONTOR: STORTORVET 7, Oslo

24

Mottatt litteraturBØKER

Ragnar Frisch: «Theory of Produc-tion». Dordrecht-Holland 1964, 371sider, pris $11,-.Fritz C. Holthe: «Sosialøkonomi».Universitetsforlaget, Oslo 1965, 433sider, pris kr. 49,50.Kasper Vilstrup: «Markedsanalysei praksis». Kobenhavn 1965, 113 si-der, pris d. kr. 26,75.Statistisk Sentralbyrå: «Norges øko-nomi etter krigen». Samfunnsøko-nomiske Studier Nr. 12. Oslo 1965,437 sider, pris kr. 15,-.Statistisk Sentralbyrå: «Ekteskap,fødsler og vandringer i Norge 1856-1960». Samfunnsøkonomiske Studi-er Nr. 13. Oslo 1965, 221 sider, priskr. 15,-.Statistisk Sentralbyrå: «Nasjonal-regnskap 1865-1960». NOS XII 163.Oslo 1965, 371 sider, pris kr. 10,-.Peter H. Merkl: «Germany, yester-day and tomorrows. New York, Ox-ford University Press, 1965, 366sider, pris $7,50.

Hans I. Kleven: «Klassestruktureni det norske samfunnet». ForlagetNy Dag, Oslo 1965, 317 sider, priskr. 32,-.

SKRIFTER M.V.Ivar Østby: «Merverdiskatten ogdens virkninger». Økonomi Nr. 48.Næringsøkonomisk Forskningsin-stitutt, Oslo 1965, 37 sider, pris kr.8,-.Einar Matson: Kapitalgjenstandersøkonomiske levetid». Meddelelse Nr.9, Institutt for Sosialøkonomi, Nor-ges Tekniske Høgskole, Trondheim1965, 114 sider, pris ikke oppgitt.Hjalmar Hegge: «Åndsfrihet og næ-ringsfrihet». Studieselskapet Sam-funn og Næringsliv, Oslo 1965, 95sider, pris kr. 6,-.«Vår ytringsfrihet». StudieselskapetSamfunn og Næringsliv, Oslo 1965,132 sider, pris kr. 8,-.The International Monetary Fund:«Finance and Development». Volu-me II, September 1965, Number 3.

S. G. Sturmey: «On the pricing ottramp ship freight service». Skips-fartsøkonomisk Institutt, Bergen1965, 20 sider.

S. G. Sturmey: «Shipping in the1960's». Skipsfartsøkonomisk Insti-tutt, Bergen 1965, 21 sider.

Arnifot Strømme Svendsen: «Trendsin world sea-borne shipping». Skips-fartsøkonomisk Institutt, Bergen1965, 15 sider.

Arnljot Strømme Svendsen: «Ratio-nelle , Güterabfertigung durch Agen-ten- und Frachtverträge?». Skips-fartsøkonomisk Institutt, Bergen1965, 17 sider.

Erling D. Naess: «Tanker Industry;Problems and prospects». Skips-fartsøkonomisk Institutt, Bergen1965, 21 sider.

Institutt for Samfunnsforskning:«Tidsskrift for Samfunnsforskning».Nr. 3, Oslo 1965.

Ledige stillinger i VerdensbankenThe World Bank Group som består av International Bank for Reconstruction and Development,

International Development Association og International Finance Corporation ønsker å engasjerenorske økonomer.

Etter det redaksjonen har fått opplyst dreier det seg om 5 stillinger som inntil videre er reser-vert for Norge og banken er sterkt interessert i å få stillingene besatt med kvalifiserte norskeØkonomer.

For øvrig viser vi til annonse på side 20.

Forts. fra side 15.Dette er et referat fra foreles-

ninger forfatteren holdt hosten 1964for sosialøkonomiske studenter iforste studiesemester. Det er tattsikte på å gi en sammenhengendefremstilling av noen få elementære,men samtidig grunnleggende sam-menhenger innenfor kombinato-rikken.

Leif Johansen:Grunnelementer i informasjons-

teorien.Dette memorandum er blitt utar-

beidet i forbindelse med seminar-foredrag holdt ved Instituttet for

Sosiologi, Universitetet i Oslo, April1965.

Forfatteren gir her en innføringi et område som er nokså nytt, ikkeminst i den økonomiske forskning.Ikke desto mindre mener han at detganske snart vil utvikle seg til en.viktig bestanddel av en samfunns-forskers hjelpemidler.

Age Sørsveen:Dynamisering av Walras-skjema-

et:Dette er et bearbeidet referat av

professor Haavelmo's forelesningeri Økonomisk teori 17. og 18. mars

1965, og tar for seg visse sider veddynamisering av det statiske mar-kedslikevektsskjema som går un-der navnet Walras-skjemaet.

Ragnar Frisch:How Mathematical Programming

may be used to great Advantage in,the Federal part of Yugoslav Eco-nomic Planning.

Dette memorandum gjengir i ho-vedtrekk et brev forfatteren skrev8./9. mai 1965 i Graz, Østerrike, et-ter en ESTO-konferanse av vestligeog østlige Økonomer, til professorDusan Sabolovic. A.R.S.

25

Fra informasjon til beslutning

SOSIALØKONOMISK SAMFUNNS HØSTKONFERANSE 1965

Mandag 1. november og tirsdag 2. november av holdes den fjerde i rekken av SosialøkonomiskSamfunns høstkonferanser. Emnet for konferansen er denne gang «Fra informasjon til beslut-ning» og det er moderne planleggingsmetoder som skal settes under debatt. Stikkord som ope-rasjonsanalyse og EDB, planlegging og optimalisering skulle i korthet illustrere hva man hartenkt å drøfte i 4/vet av disse to dager.

Programmet for konferansen ser ut som følger:

Mandag 1. nov. kl.:09.30 Byråsjef, cand. oecon. Nils Karlgård,

Finansdepartementet:

ÅPNING AV KONFERANSEN

09.45 Professor, dr. philos. Trygve Haavelmo,Universitetet i Oslo:MODELLTENKNING OGBESLUTNINGSPROSESSHvordan virker samspillet mellom analytiskformulering og optimal beslutning?

10.45 Adm. direktør Bjarne Hurlen,Kongsberg Våpenfabrikk:

TOPPLEDELSENS INFORMASJONSBEHOVPraktiske erfaringer og nye mål.

11.30 LUNSJ.

12.30 Konsulent, sivilingeniør Birger Lie,Norsk Produktivitetsinstitutt:

LANGTIDSPLANLEGGING

Behov og form for økonomisk planlegging pålang sikt.

13.30 Professor Olav Harald Jensen,Norges Handelshøyskole:

INVESTERINGSANALYSEHvilke hovedproblemer reiser investeringskal-kyler og hvordan kan de loses?

14.30 Konsulent, cand. oecon. Sigmund Kjos,Fearnley & Eger:LIKVIDITETSBUDSJETTERINGLikviditetsbudsjett som hjelpemiddel i langtids-planleggingen.

Tirsdag 2. nov. kl.:

09.30 Dosent, cand. oecon. Hans Jakob Kreyberg,Norges Tekniske HOyskole:HVA ER OPERASJONSANALYSE?Idéene bak de moderne planleggings- og sty-ringsmetoder.

10.45 Verkst. direktør, civilekonom Sven Hed,Management Systems International AB:OPTIMALISERINGHvordan operasjonsanalyse brukes i praksis.

11.30 LUNSJ.

12.30 Overingeniør Finn Madsen,IBM:PRODUKSJONSPLANLEGGINGPå hvilken mate kan de nye metoder hjelpeoss til å styre produksjonen?

13.15 Forskningssjef, cand. real. Kristen Nygaard,Norsk Regnesentral:SIMULERING«Laboratorieforsøk» på bedriftsøkonomiske pro-blemer.

13.45 Sjefskonsulent, siviløkonom Simon Markussen,Grossistforbundets Rasjonaliseringskontor:LAGEROPTIMALISERINGFra analytisk formulering til kontroll medlagerholdet.

14.30 Sjefskonsulent, cand. oecon. Johan Sagen,Industrikonsulent A/S:FREMTIDENS BEDRIFTSORGANISASJONDe nye planleggingsmetoder stiller krav til for-nyet organisasjonsstruktur og rekrutterings-politikk.

26

UNIVERSITETSBOKHANDELEN

Og bokene i sosial-økonomi, bedriftsøkonomi

og operasjonsanalyseMr De •

• 27,50

• 103,00

• 55,00

• 13,70

93,00

AV UTVALGET NEVNER VI:

Danø, S.: Linear programming in industry.An instroduction

Dorfman-Samuelson-Solow: Linear pro-gramming and economic analysis ...Heftet

Samuelson: Economics Samuelson: Foundations of economic

analysis Wold, H. O. A.: Econometric Model

Building

Austwick, K.: Teaching machines andprogramming

Evans, E. C. D.: Period planning andbudgetary control .............

Freiberger-Prager (ed.): Applications ofDigital Computers

Graves, R. L. (ed.): Recent advances inmathematical programming

Macrae, S.: The new book-keeping. Astudent's guide to Data processing

Miøs-Sagen: Grunnbok i bedriftslære Schlaifer: Probability and statistics

for business decisions Vajda, S.: Readings in mathematical

programming Wegner, P.: Introduction to System

programming ....... ......... ..Wheeler, B. O.: Business

An introductory analysis ...

kr. 43,25

» 109,15» 52,00• 55,00

• 9,55• 36,00

• '75,00

» 27,30

» 87,50

» 44,50

Bellman-Dreyfus: Applied dynamicprogramming '75,50

Frøberg, S.: Datamaskiner 17,90Hadley, G • Linear programming 101,00Spivey, A. A.: Linear programming.

116,00 An introduction ......... » 32,00

Abonnement for 1965

Vi tillater oss å minne abonnentene om

de tilsendte postgiroblanketter, som gjel-

der kontingent for «Sosialøkonomen»

for 1965. Beløpet kan også betales over

bankgirokonto 1377/163, Sosialøkonomen,

Frederiksgate 3, Oslo 1.

Kandidatbokenbillig til salgs

Et lite restopplag av boken «økonomiske

kandidater 1908-4957» er nå til salgs for

kr. 10,— pr. eksemplar.

Boken kan fits ved henvendelse til

Sten-Ove Callander, Statistisk Sentralbyrå,

Oslo-Dep., Oslo 1. Telefon: 41 38 20.

Utenbysboende kan få boken tilsendt til

en pris av kr. 12,--, som inkluderer porto,

over postgirokonto 1 67 88, Sosialøkono-

misk Samfunn, Postboks 273, Sentrum,

Oslo I.

27

sosI-A-TETSNYTT

HELGE SEIP

Kommunal- ogarbeidsminister.

KARE WILLOCH

Handelsminister.

OLE MYRVOLL

DAGFINN VÅRVIK

Finansminister. Pris- og lønnsminister.

De fleste vil sikkert ha bemerket at vår nyeRegjering har et sterkt islett av trøndere. Sosialøko-nomene er imidlertid ikke dårligere representert.

Helge Lunde Seip, (cand. oecon. 1941), redaktøri Dagbladet er siden 12. oktober d.å. statsråd og sjeffor Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Ole Myrvoll, (cand. oecon. 1935), professor i teo-retisk samfunnsøkonomikk ved Norges Handelshøg-

skole i Bergen er siden 12. oktober d.å. statsråd ogsjef for Finans- og tolldepartementet.

Dagfinn Vårvik, (cand. oecon. 1951), redaktør iNationen er siden 12. oktober d.å. statsråd, og sjeffor Pris- og lønnsdepartementet.

Kåre Isaachsen Willoch, (cand. oecon. 1953), under-direktør i Norges Industriforbund er siden 12. okto-ber d.å. statsråd, og sjef for Handelsdepartementet.

Sigmund Kjos, (cand. oecon 1955), finanskonsulenthos Fearnley & Eger, er fra 22. oktober d.å. tilsattsom statssekretær i Industridepartementet.

Hans Georg Lindbom, (cand. oecon. 1952), for tidenuniversitetslektor i sosialøkonomi tiltrer fra 1. januarn.å. stilling som rektor ved NKL's samvirkeskole.

Jan Adelsten Garung, (cand. oecon. 1956), har fra.1. oktober sluttet som sjefkonsulent i Industrikon-sulent A/S og begynt som soussjef i Norsk Spise-vognselskap A/S.

Norsk Utviklingshjelp har etter anmodning fraregjeringen i Filippinene engasjert en norsk ekspertsom skal foreta en forundersøkelse vedrørende eta-blering av en fiskeribank i landet. Kontorsjef Per

Gustavsen, (cand. oecon. 1949), i Norges Bank harpåtatt seg oppdraget og reiste onsdag 22. septembertil Filippinene. Oppdraget i Filippinene gjelder forseks måneder.

Byråsjef John Ingar Moe, (cand. oecon. 1946), iKommunal- og arbeidsdepartementet reiste søndag3. oktober til Afrika for å tiltre et FN-oppdrag sområdgiver i boligspørsmål for regjeringen i Uganda.Byråsjef Moe har tidligere vært knyttet til Prisdirek-toratet og til Kontoret for områdeplanlegging iTrondheim.

Regjeringen i Uganda er i ferd med å utarbeideen langsiktig boligreisingsplan, og byråsjef Moe vilbl.a. bli benyttet som rådgiver i dette arbeidet. Hanskal også lære opp personell som senere vil få an-svaret for iverksettelsen av regjeringens boligreisings-plan. Byråsjef Moes oppdrag er formidlet av NorskUtviklingshjelp og gjelder for to år.

28

PERSONALKONSULENTER

Lonnsadministrasjon OpplæringDYKTIGHETSVURDERING LEDERUTVIKLING

To personalkonsulent-stillinger med de nevnte arbeidsområder er ledigefor snarlig tiltredelse. Søkere må ha videregående utdannelse og vaneinteressert i stillinger i andre avdelinger i selskapet efter en periodepå 1 1/2-3 år i Personalavdelingen. Alder: 25-35 år.Våre nye medarbeidere må ha utdannelse som

— siviløkonom, sosialøkonom, jurist, bedriftsøkonom, ingeniør,offiser el. 1. fra inn- eller utland.

og ha interesse for og/eller erfaring i— personalforvaltning, spesielt på de aktuelle områdene,— markedsføring, regnskapsvirksomhet, ledelse og admini-

strasjon.Egenskaper som innsatsvilje, samarbeidsevne, selvstendighet og godfremstillingsevne — muntlig og skriftlig — vil også bli tatt i betraktning.Gode engelskkunnskaper er nødvendig.Vi tilbyr grundig opplæring, gode arbeids- og samarbeidsforhold, lOnnefter innsats, lørdagsfri hele året og pensjonsordning.Søknader, vedlagt avskrifter av attester og skolepapirer, sendesPersonalavdelingen innen 29. oktober.

A/S NORSKE ESSOHaakon VII's gate 5, postboks 1369, Vika, Oslo 1.

SOSIALØKONOM - SIVI LOKONOMI forbindelse med utbyggingen av budsjett- og planlegningsfunksjonenpå økonomisiden søker vi en yngre sosialøkonom eller siviløkonom tilvår Budsjettavdeling i Sarpsborg. Arbeidsoppgavene vil bl. a. omfatte:

Koordinering av konsernets budsjett- og planlegningsarbeider.Analyser av konsernselskapenes budsjetter og langtidsplaner.Økonomisk oppfølgning og kontroll av budsjett og planer, samtutarbeidelse av konjunktur- og kostnadsprognoser.

Stillingen vil stille store krav til selvstendig vurde ring og analytiskevne. Tidligere praksis vil være en fordel.Familieleilighet vil bli stillet til disposisjon.

Søknad med kopier av attester og eksamensvidnesbyrd bes sendt innen31. oktober til

AKTIESELSKAPET BORREGAARDPersonalavdelingen - Sarpsborg