1

Å designe et gavepapir er lærerikt og morsomt. Jeg bruker enkle strek-tegninger av dyr som jeg stiliserte og fargelagte, alt gjorde jeg med

pensel i illustrator. Camilla: s. 51

De siste årene har det blitt mer fokus på visuell kommunikasjon

gjennom bruk av digitale verktøy i skolen. Dette var hovedgrunnen til

at jeg søkte på digital mediedesign. Stian: s. 7

Eg lagde fotostudio i ein krok på kjøkkenet ved bruk av diverse mørke

tepper. Barna ble plassert omtrent som dei på maleriet.

Edna: s. 15

Mange av tegningene mine har tape og ark som et gjennomgående

motivtema. Et forsøk på å gi betrakteren en illusjon om det er

tape og ark. Marianne: s. 35

Les mer

Digital mediedesign Visuell kommunikasjon i digitale medierI vår tid blir vi utsatt for massiv visuell stimuli gjennom TV, aviser, tidsskrift er, In-ternet, mobiler og mediebrett. Bildene fra mishandlede fanger i krigen, henrettelse av gisler, bilder fra verdenskatastrofer og ungdom som ukritisk legger ut bilder av sine jevnaldrende på nettet, er bare noen få eksempler på bildeformidling de siste tiårene. Det spesielle ved dette, er at det ikke er journalister i tradisjonell forstand som produserer og distribuerer det meste av slike bilder, men vanlige folk som; soldater, barn, ungdommer, husmødre m.fl . Den oppvoksende generasjonen ekspe-rimenterer med alle leddene i produksjonsprosessen: de iscenesetter seg selv som fotografi ske objekter, produserer/manipulerer/redigerer digitale bilder og distribu-erer bilder via Internet, mobil og sosiale medier. ”Alle” i norske hjem eier digitalt kamera, mobilkameraer og annet utstyr som de kan fotografere med. Bare i Norge blir det laget papirkopier av millioner av bilder, og milliarder av bildefi ler blir lagret på PC’ene og på nettet.

I det digitaliserte mediesamfunnet får vi fl ere og fl ere visuelle inntrykk, som gjør tilegnelsen av bildekunnskapen viktig for å mestre oppgavene i samfunnet. Flere og fl ere viktige avgjørelser i samfunnet tas på bakgrunn av bilder. Visuell kompetanse er nødvendig i et samfunn der en stor del av kommunikasjonen er visuell. Det har aldri i historien vært større behov for visuell kompetanse for den oppvoksende ge-nerasjon, som nå.

Mitt utgangspunkt er at kunst og håndverksfaget har en plass i den allmenndan-nende skolen som et allmenndannende fag. Faget skal formidle verdier, kunnskap og ferdigheter som forbereder barn til å møte fremtidige utfordringer i voksen-verdenen. Utfordringene i fremtiden er sterkt knyttet til å ha tilegnet seg visuell kompetanse og kunst og håndverksfaget har en sterk posisjon i denne oppgaven. I kunnskapsløft et er digital kompetanse blitt betegnet som den femte grunnleggende ferdighet som ALLE skal beherske. I vår tid er digital kompetanse og visuell kom-petanse to sider av samme sak, etter min mening.

Hovedmålet for studiet Digital mediedesign er å gi økt kompetanse på områdene Digital- og visuellkompetanse. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg grunn-leggende kunnskap om bruk av teknologi innen visuelt skapende virksomhet, ut-vikle ferdigheter i bruk av informasjonsteknologi, innsikt i aktuell maskin- og pro-gramvare, utvikle estetiske- og visuelt kommunikative evner og utvikle en kritisk og vurderende holdning til IKT.

Digital mediedesign er et nettbasert studium med samlinger ved Høgskolen i Te-lemark, Notodden. Studiet er organiser i fi re emner og vi arbeider med å utvikle nye emner innen det digitale feltet og mediefel-tet. Dette magasinet er en layout-oppgave i emnet: Digital grafi sk design. Vi er stolte av å kunne presentere studentenes oppgaver på denne måten. Dersom du er interessert i digi-tale medier og gjerne vil ha faglig påfyll kan du søke på Digital mediedesign ved høgsko-len i Telemark.

Her fi nner du eksempler på innhold:Facebook: http://www.facebook.com/pages/DigitalMediedesign/395330415553?ref=tsBlogg: http://digitalmediedesign.wordpress.com/Flickr: http://www.fl ickr.com/photos/48395007@N03/page2/Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Digital_mediedesignYoutube: http://www.youtube.com/user/mortezahitTwitter: http://twitter.com/MediedesignGoogle+: https://plus.google.com/u/0/b/104004629407087748610/Delicious: https://www.delicious.com/mediedesignLinkedin: http://www.linkedin.com/groups/Digital-Mediedesign-3949807?trk=myg_ugrp_ovr

Klasseleder: Morteza Amari

2

Jeg er utdannet faglærer i forming fra Høgskolen i Telemark og har i det senere gått Digital mediede-sign ved samme skole.

Min arbeidserfaring er i hoved-sak fra videregående skole, og jeg arbeider for tiden på Interiør og utstillingsdesign på Mysen videre-gående skole.

Ved siden av å være lærer, er jeg en del av Visuelle. Visuelle er et fi rma som tilbyr ulike tjenester innen grafi sk design. Vi har også et øn-ske om å designe egne visuelle og funksjonelle produkter for salg.

Jeg er alltid på jakt etter mitt eget uttrykk, leter alltid etter inspira-sjon, er opptatt av begeistring og detaljer. På min blogg “ragnhilds visuelle design”, legger jeg ut mine skisser, prosesser og ferdige pro-dukt.

Bildet på coveret er fra min pro-sjektoppgave i Digital grafi sk de-sign, 2010 der jeg jobbet med pro-blemstillingen: Hvordan kan jeg lage egne mønstre og presentere dem i foto og søke etter et eget ut-trykk til en bildeserie?

Blogg:http://ragnhildsvisuelledesign.blogspot.com/

Design og layout: Morteza AmariForsidebilde: Ragnhild Furulund

Studieinformasjon og opptak:http://www.hit.no/nor/HiT/Studietilbud/Studier/Kunst-design-og-tradisjonskunst/Videreutdannninger-i-kunst-og-design/Digital-mediedesign

3

Innhold :Eivind M. Sætre

Tina Synnøve Hansen

Gro Ayla Lillesund

Beate Karsten Oplenskedal

Jørn Terje Hømann 22

Yngve Hegreberg

Victoria F. Engebretsen

Linda Arnhild Lind

Torbjørg Solberg

Elisabeth Lilleaas

FOTOGRAF: Morten Gjerde

Stian Abrahamsen

Hilde Kristin Hømann

Edna H. Trovanelli

Mette K. Fjeldheim

Jørgen Snøås Gustavsen

Mona Gullbekk Hansen

Liliana Martinez

Marianne Frisvold

Mari Aas

Stine Holmquist

Ragnhild Løvli

Camilla Steinmoen

Bjørn Are Gaaserud

Christoffer Aasen

Janne Marete Grødum

Sandrina Elisabeth Sandell 34

6

10

14

18

26

30

38

42

46

50

54

58

8

12

16

20

24

28

32

36

40

44

48

52

56

4 Cicilie A. F. Sandem

4

Foto,tekst og layout; av Cicilie Sandem, 2011

1.) Ta et dokumenterende bilde med temaet: Der kultur og natur møtesUnder flommen i Indre Østfold ble veiene stengt i alle retninger, men noen bilister valgte allikevel å satse bilen for å komme seg over. Det resulterte i en del oljeutslipp som fløt rundt i vannet. Jeg syntes derfor motivet tydeliggjør kontras-tene og ubalansen natur og (u) kultur kan ha. Bildet er ikke beskjært på noe måte og jeg prøvde å være bevist på det gylne snitt. Bildet er speilet, da det var mer i balansert med den gule linjen på venstre side. Mellom den rette stramme vei-stripen i asfalten og de organiske linjene i oljen, dannes det en stor kontrast og bevegelse. Fargene i bildene er også med skape denne dynamikken i bildet.

cA.F.S

Mitt navn er Cicilie A. F. Sandem, jeg er 24 år og utdannet produkt-designer. I tillegg har jeg praktisk

pedagogisk utdanning fra høyskolen i Østfold. Jeg valgte å søke Digital

Mediedesign, da det vil gi meg mer vekt både som designer og lærer.

Kontakt: Cicilie.Sandem@hotmail.no

5

DIGITALMEDIEDESIGN

2.) Utform en forside til et interiørmagasin. Her valgte jeg å lage et magasin om hvordan en kan jobbe med gjenbruk av produk-ter. Min interesse om vår kulturarv og gjenbruk var bakgrunnen for å fremme dette temaet, men denne gangen ble også tilgangen og omgivelsene avgjørende for valget. Motivet har kontrastfargene blått og oransje i ulike valører. Dette ga bilde dybde og harmoni. Noe jeg spilte videre på når det gjelder tekstfarger. Videre jobbet jeg med å skape linjer mellom komponentene i bildet. For eksempel mellom det hvite lyset i vinduet og den blå runde formen nederst i høyre hjørne, eller sengen og den oransje teksten.

Det å være nettstudent har flere fordeler. Åpenheten mellom studentene, der vi både får se og kommentere andres arbeid, hvordan du kan repetere forelesningene så mange ganger du vil, at du kan kombinere med jobb og ikke minst at du kan sitte hjemme i din egen stue. Studiet oppleves både som strukturert og av god kvalitet.

3.) Logo for Digital Medie-designs Facebook-side. Jeg ønsket å skape et enkelt todimensjonalt utrykk med ikke alt for mange elementer.

6

Finn meg online påhttp://eivinds.net

BENK“Det dokumentariske bildet”

DENNE FØRSTE e

gentlige

oppgaven i b

ildebehandli

ng,

ble like mye

en utfordri

ng

til utforski

ng av kamera

et,

et Canon EOS

1000D, som

finne

motiv til bi

ldet.

Benken falt

jeg for med

en

gang, og lik

er ennå tomh

eten

fotoet gir.

Hvem satt på

benken? Hvor

for er ingen

der?

Bildet ble o

riginalt gje

ngitt

i farger, me

n jeg viser

det

her i svart/

hvitt, fordi

jeg

synes denne

utgaven frem

hever

det ensomme

over motivet

.

ILLUSTRASJON“Helt sant!” ILLUSTRASJON TIL artikkel

“Helt sant”, designet for et format som Dagbladets “Magasinet”.Oppgaven var en ren tekst fra Jesper Juul med undertittelen:“Ikke bli for moralistisk når

små barn blir store diktere.”Mitt resultat var bygget på

en klasseromssituasjon, der

utdrag fra teksten konkret

var skrevet på tavlen. Denne

og de andre ble skapt i Illustrator, selve oppgaven

ble i sin helhet presentert

gjennom prosesser i InDesign.

PÅ DISSE sidene er det arbeidet med:

* Korte og utvalgte presentasjoner av oppgaver innen grafisk

design og bildebehandling høsten 2011.

* Tilretteggelse av illustrasjoner, foto og presentasjoner gjennom

Adobe Illustrator, Photoshop og InDesign.

* Bevisst gjenbruk av elementer fra tidligere oppgaver.

7

Tekst, foto og layout av Eivind M. Sætre

Finn meg online påhttp://eivinds.net

ETTER ETT TIÅR på baksiden av kateteret, følte jeg tiden var moden til å søke nye utfordringer og sette meg selv på skolebenken igjen. Jeg har i det

frivillige jobbet med nettsider og lignende plattformer gjennom flere år,

slik at digital mediedesign på mange måter virket som den utfordringen jeg

lenge har savnet for å ta et steg videre.

Adobe-plattformen var stort sett helt ny for meg, og modulene i

bildebehandling og grafisk design har ført med seg nok av utfordringer: Ikke

umulige utfordringer, men spennende og lærerike.

Sidene mine her er forsøkvis en kort oppsummering av noen av oppgavene denne

høsten.

FRA Å TEGNE en heller “deformert” appelsin, frem til å jobbe med designet for hva dere leser nå, har det vært mange utfordringer, frustrasjoner og heldigvis også lysende øyeblikk. Her er ett eksempel fra oppgavene, en gavepakke illustrert med et hundehode sammen med en sløyfe i rødt.Dette var en ren Illustrator/mønster-oppgave, der resultatet skulle pakkes inn og fotograferes.

HALLOWEEN“Det manipulerte bildet”

“BADAPPLE” & co

var et

resultat av

å ta element

er

fra forskjel

lige fotogra

fier

til å skape

en ny helhet

.

Halloween-fa

milien ble

“født” fra f

ire forskjel

lige

frukter, sam

t elementer

både

fra fra meg

selv, hunden

min... og no

en andre dyr

jeg

ikke hadde i

hus...!

På en forund

erlig måte b

le

jeg litt gla

d i denne li

lle

familien!

GRAFISK DESIGN“Gavepapir”

8

Jeg heter Stian Abraham-sen og er fra Drammen. Jeg tok lærerutdanningen I estetiske fag ved høyskolen i Oslo i tiden 1996-1999. Til daglig jobber jeg som kunst og håndtverkslærer i Dram-men og på ungdomshuset G60. Som lærer i ungdomskolen de siste 10 årene har jeg undervist i mange forskjelige fagomeråder, materialer og teknikker innenfor kunst og håndverk. De siste årene har det blitt mer fokus på visuell kommunikasjon gjennom bruk av digitale verktøy i skolen. Dette var hovedgrunnen til at jeg søkte på digital mediedesign. Måten studiet er tilrettelagt på var også avgjørende for mitt valg av studiet. Med litt godvilje

ordnet det slik at jeg kunne følge de obligatoriske nett-forelesningene. Jeg valgte å ta studiet over to år, da jeg er i full jobb ved siden av. Jeg har ikke angret ett sekund på dette studiet. Det har vært meget lærerikt og spennende.

Denne oppgaven var eksamensprosjektet mitt i “digital video og animasjons delen” våren 2011. Jeg ønsket å utforske animasjonsteknikken “stop motion” med plastelina som materiale. Tanken var å lære teknikken, for så å bruke videoen og teknikken i undervisningssammenheng i kunst og håndtverksfaget. Det skulle vise seg at prosjektet ble meget omfattende og hver eneste kveld gikk

perioden pågikk. Jeg begynte prosjektet med å tråle alt av “stop

svenske kunstanimatøren Natalie Djurberg var en stor inspirator for meg. Hun lager animasjoner

hennes fordi de er følelsesladede og tar opp vik-tige temaer som kvinneundertrykkelse og menneskerettigheter. Jeg bestemte meg for å

tanker og følelser hos seeren. Det måtte være et spennende tema som passet for en klasse i ung-domskolen. Valget ble historien om romvesnet Xe-non. Som man ser på bildene, ble kulissene laget av Kapa- plater. Figurene laget jeg av plastelina med skjelett av aluminiumstråd. Figurene ble så

bevegelse. Når bildene ble satt sammen til

sekundet. Totalt brukte jeg godt over tre tusen

resultatet. Filmen gjør også sin nytte, da elevene blir svært ivrige med å sette i gang etter at de har

av karakteren A.

Animasjon

9

Et romskip styrter på jorda. Et av skipets

mannskap overlever. Han blir ført bort av agenter

og plassert i det hvite rom. Et hemmelig

militært forskningsenter plassert på ett øde sted.

Dagene går og vi ser hvordan Xenon går fra

kjedsomhet til savn, desper-asjon og redsel. Dette er

historien om romvesenets første møte

med menneskeheten.

Tekst, Foto, Layout:

Tina Synnøve Hansen

Jeg er ei 21 år gammel jente fra Alta, Finnmark, men er for tiden bosatt i Notodden. Studerer Digital Medie Design 1år ved HiT, jobber også som IT-veileder på høgskolen

DMD- LogoI den første oppgaven i Digital grafisk design fikk vi som jobb å lage en logo som skulle fremstille studiet. Jeg ville lage en logo som viste teknologi og elementer som omhandler studiet. Jeg tegnet de forskjellige elementene og gjorde alt diagonalt for å sette det hele på kanten. Favorittfargen min er lime-grønn og dermed ble det bare én type fargenyanse, slik at det ikke skulle bli for mye og virke rotete

DMDDIGITAL MEDIE DESIGN

10

11

RottebananI digital bildebehandling, oppgave 3 skulle vi bruke photoshop til manipulasjon av bilder, temaet var fantasifrukt.Jeg som har to nydelige rotter hjemme fikk raskt inspirasjon til hvordan jeg skulle løse oppgaven.Da jeg hadde begge bilder klare, var det å justere de slik at de var like lyse, og fargekonstrastene var de samme på begge bilder.Etter at jeg hadde gjort bananen fin, ved å fjerne svarte/brune flekker, formet jeg bananen etter rottas kromme rygg, og blendet bananen sammen med rotta

InteriørhjemDigital bildebehandling, oppgave 4 skulle vi lage forside til et interiørmagasin. Ettersom jeg ikke er veldig interessert i slikt, tenkte jeg at dette kunne bli en vanskelig oppgave å løse. Jeg fant ut at å henvise meg til min mor gjorde hele oppgaven mye enklere, hun som har utallige bøker og blader om dette temaet hjalp meg med bilder og ideer til oppgaven. Jeg ble svært fornøyd med sluttresultatet.

GavepapirOppgave 2 i digital grafisk design skulle vi designe eget gavepapir og en merkelapp som matchet. Jeg designet et tidløs, enkel og litt humoristisk gavepapir, hvor det man sier når man gir en pakke eller etter ordet “takk” er allerede blitt framtydet på papiret.

y

Tekst, foto og layout av: Hilde Kristin Hømann

Høyskolen i Telemark- Digital medidesign

Søkte på studiet for å øke min digital og visuell kom-petanse som lærer. Har arkitektur, rom og digitalemedier fra HIO. Veldig fornøyd med å være nett-student.

Dette høstsemesteret tar

som innebærer arbeid med Adobe Indesign og Adobe Illustrator.

Gjennom studiet har jeg blogget om min ideut-vikling på:http://mindigitalehverdag.blogspot.com

Denne magasinsiden er den siste av 4 store oppgaver jeg har levert i år. På disse sidene får du et innblikk i hvilke andre oppgaver studiet har krevet av

Jeg skulle lage en logo for Digital Mediedesigns Facebook.

Digital Mediedesing er et område som innholder design , foto, ani-masjon, interaktivitet, illustrasjon, video, webreklame. Min ide gikk ut på å samle alle områdene i en boks med bokstavene D (digital)og M (mediedesgin)

Tekstbilde for digital medi-desing, ville jeg skulle være stø-dige og med fyldig bokstaver. Eskens topp har jeg prøvd å få til å skinne og har lagt inn digitale koder (0101011) som kun syns i full størrelse.

Gjennom esken går det en an-tenne, som skal indikere det trådløse nettverket. Har brukt fonten Myriad Pro som jeg har endret på og gjort om til 3d bok-staver. Bokstavene har jeg fått lagt inn på boksen ved å sette de inn i en ramme for deretter å velge Object

- Envelope distorde. Det gjorde at når jeg dro i bokstavene endret ikke hver bue i bokstaven seg, men hele bokstav. Esken laget jeg ved bruk av penneverktøyet. Valgte å ta utgangspunkt i Facbook sin farge R51,G102, B153 og ønsket å bruke komplimentær-fargen organsj for å skape en kontrast i logoen.

Logodesign

1100 000 00010100 0111000000010000001010010001000

1000010001000000 000101100000 1 100100010010100 001000100010000010100010010100000000000010

11111000001000000010100001001000 0100100100 0100001001010000 010101000000010 10 01 0000 1111000011 110 010 1111 11111111 000000000000

000101111000000000000

12

Gavepapir design

Magasindesign

Jeg skulle designe et motiv til et gavepapir med gavelapp og kunne velge motiv selv.

Målgruppen her har vært barn som skulle i bursdag. Jeg har brukt friske, klare farger, en stilis-ert bjørn, ballonger og bokstaver. Syns det er et formspråk som snakker til barn.

Ville at gavepapiret skulle være lekent og kreativt. Gavepapiret finnes i oransj og lilla, slik at både jenter og gutter kan bruke det.

Bakgrunn på gavepapiret er oransje, med svampete utrykk. Nest lag består av store ballonger laget med trynn strek i lysere lilla, over ballongene er bjørnen med ballongen satt sammen i et mønster.

I det øverste laget har jeg satt i bokstavene - Hurra ved bruk av fonten - Jokerman som jeg syns fungerte med tanke på bursdags-papir.

Til å fra/lappen viser bjørnen uten ballong slik at det er lett å finne den i gavepapiret.

Jeg skulle Illustrere en Avis artikkelen til et magasin, som hadde tilsvarende format som et Magasinet (eks. Dagbladet).

Artikkelen jeg har illustrert har tittelen “Helt sant” og er et innlegg fra en frustrert far, om hvordan det er best å reagere når et barn lyver. Barnet er 4 år og har mange ideer som foregår i hodet og utenfor hodet.

Min ide for hovedillustrasjon er en jente, som har en filmstripe rundt seg. Den viser til alle de ideen som foregår inn i hodet og utenfor hodet til daglig. Film-stripen er smal til å begynne med, men blir bredere og bredere som en fjær blir til ti høns.

Jenta er satt henne inn i en evig-varende sirkel. Sirkelen indikere den verden jenta lever i . Tok med spørsmålstegn som viser til «hva er fakta og hva er fantasi».

Blått er valgt på sirkelene og går igjen på spørsmålstegnene, det er himmelens farge og har en kjølig og alvorlig karakter. Jenta har naturalistiske farger tilnærmer hud og hårfarge.

Som vignetter valgte jeg å poengtere “vær forsiktig med den moralske fordømmelse» og «hvordan skal jeg reagere som far når barnet “lyver”. Min avisside består av 5 spalter og valgt fonten Adobe Garamond.

Bjørnen har gjemt seg i møn-steret, slik kan unger lete og se hvor mange de finner.

Hvor mange finns det?

«Var det inne hodet eller utenfor?»

Hei Jesper, jeg lurer på hvordan det er best å reagere når barna lyver? Jeg har en

-ynt å skjønne at voksne ikke er allvitende, og at hun kan skjule ting for oss og fortelle ting som ikke er sant. Det er jo en naturlig utviklings-fase, spørsmålet er hvordan jeg svarer når hun åpenbart lyver?

Det kan dreie seg om alt fra en ivrig fantasi: «På rocke konsert, da spiller man høy musikk. Og så får man rock-eringer. En gang var jeg på rockekonsert med mormor.

ringer begge to.» Eller: «De som er døde ligger under jorda. Også svømmer de rundt under jorda og samler inn blomster. En jeg kjen-ner gjør det. En gang var jeg med ham å svømme under jorda.» Da pleier jeg stort sett å svare noe enkelt: «Det var en spennende historie». Men historiene kan være mer foruroligende: ????? ?????

«Anders sparket meg i barnehagen i dag».

måneder siden. «Det var ikke meg som dyttet lillesøster, det var Lisa», eller «Det var en vikar i barnehagen i dag. Han slo meg.» Dette kan hun si hver dag, men hun er like blid - og blåmerkefri.

Jeg har jo lyst til at barnet mitt skal føle at hun kan fortelle meg ting, og at jeg tar henne på alvor. Og hvis en voksen slår henneer det viktig at jeg ikke føyser henne vekk. Men disse tingene vet jeg ikke er sanne. Så hvordan reagerer jeg da?

Jeg skjønner at det er vanlig for barn å ikke skille helt

ting som faktisk skjer.

Mannen min og jeg har snakket med henne om at ting kan skje på ordentlig eller i fantasien. Utenfor hodet hennes eller inni hodet hennes. Og vi har lest boka om gutten som ropte «Ulv, ulv». Men hun insist-erer likevel på at det er helt sant at hun ble slått eller kalt dumming i barnehagen. Så hvordan svarer vi henne best?

Du har helt rett i at datteren deres er i den alderen der mange barns fantasi løper løpsk, de dikter alle mulige og umulige histo-rier. Det kan sammenliknes litt med drøm/mareritt - det vil si at det er en måte å bearbeide inntrykk, opplys-ninger og andres historier på, så de kan falle på plass i bevisstheten.

Måten dere har forholdt dere til hennes historier på er til

Det viktigste er at de voksne ikke gjør dette til et moralsk spørsmål, og fordømmer barnets spontane og uskyl-dige hjerneaktivitet.

Til det siste du nevner ville jeg nok svare i retning av «Oj, det var ikke hyggelig. Si fra om det skjer igjen, så vi kan snakke med den som gjør det». Det hjelper ikke å leke detektiv, tvert imot fører det ofte til en negativ eskalering på begge sider.

Du kan trygt gi henne et år eller to, innimellom kan du stille det gode spørsmålet: «Var det inne hodet eller utenfor?» Svarer hun uten-for på noe som klart var fri fantasi, så si: «Jeg tror at det var inni hodet», og ikke bruk mer energi på saken.

Når større barn, 8- 18 år, lyver eller ikke forteller san-nheten, er det nesten alltid av samme grunn, nemlig at foreldrene, etter barnets vurdering , ikke klarer å håndtere sannheten.

Det betyr for eksempel at foreldrene blir veldig sinte,

I de tilfellene der foreldrene -

etoder, kan det også være

barnet til å tie eller lyve.

Ofte er barn og unges motiver likevel mer subtile og sammensatte, som disse historiene viser:

«Ei tolv år gammel jente har i månedsvis latt være å fortelle foreldrene at hun har problemer på skolen. Hun har også gjemt unnabrev skolen har sendt til foreldrene. Saken utvikler seg til et kjempedrama, der jenta må lide under foreldrenes påstand om at de aldri mer kan stole på henne.

Først da en nøytral person peker på alternative motiver, bryter jenta sam-men og forteller at det har vært krise i foreldrenes

Hun ville ikke være årsak til at det ble enda verre.»

Det barn gjør, det gjør de for å være så verdifulle som mulig for foreldrene, selv om deres mangel på livserfaring fører til at de ikke alltid gjør de klokeste valgene.

«En ti år gammel gutt syklet med vennene sine. Det var sommer og gutt- ene hadde bar overkropp. I en bratt bakke velter gutten, skraper opp bryst-kassa og blir ganske alvorlig såret. I stedet for å fortelle foreldrene om ulykken og få hjelp hos lege, drar han daglig ned til havet og vasker sårene i saltvann. Han hadde hørt at det var bra mot betennelse.

Først når sårene var grodd og man kunne se arrene, oppdaget moren hva som var skjedd. Hun ble lei seg og spurte: «Hvorfor sa du ikke noe ?» Gutten svarte lavt at «Det vet jeg ikke», selv om han godt visste hvorfor. Faren hadde vært alvorlig syk i et par år, og gutten ville ikke belaste moren mer.»

Eksemplene kunne handlet om den 16-årige jenta, som ikke forteller foreldrene at hun er gravid, eller at-tenåringen som har lånt familiens bil og «glemmer» å fortelle om fartsbota han

pakistanske jenta, som ikke forteller sine foreldre at hun er forelsket i en norsk gutt.

Vær forsiktig med den moralske fordømmelse og med å sammenlikne barn og voksne. For eksempel: «Vi lyver aldri for våre barn», er en påstand som ytterst sjelden er vanntett - spesielt hvis vi inkluderer fortielsen og de gangene man lyver for seg selv. Og dermed og for barna.

Ikke bli moralistisk når små barn blir store diktere. JESPER JUUL

ra/lappen ballong slik

nne den i avep

Til: ..................................

Fra: ...................................

13

14

Tekst, foto og layout Gro Ayla Lillesund

Digital mediedesign – studiet som bringer meg videre

Digital Mediedesign.

digital

-

Der kultur og natur møtes

digital

kultur og natur

denne kulturen

15

Gavepapir og merkelapp

Interiørmagasin

digital bildebe-

-

16

digital mediedes

tekst, foto og layout: EDNA HARALDSEID TROVANELLI

Eg heiter Edna H. Trovanelli og bur i Etne heilt sør i Horda-land. Til dagleg jobbar eg i lokalavisa Grannar der eg er ein av tre på tekninsk avdeling. Me lagar annonser til avis og nett og avissider til våre to utgåver i veka. Eg har lenge hatt behov for å auka min digitale kompetanse, og det var mo-tivasjonen min for å søke på faget Digital Mediedesign på Høgskulen i Telemark, noko eg ikkje angrar på. Som travel tobarnsmor gjeld det å vera effektiv og utnytte tida ein har til

Dette er eit feelgood studie som gir masse energi! I starten

kommentera andre sine innleveringar, men eg må jo sei at når ein mottar kommentarar frå medstudentar gir det ei enorm glede og motivasjon for å fortsette!

Til denne presentasjonen har eg valgt ut to oppgåver, ei frå

DET ISCENESATTE BILDET; BARN MED IPADI oppgåva «Det iscenesatte bildet» i digital bildebehandling skulle me fotografere ein «kommentar» til eit kunstverk. Eg

gjorde først ein del søk på internett etter kjente kunstnerar og kunstverk for å få inspirasjon. Etterkvart blei eg opp-merksam på ein målerikopi me har av ein sveitsisk målar, Albert Anker (1831-1910). Anker blir kalla den sveitsiske nasjonalmålaren på grunn av skildringane hans av livet på landsbygda på 1800-talet. Mange av måleria hans er av barn, i hovedsak sine eigne. Etter å ha gjennomgått bilder av han falt valget på «Schreibende Knabe» frå 1875.

Eg lagde fotostudio i ein krok på kjøkkenet ved bruk av diverse mørke tepper. Barna blei plassert omtrent som dei på måleriet og skriveark og skrivesaker blei byta ut med ein iPad. For å få nok lys brukte eg ein håndtverkarlampe.

I min kommentar ser ein to barn, ein lillebror som spelar/skriv på ein iPad og ei storesøster som ser på. Ho følger tydeleg med på kva som skjer på skjermen og kunne nok godt tenka seg å overta. I orginalen ser jenta, som her er lillesøster, stolt og interessert på blyanten til broren og er nok svært imponert over kunnskapene hans.

Kamerainnstillingar: Iso: 400, blendar: 5,6 og lukketid: 1/13, håndholdt kamera.

bildetekstarOppe til venstre: Gult oljefat som blei brukt som utgangspunkt for bakgrunnen til gåvepapiret med utsnitt av parti som er farga turkis. Blomsten er teikna i illustrator. I midten over: Gåvepapiret satt saman av rusten, turkis bakgrunn og blomst. Til høgre over: Måleriet «Schreibende Knabe» av Albert Anker (1831-1910), sveitsisk nasjonalmålar. Motsatt side: Min fotokommentar til måleriet «Schreibende Knabe».Illustrasjonane øverst på motsatt side og til venstre for biletteksten er henta frå oppgåva «Illustrasjon; artikkel til magasin», der me illustrerte ein tekst frå Jesper Juul. Illustrasjonen nederst på neste side er logoen eg laga til Digital Mediedesign, der eg tok utgangspunkt i enter-tasten på tastaturet. Eg er ikkje særleg stolt av den, men den passa her som «bla vidare».

17

ign

DIGITALDIGITALmediedesign

I Camera Raw justerte eg kvitbalansen til «as shot». Jus-

brightness, clarity, vibrance, tone curve og grain (for å legge på litt støy sidan komentaren er til eit gamalt måleri)

I Photoshop justerte eg størrelsen, levels, lagde quick selection på iPaden, inverterte og justerte ned fargane i bildet utan å endre på lyset og fargen på iPaden. Dette for å forsterka det digitale uttrykket og meiningen med å bringe ein iPad inn i kommentaren. Til slutt skarpa eg med unsharp

interessant å involvera barna i prosjektet.

GÅVEPAPIR; GJENBRUK, REDESIGN

med merkelapp. Eg laga eit gåvepapir til ein bruktbutikk som sel redesign

og brukskunst i tillegg til brukte skattar. I designet har eg ein rusten bakgrunn (foto tatt i hagen av rustent oljefat og ei rusta jernplate) som symboliserer det gamle og eit teikna

blomstermønster som symboliserer det nye. Det handlar om å gi det gamle og rusta ei ny blomstrings-

tid. Målgruppa er vaksne opptatt av gjenbruk og redusert forMønsteret er teikna med pentool i illustrator.

Bildet av rust blei først behandla i photoshop. Oljefatet var gult, men eg kunne tenke meg ein annan farge i kombina-sjon med rust så eg endra fargen ved hjelp av Color Range. Deretter blei det importert til illustrator og satt saman med blomsten. Igjen ei spanande oppgåve og ein fekk lyst til å fortsette å lage gåvepapir!

Til slutt vil eg sei at det å ha høve til å studera når ein bur langt vekke frå høgskular er fantastisk! Eit nettstudie som dette opnar dører! Sjølv om ein sit og jobbar aleina og må motivera seg sjølv føler ein ei klassetilhøyring. Ein kjem kvarandre nær når ein må kommentera kvarandres verk. I tillegg har me sosiale medier der me raskt kan få hjelp og støtte når det trengs.

18

ee

Beate Karsten Oplenskedal. Jeg er 20 år gammel og kommer i

videregående skole, og har etter videregående hatt et jobbeår. Til vanlig jobber jeg på Cubus på Arkaden kjøpesenter og tar noen småjobber som fotograf når mulighetene tilbyr seg.

er et studie som inneholdt det meste jeg har vært interes-sert i, og holdt på med på hobbybasis ,de siste årene.Derfor var det et lett studie for meg å velge - og det var

beskjed om studieplass.

2011/2012D er et nettba-

sert studie som er delt inn i 4 ulike modul-er. Hver modul lærer ulike bruksområder innenfor visuell kommunikasjon. Høstse-mesteret består av Digital bildebehandling

består av Web-og informasjonsdesign og Digital video - og animasjon. Hver student velger selv hvor mange moduler en vil studere. Jeg har valgt å studere alle 4, og i første omgang består det av Digital bilde-behandling og .

DVi har fått 4 oppgaver i digital bildebe-handling, alle har vært forskjellige og med ulike kreativitets -og vanskelighets nivå.

-cenesatte/arrangerte bilde. Oppgaven var å lage en fotokommentar av et kjent kun-stverk. Bildet jeg valgte var et malleri av artisten Richard Young som het “After the performance”. Grunnen til at jeg valgte nettop dette bildet var fordi jeg syntes det var vakkert og det virket morsomt og in-teressant å skulle lage en kommen-tar til det.

g

p

eeee n----

: beate k. oplenskedal

19

Dette ble resultatet. Bildet er tatt på et kontor hjemme som ble omgjort til et “fotograferings studio”. På veggen hang jeg opp et sort teppe og for å få riktig lys brukte jeg en lampe som jeg tok av skjer-men på. Jeg skulle egentlig bruke modell, men når hun plutselig ikke kunne måtte jeg improvisere. Det endte da med at jeg satt kamera på et kamerastativ og brukte selvutløseren. Bildet er behandlet for det meste i Camera Raw, men visse justering-er er blitt gjort i photoshop. Det har f.eks blitt gjort om til sort/hvit, gulvet har jeg mørklagt, bildet er blitt gjort klarere, jeg har justert det i levels og beskjært det slik at det lignet mest mulig på det originale kunstverket.

DI vår andre modul har vi, som i den

første, fått 4 oppgaver. I motsettning til digital bildebehandling ,hvor en må ta sine egne bilder, kunne fotograferings-metoder og bilde redigering, jobber en i

illustrering.

Oppgave 2 i denne modulen var å de-signe sitt eget gavepapir. Designet på gavepapiret skulle ha en målgruppe og motivet skulle begrunnes. I tilegg skulle en designe en matchende til-og fra lapp, printe ut gavepapir og fotografere det. Til slutt skulle en lage en presentasjon av oppgaven i InDesing som både skulle innholde begrunnelsen, selve designet på

av pakken.

Som målgruppe valgte jeg rosa sløyfe- aksjonen. Jeg syns det passet seg bra

designet ville jeg at skulle være enkelt og klassisk i forhold til målgruppen jeg hadde valgt. Jeg endte dermed opp med å skrive “rosa sløyfe” på mange for-skjellige språk, og samtidig formet jeg ordene rundt en rosa sløyfe. Bakgrun-nen på gavepapiret valgte jeg å holde ganske nøytralt, og valgte derfor en grå bakgrunn.

papiret var skrevet med en rekke ulike fonter

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

--

--

-

-

-

Digital mediedesign - et utfordrende og kreativt studium

Jeg er veldig glad for at jeg aksept-ere tilbud om studieplass. Dette er hva man kan kalle døråpnere. Man ser hva andre produserer og det gir inspirasjon til å yte selv. Dessuten er det godt med sosiale medier. Ber man om inspirasjon der, så stiller folk opp. Enten med forslag, humor-istiske kommentarer eller andre ting. Da løsner det i knotten og du bev-eger deg inn i tankebaner du ellers ikke ville ha visst var der.

Prosessene var mer krevende enn jeg trodde. Det har nok sin årsak i at det utskiller seg fra min vanlige arbeidshverdag. Det utfordrer meg til å tenke på andre måter enn de mønstre jeg er vant med å vandre i.

Her ser du det jeg jobbet med i modulen Digital grafisk design.

Tekst, foto og layout av: Jørn Terje Hømann

mediementor.wordpress.com

Logo for Digital mediedesign

Jeg gjorde en del undersøkelser angående uttrykket Digital Mediede-

sign. For jeg må først få en forståelse for ut-trykket, hvordan det er satt sammen og hvordan det brukes. Nettbrett er noe av det nyeste medi-um å hente ut infor-masjon med, så jeg startet med det.

Så er det strøm-men av informasjon og formidlingen av den. En strøm som hele tiden er i bev-egelse. Tilslutt alle de forskjellige medi-etypene som finnes i dag, foto, video, musikk, mobil, rss, artikler.

Dessuten ville jeg ha et stilisert og enkelt uttrykk og det skulle passe til bruk på Facebook som stort og lite bilde.

Tanken var at infor-masjonen som man hentet fra nettet vises via DM, altså Digital Mediedesign. DM blir det “interfacet” som eksisterer mellom innholdet og brukeren som skal se på innhol-det. DM er øverst er akkuratt så stor at den skal passe inn i 50x50 rammen for lite bilde på Face-book.

Fargen er en variasjon av Facebook sin. Ren og enkel.

20

-

“Dine ordville eg lesaslik som dei blinde lesmed fingertoppeneleite meg framord for ord inn mot deg(H.M.Vesaas)”

Jeg oversatte "ord til deg" i blindeskrift. Satte teg-nene sammen og la inn ordene fra diktet. Tanken bak graderingen på punk-tene var høst, høstløv. Ved hjelp av Adobe Illus-tratorI fant jeg en pas-sende komplementær farge. For å bryte opp mønsteret laget jeg en fiktiv rift i papiret. Det skaper litt nygjerrighet.

O R D

T I L

D E G

Vi skulle designe oppslag til en artikkelen for barns virkelighetsoppfatning. En bekymret forelder kom med spørsmål og fikk svar fra en familieterapaut. Det var til et magasin som har tilsvarende format som Magasinet (Dagbladet).

Jeg noterte meg stikkord rundt det som slo meg ved de to delene slik som bekymring,  sannhet, løgn, fantasi, forestille seg. Den kreative prosess starter for meg med un-dring, dyp undring.

Først så jeg for meg en bekymret forelder som klødde seg i hodet. En enkel og grei il-lustrasjon, men det måtte komme frem at bekymringen var en hjertesak som man ikke visste hvordan man skulle løse. Dessuten ville jeg ha litt liv og perspektiv i illustrasjo-nen. Ut av dette kom da denne mannen med slips som klør seg i hodet. Han står på et spørsmålstegn hvor “kroken” er hjerteformet.

Så begynte prosessen med svaret fra fami-lieterapauten, og her tenkte jeg meg et litt drømme eller fantasi landskap. Jeg hadde allerede brukt den runde formen og de varme fargene på mannens hode så jeg tok utgangspunkt i det. Så fikk vi noen bakke-topper og noen trær, samt en sommerfugl som sprer sine rundinger i flukt. Drømmelandskap. Skal ikke se bort fra at en periode med “Drømmehagen” satt i bakhodet. Her er er jo brukt veldig mange runde og myke former.

GavepapirJeg ønsket å lage et gavepapir for bokhandel. Som inspirasjon valgte jeg et dikt av Halldis Moren Vesaas som har vært med meg siden 1997. Det sier jo noe om å nærme seg hverandre, et blank ark og en bok.

Det er en utfordring å lage et godt mønster av kun ord, så jeg valgte å bruke blindeskrift i tillegg. Leser man diktet ser man hvordan denne tanken dukket opp.

Illustrasjon: artikkel i magasin

21

22

TIL:

FRA:

Jeg heter Jørgen Snøås Gustavsen. Jeg er 22 år og opprinnelig fra Kragerø. Jeg har bachelor i Inno-vasjon og Entreprenørskap fra Høgskolen i Tele-mark avdeling Bø. Nå bor jeg, jobber og studerer i Oslo. Ved siden av studie Digital Mediedesign jobber jeg for Hovefestivalen, Russeservice og arrangerer Telemarkstreffet. I tillegg sitter jeg som studentrepresentat i Høgskolestyret på Høgskolen i Telemark.

Digital grafisk designHer var oppgaven og designe et gavepapir i Adobe Illustrator. Jeg tok utgangspunkt i å lage noe vår/sommerpreget som kunne egne seg til gavepapir for litt finere selskaper.

Blomsten er laget ved hjelp av pen, arc og spiral tool. Jeg valgte og ikke sette dem opp rett etter hverandre, men heller lage flere forskjellige vin-duer hvir jeg satt inn blomsten, etter jeg hadde lagt den til i swatches.

Digital Mediedesign 2011/2012Grafisk Design og Digital Bildebehandling

23

Digital bildebehandlingEn oppgave var å designe en forside til et interiørmagasin. Dette ble gjort i photo-shop og resultatet ser dere under. Her valgte jeg og ta utgangspunkt i et bilde fra en stue. Bildet er faktsik fra en resepsjon i Oslo. Bilde er skjært slik at det passer til en A4 side og jeg fikk det utsnittet jeg ønsket. Videre valgte jeg meg en farge som jeg syntes passet til resten av bilde. Denne fargen ble den blåfargen som er gjen-nomgående på hele forsiden.

2424

Logo for Digital Mediedesign

Digital Mediedesign

2525

26

DIGITAL MEDIEDESIGN 2011

“Det sammensatte bilde” et godt eksempel på en av mange lærerike og morsomme oppgaver vi har fått utdelt på dette studiet. Dette var den siste

oppgaven vi leverte i Digital bildebehandling. Denne oppgaven besto i å designe forsiden på vårt eget interiørblad. Oppgaven skulle lages i sin helhet i Photoshop, noe som var veldig interessant og gøy. Jeg startet denne oppgaven på lik måte som jeg pleier å gjøre ved disse oppgaveløsningene, nemlig med penn og papir. Jeg skisset meg en forside som ga meg følelsen jeg var ute etter, stilren, rolig men også dynamisk.

er interessert i interiør, design, kunst og mat. Bladet skal forestille et utenlandsk blad som også blir utgitt i Norge, men som beholder teksten på engelsk for å ha en bredere apell.

Videre lagde jeg tittelen på bladet, med utganspunkt i at jeg ville ha et minimalistisk uttrykk. Dette satte tonen for resten av

rette fontene og størrelser som skulle forsterke dette uttrykket. Fontene jeg endte opp med å bruke, var Times og Tahoma. Disse ble så brukt i ulike størrelser og stiler. Jeg følte dette ga en viss spenning i bildet. Det var interessant å se hvordan fontene kan endre såpass karakter, bare ved å justere de på denne måten. Noe av teksten ble også lagt delvis over hverandre, for å skape en dybde i bilde, så det

>

Fargene ble bevisst valgt, sort og hvitt er gjennomgående, videre brukte jeg en limegrønn farge som stoppeffekt på tittelen, men som også hentes opp igjen i de transparente sirklene og på en del av teksten. Jeg ville også balansere bildet ved å la fargen på

mediedesign

digital

27

HØGSKOLEN I TELEMARK

I det “Det iscenesatte bilde” skulle vi fotografere en

jeg utfordret meg selv kreativt, fototeknisk og ikke minst i etterbehandlingen av bildene jeg tok.

Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke ville gjøre fotokommen-taren min for åpenbar. Jeg hadde tidligere lest en bok om Frida Kahlo, og siden har jeg vært veldig facinert av denne meksikan-

begynte Kahlo å male. Hun malte ofte egne personlige erfaringer,

ble hennes tilstand dramatisk verre, og ble til slutt lenket til en rullestol.

Bildet jeg valgte var et selvportrett hun malte i

hun maler seg selv og hennes kirurg Dr. Farrill.

Når jeg skulle lage min fotokommentar, ville jeg referere direkte til motivet forankret i rullestolen, men og illustrere redningen i at

pleiehjem, og min lillebror stilte opp som modell.

Jeg prøvde å få bevegelsene til å være nærmest drømmende og slørete, for å illustrere bevegelsen som mer en tanke enn en realitet.Jeg var bevisst det gylne snitt når jeg iscenesatte bildet. Bildet ble bevisst gjort lysere på høyre side av bildet, som om han går “mot lyset”, men at det samtidig er en lengre vei å gå. Bildet er litt røft i sort/hvitt, noe også omgivelsene bidrar til. Dette ble en kontrast til originalbildet og Kahlo’s mer sarte farger.

og justerte bildet i Camera Raw. Jeg hadde noen utfordringer når jeg tok bildet grunnet lyssettingen, men dette lærte jeg mye av. Både når jeg tok bildet og når jeg foretok etterbehandlingen. ◆◆◆

Med oppgaven “Gavepapir og merkelapp” muligheten til å lage mitt helt eget gavepapir med

tlhørende merkelapp. Dette var utrolig morsomt og ble en av favorittoppgavene mine. Det jeg liker aller best ved dette studiet, er hvordan vi blir

også i denne oppgaven.

Etter en del tankespinn og skisser, bestemte jeg meg for å lage

starte min egen butikk, som skal forhandle både klær, sko,

Tanken bak konseptet er: Er man glad i hverdagen - er man glad i livet.

Det å ha denne friheten i oppgaveløsningen, å få utforme egne tanker og ideer i tråd med målet for oppgaven, bidrar til både kreativitet og motivasjon.

Etter at jeg hadde tenkt ferdig designet, tok jeg fatt på den tekniske utfordringen, nemlig å designe gavepapiret og merkelappen i prgramvare relevant for studiet. Jeg startet med logoen og fortsatte videre med de små symbolene, og til dette benyttet jeg meg av Illustrator og InDesign.

stort og hvitt ark så det virkelig ble et gavepapir.

>

<

28

Tekst, foto og layout av Janne Marete Grødum

Digital Student

For meg har dette faget gitt meg mye både for yrket mitt og for interessen innenfor det estetiske. Vi får oppgaver som utfordrer oss på de tekninske ferdighetene og på kreativ-iteten vår. Slik får vi utviklet oss på to viktige områder sam-tidig. Studentgruppen består av mange ulike studenter med ulike bakgrunner, det gjør at vi kan lære mye av hverandre. Vi deler arbeidene og kan dermed hente mye inspirasjon og lære av andres kreative løsninger. Denne høstmodulen har vi hatt digital bildebehandling og digital grafisk design.

I digital bildebehandling var en av oppgavene å gi en fotokommentar til et kjent kunstverk. Bildet av den lille jenta er en kommentar til Gerhard Richter sitt bilde Baker Girl. Han er en kunstmaler som nærmer seg det fotorealistiske uttrykket. Richter henter sin inspirasjon fra fotografiet. Jeg ønsket å snu litt på det, og hentet der-for inspirasjon fra kunsten hans til et nytt fotografisk ut-trykk. For meg var det nytt å jobbe med de manuelle in-stillingene på mitt speilreflekskamera. Jeg ønsket derfor i denne oppgaven å se hvordan jeg kunne leke meg med instillingene og strekke meg litt utover de gylne reglene.

I digital bildebehandling var en annen oppgave å lage maga-sinforside. Temaet var interiør. Alle elementene på forsiden skulle produseres selv. Jeg valgte å ta bilde av barnerommet i huset. Farger, fonter og bladets innhold er valgt med tanke på at det skal være synlig blant alle bladene i en magasinhylle.

I digital grafisk design har en oppgave vært å illustrere en artikkel av Jesper Juul. Tittelen på artikkelen var “Helt

Sant”. Jeg valgte å fremstille jenta slik artikkelen fortalte og å visualisere den fantasifulle verdenen ho levde i. Her ble fargene og samme type strek det gjennomgående for å få en sammensatt illustrasjon. Bakgrunnen valgte jeg å lage slik for å vise at fantasien spant fort avgårde hos den vesle jenta.

I oppgaven “gavepapir og merkelapp” skulle vi designe en grunnform som gikk igjen i et mønster på et gavepapir. Mål-gruppen min var jenter som ønsket et søtt gavepapir men uten prinsesser og søte kjæledyr. Inspirasjon er hentet fra Catali-na Estrada som jeg synes er en fantastisk grafisk illustratør.

Nettstudent på Digital mediedesign, Høgskolen i Telemark.Bor på Geilo.Studert allmennlærer med fordypning i kunst og håndverk.JobberNett mittdigitalegalleri.blogspot.com

Janne Marete Grødum

Det nettbaserte studiet Digital mediedesign var helt perfekt for meg når jeg

med lærerutdannning, med fordypning i kunst og håndverk, ønsket jeg påfyll av den digitale biten i det estetiske faget.

Digital mediedesign

1

29

1 Gavepapir for jenter. Grunnformen fremst. Mønster i bak-grunnen. 2 Magasinforside for interiørmagasinet Home. 3 Fotokommentar til bildet Baker Girl av Gerhard Ritch-er. 4 Illustrasjon til artikkelen “Helt Sant” av Jesper Juul.

Digital mediedesign

2

3

4

3030

Jeg heter Liliana. Jeg er lingvist og teknisk forfatter. Det å studere mediadesign har vært en drøm for meg i de siste årene. Derfor ble jeg

studiet i digital mediedesign ved Høyskolen i Telemark. Som

grunner. Oppgavene vi har job-bet med dette semesteret i digital bildebehandling og digital

og bruke en stor variasjon av teknikker og digitale verktøy. Vi

som vi hadde mulighet å utvekskle erfaring med våre medstudenter og se på arbeidet deres.

Her vil jeg fortelle om noen av oppgavene som jeg jobbet med. Uan-sett at de kunne blitt bedre, er jeg fornøyd med det jeg har oppnådd, og jeg håper at dette er bare begyn-nelsen.

Det arrangerte bildet. Adams ska-pelse møter E.T.

Dette var omtrent den første gangen jeg hadde prøvd å arrangere et bilde - før dette hadde jeg fotografert bare tingene som jeg fant dem. Også, uansett at det skjedde for det meste underbevisst, og jeg skjønte det ‘i etterkant’, liker jeg den ‘utenonjordiske’ lyseffekten i dette bildet.

Det sammensatte bildet. Latest trends in lair

I begynnelsen var jeg litt skremt av denne oppgaven - jeg er ikke et av menneskene som bryr seg særlig mye om interiør, og jeg følte at jeg neppe vil klare å lage noe som tiltaler folk som bryr seg om slike ting. Det var heldig at jeg tok en inspirasjonstur på IKEA, og fant at de har sluppet ut på markedet et par nye typer drager. Da ble alt plutselig bestemt. Nå har jeg noen ekstra drager, puter, tepper og lamper liggende rundt i huset, men det var verdt det. Det var

passende tittel, overskrifter, skrifter og effek-ter. Og, ikke minst, det var lærerikt.

Tekst,

Liliana Martinez

w.l i n . e

3131

I denne oppgaven ble jeg inspirert av noe jeg tilfeldigvis fant på internett omtrent på tiden når vi skulle begynne å jobbe med oppgaven. Jeg så en serie av videoer på lynda.com, som brukte tonalpohualli for å vise hvordan man skal bruke ulike funksjoner i Illustrator. Jeg ble nysgjerrig på hva tonalpohualli var, og, som van-lig gjorde et nettsøk for å

-søkelsene ledet meg etter hvert til en nettside som viste reproduk-

magasin. Når små barn blir

I denne oppgaven likte jeg veldig godt å jobbe med oppsettet av ma-gasinsiden. Det var interessant å bli kjent med teksten vi skulle illustrere, og forestille seg, hvilke deler den hadde, hvilke ‘stemmer’ som ‘snakket’ og hva de snakket om. Ut ifra det gjorde jeg mine valg om fordeling av teksten på sidene, og utheving av noen deler av teksten gjennom farge, skrift eller

side av teksten som de ‘representerte’.

Jeg fant illustrasjonsdelen av oppgaven mer utfordrende (ikke på en helt behagelig måte). Jeg kunne forestille meg mer eller mindre klart hva som skulle stå på illustrasjomnene, hvor de skulle være plassert, og hvilken stil de skulle ha. Problemet mitt var at jeg ikke kunne (og fremdeles ikke kan) tegne - i hvert fall når jeg bruker blyant og papir. Likevel, en natt med frantiske øvinger med bezier curves i Inkscape ga akseptable resultater. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg kan oppnå bedre resultater med touchpaden enn med blyanten, men sånn er det. Det er naturligvis også noe positivt i denne opplevelsen - nå vet jeg hva jeg må gjøre i veldig nær fremtid - lære meg å tegne. Kanskje er det bare å stoppe å tenke så mye og befri seg fra redselen, slik at hånden ikke dirrer. :)

Mediedesigns

Det er ikke så mye å si her, bortsett fra at jeg prøvde

å følge noen grunnleggende regler om logo-design:

logoen skulle være repre- sentativ, original, enkel

og skalerbar.

er eller mindre klart hva e være plassert, og g ikke kunne (oguker blyant og bezier curves i

sjoner av alle sider i Corpus Borgia - en prekolum-biansk mesoamerkansk manuskript som fremstiller myter, religiøse forestillinger og ritualer med en

Til våre forestillinger er disse bildene kanskje både rare, litt stygge og litt humoristiske. Men hvis man

denne nye interessen inn i gavepapiroppgaven. Jeg føler også at dette kan utvikle seg til en langtidig prosjekt - jeg gleder meg!

32

Jeg heter Sandrina Elisabeth Sandell, opprinnelig fra Rwanda og bor i Skien. Telemark. Jeg har tidligere gått 2.årig Journalistikkutdanning på Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand, hvor jeg gikk radio og fjen-synslinja. Etter endt studier jobbet jeg som reporter og morgenprodusent i NRK. Jeg har alltid likt å skrive og ta bilder, så jeg bestemte meg for å begynner på Digi-tal mediedesign for å utvikle kunnskap innen design. I dagens mediehverdag er det kjekt å kunne jobbe på forskjellige plattformer, noe dette studiet hjelper meg med.

Oppgavene har vært morsomme og krevd litt kreativitet for å gjennomføre. Å lage en logo er noe jeg aldri har gjort før, så når vi fikk i oppgave å designe logo til Digital me-diedesign, da snurra hjernen. Etter mange timers gran-sking av utallige logoer på nettet (takk gud for Google), så bestemte jeg meg for å holde det simpelt og moderne. Det er ikke noe vits å forandre noe som fungerer.

Tekst, foto, layout av: Sandrina Elisabeth Sandell

Varierte oppgaver er nøkkelen i oppgavene vi får hevet etter oss. Så neste oppdrag var å designe for et gavepapir og merkelapp. Enkelt tenk-er du? Det tenkte jeg også. Her gjaldt det å finne en helhetlig design som fungerte som et ordentlig gavepapir. I tillegg til å designe og tilpasse mo-tivet for utskrift, måtte vi pakke inn en gave og fotografere det. Designet gikk i selg selv lett nok, men proses-sen med å tilpasse det for utskrift i A.I var en smule komplisert. Konseptet mitt er et gavepapir for bokhandlere på Valentins Day. Bruk-te i utgangspunktet en signatur jeg

ofte bruker når jeg skriver brev. Hjerte med allways over.

Fant et bilde av et hjerte og tegnet formen med pen tool, kopierte så formen og laget tre hjerter i for-skjellige størrelser. Lekte så rundt med fonter for å finne en font som kan minne om håndskrift.

ddddJigitalJigitaigJJgiiitallmmm

33

Seige disiplers nattverd

En av høstens mest morsomme oppgaver var å kommentere et kjent kunstverk. Jeg har alltid vært fasinert av maleriet av nat-tverden til Leonardo Da Vinci og tenkte det hadde vært morsomt å kommentere det. Lekte rundt med seigmenn og forskjellige lys-setting for å få fram det endelig bilde, før det ble behandlet i Pho-toshop.Jeg jobbet mye i layers for å få riktig effekt og en “glorie” over laban-jesus. Det er en utfordring å skjønne hele konseptet med layers og hvordan man bruker de riktig, men etter noen forelesninger og

testing, gikk det som en lek. Det er godt å få så bra oppfølging og fore-lesere. Mange kristne vil si at Gud strakk seg langt for å gjenopprette kontakten med mennesket gjen-nom å ofre sin egen sønn. Slagor-det til Laban seigmenn er: Laban strekker seg litt lengre, så jeg syns det passer godt, uansett hva man tror på.

201111011201120111“Digitale medier er en beskrivelse av for-mer for elektronisk kommunikasjon gjort tilgjengelig av datateknologi”

Wikipedia

gnmediedesignmedimediedesiedesignggngn

34

35

36

Jeg har alltid vært interessert i bilder, men det

var ikke før jeg kom over

dette studiet her jeg faktisk

tok det steget å skaffe et

digitalkamera.

I løpet av studietiden har jeg blant annet satt meg mye

inn i de tekniske mulighetene

man har i programmer som

photoshop.

Jeg prøver også å passe på å ta med meg kamera så ofte som

mulig, da man aldri vet når

en fotomulighet dukker opp.

Har lært mye og ser frem til å lære mer etterhvert som jeg

får mer erfaring på dette

området.

Bilder, tekst og layout

Yngve Hegreberg

For oppgaven som gikk ut på å designe et gavepapir

bestemte jeg meg for et

barnevennlig preg.

Tanken var at det kunne passet for en barnebutikk,

eventuelt spillavdelingen

til en platebutikk.

37

Da tema for en oppgave var

fantasifrukt

tenkte jeg lenge

over hva jeg

kunne finne på.

Dette ble resultatet.

En katt som

holder en

banansommerfugl.

Er ikke helt fornøyd, men

en interessant

læringsprosses.

For interiørmagasin-oppgaven prøvde jeg å ta en litt

humoristisk retning.

For å ikke brenne ut lampelyset var jeg nødt til å

undereksponere bildet, for så

å justere de mørke partier

slik at de ble mer synlig.

En annen mulighet hadde vært å kombinere flere bilder, men

jeg hadde ikke et stativ for

kamera tilgjengelig.

Kort tid etter jeg laget denne forsiden kom det en

artikkel relatert til gamle

lamper i Bergens Tidene.

Som student ved Digital Mediedesign ved Høgskolen i Tele-mark lærer man mye på kort tid. Her er et lite utvalg av de oppgavene jeg i løpet av høsten har levert i fagene Digital Bildebehandling og Digital Grafisk design.

Der kultur og natur møtes Disse bildene er tatt gjen-nom en dør i en reinstrø og av en traktor under årets pote-topptaking og bearbeidet i Photoshop. Denne oppgaven var den første innleveringen i Digital Bildebehandling og var veldig spennende.

L o g o D i g i t a l M e d i e d e s i g nVår første oppgave i Digital Grafisk Design var å lage en logo til studiet ved hjelp av Illustrator. Jeg tegnet en logo ved hjelp av former og farger, med sær-lig fokus på bostavene D og M.

38

Forside InteriørmagasinVår siste oppgave før prosjek-toppgaven i Digital Bildebe-handlig var å lage ei forside på et interiørmagasin. Her har jeg tatt masse bilder i hus med stilen “Shabby Chic” og bear-beidet de beste i photoshop og jobbet mye med layout og oppsett for å få en mest mulig harmonisk magasinforside. En veldig krevende og spennende oppgave som jeg lærte mye av.

G a v e p a p i r o g k o r tVår andre oppgave i Digital Grafisk Design var å designe et mønster som vi så skulle bruke til å lage et gavepapir og tilhørende kort. Jeg tegnet en sau som med farger og teksten “The only thing sheep about this present is the gift wrap...” ble til et mønster på et gavepapir. Denne oppgaven satte både tegneferdighetene og min kreative side på prøve og jeg ble samtidig veldig godt kjent med Illustrator som verktøy, selv om jeg ikke lagde den mest avanserte tegningen.

39

40

Jeg heter Victoria, kommer i fra Nannestad kommune, bosatt i Hole.

Har tidligere studert Bachelor i medieproduksjon, samt vært hospitant der jeg har fokusert på web. Søkte på dette studie for å utvikle mine ferdigheter

innenfor design.

I dette semesteret har vi hatt Digital bildebehandling og Digital grafisk design hvor vi har hatt mange utrolige spennende og interessante oppgaver. I disse fagene får man virkelig jobbe med det kreative, og læringskurven for de som ikke har vært borte i dette stiger betraktelig hver uke.

Her skal dere få se litt av det jeg har gjort dette semesteret her, i både Digital bildebehandling og Digital grafisk design.

Tekst, foto og layout av:Victoria F. Engebretsen

Gavepapir

Logo Digital mediedesignI denne oppgaven skulle vi lage en logo til Digital mediedesign. Jeg bestemte meg fort at jeg skulle ta utgangspunktet i bokstavene DMD, Digital MedieDesign, og ha dette som logoen. Jeg hadde et ønske om at bokstaven M skulle stå frem, og være dominerende. Derfor valgte jeg å ha denne i en annen font, størrelse og farge.

For meg er det viktig at fargevalget har en mening. Fargene jeg valgte på denne oppgaven her er de samme fargene som er på hjemmesiden til Høgskolen i Telemark. Ved å bruke disse fargene på

denne logoen også får den en tilhørighet høgskolen, og er kanskje letter å gjenkjenne.

I denne oppgaven skulle vi lage et gavepapir og kort. Selv om hjerte er veldig klisjé, valgte jeg å lage et gavepapir med det. Dette er et gavepapir som passer til alle og alt, man gir jo en gave fordi man er glad i en person. Derfor har jeg også valgt teksten “Because I love you”. I denne oppgaven brukte vi Adobe Illustrator.

FremgangsmetodeFørst lagde jeg et hjerte med Paintbrush tool, så kopierte jeg det og forminsket det andre hjerte og plasserte inne i det andre. Valgte å ha hjertene litt på skrå. Fonten jeg brukte var Handwriting - Dakota, denne valgte jeg for å få litt mer romantisk preg. Fargene jeg har valgt er nyanser av blågrå og lilla. Disse fikk jeg frem ved å velge en farge og trykke på color guide.

Digital grafisk design

41

Forside til et magasin

I denne oppgaven skulle vi lage en fotokommentar til et kunstverk, jeg valgte et maleri fra Georgia O’Keeffe, Light Iris. Dette var en oppgave i Digital bildebehandling, og i dette faget lærer vi utrolig mye nyttig om fotografering og kamerainnstillinger.

Kamera skal stå på manuelt så vi er mer bevist på hva vi gjør, og hvordan resultatet blir. I dette bilde har jeg satt ISO 200, lukkertid 1/25 og blenderåpning F7.1. Etter bilde er tatt brukes Adobe Photoshop til etterbehandling av bilde. Dette bilde er gjort skarpere, justert tempratur og justert kontrasten for å nevne noe.

Fotokommentar

Til venstret maleriet fra O’Keeffe, til høyeret min fotokommentar

Digital bildebehandling

I denne oppgaven skulle vi lage en forside til et interiørmagasin, samt finne på navnet til magasinet. Jeg valgte å kalle magasinet for Inspiration fordi bladet skal være en inspirasjon for enkelt personer til å friske opp hjemmet.

Oppsettet på siden valgte jeg ut i fra bilde, jeg valgte å ha meste tekst på en side. Dette er fordi hovedelementet i bilde er på andre siden, og ønsket ikke å forstyrre dette. Jeg har valgt å veksle med forskjellige størrelser og farger for å skape kontraster og spenning. Jeg har valgt fargen lilla fargen fordi orkidén på bordet har denne fargen.

Denne oppgaven hadde vi for å få erfaring i å lage en ferdig layout. Videre skulle vi erfare hvilke muligheter man har for å utføre en fullstendig designjobb i Photoshop. Kombinere forskjellige elementer som tekst og bilde, størrelser og farger.

Fotokommentar HOPELESS- Roy Lichtenstine

logo digital mediedesign

Hei, jeg heter Stine Holmquist. Jeg studerer digital mediedesign ved HiTDet er et nettbasert studium, så jeg har litt mer tid til å gjøre andre ting, som for eksmusikk, og å være sammen med familien min.Jeg trives, fordi vi har så motiverte lærere, og spennende forelesninger.

Det siste kyss, “fantasifrukt”

Her er nMitt mål mebedrift.

42

Oppgave boligmagasin- Heime

illustrasjon magasinartikkel om barn

sempel å studere

Hei

noen av mine arbeider.med studiene er å undervise, og drive egen

43

Veien

blir til mens en går

digital mediedesign har gitt meg muligheter til å oppdage nye sider med meg selv. Motivasjonen min for å søke dette studiet, var å bli bedre til å sette sammen bilde og tekst i ulike presentasjoner.

-tal mediedesign. Når dette studiet nå snart er over, er det noe helt annet jeg har fått ut av denne perioden enn jeg kunne ha oversikt over til å begynne med. Mest læring har jeg fått av at vi har fått åpne oppgaver med få føringer. Det mest interessante her, er å se hvordan medstudentene mine har løst ulike oppgaver, totalt forskjellig fra min måte å gjøre det på. Vi har ulik bakgrunn og når alle studen-tene har levert sitt bidrag, er det spennende å se forskjellen i komposisjon og teknisk utførelse.

studiet har gitt meg helt andre verktøy å arbeide med enn tidligere og det er en spennende verden å trå inn i. I starten måtte jeg bruke mye tid på å bli venn med verktøyene i de ulike Adobe-programmene, men så moro det er når alt løsner og du endelig kan brukie tid på å utforme oppgaven rent visuelt slik du ser den for deg inne i hodet. Som tidligere nevnt er det meget givende å se hvordan folk med forskjellig bakgrunn løser de ulike oppgavene. Denne måten å arbeide på har jeg i større grad enn tidligere tatt med meg inn i læreryrket . Det å gi elevene oppgaver med få føringer har skapt frustrasjon hos noen, glede hos andre. Felles for alle er at de skaper noe som har verdi for den enkelte.

etter at studiet er ferdig, har jeg lyst til å bruke mer av det jeg har lært til å lage en illustrert barnebok basert på røverhistoriene som bestefaren min fortalte til oss barebarna i oppveksten. Her er det både ville bjørner, nisser og troll og ikke minst en helt i alle fortellingene som til forveksling var lik bestefar. Bestefar fyller 90 år til neste år, han er frisk og rask, så jeg håper at boken blir godt mottatt av ham.

“Visdom

mens tre

44

her har jeg

satt sam-men en

il lustrasjon basert på en-

ketarbeider både fra

desig. Kunnskapens tre strekker seg mot himmelen og er stort og kraftig. Visdommen er litt tynn i utgangspunktet, men med den kloke ugle og motpolene Røde-visjon og Blåsindigen, kommer en i mål. Høsten og det dalende løvverket minner meg på om at

tanker og ideer må modnes og at det som er prøvd i dag ikke nødv-

endigvis er det rette å gjøre i morgen. Jenta er rett og slett bare glad fordi hun har fått innblikk i en ellers ukjent verden. Det at hun ennå ikke aner rekkevidden av alt hun ikke kan, er det eneste som kasrter skygge

Tekst, foto og layout Torbjørg Solberg

har mange fr

ukter”

45

ffffllfff yfllff me ttootttt tttthhhttttt ee mmmmmmmmmmooooooooo

yyyyyyyyy mmmmmmeeeeee ttttttttooootttttttt ttthhhttttt e sun....fffffffllfff yyyyyyyfffffllllllffffff mmmmm

ffllff yyffllllffff mmmmmmeeeeeeee tttttoooottt tttttttthhhhhhhhhhttttttt eeeeeee mmmm

ffffffffffffffffllllllllfffffffffffff yyyyyyyyyyyyyyyyfffffffffffflllllllllllllffffffffffff mmmmmmmmmmmmeeeeeeeeeeeee ttttttttttttoooooooottttttttttttt tttttttttthhhhhhhhhhhhtttttttttt ee ssuunn......flff yfllff

flff yfllff me ttott thtt e mo

fflff yyfflllff mmee ttott thtt ee ssuunn

fffffffffffffffffffffffffllllllllfffffffffffff yyyyyyyyyyyyfffffffffllllllllffff mmmmmmmmmmfflff yfllff me tott thtt e mmoooooooo

fffffffffffffffffffffffflllffff yyfffllllffff mme tott tht

thtt e ssuunn.....fffffffffffllllllllllfffffffffffff

Høsten 2010 tok jeg studie-modulen Digital bildebe-

vi en oppgave der vi skulle lage en fotokommentar til et kunstverk. Jeg valgte å gjenskape Girl with a Pearl Earring av Jan Vermeer (1665). Å style og instruere en modell var ikke lett. Her er det min datters tålmodighet som blir testet. På hodet har hun gamle gardiner og en blå t-skjorte.

Hun er helt usminket for å få fram det uskyldige, litt usikre ut-trykket fra originalen. Det henger et svart laken bak modellen. To ordinære stuelamper er satt på skrå mot henne, en på hver side. I mitt bilde sitter jenta med perle-øredobben i hånda. Hva skal man med den uten hull i ørene, ser det ut som hun spør. Jeg har lagt en svak krakeleringseffekt over bildet til slutt.

Det arrangerte bildet

Design av gavepapirHøsten 2011 tar jeg modu-

len Grafisk design. Dette var en av de første oppgavene. Idéene stormet rundt i hodet, og formet seg til et gavepapir med

-dene blir da Taxfree-butikker og Airshop. Solbriller som speiler

mot en bakgrunn av kondensstri-per. Alt er tegnet ved hjelp av

PenTool og penselverktøy. Tek-sten “Fly me to the moon” og “Fly me to the sun” dukket opp etter hvert som tegningen tok form, og etterpå laget jeg enkle gavelapper med en flystripe og teksten “Fly me to you”.

3tre prosesser

46

Jeg er nå i full gang med mitt andre år som 50% nettstudent ved Digital Mediedesign. I løpet av disse fantastiske årene har jeg fått mulighet til å lære om temaer som alltid har interessert meg. Det er kjempespennende! Jeg er født i 1972, bor i Trond-heim og jobber på hovedbiblioteket. Der lager jeg blant annet design for plakater, brosjyrer og nett-sider/infoskjermer. Jeg har ingen spesiell utdan-ning etter vgs, men har gått et halvt års kurs i ulike maleteknikker ved Kunstskolen på Rotvoll. Besøk gjerne bloggen min - der står det mer om de ulike

og animasjonsmodulen som ikke er presentert her. Ragnhild Løvli rlovli.wordpress.com

Illustrasjoner og layout for MagasinetNdesign var å illustrere en artikkel av Jesper Juul for Dag-bladets fredagsbilag Magasinet. Vi skulle også lage layout etter oppgitt format og plassere tekst og elementer på sidene. Artik-kelen handler om barn som lyver, og har tittelen ”Helt sant!”. Min layout følger Dagbladets egen så godt som mulig. I illustrasjonene har jeg fokusert på å skape et eget uttrykk, jeg ønsket at mine bilder skulle se håndtegnet ut, selv om de er laget med digitale verktøy.

Jeg har konsentrert meg om former og tekstur og små pensel-strøk. Det øverste bildet viser ei lita jente som forteller mor at hun blir slått i barnehagen, selv om mor vet at dette ikke er tilfelle. Det nederste bildet illustrerer en gravid tenåring som ikke tør for-telle det til sine foreldre. Den gule fargen i tekststripe og spørsmåls-tegn er valgt for å symbolisere løgn. Dette har vært min favoritt-oppgave så langt i år, jeg har alltid likt å illustrere tekst. Det var en utfordring å lære å tegne digitalt.

47

48

Det dokumentariake bildet

Artikkelillustrasjon

Layout og design: Linda Arnhild Lind

49

Bacchus sitt fall Det icenesatte bildet

Digital mediedesign har gitt meg et puff til å utvikle meg på en ny ogbredere måte. Jeg har drevet mye med keramikk og andre kreativeutfoldelser. Jeg har lenge ønsket å kunne tegne, lage mønster og utforme digitale utrykk, derfor var dette studiet midt i blinken for meg. Jeg har familie og en aktiv jobb på en økologisk gård, derfor var nettstudiet en genial løsning for meg. Digital mediedesign er et utfordrene og pulserende studie. Man utfordres på nye felt og har hyppige innleveringer som tvinger enn til å jobbe med fagene og redskapene. Det er spennende å møte et mangfold av medstudenter og lære av hverandre. Her kan du se noen av mine arbeider ved digital mediedesigne.

Besøk meg gjerne på www.jordijenta.com

I denne oppgaven laget jeg en “kommentar” til Michel-angelo Merisi da Caravaggio sitt bilde Bacchus fra 1593. Her arbeidet jeg med å icsene sette en ide som ble arbei-det fram til det ferdige produkt. Dette var nyttige erfar-inger å få med seg. I et så komplekst bilde spiller hver de-talj en rolle og lyset er svært viktig. Å jobbe med model er svært utfordrende, men veldig lærerikt. Bachus var et svært populært motiv på denne tiden Caravaggio malte

Bachus satt som oftes med et stort fruktfat foran seg og et glass med vin i handa. I min kommentar har Bachus falt. Det gode livet i en priviligert sivilisasjon har ført til tom-het. Nytelsen har ført til vanvidd. Det enkle og vakre har

Tekst, foto og layout av: Camilla Steinmoen

50

51

Gavepapir“Kua og Pelle

møter Kongen”Å designe et gavepapir er lærerikt og morsomt. Jeg brukte enkle strektegninger av dyr som jeg stiliserte og fargelagte, alt gjorde jeg med pensel i illustrator. Jeg tiltenkte gavepapiret til en norsk design butikk, som gjerne solgte barneklær eller leker. Man kunne også laget små gave esker med motivet på og solgt i butikken.

Interiørmagasin

Å lage forside til et interiørblad var svært lærerikt. Her fikk vi prøve oss på både sammensetning og lay out. Alle elemt er viktig. Ideen må være helhetlig og jeg valgte å lage et blad jeg savner i interiørbladhyllene med fokus på en grønn livsstil. Jeg fotograferte mye til denne oppgaven, men valgte allikevel et enkelt bilde fra en 1600-talls gård i Vestfold. Lay-outen ble laget i photoshop. Denne oppgaven var gøy!

Det manipulerte bildeEn oppgave gikk ut på å fotografere minst tre bilder og manipulere disse til ett bilde. Motivet skulle inneholde frukt. Løsningen ble en fruktvariant av Angry Birds. Grisen er et manipulert grønt eple, den røde fuglen er fra et rødt eple og en gul banan. Bildet er sammensatt av 9 ulike bilder, som i Camera Raw har fått justert hvitbalanse, lysstyrke og kon-trast for å se likere ut farge- og lysmes-sig. I photoshop er elementene just-ert, skalert og plassert slik at de skal minne mest mulig om Angry Birds.

Her er en oppgave fra Digital bildebehandling. Oppgaven gikk ut på å lage en forside til et in-teriørmagasin. Alt av tekst og bilder skulle pro-duseres selv. Her har jeg valgt temaet “Idyll i stua” og jobbet med farger og skrifttyper for å skape et uttrykk som passer bildet.

f l b ld b hInteriørmagasin

Elisabeth Lilleaas er nettstudent i Digital Mediedesign. Her presenteres noe av det hun har laget i modulene digital bildebehandling og grafisk design. Foto, tekst, layout:

Elisabeth Lilleaas

Inspirasjon

Kreativitet

Læring

Humor

Digital MediedesignEt morsomt, inspirerende, spennende og lærerikt studie!

52

GavepapirHer er et gavepapir med ku-mønster. Ideen fikk jeg da en venninne av meg, som elsker kuer, snart had-de bursdag. Gavepapiret finnes også i giraff-variant, hvor bjellen er fjernet og fargene går i gult og brunt.

«De som er døde ligger under jorda. Også svøm-mer de rundt under jorda

og samler inn blomster. En jeg kjenner gjør det.

En gang var jeg med ham å svømme under jorda.»

Jente 4 år

Vi fikk i oppgave å lage en logo eller et profilbilde som skulle passe til studiets facebookside. Ses nedenfor.

En oppgave i digital bildebe-handling gikk ut på å lage en kommentar til et kunstverk. Jeg valgte å kommentere “Skrik” av Edward Munch.

Kommentar

Vi fikk i oppgave å illustrere Jesper Juuls artikkel “Helt sant!” Nedenfor ses en av illustrasjonene jeg laget.

Illustrasjontil artikkel

For mer, besøk www.elisabeths-kreative-hjorne.blogspot.com53

54

Gavepapir:Her lagde jeg et interaktivt gavepapir med kjærleikens

spill som tema.

Interiørmagasin:RÅ - Et mannemagasin!

Dette er en selvprodusert forside til et fiktivt magasin.

54

55

Det manipulerte bildet:Sinnataggen - rød som en

tomat. Oppgaven gikk ut på å

blande sammen minimum tre bilder med frukt som

hovedtema.

Bjørn Are Gaaserud“Kurset kan anbefales for alle som synes livet blir litt vakrere

og artigere, hvis man ser igjen-nom et objektiv...”

55

Innledning

Fotografi , - hva ligger egentlig i det å fo-tografere? Det er ikke få ganger folk fl est kommenterer mitt kamerautstyr med føl-gende kommentar:

Med det kamera får du nok supre bilder? Det ligger en forventning i dette at fordi jeg har et fl ott kamera så er det ensbety-dende med at kameraet tar bildene for meg og at de blir bra. Men er det egent-lig slik? Er det automatikk i dette? Kan vi kjøpe oss til fl otte bilder ved å investere i et dyrt kamera?

Nei, vi kan nok ikke det. Denne myten kan jeg med sikkerhet avkreft e her og nå. Det å fotografere er i seg selv ikke noe heksekunst lenger, men det å skape kvali-tativt gode fotografi ske bilder krever langt mer enn et dyrt kamera.

Det er med kamerahus som det er med gitarer, du kan gi den dyreste gitar til en elendig gitarist, det blir ikke mesterspill av det. Men om du gir en mestergitarist en billig skrapgitar, vil du sannsynlig vis få servert blendende gitarspill uansett. Det jeg forsøker å si er at det er du som foto-graf som skaper bildene. Til dette kreves kunnskap og talent, akkurat som hos gita-ristene i eksemplet over.

Kunnskap er basert på teori, og kan tileg-nes av de aller fl este med litt egeninnsats. Talent kan til en vis grad utvikles gjennom studier, men her vil det til syvende og sist være et naturlig skille mellom de virkelig gode og de som vil stagnere underveis. Jeg skal i de følgende sidene forsøke å sette mine ord på dette i et forsøk på å gi dere tilstrekkelig basiskunnskap til å kunne gå videre med deres egen fotografi ske utøv-else, og på deres premisser som fotografer.

Grunnlegende teknisk kunnskap

Det første som må tilegnes er kunnskapen om hva som skaper selve eksponeringen og hvordan man kontrollerer de ulike pa-rameterne som er viktige for å styre lyset fra motivet når det skal festes til fi lm eller minnebrikke.

Her er det tre verdier som utgjør de mest

essensielle innstillingene. Det er blender (F stop), lukkertid (shutterspeed), og ISO verdien.

BlenderDenne stilles i linsen og indikerer stør-relsen på linsens åpning eller lysgjennom-gang om du vil. Lite tall, 1,4-2,8 gir stor lysgjennomgang, mens et høyt blendertall (f.eks 22) gir liten lysgjennomgang. Samtidig bruker vi blenderåpningen til å styre bildets dybdeskarphet. Grunnprin-sippet er at jo lavere blendertall, jo min-dre dybdeskarphet. Men her er det viktig å merke seg at objektivets brennvidde også vil påvirke eff ekten av en slik styring. Vidvinkelobjektiv (brennvidder mellom 12-28) vil ikke ha like stor eff ekt av slike justeringer, som f.eks en zoom-linse med brennvidde 70-210 mm. Og sistnevnte vil ha en sterkere eff ekt av dybdeskarph-etsstyring ved hjelp av blenderåpningen i det øvre zoom-området (210 mm) enn i det nedre området (70 mm).

LukkertidDenne settes i kamerahuset og er et pa-rameter som sier noe om hvor lenge luk-kergardinen, som er det fysiske lysskille mellom linsen og fi lmplanet, åpner seg når vi trykker på utløseren. Denne gar-dinen er da åpen slik at lyset som kommer inn gjennom linseåpningen slipper videre inn til fi lmen eller CCD brikken. Tiden denne gardinen står åpen er altså lukker-tiden og angis normalt i brøkdelen av et sekund, for eksempel 1/250 sek.

Med lukkertiden styrer vi også ønsket ef-fekt hva bevegelse angår. Skal vi fryse en rask bil kreves det hurtige lukkertider, mens om vi vil ha litt dusende eff ekt på en bekk, ja så må vi ha lengre lukkertider for å skape eff ekten av bevegelsesuskarph-et. Den teoretiske grensen for når vi ikke lenger klarer å fryse selv små bevegelser er 1/60 sek. Her går den teoretiske grens-en for når stativ vil være påkrevet. Legg merke til at jeg bruker begreper som ”den teoretiske grensen”. Jeg understreker dette fordi senere i din fotografi ske karriere, når alt sitter som det skal, så vil det oft e komme en tid da man begynner å bryte disse teoretiske grensene. Men da riktig-nok med stålkontroll på hva man gjør, og hva som blir følgene av slike valg.

ISOSå til vårt siste parameter, ISO verdien. Dette er en indikator på hvor lysfølsom fi lmen eller bildesensoren er. På dagens digitalkameraer kan denne justeres opp og ned i verdi under opptakene. I fi lm-verden (fotografi sk fi lm) så må man velge ISO før man mater kamerahuset med en ny rull fi lm.

Grunnprinsippet her er at vi bruker 100-200 ISO med mindre vi har spesielle lys-forhold (lite lys) som krever at vi velger høyere følsomhet. Prisen vi betaler for å sette opp lysfølsomheten er grovere korn i bilde. Ved bruk av gammeldags fi lm vises dette som korning i sluttproduket (bildefl aten), mens for dagens moderne digitalkameraer så vises dette gjennom økt digital støy. Dette kan være meget sje-nerende. På akkurat dette området har det skjedd meget store forbedringer bare de siste årene.

Sammenheng mellom disse tre kjerne- verdieneDet som er verdt å merke seg vedrørende disse tre ulike parameterne er at de er lagt opp slik at de verdimessig tilsvarer like verdier sett i relasjon til sin egen påvirkn-ing av sluttresultatet. Enten er de prop-ersjonale eller omvendt propersjonale av hverandre.

Det betyr at om vi øker ISO verdien ett helt trinn, fra 100 til 200, så kan vi øke til ett trinn raskere lukkertid fra for eksem-pel 1/125 til 1/250 sek. Og sluttresultatet i bildet vil være akkurat det samme.

Eller om vi har satt blenderen på det laveste tallet vi har, f.eks 3,5, men trenger ytterligere mer lys. Ja så har vi to veier å

Grunnleggende fotografiTeori, tips og praksis, av: Fotograf Morten Gjerde

56

gå: vi kan velge en lavere lukkertid som vil gjøre at gardinen står åpen litt lengre og følgelig slipper mer lys inn, alternativt kan vi øke ISO verdien slik at fi lm eller brik-ke ikke trenger så mye lys for og oppnå samme resultat.Men husk at vi samtidig med å endre disse ulike verdiene også får litt ulike følgeef-fekter med tanke på bevegelsesuskarphet og dybdeskarphet litt avhengig av hva vi velger og foreta oss.

Om du vil se og trene på dette så fi nnes det en simulator på nettet som er meget visuell og selvforklarende som jeg vil an-befale på det sterkeste.

http://www.kamerasimulator.se

Denne kan også lastes ned som en app til Iphone. Den heter ”SLR Camera Simula-tor” og koster 7,- kr.

Det vi nå har gått igjennom er det grunn-leggende tekniske aspektet ved det å foto-grafere. Dette er kunnskap som vi må for-stå inngående, da det er dette som setter oss i stand til og forstå hva vi må endre på for å oppnå ulike eff ekter i opptakssituas-jonen. Og jeg vil understreke at dette læres først og fremst gjennom bevist øvelse. En øvelse det er umulig å tilegne seg om man alltid fotograferer med kamerahuset satt på A (automatikk).

Nå er derfor tiden inne for å sette kamer-aet på M (manuell) og stille disse verdiene selv basert på våre egne ønsker og behov for det enkelte bilde som skal festes til fi lm eller brikke.

Urban ExplorationABANDONED MENTAL HOSPITAL

A PART OF THE CONTEMPORARY RUINS PROJECTUrbane miljøer er mer enn det modernistiske bysamfunnet vi forbinder det med. Om man defi nerer det urbane kun innenfor en ramme av hippe café-latte steder og varehus fylt med siste mote, overser man viktige særtrekk in-nenfor det urbane begrepet . Defi nisjonen på Urban er som følger: adj. urban som angår el. minner om storbyer, storbyaktig. (Kilde:thefreedictonary.com) - Det innebærer at i begrepet urban ligger alt det man fi nner i moderne stor-byer, også det som ikke er så fi nt og fl ott. Sporene av noe som har vært. Jeg kaller det samtidsruiner. les mer på: www.mortengjerde.com

57

Morten Gjerde er fotograf og har vært gjesteforeleser og workshopholder ved Digi-tal mediedesign. Han arbeider med fl ere foto-prosjekter. Til høyre viser smakebiter av hans Urban Exploration - prosjekt.

Les mer på: www.mortengjerde.com

58

Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) Studietilbud på Institutt for forming og formgiving og Institutt for folkekultur

MasterstudierFormgiving, kunst og håndverkFormgiving, kunst og håndverk, nettbasertTradisjonskunst

BachelorstudierFaglærer i formgiving, kunst og håndverkFolkekunst - tre - metall - tekstilFolkemusikkVisuelle kunstfag og design

Grunnstudier, påbyggings- og fordypningsstudier i kunst og design• Digital bildeskaping og visuell kommunikasjon• Digital mediedesign• Environmental art• Form og design• Kunst og håndverk• Kunst og håndverk 1, trinn 1-7, nett• Kunst og håndverk 1, trinn 5-10• Kunst og håndverk 2, trinn 5-10, nett• Leire - Kunst og design 1• Leire - Kunst og design 2• Tegning - bilde• Tegning og bildekommunikasjon• Tekstil - kunst og design• Tre med metall - Kunst, håndverk og design

Grunnstudier, påbyggings- og fordypningsstudier i tradisjonskunst• Design, redesign og saum av klede• Folkekunst - tre - metall - tekstil 1• Folkekunst - tre - metall - tekstil 2• Folkekunst - tre - metall - tekstil 3• Folkemusikk 1• Folkemusikk 2• Folkemusikk 3• Innføring i norsk folkemusikk• Kreativ maskinstrikking 1• Kreativ maskinstrikking 2• Norwegian Folk Music• Tradisjonsmat

Se for øvrig andre studietilbud på www.hit.no/

Søknadsfrist: 15. aprilFor spesiell vurdering, forhåndsløft e og realkompetanse er fristen 1. mars.

Ta kontakt med fakultetet for informasjon og søknadsskjema.Telefon: 35026200