Eckhart Tolle

Det er NÅ du leverEn veiviser til åndelig opplysning

Oversatt av Erik Frisch

© CAPPELEN DAMM AS, 2008© 2005 N.W. DAMM & SØN AS (norsk utgave)

© 1997 by Eckhart TolleOriginal English Language Publication 1997by Namaste Publishing Inc., Vancouver BC

Revised English Language edition published 1999by New World Library in California, USA

ISBN 978-82-02-42767-2

Første gang utgitt av Hilt & Hansteen AS 2001

3. utgave, 1. opplag 2013

Originalens tittel: The Power of Now. A Guide to Spiritual Enlightenment

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovensbestemmelser. Uten særskilt avtale med N.W. Damm & Søn AS er enhver

eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning deter hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for

rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: Ingrid SkjæraasenSats: Bodoni AS

Trykk og innbinding: UAB PRINT-IT, Litauen 2013

www.cappelendamm.no

INNHOLD

Utgiverens forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13Takk! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21Hvordan boken ble til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21Sannheten som er inni deg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Første kapittel: Tankene dine er ikke deg . . . . . . . . . . . . . 29Det største hinderet på veien mot oppplysning . . . . . . . 29Hvordan frigjøre seg fra tankene . . . . . . . . . . . . . . . . . 34Opplysning er å heve seg over tanken . . . . . . . . . . . . . . 38Følelsene: kroppens reaksjon på sinnet . . . . . . . . . . . . . 41

Andre kapittel: Bevissthet – veien ut av smerten . . . . . . . . 49Skap ikke mer smerte i øyeblikket . . . . . . . . . . . . . . . . . 49Fortidig smerte: oppløsning av smertelegemet . . . . . . . 51Identifisering med smertelegemet . . . . . . . . . . . . . . . . . 56Fryktens opphav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57Egoets søken etter det helhetlige . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59

Tredje kapittel: Om å bevege seg dypt inn i nået . . . . . . . . 61Ikke søk etter selvet ditt i sinnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61Bring illusjonen om tid til opphør . . . . . . . . . . . . . . . . . 62Intet eksisterer utenfor øyeblikket . . . . . . . . . . . . . . . . . 63Nøkkelen til den åndelige dimensjon . . . . . . . . . . . . . . 64

5

Hvordan få tilgang til nåets kraft . . . . . . . . . . . . . . . . . 66Gi slipp på den psykiske tiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68Den psykiske tidens vanvidd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70Negativitet og lidelse har sine røtter i tiden . . . . . . . . . 71Hvordan finne livet under din livssituasjon . . . . . . . . . 73Alle problemer er sinnsillusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75Et kvantesprang i bevissthetens utvikling . . . . . . . . . . . 77Gleden ved å være . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

Fjerde kapittel: Hvordan sinnet forsøker å unngå nået . . . 81Tapet av nået: den sentrale illusjonen . . . . . . . . . . . . . . 81Vanlig ubevissthet og dyp ubevissthet . . . . . . . . . . . . . . 82Hva leter de etter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85Hvordan oppløse den vanlige bevisstheten . . . . . . . . . . 85Frihet fra misnøye . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86Uansett hvor du er, vær der fullt og helt . . . . . . . . . . . . 90Din livsreises indre målsetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95Fortiden kan ikke overleve i nået . . . . . . . . . . . . . . . . . 97

Femte kapittel: Tilstedeværelsens vesen . . . . . . . . . . . . . . . 101Det er ikke hva du tror det er . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101Den esoteriske betydningen av «venting» . . . . . . . . . . . 102Skjønnheten oppstår i tilstedeværelsens stillhet . . . . . . 103Å bli klar over den rene bevissthet . . . . . . . . . . . . . . . . 105Kristus: din guddommelige tilstedeværelses realitet . . . 110

Sjette kapittel: Den indre kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113Væren er ditt dypeste selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113Søk bortenfor ordene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114Hvordan finner man sin usynlige og uforgjengelige virkelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116Å få kontakt med den indre kroppen . . . . . . . . . . . . . . 117Transformasjon via kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118Preken om kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121De dype indre røtter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121

DET ER NÅ DU LEVER

6

Tilgi før du går inn i kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123Ditt forbindelsesledd til det umanifesterte . . . . . . . . . . 125Om å utsette alderdomsprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . 126Styrking av immunsystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127La pusten bringe deg inn i kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . 129Kreativ bruk av sinnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130Kunsten å lytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130

Syvende kapittel: Portalene inn til det umanifesterte . . . . . 133Om å gå dypt inn i kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133Chi som kilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134Drømmeløs søvn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136Andre portaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137Stillhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139Rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139Tidens og rommets sanne natur . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142Bevisst død . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144

Åttende kapittel: Opplyste parforhold . . . . . . . . . . . . . . . . 147Gå inn i nået hvor du enn er . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147Kjærlighet/hat-forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149Avhengighet og søken etter helhet . . . . . . . . . . . . . . . . . 151Fra avhengighetsbaserte til opplyste parforhold . . . . . . 154Parforhold som åndelig praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156Hvorfor kvinner er nærmere opplysning enn menn . . . 163Om å oppløse det kollektive kvinnelige smertelegemet 165Oppgi forholdet med deg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170

Niende kapittel: Indre fred er hinsides lykke og fortvilelse 173Det høyeste gode mellom godt og dårlig . . . . . . . . . . . . 173Enden på ditt livs drama . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176Forgjengelighet og livets sykluser . . . . . . . . . . . . . . . . . 178Hvordan bruke og kvitte seg med negativitet . . . . . . . . 183Medfølelsens natur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188Mot en annen virkelighetsorden . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191

INNHOLD

7

Tiende kapittel: Overgivelsens betydning . . . . . . . . . . . . . 197Aksept av nået . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197Fra sinnsenergi til åndelig energi . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201Overgivelse i personlige forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203Når sykdom omformes til opplysning . . . . . . . . . . . . . . 207Når katastrofen rammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208Om å omforme lidelse til fred . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210Korsets vei . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213Styrke til å velge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215

DET ER NÅ DU LEVER

INNLEDNING

HVORDAN BOKEN BLE TIL

Jeg har ikke egentlig bruk for fortiden, og jeg tenker sjelden påden; men jeg vil gjerne kort fortelle deg hvordan jeg kom til åbli en åndelig veiviser, og hvordan denne boken ble til.

Helt frem til mitt 30. år levde jeg i en nesten kontinuerlig til-stand av angst, og innimellom hadde jeg perioder preget av sui-cidal depresjon. Nå føles det nærmest som om jeg snakker omet tidligere liv, eller om et helt et annet menneskes livsløp.

Like etter min 29. fødselsdag våknet jeg en natt opp med enfryktelig angst. Jeg hadde våknet med denne følelsen mangeganger tidligere, men denne gangen opplevde jeg det mer in-tenst enn noen ganger tidligere. Nattestillheten, de utydeligekonturene av møblene i det mørke rommet, den fjerne lyden fraet passerende tog – alt føltes så fremmed, så fiendtlig og så eks-tremt meningsløst at det skapte en dyp avsky i meg for verden.Det mest avskyelige av alt var imidlertid min egen eksistens.Hva var meningen i å fortsette å leve med denne byrden avelendighet? Hvorfor skulle jeg fortsette denne aldri sluttendekampen? Jeg følte nå at et dypt behov for å bli borte, for ikke-eksistens, ble mye sterkere enn det instinktive ønsket om å levevidere.

«Jeg orker ikke å leve med meg selv lenger.» Denne tankengjentok seg hele tiden i hodet mitt. Da ble jeg plutselig klar overhvilken merkelig tanke dette egentlig var. «Er jeg én eller to?Hvis jeg ikke kan leve med meg selv, må det være to stykker av

21

meg: ’jeget’ og ’selvet’ som ’jeg’ ikke kan leve med. «Kanskje,»tenkte jeg, «bare en av dem er virkelig.»

Jeg ble så overrumplet av denne merkelige oppdagelsen atalt plutselig stoppet opp for meg. Jeg var ved full bevissthet,men tankene var borte. Deretter følte jeg meg trukket inn i noesom syntes som en virvel av energi. Bevegelsen var langsom ibegynnelsen, men så økte den i hastighet. Jeg ble grepet av enintens frykt, og hele kroppen begynte å skjelve. Jeg hørte orde-ne «stå ikke imot noe», som om de skulle ha vært talt inne ibrystet mitt. Jeg kunne nå føle at jeg ble suget inn i en stor tom-het. Det føltes snarere som om tomheten befant seg inne i megenn utenfor. Plutselig var angsten borte, og jeg lot meg bare fal-le inn i tomheten. Jeg kan ikke huske hva som skjedde etter det.

Jeg våknet av en fugl som kvitret utenfor vinduet mitt ommorgenen. Jeg hadde aldri tidligere hørt en slik lyd. Øynenemine var fremdeles lukket, og jeg så for meg bildet av en funk-lende diamant. Ja, hvis en diamant kunne gi lyd fra seg, så villedet ha vært en slik lyd. Jeg åpnet øynene. Det første dagslysetsivet inn gjennom gardinene og var selve kjærligheten. Tårenepiplet frem i øynene mine, jeg sto opp og gikk rundt i rommet.Jeg gjenkjente rommet, men likevel var det som om jeg aldriskulle ha sett det ordentlig før. Alt var friskt og uberørt, somom det nettopp skulle ha kommet til. Jeg plukket opp ting – enblyant, en flaske – og undret meg over skjønnheten og livet somstrålte ut av alt sammen.

Den dagen gikk jeg rundt i byen, fullstendig forbløffet overdet miraklet som er livet på kloden, som om jeg skulle ha værten nyfødt på jorden.

I de neste fem månedene levde jeg i en tilstand av uavbruttdyp fred og lykksalighet. Etterpå minsket det noe i intensitet,eller kanskje det bare syntes slik fordi det ble en slags naturligtilstand. Jeg kunne fremdeles fungere i verden, selv om jegskjønte at uansett hva jeg kom til å gjøre, så ville det ikke kun-ne føye noe til det jeg allerede hadde.

Jeg skjønte selvsagt at det var noe fundamentalt og uhyrebetydningsfullt som hadde skjedd med meg, men jeg forsto det

DET ER NÅ DU LEVER

22

ikke i det hele tatt. Først flere år senere, etter at jeg hadde leståndelig litteratur og tilbrakt tid sammen med åndelige lærere,skjønte jeg at det alle var på jakt etter, allerede hadde skjeddmeg. Jeg forsto at det intense lidelsespresset den natten måtteha tvunget bevisstheten min til å trekke seg tilbake fra densidentifisering med det ulykkelige og fryktelige selvet, som til sy-vende og sist bare er en sinnets fiksjon. Denne tilbaketrekning-en må ha vært så fullstendig at det falske, lidende selvet øye-blikkelig falt sammen, akkurat som om man skulle ha trukketut korken av et oppblåsbart leketøy. Det som da var tilbake,var min sanne natur som det alltid tilstedeværende jeg er: Be-vissthet i sin rene tilstand før den identifiserer seg med form. Se-nere lærte jeg også å gå inn i den indre tidløse og dødløse sfæ-ren som jeg opprinnelig hadde sanset som et tomrom, samtidigsom jeg var fullt ut bevisst. Jeg oppholdt meg i tilstander av enslik ubeskrivelig lykksalighet og hellighet at den opprinneligetilstanden jeg nettopp beskrev, blekner i sammenligning. Detkom en tid da jeg i en periode var uten noe som helst på det fy-siske plan. Jeg hadde ikke noe forhold til andre mennesker, ing-en jobb, intet hjem, ingen sosialt definert identitet. I nesten toår satt jeg rett og slett på benker i parken i en tilstand av intensglede.

Men selv de mest fantastiske opplevelser er gjenstand forforgjengelighet – de kommer og går. Det som kanskje er endamer grunnleggende enn en hvilken som helst opplevelse, er denunderstrømmen av fred som aldri har forlatt meg etter dengangen. Noen ganger er den meget sterk, nesten til å ta og følepå, og andre mennesker kan også føle den. Andre ganger befin-ner den seg et eller annet sted i bakgrunnen, som en fjern melo-di.

Senere hendte det at folk fra tid til annen kom bort til megog sa: «Jeg vil gjerne ha det du har. Kan du gi meg det, eller visemeg hvordan jeg skal få det?» Og jeg sa: «Du har det allerede.Men du kan ikke kjenne det fordi sinnet ditt lager for myestøy.» Det svaret vokste etter hvert til å bli den boken du nå le-ser i.

INNLEDNING

23

Før jeg visste ordet av det, hadde jeg en ytre identitet igjen.Jeg var blitt en åndelig veiviser.

SANNHETEN SOM ER INNI DEG

Denne boken representerer essensen av mitt arbeid, så langt detkan måles i ord, med enkeltpersoner og små grupper av åndeligsøkende i løpet av de siste ti årene, i Europa og Nord-Amerika.Jeg vil med dyp kjærlighet og takknemlighet takke disse enestå-ende menneskene jeg har fått kontakt med, for deres mot, deresvilje til å favne indre forandring, de utfordrende spørsmålenede har stilt, og deres vilje til å lytte. Denne boken ville aldri hakommet til uten dem. De tilhører en ennå liten, men heldigvisvoksende, minoritet av åndelige pionerer: Mennesker som er iferd med å nå et punkt der det blir mulig å bryte ut av nedarve-de kollektive sinnsmønstre som har holdt menneskene i lidel-sens jerngrep i uminnelige tider.

Jeg håper at denne boken vil finne veien til dem som er redetil en slik indre forvandling, og at den på den måten kan funge-re som en katalysator. Jeg håper også at den vil nå frem tilmange andre som finner innholdet verdt å vurdere, selv om dekanskje ikke er beredt til å leve det ut eller anvende det i prak-sis. Det er mulig at det frøet som kan ha blitt sådd når folk harlest denne boken, på et senere tidspunkt vil smelte sammen medopplysningens frø, som alle bærer i seg, og at det plutselig vilspire og bli levende i dem.

Boken i dens nåværende form ble, ofte spontant, til som et svarpå spørsmål som ble stilt av enkeltpersoner under seminarer,meditasjonsundervisning og private rådgivningstimer, og derforhar jeg beholdt spørsmål-svar-formen. Jeg lærte og mottok likemye under den undervisningen som spørsmålsstillerne gjorde.Noen av spørsmålene og svarene skrev jeg ned nesten ordrett.Andre spørsmål og svar er generiske, det vil si at jeg sammenfat-tet visse typer hyppig stilte spørsmål til ett, hvorpå jeg trakk ut

DET ER NÅ DU LEVER

24

essensen fra forskjellige svar for å forme ett generisk svar. Av ogtil under skriveprosessen dukket det opp et helt nytt svar somvar mer grunnleggende og innsiktsfullt enn noe jeg hadde sagttidligere. Redaktøren av boken kom også med noen tilleggs-spørsmål for å få presisert visse punkter ytterligere.

Du vil se at dialogene fra første til siste side hele tiden veks-ler mellom to plan.

På det ene planet leder jeg din oppmerksomhet mot det somer falskt i deg. Jeg snakker om den menneskelige ubevissthetensnatur og funksjonsudyktighet i likhet med dens mest vanlige at-ferdsmessige manifestasjoner, fra konflikter i parforhold til krigmellom stammer eller nasjoner. Slik kunnskap er viktig, forhvis du ikke lærer å erkjenne det falske som falskt, kan det ikkeskje noen varig forvandling, og du vil alltid komme til å blitrukket tilbake inn i illusjonen og inn i en eller annen form forsmerte. I denne sammenhengen viser jeg deg også hvordan duikke skal gjøre det falske til et selv og til et personlig problem,for det er slik falskheten viderefører seg selv.

På et annet plan snakker jeg om en fundamental forvandlingav den menneskelige bevissthet – ikke som en fjern fremtidigmulighet, men noe som er tilgjengelig nå – uansett hvem ellerhvor du er. Du blir vist hvordan du kan frigjøre deg fra sinnetstrelldom, gå inn i bevissthetens opplyste tilstand og bevare deni dagliglivet.

På dette planet i boken er ikke ordene alltid valgt for å for-midle informasjon, men ofte formet for å lede deg inn i dennenye bevisstheten etter hvert som du leser. Om og om igjen for-søker jeg å ta deg med til den tidløse tilstanden av intens bevissttilstedeværelse i nået, for å gi deg en smak av opplysning. Førdu er i stand til å oppleve hva jeg snakker om, kan disse avsnit-tene inneholde en del gjentagelser. Men når du først blir klarover det, tror jeg du vil oppdage at de inneholder mye åndeligkraft, og for deg kan de kanskje komme til å bli de mest given-de delene av boken. Ettersom alle mennesker bærer opplys-ningens frø i seg, henvender jeg meg ofte til den viteren i degsom befinner seg bakenfor tenkeren, til det dypere selvet som

INNLEDNING

25

umiddelbart vil gjenkjenne åndelig sannhet, være i samklangmed den og samle styrke fra den.

Pausesymbolet � etter visse avsnitt antyder et forslag om at dukanskje kan stoppe lesningen et øyeblikk, falle til ro, og føle ogerfare sannheten i det som nettopp er blitt sagt. Det kan væreandre steder i teksten der du vil gjøre dette naturlig og spon-tant.

Når du begynner å lese boken, kan det hende at betydning-en av enkelte ord, som «væren» eller «tilstedeværelse», ikkestår helt klart for deg med én gang. Men bare fortsett å lese. Duvil sikkert ha spørsmål og innvendinger etter hvert som du le-ser. Du vil antageligvis få svarene senere i boken, eller de kankanskje vise seg å være irrelevante når du går dypere ned i læ-retekstene – og i deg selv.

Ikke les med sinnet og intellektet alene. Vær oppmerksompå ting som kan fremkalle en følelse av gjenkjennelse fra et steddypt inni deg mens du leser. Jeg kan ikke fortelle deg en enesteåndelig sannhet som du ikke allerede kjenner i dypet av degselv. Jeg kan bare minne deg på det du har glemt. Da vil leven-de kunnskap, urgammel, men likevel ny, aktiveres og forløsesfra hver eneste celle i kroppen din.

Sinnet har alltid en hang til å kategorisere og sammenligne,men denne boken vil fungere bedre for deg hvis du ikke prøverå sammenligne den terminologien jeg bruker, med den som fo-rekommer i andre skrifter; ellers vil du trolig bli svært forvirret.Jeg bruker ord som «sinn», «lykke» og «bevissthet» på en måtesom ikke nødvendigvis er overensstemmende med andre lære-systemer. Ikke heng deg opp i ordene. De er bare vadestener,som du skal legge bak deg fortest mulig.

Når jeg fra tid til annen siterer fra Jesus eller Buddha, fra ACourse in Miracles eller fra andre skrifter, gjør jeg det ikke forå sammenligne, men for å lede oppmerksomheten din mot detfaktum at i det vesentlige er det, og har det alltid bare eksistertén åndelig lære, selv om den har manifestert seg i mange for-mer. Noen av disse formene, slik som de urgamle religionene, er

DET ER NÅ DU LEVER

26

blitt så neddynget av uvesentlig materiale at den åndelige essen-sen nesten er blitt totalt skjult. Derfor blir den dypere meningikke lenger erkjent, og den forvandlende kraften er gått tapt.Når jeg bringer sitater fra de gamle religionene eller andre læ-resystemer, er det for å åpenbare deres dypere mening og påden måten gjenopprette deres forvandlende kraft – spesielt forde leserne som er tilhengere av disse religionene eller læresyste-mene. Til dem sier jeg: Det er ingen grunn til å gå andre stederfor å finne sannheten. La meg vise deg hvordan du skal gå dy-pere inn i det du allerede har.

Men stort sett har jeg foresatt meg å bruke en mest mulignøytral terminologi for å nå et størst mulig utvalg av mennes-ker. Denne boken kan betraktes som en gjentagelse for vår tidav den ene tidløse åndelige lære, alle religioners essens. Den erikke utledet av ytre kilder, men av den ene sanne indre kilden,så den inneholder ingen teorier eller spekulasjoner. Jeg taler utfra indre erfaring, og når jeg av og til taler sterkt, så er det for åkutte gjennom tykke lag av mental motstand og for å nå detstedet inni deg der du allerede vet, slik jeg vet, og der sannhetengjenkjennes når den blir hørt. Da oppstår det en atmosfære aveksaltasjon og forsterket livsfølelse, som om noe inni deg skul-le si: «Ja, jeg vet at dette er sant.»

INNLEDNING

FØRSTE KAP ITTEL

TANKENE DINE ER IKKE DEG

DET STØRSTE HINDERET PÅ VEIEN MOT OPPLYSNING

Opplysning – hva er det?

En tigger hadde sittet i veikanten i over tredve år. En dag komen fremmed gående forbi. «Har du noen småpenger?» mumlettiggeren og rakte frem luen med en mekanisk bevegelse. «Jeghar ingenting å gi deg,» sa den fremmede. Så spurte han: «Hvaer det du sitter på?» «Ingenting,» svarte tiggeren. «Det er bareen gammel kasse. Den har jeg sittet på så lenge jeg kan huske.»«Har du noen gang sett inni den?» spurte den fremmede.«Nei,» sa tiggeren. «Hva skulle det være godt for? Det er ikkenoe der.» «Ta en kikk,» insisterte den fremmede. Tiggeren fikkmøysommelig lirket opp lokket. Med en blanding av overras-kelse, mistro og glede oppdaget han at kassen var fylt med gull.

Jeg er den fremmede, som ikke har noe å gi deg, men somber deg om å ta en kikk inni. Ikke inni kassen, slik som i lignel-sen, men i noe enda nærmere: inn i deg selv.

«Men jeg er ingen tigger,» svarer du kanskje.De som ikke har funnet sin virkelige rikdom, den sterke gle-

den ved å være til, og den dype urokkelige freden det bringermed seg, er tiggere, selv om de lever i materiell velstand. De sø-ker i det utvendige etter nytelse og tilfredsstillelse, etter selvbe-kreftelse, trygghet eller kjærlighet, samtidig som de bærer på enskatt innvendig som ikke bare omfatter alt dette, men som eruendelig mye større enn noe av det verden kan by på.

29

Ordet opplysning fremstår gjerne som en idé om å oppnånoe på et overmenneskelig plan, og jeget vil gjerne at det skalvære slik; men det handler ganske enkelt om din naturlige til-stand av følt enhet med det å være. Det er en tilstand som ska-per forbindelse med noe umålelig og uforgjengelig, noe som –paradoksalt nok – i det store og hele er deg og likevel mye stør-re enn deg. Det handler om å finne din sanne natur hinsidesnavn og form. Manglende evne til å føle denne forbindelsestil-standen forårsaker en illusjon om atskillelse, en atskillelse fradeg selv og fra verden omkring deg. Dermed sanser du deg selv,bevisst eller ubevisst, som et isolert fragment. Ut av det skapesfrykt, og resultatet blir konflikt – så vel utvendig som innven-dig.

Jeg setter stor pris på Buddhas enkle definisjon av opplys-ning som «slutten på lidelse». Det ligger ikke noe overmennes-kelig i det, gjør det vel? Men hva er tilbake når det ikke finnesmer lidelse? Buddha sier ikke noe om det, og hans taushet inne-bærer at det er noe du må finne ut selv. Han bruker en negativdefinisjon slik at sinnet ditt ikke skal gjøre det til noe å tro på,eller til en overmenneskelig innfrielse – et mål det er umulig fordeg å nå. Til tross for denne forholdsregelen tror de fleste budd-hister fremdeles at opplysning er forbeholdt Buddha, ikke demselv – i hvert fall ikke i dette livet.

Du snakket om det å være. Kan du forklare hva du egentlig me-ner med det?

Væren er det evige, alltid tilstedeværende ene liv hinsides demyriader av livsformer som er gjenstand for fødsel og død.Imidlertid befinner ikke det værende seg bare bortenfor, mendypt inne i enhver form som dens innerste usynlige og ufor-gjengelige essens. Det betyr at det er tilgjengelig for deg nå somditt eget dypeste selv, din sanne natur. Men ikke prøv å fatte detværende med tankene dine. Ikke prøv å forstå det. Du kan barekjenne væren når sinnet er i fullkommen ro. Når du er til stede,når oppmerksomheten din er hundre prosent rettet mot øye-

DET ER NÅ DU LEVER

30

blikket, kan du føle det som er væren, men det kan aldri la segforstå rent intellektuelt. Det å nå tilbake til en enhetlig bevisst-het om væren, og å forbli i den tilstanden av «følelse-forståel-se», er det opplysning dreier seg om.

�Når du bruker ordet væren, snakker du da om Gud? Og i såfall, hvorfor sier du ikke det?

Ordet gud har ikke lenger noen mening, etter tusener av år medmisbruk. Jeg bruker det av og til, men med forsiktighet. Det jegmener, er at mennesker som ikke engang har fått så mye som etglimt av det hellige, av den uendeligheten som ligger bak detteordet, de bruker det med stor overbevisning, som om de skullevite hva det er de egentlig benekter. Ut av en slik misbrukspringer absurde trosretninger, påstander og egotistiske vrang-forestillinger, slik som: «Min eller vår gud er den eneste sannegud, og din eller deres gud er falsk,» eller slik det kommer tiluttrykk i Nietzsches kjente utsagn: «Gud er død.»

Ordet gud er blitt et lukket begrep. I samme øyeblikk somordet uttales skapes et sinnbilde, kanskje ikke lenger av engammel mann med hvitt skjegg, men en åndelig fremstilling avnoen eller noe som finnes utenfor deg selv. Og dette noe ellernoen har som regel alltid maskuline trekk.

Verken ordet gud, væren eller et hvilket som helst annet ordkan definere eller forklare den uutsigelige realiteten bak ordet,så det eneste viktige spørsmålet er hvorvidt ordet er en hjelp el-ler et hinder, når det gjelder å sette deg i stand til å oppleve detsom ordet peker mot. Peker det bortenfor seg selv mot en trans-cendental virkelighet, eller blir det lite annet enn en idé inne ihodet ditt som du tror på – et tankemessig avgudsbilde?

Ordet væren forklarer ingenting, men det gjør ikke gud hel-ler. Imidlertid har væren den fordelen at det er et åpent begrep.Det forminsker ikke det uendelig usynlige til en endelig idé. Deter umulig å danne et sinnbilde av det. Ingen kan gjøre krav på

TANKENE DINE ER IKKE DEG

31

et eksklusivt eierforhold til væren. Det utgjør essensen av degselv, og er straks tilgjengelig for deg som følelsen av din egen til-stedeværelse, oppfattelsen av at jeg er i motsetning til at jeg erdet eller det. Så derfor er det bare et lite steg fra ordet væren tilopplevelsen av væren.

�Hva er det størst hinderet for å oppleve denne formen for vir-kelighet?

Det at du identifiserer deg med ditt eget sinn, noe som fører tilvanemessig tenkning. At vi så å si aldri er i stand til å ta en pau-se i tankevirksomheten, er en enorm ulempe, men vi skjønnerdet ikke fordi nesten alle er ofre for det – og derfor blir det reg-net som normalt. Denne uopphørlige mentale støyen hindrerdeg i å finne det landskapet av indre stillhet som er ett med væ-ren. Den skaper også et falskt selv skapt av bevisstheten somkaster skygger av frykt og lidelse. Vi skal se nærmere på dettesenere.

Descartes trodde han hadde funnet den mest fundamentalesannheten da han kom med sitt kjente utsagn: «Jeg tenker, alt-så er jeg.» Dermed ga han uttrykk for en helt grunnleggendefeil: Nemlig at han sidestilte tenkning med væren og identitetmed tenkning. De vanemessige tenkerne, det vil si nesten allemennesker, lever i en tilstand av åpenbar atskilthet i en vanvit-tig komplisert verden av evige problemer og konflikter, en ver-den som reflekterer en sammenhengende oppstykking av sin-net. Opplysning er en tilstand av noe helhetsmessig, der man er«i ett med» og derfor har indre fred. Man er ett med livet i detsmanifesterte aspekt, verden, og likeledes med ens dypeste selvog umanifesterte liv – i ett med væren. Opplysning betyr ikkebare slutten på lidelse og stadige konflikter på det indre og ytreplan, men også slutten på det forferdelige slaveåket som vedva-rende tankevirksomhet påfører deg. For en utrolig frigjøringdette innebærer!

DET ER NÅ DU LEVER

32