5. utgave - oktober 2007

Derfor tabber Du Deg ut om Du tror crm er et markeDsføringsverktøy Les mer siDe 8

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet

8

6ANNONSE

6ANNONSE

Bedriftsøkonomi

Les mer side10 – 11

AVHENGIG AV VARSLERE: 40 –50 prosent av den økonomiske kriminaliteten som etterforskes i USA, av-dekkes av varslere, viser amerikanske undersøkelser. Po-litiet oppdager bare 20 prosent.

FORESLÅR NY OMBUDSMANN: Tidligere Øko-krim-etterforsker Erling Grimstad ønsker seg en egen ombudsmann for varslere. – Vi må ha et system som gjør det svært risikofylt å begå lyssky handlinger, sier han.

Les mer side 12

Mangel på kvalifiserte arbeidstagere gjør leie av eksterne konsulenttjenester mer attraktivt. – Vi ser at de store aktørene innen forretningsapplikasjoner fokuserer mer på SMB-markedet, sier Ellef Kure, le-der for Business Applications i Capgemini.

Tar tall-kontroll med innleid hjelp

Les mer side 16 Les mer side 6

Les mer side 4 – 5

Man vet mye mer om salg, konkurrentere , medarbeider og kunder i dag enn man gjorde igår.

Espen Grepperud,konsulentsjef i RAV Norge

Bedre stykkevis og delt

Velg åpenarkitektur

Implementering av datasystemer: Enterprise Resource Planning:

Les mer side 14

Se nøye på detutforutsette

Risikostyring:

Controlleren er selskapets brobygger– Den personlige evnen til å presentere budskapet er alfa omega for å bli en brobygger i organisasjonen. Husk at Excel er et regneark, ikke et presentasjons-verktøy, sier Petter Morseth i Hartmark Consulting om controllerens nye lederutfordringer.

Les mer side 5

advokat erling grimstad har lang erfaring som etterforsker i Økokrim. Han mener politiets jakt på økonomisk kriminalitet bare klarer å avdekke toppen av et stort isfjell.

POLITIser bare krim-toppene

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet�

Mediaplanet lanserer nå femte utgave i temaavisserien bedriftsøkonomi. te-maavisserien skal belyse aktuelle saker som har direkte innvirkning på bedrif-ters økonomi. I denne utgaven tar vi blant annet for oss viktigheten av å ha en ryddig forretningsdrift, og hvordan vi kan få bukt med lysskye handlinger. I til-legg ser vi på de daglige utfordringene bedriftsøkonomene møter og business Intelligence som et viktig verktøy for å omdanne eksisterende rådata til fakta-baserte løsninger for analyse og beslut-ningsgrunnlag. god økonomisk styring og informasjonsflyt skaper en sunn bedrift, noe som i sin tur vil generere økt økonomisk gevinst. vi ønsker en dialog med dere lesere og oppfordrer til å ta kontakt for innspill til neste utgave.

Forord side 2

Plan ahead! side 4 – 5

Controlleren: Nye utfordringer side 5

Hva mener controlleren? side 6

Fremtiden stiller krav side 6

bedre kvalitet med CrM side 8

CrM - systemer: Mer enn et system side 8

bare toppen av isfjellet oppdages side 10 – 11

krevende å holde sin sti ren side 11

oppnår bedre kontroll side 12

god internkontroll viktig forebygging side 13

viktig verktøy for å nå målet side 14

ta et skritt av gangen side 16

vær nøysom med historikken side 16

Hvordan arbeide smartere? side 18

º

º

º

º

º

º

º

º

º

º

º

º

º

º

º

bedriftsøkonomi - 5.utgave, en tittel fra Mediaplanet.Prosjektleder: Mina ghabel, mina.ghabel@mediaplanet.com, +47 22 59 30 18 Produksjonsleder: bjarne Svanfeldt brokke, bjarne.brokke@mediaplanet.comtekst: Jarle Petterson, klaus Wærpen, Per Lars tonstad, der annet ikke er oppgitt Design: Merete askildsen repro: ordbild trykk: Dagblad-trykkmediaplanet er verdensledende innen temaaviser i dags- og kveldspresse. for informasjon kontakt: Mediaplanet: 22 59 30 00

Distribueres med: Dagens Næringsliv og ukeavisen Ledelse, oktober 2007 synspunkter på mediaplanets temaaviser: synspunkter@mediaplanet.no

MeD DagSavISeNS rekkevIDDeog FagbLaDetS FokuSwww.mediaplanet.com

innhoLD:

Rollen som controller er i endring og du får en stadig viktigere posisjon i virksomheten. Mens det tidligere var tilstrekkelig at en controller var

god til å bokføre og analysere tall, settes det nå store krav til forretningsforståelse og kreative evner. Kompe-tansen du innehar som controller blir stadig viktigere i utviklingen av virksomheten og det forventes at du ser fremover og kommer med gode løsningsforslag. Dette setter krav til både faglige kvalifikasjoner og person-lige egenskaper. Virksomhetene ønsker i dag en con-troller som bidrar til å øke verdiskapningen!

Økonomisk kriminalitet, korrupsjon og misligheter er et problem som øker i omfang. Som controller sitter du ofte i en nøkkelposisjon i virksomheten, noe som gjør at du kan oppdage lovbrudd. Men hvordan skal

du gå frem hvis du oppdager lovbrudd? Her er det vik-tig å ha et varslingssystem, ”Whistle-blowing”, som legger forholdene til rette for varsling. Det er ledelsen sitt ansvar å initiere dette, men som controller har du et ansvar for å utarbeide interne rutiner for varsling, herunder behandling av den informasjonen som vars-lingen frembringer.

Det opprettes kontinuerlig prosjekter av ulik stør-relse i de fleste virksomheter og en stadig større an-del av virksomhetens verdiskapning foregår her. Som controller er din rolle i prosjektarbeidet uunnværlig for virksomheten og du vil ofte fungere som et bin-deledd mellom ledelsen og prosjektgruppen. Dersom prosjektgruppen består av ansatte hentet ut fra linjen kan det medføre at du får lederutfordringer selv om du ikke har personalansvar. I denne situasjonen trenger mange controllere påfyll av kompetanse.

For at du skal være en proaktiv controller forventes det at du følger med på nye trender. Dette er avgjø-rende for din kompetanseutvikling og for at du skal kunne være en bidragsyter for ledelsen. Når det duk-ker opp nye ”buzz-words” som Lean og Beyond bud-geting er det viktig at du som controller er i forkant og undersøker om dette er noe som kan påvirke verdi-skapningen i din virksomhet!

Siviløkonomene KAN (www.kan.no) har lang erfa-ring i å sette opp konferanser for controllere. Det er en gruppe som er i stor utvikling og gjennom våre kon-feranser ønsker vi å holde deg oppdatert i ditt arbeid som controller. På norges største konferanse for con-trollere, 28.-29. november i Oslo, har vi fokus på det du bør kjenne til for å være en proaktiv controller!

AV: AlexAnder skAAnePRosjEktlEdER i siViløkoNoMENE kAN

Alexander SkaaneProsjektleder i Siviløkonomene KAN

Konferanse, Oslo28. – 29. november 2007Konferanse, Oslo28. – 29. november 2007

Påmelding på www.kan.no eller ring: 22 82 80 46

JO NESBØ,KONFERANSIER

OLAF THOMMESSEN,INNLEDNINGSFOREDRAG

> Hvordan kan du utvikle deg som controller?> Nye trender innen rapportering> Lær økonomiske analysemetoder!

Årets største arrangement for controllere!

CONTROLLEREN

I FJOR BLEKONFERANSEN

FULLTEGNETMELD DEG PÅ

I DAG!

FororD:

controllerens utfordringer

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet �6ANNONSE6ANNONSE

network4business.com

Microsoft Dynamics AXFremtidens ERP-løsning – i dag!Microsoft Dynamics AX er en av de mest moderne ERP-løsningene på markedet i dag. Microsoft Dynamics AX hjelper din bedrift å ekspandere raskt, samt videre-føre dine forretningsprosesser til fremti-dens løsninger via internett.

Microsoft Dynamics AX støtter alle sider ved din virk-somhet med funksjonalitet som dekker over produksjon, distribusjon, logistikk, prosjektstyring, økonomistyring, CRM (Customer Relationship Management), personal-administrasjon og forretningsanalyse.

Network 4 Business (N4B) er en av Microsofts mest erfarne ERP-partnere på Dynamics AX. Vi har kompetanse innenfor system- og løsningsarkitektur, prosjektledelse, samt fag- og produktkunnskap. Dette er suksesskriterier for at våre kunder skal få en trygg oppstart og drift av sin ERP-løsning.

Våre kunder opererer innen mange fagområder og omfatter blant annet:

• KongsbergMaritime• Ferd• Nordia• Økonor• ICANorge• SagaServices• Platekompaniet

N4BkanogsålevereMicrosoftDynamicsAXsomenflek-sibel leieløsning via et driftssenter. Du som kunde kan raskt ta løsningen i bruk, slipper store investeringer og betaler kun månedsleie pr bruker.

FordegsomvurdereroutsourcingavIKTog/ellerøkonomi-funksjonen, kan N4B sammen med partnere tilby en kom-plett løsning for drift av ERP- og kontorstøttesystemer (Intelligent Quality, Telecomputing), samt regnskapsførsel(Økonor,SagaServices).

www.network4business.comKontaktinformasjon:knut.nyborg@n4b.no

mobil 908 700 57

trond.haugen@n4b.no

mobil 906 866 63

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet�

av: JarLe PetterSoN

Du kjenner sikkert proble-met. Innsamling av bud-sjettunderlag fra samtlige

enheter i firmaet og arbeid til langt på natt i ukevis rundt november –desember. Om selskapet ditt vil, kan det bli slutt på alt dette. Grep-perud forklarer:

– Hendelser inntreffer raskt, og budsjettarbeidet foregår tradisjo-nelt til et bestemt tidspunkt, og så

Gir tradisjonelt budsjettarbeid tilstrekkelig forutsigbarhet over virksomheten? Langt ifra, mener Espen Grepperud, konsulentsjef i RAV Norge. Han tar til orde for desentralisert og fortløpende planlegging, fremfor det årlige skippertaket i økonomiavdelingen. Beyond budgeting, kalles det.

er det låst. Man vet mye mer om salg, konkurrenter, medarbeidere og kunder i dag enn man gjorde i går. Derfor blir det feil å styre etter et budsjett som tar utgangspunkt i gårsdagens kunnskaper.

Desentralisert eierskap? Mange baserer budsjetteringen på Excel-modeller, som gir desentralisert ei-erskap til modellene. Dette medfø-rer, ifølge Grepperud, stor risiko for feilkalkulering, manglende over-

sikt over versjoner og null støtte for arbeidsflyt i budsjett- og fore-castprosessene. Han understreker at regelverk over kalkulasjoner og begreper må eies og settes sentralt, mens eierskap til verdiene må ligge hos de respektive.

– Si at du sitter der med 40 reg-neark, med et innsamlingsarbeid som tar ukevis. Hvem ville ikke heller ha en desentralisert løsning, der de ansvarlige registrerer verdi-er på web, og aggregerte verdier er

umiddelbart tilgjengelige? Verktøy er imidlertid bare én side av saken, det er like viktig å avklare ulike dri-vere, styringsparametere, prosess og eierskap.

– Budsjettarbeidet har tradisjo-nelt blitt utført av økonomiavde-lingen, med input fra de operativt ansvarlige og fokus på konto, sted og bærer. Jeg hevder at gode plan-leggingsmodeller må være driver-baserte, altså for eksempel kjørte kilometer, antall solgte produkter,

nye kunder og forventet salgs-volum og så videre. I budsjett- og forecastarbeidet må eierskapet til disse driverne innehas av dem som også har det operativt. Da kan de også planlegge produktporteføljen eller eventuelle kampanjer, frem-holder han.

– Legger man eierskapet til plan-leggingen i økonomiavdelingen, sørger man også for å pulverisere eierskapet til de forskjellige driver-ne. Når omsatte produkter og tje-nester, som er kjente størrelser ute i enhetene, konverteres til x millio-ner kroner, kjenner ikke de opera-tive enhetene seg igjen. Derfor me-ner jeg at eierskapet må plasseres der det hører hjemme.

BUDSJETT

Plan ahead!

budsjetter med utgangspunkt i gårsdagens tall kan fort bli en klamp om foten, mener espen grepperud, konsulentsjef i rav Norge: – Involver de som vet hvor skoen trykker. De som kjenner markedet, produksjonsevnen og konkurranseforholdene. Da vet man bedre hva fremtiden bringer.

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet �

av: kLauS WærPeN

En moderne lederrolle, krever vedkommende utøver sitt lederskap også i kraft av sin

kompetanse og den verdien hun/han kan tilføre virksomheten, sier Petter Morseth, leder i forretnings-utvikling og partner i Hartmark Consulting AS, som har mange års erfaring innen økonomi/finans og salg/markedsføring.

– I mange virksomheter ser vi at controllerne i stor grad identifise-rer seg med virksomhetsledelsen og opererer med begrenset forstå-else for utfordringene i linjen. Selv om controllerrollen er å være virk-somhetens forlengede arm, så blir denne rollen noen ganger for om-fattende. Hun/han må bygge opp en posisjon hvor troverdighet og nødvendig autoritet kan fungere i en balanserende rolle mellom virk-somhetsledelsens og linjens behov. Ydmykhet er et stikkord.

– La meg ta et eksempel. Nye di-rektører kan bety krav om ny rap-portering. Derfor bør controlleren alltid vurdere om nye rapporte-ringskrav er av verdi for linjen. Fremskaffelse av data er både ar-beids- og ressurskrevende.

Morseth tror at basiskompetansen innenfor økonomi og generell for-retningsforståelse er godt på plass hos de fleste controllere. Det er sjel-den mangel på tilstrekkelig kjenn-skap til egen virksomhet, bransjen og markedet. Det er heller evnen til å skape forståelse for komplekse sammenhenger, synliggjøring av verdien for linjen og ledelsen som mange sliter med.

Brobygger – En controller må ak-septere å bygge opp sine personlige

Controlleren:

Kravet til den som innehar en og med det også oppgavene og ikke minst ut-fordringene, spesielt for den som har en lederrolle.

evner til å formidle et budskap slik at hun/han tydelig fremstår med integritet. Komplekse sammenhen-ger må forenkles og fremstilles ty-delig, ærlig og åpent. Blir vedkom-mende tatt i å ”velge ut sannheter”,

mistes ganske raskt troverdigheten. Den personlige evnen til å presen-tere budskapet er alfa omega for å bli en brobygger i organisasjonen. Husk at Excel er regneark, ikke et presentasjonsverktøy.

nye utfordringer

EN GOD CONTROLLERS OPPGAVE ER:

Å bidra til forståelse for og tilslutning til strategier og beslutninger.

Å støtte linjeorganisasjonen og bidra til at riktige valg taes.

Personlige og faglige egenskaper – en controller må kunne yte service, planlegge og bidra i budsjettarbeider samt utøve sitt lederskap gjennom: Fagkompetanse innenfor økonomi og generell forret-ningsforståelseKompetanse om egen virksomhet, bransjen og markedetEvnen til å skape forståelse for komplekse sammenhenger Evnen til å skape og synliggjøre verdier for linje- organisasjonen og den øvrige ledelsen.

•

•

•

-

---

- Hva skjer med økonomiavde-lingen? – Den må få en kontrolle-rende og konsoliderende funksjon. For god konsistens må regelverk og benevnelser settes sentralt, helst hos økonomiavdelingen, der også hele prosessen, systematikken og konfigurasjonene er naturlig hjem-mehørende. Men de må få slippe å bruke tid på å summere regneark og lete etter feil i formler. Grepperud forteller at en del inngrodde vaner og maktposisjoner i eksisterende modell kan være et problem. Nye mellomledere, som kommer inn i virksomheter i rask vekst, har gjerne med sin egen bagasje, sine måter å gjøre ting på og egne benevnelser.

– Det finnes flere sannheter enn

én, og vi ser ikke sjelden diskusjo-ner om hvordan ting skal være, sier han, før han vender tilbake til hovedbudskapet:

– Jeg får ikke sagt det ofte nok; avklar drivere, definer ansvar, vær kritisk, og husk hovedspørsmålet: Hva gir oss best styringsinformasjon og forutsigbarhet for vår virksomhet? Ikke konverter eksisterende regneark-modeller inn i nye verktøy, og sørg for å forankre endringer i budsjett- og forecastprosesser hos ledelsen, sier Grepperud, og avslutter med et råd:

– Involver de som vet hvor skoen trykker. De som kjenner markedet, produksjonsevnen og konkurran-seforholdene. Da vet man bedre hva fremtiden bringer.

Petter Morseth, leder i Forretningsutvikling og partner i Hartmark Consulting aS, har lang erfaring med controllerfunksjonen.

det finnes flere sannheter enn én, og vi ser ikke sjelden diskusjoner om hvordan ting skal være ...

Illu

strA

sjo

n:

Mer

ete

AskI

ldse

n

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet�

Komplett Komplett

av: kLauS WærPeN

Men, det finnes flere løs-ninger som gir bedriften langt bedre og rimeli-

gere muligheter enn tidligere, me-ner salgs- og markedssjef Richard Livsey i Uni Micro AS.

– Løsningen vil også gi mulig-het for å oppnå en helhetlig hånd-

Salgs- og markedssjef i uni Micro aS richard Livsey.

fremtiden stiller krav

Fremtiden stiller mange nye krav til bedriftens ERP-løsning. Å bygge om sys-temene eller skifte dem ut kan både bli kostbart og frustrerende for organisasjonen.

tering av bedriftens datainforma-sjon fordi innføring av ERP vil innebære at ”all informasjon blir samlet på ett sted”.

Utfordringer Den største utfor-dringen vil være å foreta de rik-tige justeringene og endringene i den allerede integrerte løsningen. Endringer og justeringer som vil

HVA MENER CONTROLLEREN?

Faglig dyktighet, krea-tivitet og personlige ferdigheter er viktige stik-kord for controlleren, for-teller Per Gunnar Almås, forretningsutvikler i Skanska Norge AS.

av: kLauS WærPeN

Per Gunnar Almås, forret-ningsutvikler i Skanska Norge AS, og med 18 år i

bygge- og anleggsbransjen, mener at BA-bransjen har gjennomgått en betydelig endringsprosess. Fra å være rendyrket lokal til å oppleve behov for felles interne prosesser. En tendens som akselererer. I dag er det nok mer aksept for å måle andre nøkkeltall en kun de finansielle. – I alle år har vi arbeidet aktivt med å minimere administrasjonskostna-dene. Økonomene, etter hvert kalt controllere, er den gruppen som av stabene kommer nærmest beteg-nelsen generalister med hovedopp-gavene: 1) Prosessdriver for små og store endringsprosesser. 2) Måling og benchmarking. – For å kunne gjennomføre disse oppgavene trengs ”ny” kompetanse med: god kunnskap om kultur og mennesker i egen organisasjon, kunnskap om endringsledelse og gode kommuni-kasjonsevner.

Økonomisjef i Finn.no, Finn Gje-rull Rygh, mener at betegnelsen controller kan virke veldig reak-tiv. - Det handler om å oppdage og påpeke feil som er begått og være en aktiv deltager rundt strategi og forretningsutvikling. Controlleren bør, på en mer proaktiv måte, byg-ge systemer, rutiner og kultur som sørger for at feil ikke skjer samt at problemstillinger avklares før de dukker opp. Regnskapskompetanse er ikke avgjørende. I hvert fall ikke for en god business controller. Det viktigste er å være løsningsorien-tert og samarbeidsvillig.

UNIKE MULIGHETER:

Ved hjelp av ERP- (Enter-prise Resource Planning) systemer kan bedriften få en unik mulighet til å inte-grere ulike systemer innen:

kunne bidra til en ytterligere ef-fektivisering for bedriften.

Viktig forenkling - De utfordrin-gene en før har hatt når en ønsket å endre eller bytte system, har langt på vei blitt løst dersom en velger en av de leverandørene på markedet som kan tilby moderne teknologi og en åpen arkitektur.

1) Administrasjon 2) Logistikk 3) Innkjøp 4) Produksjon 5) Service 6) Økonomi

– Små nisjeløsninger som mange bedrifter trenger, men som det tid-ligere ikke ville være lønnsomt å integrere, er det nå langt enklere og rimeligere å få integrert både raskt og rimelig, mener Richard Livsey.

Bevisst forhold Flere leverandø-rer mener at akkurat dette er da-gens ERP-kunder svært bevisste på. Mange har erfaring fra lange og res-surskrevende implementeringspro-sesser, og er derfor svært bevisst på nettopp gode standardløsninger der det er tilrettelag for integrasjon.

Det er viktig at bedriften får vokse og utvikle seg gjennom å realisere sine mål. ERP er en løsning for be-driften som kan bidra til å nå disse målene. ERP-løsningen er en pro-gramvare som ikke bare kan tilpasse seg behovene til organisasjonens ansatte, men også deres individuelle strategier og arbeidsmetoder. Når de ansatte og bedriften utvikler seg, så skal ERP-løsningen være smidig nok til å kunne tilpasse seg disse endringene på veien mot de langsik-tige målene bedriften har satt seg.

Effektiv drift Erfaringene har vist at mange av de bedriftene som har innført løsningen, har fått et skik-kelig grunnlag for mer effektiv drift og bedret konkurranseevne, avslutter Livsley.

den største utfordringen vil være å foreta de riktige justeringene og endringene i den allerede integrerte løsningen.

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet �6ANNONSE6ANNONSE

Det webbaserte støtteverktøyet som enkelt integreres med CRM-systemer, datavarehus og ulike fagsystemer, gir rådgiverne mulighet for full over-

i Norge og Danmark bruker Rådgiver PM når de anbefaler sine kunder løsning-er for investeringer, sparing, lån, for-sikringer og pensjon.

I motsetning til andre støttesystem-er, bidrar Rådgiver PM til å gi et hel-hetlig bilde av kundens økonomi, noe som gjør det mulig å gi behovsrettet rådgiving, oppnå breddesalg og samti-dig imøtekomme myndighetenes krav til dokumentasjon av rådgivingspro-sesser. I tillegg er Rådgiver PM både brukervennlig og kostnadseffektiv, har

og er fremtidsrettet.

Rådgiver PMs mulighet til å få oversikt over kundedata gir klare fordeler både for rådgivere og kunden:

Behovsrettet rådgivning gjennom god synliggjøring av økonomiske konsekvenser for sluttkunden. Den helhetlige analysen av kundens

riktige produktene.

Mulighet til breddesalg på kundens premisser.nansielle produkter ønsker å oppnå et bredere produktengasjement hos sine kunder. Rådgiver PM gjør det mulig å tilby nye produkter tilpasset kundens situasjon og behov.

Imøtekommer krav til dokumen-tasjon. Rådgiver PM understøtter bl.a. en rekke krav om dokumentas-

•

•

•

VERKTØY FOR FINANSIELL RÅDGIVNINGDet kreves oversikt for å gi gode råd. Salgsstøtte- og rådgivnings-verktøyet ”Rådgiver PM” gir kundebehandlere i finansbransjen et helhetlig bilde av dagens og fremtidens økonomiske situa-sjon for sine personkunder. Det gir det beste utgangspunktet for videre å analysere finansielle behov og gi konkrete råd og produktanbefalinger.

jon fra Kredittilsynet og EU-direk-tivet MiFID, samt bransjens egne retningslinjer for “god rådgivn-ingsskikk”.

God integrasjon mot andre syste-mer. Rådgiver PM har en modul som gjør det enkelt å integrere mot andre kundesystemer. Dette gir effektiv

analyse av kundedata.

Verktøyet gir det beste av standard og skreddersøm. Rådgiver PM byg-ger på standardmoduler som kan tilpasses, og nye moduler kan legges til. Dette gir betydelig reduksjon i kostnader ved anskaffelse og ved-likehold, sammenlignet med egen-utviklede løsninger.

Merverdi for sluttkundene. Rådgiver PM gjør det mulig for sluttbrukere å analysere sine egne økonomiske behov via internett. Det gir ytter-ligere effektiviseringspotensial i selve rådgivingsprosessen, samt økt verdi for sluttkunden.

Rådgiver PM sikrer enhetlig rådgivning. Verktøyet bidrar til at

•

•

•

•

hver enkelt rådgiver kan følge en strukturert rådgivningsprosess, og kommunisere de rådene som repre-senterer selskapets anbefalinger til enhver tid.

nansbransjen og har opparbeidet seg spisskompetanse på å utvikle økono-miske analyseverktøy. Rådgiver PM er markedsledende og benyttes av store og små aktører i Skandinavia. Ta kontakt for mer informasjon og demonstrasjon av løsningen.

Salgssjef: Margrete Lunde,

Avdelingsleder: Svein Ove Båtnes,

Rådgiver PM støtter rådgivning innenfor alle produktområder. Verktøyet gir brukeren stor fleksibilitet, men inneholder også muligheter for å benytte innebygde anbefalinger som vedlikeholdes av finansinstitusjonen. Gjennom kundevennlige rap-porter i pdf-format dokumenteres rådgivningen, og sluttkunden gis god oversikt over sin økonomiske situasjon, rådgiverens anbefalinger og konsekvensene av disse.

UNIKE MULIGHETER:

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet�

av: JarLe PetterSoN

CRM handler primært om å håndtere inntektssiden ved å få nye kunder, sikre mersalg

eller forhindre at du mister kun-der som følge av manglende kun-depleie, sier Stig H. Jenssen, CEO i konsulentselskapet Platon Norge.

– En virksomhet har flere gren-sesnitt mot kundene, eksempelvis callsenter, branding, omtale og serviceopplevelse, hvordan hen-vendelser blir besvart og hvordan man som kunde føler at man blir ivaretatt. CRM er mer enn å plan-legge og styre kampanjer. CRM handler om å håndtere kunden helhetlig i alle prosesser og i alle grensesnitt en bedrift har mot kundene, forteller Jenssen.

Han understreker at bedrifter behøver en helhetlig tilnærming til systemløsningen. Har man en definert forretningsstrategi, kan de strategiske målene brytes ned i forhold til hvilke mål man har for kundene, altså et strategisk CRM-

mer enn et system- Man skulle tro at løftene om fantastiske konkurransefortrinn med CRM ble innfridd gjennom å anskaffe CRM-systemer, men slik er det ikke alltid.

perspektiv. Jenssen mener det er en strategisk tabbe å se på CRM som et markedsføringsverktøy, og at det er langt flere enn salgs- og markeds-føringsavdelingen som involveres i en bedrifts CRM-aktiviteter.

Et komplett verktøy – Svært få CRM-systemer utgjør ett kom-plett verktøy, som håndterer alt. Det finnes CRM-verktøyer som er best på oversikt over kundenes be-hov, mens andre er bedre egnet til å holde rede på kontaktdata, helt ned til hjemstedsadresse og sivil-status. Det er avgjørende at data og informasjon om kunden er til-gjengelig på tvers av virksomhe-ten, så ikke tre forskjellige salgs-kontorer ringer samme kunde.

– De mer omfattende ERP-sys-temene hevdes å levere tjenes-ter som skal dekke samtlige av virksomhetens behov, men det er ikke riktig. De dekker sentrale prosesser, også innen CRM, som for eksempel ordremottak og ek-spedering. Løsningene må ha

hensiktsmessige grensesnitt. Det handler om hvordan kundene håndteres i virksomhetsperspek-tivet, fortsetter Jenssen.

– Man bør ha mulighet for å føl-ge hele forløpet i et kundeforhold, fra potensiell kunde er identifisert, via kjøp og levering, til tjenesten er avsluttet. Helst skal kunden være så fornøyd at han/hun kom-mer tilbake. I dag har vi ingen CRM-systemer som håndterer sli-ke forløp ordentlig. CRM er mer en tenkemåte enn et system.

Med ny teknologi fjernes mye av grensedragningen mellom sys-temene. Ifølge Jenssen er det ikke systemene som er flaskehalsen, men foretakenes evne til å tenke helhetlig prosessintegrasjon.

– Kjøper du et produkt, og det går fire måneder før du får fak-tura, tenker du at det er noen som mangler kontroll, for ikke å snak-ke om purringer etter betaling, sier Jenssen.

– Systemer er ikke løsningen på alt, i alle fall ikke uten en helhetlig

tenkning i bunn.– Prosessene vil ikke fungere

uten at det arbeides strategisk med dem, eller uten at man anerkjen-ner at informasjon er en strategisk ressurs, fremholder han, og under-streker at man må sørge for felles begreper og definisjoner i de for-skjellige foretakssystemene.

– I dette ligger elementer av in-formasjonsmodellering og mas-ter data management, avslutter Jenssen, som er overbevist om at integrering av informasjon er den mest undervurderte, og kanskje det viktigste elementet i en vellykket CRM-satsing.

CrM-systemer:

av: JarLe PetterSoN

Inge Simon Thorbjørnsen, dag-lig leder i systemhuset Episteme, forteller også at man får bedre

kvalitet på fordringene med CRM.Nøkkelordet er defragmentering;

et sett av programmer og rutiner som henger sammen i ett hele. Rundt ledelsen finner vi økonomi, salg, produksjon og service, og en øko-nomisjef som møter innsigelser mot et inkassokrav. Alle disse trenger for eksempel å sjekke serviceloggen for å finne fakta, sier han. Thorbjørnsen forteller at visse programtyper alltid inngår i CRM: et godt kunderegister med historikk, et dokumentregister, dagbok og så videre.

Viktig loggføring - Vi hadde et møte med en kunde som var uvillig til å betale regningen vår, og stilte med fire sider loggutskrift, som vi la foran ham. Da hevet han møtet, med beskjed om at regningen ville bli betalt over helgen.

Slikt krever loggføring i alle ledd. Selgere bruker CRM til mø-tebooking og lignende, men ifølge Thorbjørnsen må service, produk-sjon og logistikk med i prosessen. Noe så enkelt som en telefonlogg har bidratt til å holde mange firma-er unna Forliksrådet, hevder han.

Fornøyde kunder - Vi må se til at kundene er fornøyde, men også sørge for at kunden holder sin del av avtalen. Serviceteknikerne rap-porterer ikke nødvendigvis alt ut-ført arbeid. Manglende registrering skyldes ofte at det anses som tung-vint ekstraarbeid. Rutinene bør leg-ges opp slik at registreringen letter arbeidet for alle, og ikke hindrer det.

- I produksjon er behovet for omstendelige registreringer mindre enn i salg. En servicetekniker be-høver kun å registrere utført arbeid. Håndholdte enheter, som sender en sms med strekkodedata ”hjem”, kan komme godt med. Slike enkle grep kan redusere kostbar tid til registre-ringer. Samtidig senkes brukerter-skelen så mye at serviceteknikerne vil ønske å bruke CRM-systemet, avslutter Thorbjørnsen.

bedre kvalitet med crm

En økonomisjef har liten førstehåndsnytte av CRM-systemer, men nyttiggjør seg brukernes arbeid for å lette sitt eget.

Inge Simon thorbjørnsen, daglig leder i systemhuset episteme.

systemer er ikke løsningen på alt, i alle fall ikke uten en helhetlig tenkning i bunn.

Stig H. Jenssen, Ceo i konsulentselska-pet Platon Norge.

– Man bør ha mulighet til å følge hele forløpet i et kundeforhold. Helst skal kunden være så fornøyd at han/hun kommer tilbake. I dag har vi ingen CrM-systemer som håndterer slike forløp ordentlig, mener Stig H. Jenssen i konsulentselskapet Platon Norge. ILLUSTRASJONSFOTO.

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet �

Nyttig verktøy på reiseMed én million sluttbrukere verden over, er BasWare en ledende internasjonal til-byder av løsninger for innkjøps- og faktu-rabehandling, samt fi nansiell planlegging og -rapportering. BasWare Mobile Client er en av årets nyheter, og gir tilgang til BasWares au-tomatiseringsløsninger via mobiltelefon. Kort fortalt gjør man det mulig å fl ytte enkelt, men nødvendig, papirarbeid ut av kontoret. – Løsningen gjør det enkelt for nøkkelpersonell i regnskapsavdelingen å ta fi nansielle beslutninger når som helst – og hvor som helst, forteller Trapnes.

Perfect matchDen mobile løsningen matcher på en god måte BasWares eksisterende produkter, ettersom den har direkte innvirkning på de fi nansielle prosessene. Man kan god-kjenne og attestere innkjøpsordrer via BasWare Purchase Management og reg-ninger fra BasWare Invoice Processing.

Trapnes er ikke i tvil om at det ligger et stort innsparingspotensial i produktet. - I tillegg til økt fl eksibilitet unngår man for-sinkelser med godkjenning og attestering av fakturaer og innkjøpsordrer. Slik kan man spare bedriften for unødvendige ge-byrer, mener han.

Forskning gir resultaterBasWare Mobile Client er bare ett av fl e-re nye produkter fra BasWare i år. Nylig utviklet de blant annet et KPI-rapporte-ringsverktøy for måling av nøkkeltall ved automatisert fakturabehandling, innkjøp samt håndtering av reiseregninger, kjøre-bok og utlegg. Trapnes peker på den sterke satsingen på forskning når han skal forklare Bas-Wares internasjonale suksess. – I Bas-Ware blir hele 20 prosent av omsetnin-gen pløyd tilbake til forskning, og det ser vi helt tydelige resultater av i form av høy kundetilfredshet, avslutter Trapnes.

BasWare åpner tidsklemma med mobile kontorløsningerEtt tastetrykk er nok – og fakturaen er attestert og godkjent. Dette er nyheten fra BasWare, som har tatt konsekvensen av at utilgjengelige ledere på reisefot forsinker enkelt papirarbeid. Resul-tatet er BasWare Mobile Client, som gir tilgang til automatiseringsløsninger via mobiltelefon.Dette er den første mobilapplikasjonen i verden som kan holde full kontroll på den fi nansielle verdikjeden, forteller Senior Vice President i BasWare Scandinavia, Odd Roar Trapnes.

BasWare ASBrynsveien 130667 OsloTlf.: 23 37 03 00 Odd Roar Trapnes, Senior Vice President for

BasWare Skandinavia.

www.basware.no

mer enn et system

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet10

Vi trenger Konsulenter og SeniorkonsulenterExie er et innovativt norsk selskap som utvikler en lettbent og fleksibel programvare for Performance Management. Løsningen har gitt våre kunder markante resultat- og prosessforbedringer og selskapet har blitt fremhevet som et av de mest nytenkende selska-pene innen Business Intelligence segmentet. Vi har et ungt og dynamisk miljø og en ambisiøs vekstplan de nærmeste årene, både nasjonalt og internasjonalt. Exie har 45 ansatte, er basert i Oslo og leverte positive resultater i 2006.

Selskapet er i sterk vekst, og på jakt etter flere dyktige medarbeidere til stillinger som:Konsulenter, Seniorkonsulenter og Modellbyggere

For mer utfyllende informasjon om stillingene, se www.exie.no

Exie AS | Holbergsgate 21, 0166 OSLO | www.exie.com | tel: +47 23 00 96 90 | jobb@exie.com

bare toppen av isfjellet oppdagesAlvorlig økonomisk kriminalitet er avslørt både i of-fentlig og privat virksomhet det siste året. Den erfarne Økokrim-etterforskeren Erling Grimstad tror bare det er toppen av et stort isfjell som er avdekket.

Stor belastning å varsle om økonomisk kriminalitet:

av: Per LarS toNStaD

Svært få kommer til politiet og anmelder økonomisk kri-minalitet. Det er tilfeldig-

heter som fører til at noen få saker oppdages, mener Grimstad. I man-ge år var Erling Grimstad en sentral medarbeider i Økokrim, nå arbeider han som advokat.

– Selv om jeg nå er utenfor Øko-krim, får jeg henvendelser fra for-tvilte mennesker som har mistanke om alvorlige økonomiske forbry-telser. De føler at de ikke har noe sted å henvende seg, og så husker de mitt navn fra Økokrim. Det er ille, sier Grimstad.

Han tror enorme summer lures unna, og tapene er store både i of-fentlig og privat sektor. Grimstad pe-ker på at hverken regnskapssjefer el-ler revisorer har systemer for å fange opp slike lovbrudd effektivt og tidlig.

– Undersøkelser i USA viser at så-kalte varslere står for 40-50 prosent

av sakene som kommer for dagen. Politiet oppdager 20 prosent av sakene, men selskapsrevisjonen bare står bak 10 prosent av sa-kene som etterforskes, forteller Grimstad.

Tjener på kort sikt Motive-ne for å begå økonomisk krimina-litet er forskjellige. I noen tilfeller er det enkeltpersoner som vil berike seg. De opererer alene og legger en plan for hvordan de kan lure ar-beidsgiver eller det offentlige. Fal-ske fakturaer er utbredt, konkrete saker det siste året avslører at en uærlig medarbeider kan stikke av med store beløp på denne måten. I et tungt offentlig eller privat by-råkrati kan slik svindel kamufleres, det finnes ikke rutiner eller syste-mer for å avsløre bedrageren.

Andre ganger er forbrytelsen nær-mest en forretningside, flere i bedrif-ten går sammen om å utarbeide et system som ikke tåler dagens lys.

- Hensikten er igjen å berike seg, de ønsker å oppnå et konkur-ransefortrinn som de ikke ville ha fått ved fair play. På kort sikt kan de tjene på å begå økonomisk kri-minalitet. Aksjekursen stiger, de ansvarlige hylles som helter. De vurderer risikoen for å bli oppdaget som liten, derfor tar de sjansen på å stjele fra andre aktører eller det of-fentlige, sier Grimstad.

– Er det tilfredsstillende at avslø-ringen av økonomisk kriminalitet skal være avhengig av varslere?

– Nei. Belastningen ved å være

en varsler er også svært stor. Først skal man få noen til å ta tak i saken. Ofte møter de veggen. Selskapet vil tape verdier og omdømme dersom saken blir kjent. Beviskravene er høye, politiet har ressursproblemer. Varslere kan bli utstøtt og ende opp som tapere. De kan bli utsatt for

hersketeknikker og påføres person-lige traumer, sier Grimstad.

Ombudsmann for varslere Han kan tenke seg en ombudsmann for vars-lere, en instans som ivaretar deres interesser. For Erling Grimstad har erfart at avdekking av økonomisk

kriminalitet står og faller på varslere.– I noen av de alvorlige sakene

som er ført for retten i det siste, var noen av klodens største revisorfirma-er engasjert uten at de oppdaget noen verdens ting. I noen av straffesakene lurer jeg også på om bakmennene virkelig sitter på tiltalebenken. Vi må

erling grimstad, erfaren Økokrim-etter-forsker og advokat.

For å avdekke mer økonomisk kriminalitet mener erling grimstad at varslerenes interesser må ivaretas bedre: – varslere kan bli utstøtt og ende opp som tapere. De kan bli utsatt for herskerteknikker og påføres personlige traumer, ifølge den erfarne etterforskeren.

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 11

bare toppen av isfjellet oppdagesav: Per LarS toNStaD

Sakene som er avslørt de siste årene er heller et bevis på at vi er i en oppryddingsfase

enn at ting er blitt verre her i lan-det. Det blir galt å si at Norge er like ille som Kamerun og Nigeria, sier seniorrådgiver og etikkansvarlig Erik Lundeby i Næringslivets Ho-vedorganisasjon.

Samtidig medgir Lundeby at tidene skifter og at fristelsen til å ta noen snarveier på feil side av loven er blitt flere.

-Norsk næringsliv er mer og mer engasjert internasjonalt. Vi opererer i land med et helt annet etisk nivå enn her hjemme. Derfor er det også blitt mer krevende å holde sin sti ren. Men det hjelper godt med ny lovgivning som åp-ner for straffeforfølging for norsk rett også for økonomiske forbry-telser begått i andre land, påpeker Lundeby.

Klart lederansvar Han fremhold-er at det alltid vil finne mennesker som bryter loven i økonomisk vinnings hensikt. –Personlige ambisjoner kan også få noen til å gå for langt. Derfor er det bra at alvorlige saker er blitt avløst, slik at folk forstår at det er en risiko for å bli oppdaget. Det skumle er hvis det blir en del av en kultur at det er greit å gjøre ting som ikke tåler dagens lys. Det er et klart led-eransvar å rydde opp i ukultur og gå foran som et godt eksempel ved ikke å tillate seg tvilsomme goder eller begå lovbrudd, sier Lundeby.

NHO har over lengre tid kjørt et eget seminarprogram, ”Over

Sterkt fokus på økonomisk kriminalitet:

Mens alvorlige økonomiske straffesaker føres for retten, fastholder NHO at det etiske nivået i norsk næringsliv fremdeles er høyt.

streken”, der bedriftsledere kurses i etikk og sunn bedriftskultur.

– Vi er ikke ufølsomme for dag-sorden og ser at det er behov for informasjon og holdningsskap-ende arbeid. Jeg tror ikke norske firmaer betaler store bestikkelser. Seriøse bedrifter har klare linjer og tar fort et oppgjør internt hvis uheldige saker skjer, mener Erik Lundeby.

Straffbar golftur -Men alle vet kanskje ikke helt hvor grensen for det akseptable og ulovlige går?

– En fersk rettskraftig dom slår fast at for eksempel en golftur verdt 10 000 kroner er å anse som økonomisk kriminalitet. Det er viktig å ta lærdom av det som skjer og hele tiden stille spørsmål og tenke bevisst rundt sine han-dlinger. Norge er et nokså rent land hvis vi tenker på korrupsjon. Vi jobber systematisk og målret-tet med etikk og moral, mange er opptatt av at vi skal holde orden i eget hus, sier seniorrådgiveren.

Han mener det vanskelig å ha en klar oppfatning av omfanget av økonomisk kriminalitet i Norge.

-Når det gjelder ting som skjer i det skjulte, er det vanskelig angi presist hvor stort problemet er. Svart arbeid, smøreturer og ”småpenge-bestikkelser” er en utfordring. Norske bedrifter skal følge norske spilleregler også når de handler og har oppdrag in-ternasjonalt. Ledere flest ønsker også strenge retningslinjer og vil avvise tilbud og kontrakter som inneholder ulovlige elementer, mener etikkansvarlig Erik Lun-deby i NHO.

krevende å holde sin sti ren

Risiko må vurderes i forhold til selskapets mål, både de strategiske så vel som de operasjonelle.

IllustrAsjon: Merete AskIldsen

ha et system som gjør det svært risi-kofylt å begå lyssky handlinger som både er konkurransevridende og tap-per privat og offentlig sektor for store beløp, mener Grimstad. – Forstår du at noen fristes til å ta noen snarveier og tjene noen penger?

– Så lenge risikoen for å bli opp-

daget er liten, kan jeg forstå det, men dette er alvorlige lovbrudd. Vårt samfunn er basert på fair play, sunn konkurranse og åpenhet. En tilbyder skal ikke stikke av med en kontrakt ved å tilby bestikkelser under bordet. I restaurantbransjen har jeg hørt folk si at de har to valg: Å drive lovlig,

som betyr at de knapt vil tjene pen-ger. Eller å gjøre som alle andre, ope-rere på kanten av eller bryte lovens grenser. Vi kan ikke ha et samfunn der alle lurer alle. Da vil systemet for-vitre og råtne opp, og alle blir tapere. Derfor må det slås ned på økonomisk kriminalitet, sier Erling Grimstad.

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet1�

Kjære leser!Kan du tenke deg en avis som ikke lar børs og finans avgjøre om lederskapet er godt, og beslutningene riktige?

Vi er Norges eneste lederavis, og vivet at du som engasjert ressurspersontrenger å vite mer enn hva børsen kan fortelle deg når viktige vurderinger skalgjøres og beslutninger skal tas.

For å skape og utvikle varige verdier,trengs kunnskap om mennesker og muligheter, om politikk og etikk, om trender og innovasjon.

Prøv Ukeavisen Ledelse!

Norges eneste lederavis!

BESTILL I DAG!3 mnd. for kun

195,–kr.

E-post: abo@ukeavisen.noTlf.: 23 33 91 80www.ukeavisenledelse.no/abonnement

av: JarLe PetterSoN

Vi ser at de store aktørene innen forretningsappli-kasjoner fokuserer mer på

SMB-markedet. Både Microsoft, Oracle og SAP har tunge salgsmål i dette segmentet, sier Kure.

Han mener at bransjekunnskap er avgjørende. En konsulent må kjenne bransjen og raskt kunne sette seg inn i virksomhetens utfordringer, og skape verdi. Hvis ikke får vi prob-lemer med rådgiverrollen. Konsu-lenten må heller ikke betraktes som ekstern, men som en integrert del av utviklingen av økonomifunksjonen, som arbeider sammen med kundens prosess-eiere.

Løsningsorienterte bedrifter – SMB-bedrifter trenger ikke hele team, men de kan bruke et team som identifiserer de løsningene

oppnårbedre kontroll

som trengs. For økonomifunksjo-nen handler det ofte om å eliminere feil og om korrekte historiske data. Kundene ønsker en rapportering som setter dem i stand til å styre bedriften på en bedre måte. ”Hvor mangler vi kontroll i dag? Hvor taper vi, og hvor skaper vi verdi?” Slike spørsmål kan økonomifunksjonen få kartlagt, og dermed få en mer strategisk posisjon i bedriften. Kure er klar på at flere enn de økonomiansvarlige bør in-volveres, og at ”sponsorskapet” bør ligge i ledelsen.

– Behovet for å styre bedriften bedre er helt grunnleggende, så dette er et ledelsesspørsmål, under-streker Kure, og tilføyer at imple-mentering av ERP-systemer er et typisk arbeidsområde for konsu-lentene, der kontroll med økonomi-funksjonene har høyeste prioritet og ofte er kjernen i prosjektet.

– Det fremste argumentet for

Vi er vant til å tenke at innleide konsulenter er forbeholdt de store virksomhe-tene i næringslivet, men det stemmer ikke, sier Ellef Kure, leder for Business Applications i konsulentselskapet Capgemini.

å leie inn eksterne ressurser er at det gir kontroll på dataene og dermed bedre virksomhetsstyring. Dette gjøres best av folk som har gjort det før. Bruk konsulenter til å stille de rette spørsmålene, som tar problemene på rett måte, fremfor å bestemme seg for en løsning før problemet er godt nok beskrevet, sier Kure, som mener kostnadene ikke er en avskrekkende faktor.

Kure medgir at det koster, men ser en på gevinsten, i form av bedre styring og strategiske grep, kontroll med vare- og tjenesteproduksjonen og bedre kontroll på salg av produk-ter og tjenester, går en ut i pluss.

- Nå som det praktisk talt er umulig å rekruttere gode folk, er det nesten nødvendig å bruke ek-stern bistand. Økonomisjefer som angriper dette på riktig måte, kan sikre seg en mer strategisk posisjon i selskapet, sier Kure.

UKONVENSjONELLE KAOSPILOTER:

KaosPilotene utplasserer studentene sine i arbeidslivet, med støtte fra egne coacher. For SMB-bedrifter kan det være verdt å overveie, som alternativ til dyre konsulentselskaper.

-Studentene lærer å navigere i en foranderlig hverdag. De blir generalister, som kan entreprenørskap, innovasjon, mar-kedsføring, organisasjonsutvikling og prosjektledelse, med spesialisering på prosesser. Vi jobber mye med utvikling av lederskap, med et menneskelig perspektiv. For hva handler omstillingsprosesser om, om ikke mennesker, spør Bror Har-tviksen, leder, teamleder og coach i KaosPilotene, retorisk.

Utdannelsen er treårig og basert på praksis. Ifølge Har-tviksen kan SMB-foretak være tjent med å bruke KaosPi-lot-studenter fremfor de andre alternativene. Prisen? Me-get gunstig. Les mer på kaospilot.no.

– behovet for å styre bedriften bedre er helt grunnleggende, forteller ellef kure, leder for business applications i konsulentselskapet Capgemini.

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 1�

Programvare for profesjonelle brukere

Maestro Soft AS: www.maestro.no salg@maestro.no telefon 02575

I Maestro designer vi programmer som forenkler arbeidet med regnskapsføring, revisjon og årsoppgjør. Alt fra enkeltmannsforetak til større aksjeselskaper har nytte av Maestro Årsoppgjør fordi programmet tenker slik regnskapskyndige gjør. Maestro ble stiftet av to kolleger fra et revisjonsmiljø på BI, og selskapet har siden 1988 jobbet med å utvikle et fleksibelt verktøy som effektiviserer det omfattende revisjonsarbeidet. Programmet er designet av revisorer og økonomer, og bygges videre gjennom den gode kommunikasjonen vi har med våre kunder. Den 19. versjonen av Maestro Årsoppgjør er i bruk denne sesongen.

I jungelen av lover og regler setter store og små bedrifter sin lit til regnskapsfører og revisor. For å ivareta denne tilliten er det viktig for revisor - hvis nitidige oppgave er å kontrollere regnskapene - å ha et verktøy som ikke begrenser, men som åpner ens evne til å jobbe trygt og effektivt med oppdatert programvare. Maestro gir sine kunder brukervennlige, fleksible og enkle løsninger innenfor revisjon og bedriftsøkonomi.

I Maestro Årsoppgjør får du mulighet til å beregne skattemessige posisjoner som er gjeldende til enhver tid. Dessuten kan programmet foreslå skattestørrelse, utbytte og konsernbidrag. Vi har en stor grad av automatiske beregninger, og en solid faglogikk. Programmet produserer offentlige regnskap og likningspapirer i tillegg til et utall andre rapporter. Vi har en enkel elektronisk innsending til myndighetene. Interessant for de fleste vil være at programmet automatisk oppdaterer noter og revisjonsberetning ved endringer i regnskapstallene. Maestro Årsoppgjør kan skreddersys den enkelte bedrift sine behov, og er den enkleste veien til korrekt utfylte ligningspapirer. Maestro Årsoppgjør er klargjort for Microsoft Windows Vista. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale.

Maestro:

Den enkle vei til årsoppgjør

av: Per LarS toNStaD

I mange saker trer revisor inn og påpeker forhold som ikke er akseptable. Men slike saker

havner sjelden i mediene, sier Per Hanstad, daglig leder i Norsk Revi-sorforening.

Hanstad peker på at både Fi-nance Credit- og SponsorService-skandalene nå begynner å bli noen år gamle, og han mener det ikke er så mange andre graverende forhold som har gått revisjonen hus forbi.

– En av våre viktigste oppgav-er som revisorer er å forebygge økonomisk kriminalitet. God in-ternkontroll i selskapene er svært viktig for at lovbrudd skal unngås, fremholder Hanstad.

Revisjonsplikten må ikke svek-kes De siste årene har det poppet opp et utall NUF-er og enkelt-mannsforetak, som ikke har revis-jonsplikt. Flere og flere tar også til orde for at mindre aksjeselskaper skal slippe revisjonsplikt. Revisor-foreningen synes det er underlig.

internkontroll, viktig forebyggingRevisorene kjenner seg ikke igjen i påstanden om at de i alt for liten gard oppdager og forhindrer økonomisk kriminalitet.

– I vår tid ser vi at flere og flere vil tøye grenser og ikke ser så nøye på litt skatteunndragelse. Da blir det påfallende at myndighetene vil svekke det mest effektive kontroll-apparat som finnes, nemlig revisjo-nen, mener Per Hanstad.

– Noen vil mene at revisjonen ikke er så effektive når det gjelder å oppdage misligheter?

– Vi kan aldri sikre oss 100 prosent. Skal vi oppnå et vanntett system, vil det bli så omfattende at ingen vil betale for det. Revisjonen skal bekrefte pålitelige regnskaper og bidra til sunn næringsdrift. Økokrim kommer inn i etterkant med enorme ressurser og effek-tive virkemidler for å avdekke lovbrudd. Et slikt apparat har ikke revisjonen, sier Hanstad.

Avhengig av tillit Han mener at en oppegående revisor fortsatt er den største barrieren mot økono-misk kriminalitet.

– Revisor har en løpende dialog med selskapets styre og ledelse. Den tette kontakten er effektiv forebyg-

revisorforeningen:

ging, mener revisjonslederen.– Er det enkelt å kamuflere

økonomisk kriminalitet slik at hel-ler ikke revisjonen oppdager grove lovbrudd?

– Det klassiske eksemplet er mindre selskaper hvor samme per-son både er styreformann og daglig leder. Vedkommende både kjøper inn og betaler ut og står for bok-føringen. Hvis personen vil gjøre seg til kjeltring, ligger forholdene til rette for det. Det er viktig å ha en arbeidsdeling som ikke gjør det enkelt å begå ulovligheter.

– For revisjonen er det viktig å ha tillit til styre og ledelse. Hvis tilliten ikke er til stede, bør revi-sor trekke seg. En daglig leder kan lure revisjonen i en periode. Men i det lange løp vil det meste bli oppdaget og slått ned på, mener Hanstad.

Lederen i revisorforeningen kan ikke se hvilke andre kontrol-linstanser som kan overta revisors rolle hvis revisjonsplikten svekkes.

– I Norge i dag risikerer et ak-sjeselskap bokettersyn hvert nit-

tiende år. Skatteetaten må bygges enormt opp hvis kontrollappara-tet skal være like effektivt etter en eventuell svekkelse av revisjonsp-likten. Revisjonen driver ikke et-terforskning. Men revisor gjør en

kjempejobb for å forebygge økon-omisk kriminalitet. Vi bidrar til å skape sunne holdninger og god in-ternkontroll gjennom tett og åpen dialog med styrer og ledelse, frem-holder Per Hanstad.

– en av våre viktigste oppgaver som revisorer er å forebygge økonomisk kriminali-tet, forteller Per Hanstad, daglig leder i Norsk revisorforening.

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet1�

U n i Ø k o n o m i ® V 3

unimicro.no

- økonomisystemer fra start til børsØnsker du mer informasjon om våre produkter ta kontakt på tlf. 55 38 77 77 eller salg@unimicro.no

Et økonomisystem med lett tilgjengelig ledelses-

informasjon og kort vei til nøkkeltall.

av: kLauS WærPeN

En ser et stadig økende behov for riktig teknologistøtte som et viktig hjelpemiddel for den

enkelte bedrift. Dette mener både leder for tjenesteområdet virksom-hetsstyring og strategi i Deloitte, Torbjørn Undeland og hans kollega Stein Ove Songstad, leder for risiko-styring i samme selskap.

Integrasjon - God styring har tradisjonelt hatt fokus på å sette mål og deretter måle denne måloppnåelsen gjennom et sett av styringsparametere som best reflekterer verdiskapingen i or-ganisasjonen, hevder Undeland. - Men når man ikke når de målene man setter seg, skyldes dette langt oftere konsekvensene av mer eller mindre uforutsette hendelser enn av dårlige planer. Derfor er det kri-tisk at man evner å kunne håndtere usikkerhet på en strukturert måte i strategi-, planleggings-, budsjet-terings- og oppfølgingsprosessene. Risikostyring er svært viktig for bedriften og bør så absolutt være

viktig verktøy for å nå måletRisikostyring må innlemmes i bedriften slik at den blir en integrert del av den totale virksomhetsstyringen.

en del av agendaen i ledermøter.- En må også være bevisst på

at risikostyring, i seg selv, ikke er målet, men at det er et nyttig red-skap som skal bidra til at virksom-heten når overordnede mål, sier Songstad. - Risiko må vurderes i forhold til selskapets mål, både de strategiske så vel som de op-erasjonelle. Vi opplever et stadig økende fokus på mål som regelet-terlevelse og riktig rapportering.

Dynamisk styring - Risikostyring skaper en form for dynamisk sty-ring, hvor usikkerheter, eller hen-delser som det er knyttet usikkerhet til, kontinuerlig identifiseres, vur-deres og overvåkes. Basert på en vurdering av konsekvensen av og sannsynligheten for at mulige hen-delser inntreffer, oppdateres og jus-teres planene. Dersom dette gjøres riktig, bidrar risikostyring til at planene til enhver tid vil ta høyde for den usikkerhet organisasjonen vil være eksponert for.

Teknologi - De fleste teknologilev-erandører for virksomhetsstyring

risikostyring:

har løsninger som på en utmer-ket måte ivaretar det tradisjonelle synet på virksomhetsstyring. - For effektivt å kunne integrere tradis-jonell målstyring med risikostyring og få dette til i praksis, er det ofte nødvendig med en eller annen form for teknologistøtte.

Bedriften trenger teknologiløs-ninger som, i størst mulig grad, både støtte en kombinasjon av både tradisjonell virksomhetsstyring og risikostyring i ett og samme sys-tem. I vårt firma opplever vi stadig etterspørsel i markedet etter gode verktøy for å understøtte helhetlig virksomhetsstyring og risikosty-ring, mener Undeland.

Begge mener de også at det begy-nner å komme IT-løsninger som forsøker å støtte dette behovet. En av leverandørene som dekker dette formålet er den britiske systemlev-erandøren Strategic Thought med sitt verktøy Active Risk Manager. Et verktøy som integrerer oppfølging av usikkerheter med balansert mål-styring på tvers av bedriftens totale organisasjon.

Balansert risikostyring Balan-sert styring handler ikke bare om de tradisjonelle perspektivene fra Kaplan og Norton, som læring og vekst, interne prosesser, kunder og finans. Det handler vel så

mye om å balansere risikobil-det. Speilbildet av en risiko viser en oppside. Med det mener vi at den representerer en mulighet. En bør alltid ha et bevisst forhold til hvor mye risiko bedriften og ledelsen kan og vil tolerere. Et ef-fektivt og helhetlig styringssys-tem bør kunne gi ledelsen et godt grunnlag for å finne den rette balansen mellom det å gripe mu-ligheter på den ene siden, og det å unngå tap på den andre, noe som vil være helt avgjørende for den langsiktige verdiskapingen for selskapet, avslutter Torbjørn Undeland og Stein Ove Songstad i Deloitte.

Risiko må vurderes i forhold til selskapets mål, både de strategiske så vel som de operasjonelle.

torbjørn udeland, leder for virksom-hetsstyring og strategi i Deloitte.

Stein ove Songstad, leder for risikostyring i Deloitte.

risiko

– Når man ikke når de målene man setter seg, skyldes dette langt oftere konsekvensene av mer eller mindre uforutsette hendelser, enn av dårlige planer, sier senior manager Stein ove Songstad i Deloitte.

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 1�

RAV har unik kompetanse på budsjettering og analyse. Sammen setter vi brikkene på plass!

22 56 26 00 / ravnorge.no

Forsprang med factoringStadig fl ere oppdager de store fordelene med factoring: Det frigjør kapital som ellers ville ha vært bundet i kundefordringer. Det bedrer likviditeten, samt frigjør personell og ressurser.

– Ved bruk av factoring blir likviditeten langt bedre. Det er den viktigste årsaken til at mange velger å bruke factoring, men det er en fl ere gode grun-ner: Foruten bedre likviditet, vil factoring frigjøre kapasi-tet og gi økt trygghet, sier Ulf Lund Halvorsen jr., produkt-ansvarlig Factoring i DnB NOR Finans AS.

Flere fordeler– Bedre likviditet oppnås gjennom redusert kredittid og ved at vi forskutterer inn-betalingene fra kundene. Ved factoring er det anledning til å låne penger på inntil 95 pro-sent av fordringsmassen, som normalt er langt mer enn en tradisjonell bankløsning vil kunne tilby. For det andre bedres ressurssituasjonen i organisasjo-nen ved at vi gjør hele jobben fra fakturaen oversendes oss til pengene er inne på din konto.

I tillegg reduseres kreditt-tiden, i de fl este tilfeller med 20

til 30 prosent. Når det står DnB NOR Finans som betalings-mottaker på fakturaene, med anerkjennelsen det gir, så beta-ler kundene raskere. I siste 12 måneder har fakturaene i gjen-nomsnitt blitt betalt knapt to dager etter forfall. Nesten alle, det vil si 99,8 prosent, gjør opp for seg. Kundetapene reduse-res gjennom tett oppfølging av kundene dine og eventuell avtale om kredittsikring, opplyser Lund Halvorsen jr.

Factoring for alleEnten du er liten eller stor, factoring passer bra for nesten alle, uansett størrelse. I utgangs-punktet kan alle bedrifter som selger på kreditt benytte seg av factoring.

– Gjennom en nærmere sam-tale og eventuell lønnsomhets-analyse kan vi sammen fi nne frem til hvilke tjenester din be-drift vil ha fordeler av å benytte, Factoring er en meget hen-siktsmessig fi nansieringsform,

spesielt for bedrifter som har pe-riodesvingninger i salget, eller er i en vekstperiode. Factoring er et fl eksibelt produkt som kan tilpasses bedriftens behov.

Frigjørende– Factoring innebærer også at

vi overtar store deler av det admi-nistrative arbeidet med fordrin-gene. Etter at DnB NOR Finans har mottatt fakturagrunnlaget, er det vi som overtar stafettpin-nen med reskontroføring, pur-ring og videre oppfølging. Det medfører at jobben med fakturaene og regnskapsførin-gen blir enklere. Ved å over-late fi nansiering, oppfølging og kredittsikring til oss, kan be-driften konsentrere personell ogressurser om kjernevirksomhe-ten, sier Ulf Lund Halvorsen jr.

Ulf Lund Halvorsen jr., produkt-ansvarlig Factoring i DnB NOR Finans AS.

6ANNONSE6ANNONSE

risiko

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet1�

av: Per LarS toNStaD

Mange bedrifter investe-rer i altfor kompliserte systemer for å oppnå ef-

fektivisering og bedre lønnsomhet. Systemene kan være så avanserte at ansatte skyr unna. Da er hen-sikten borte, og det er sløsing med både tid og penger, sier administre-rende direktør Bjørn Rist i selskapet Exie AS.

De små skritt Noen selskaper øn-sker å ta det store spranget inn i en ny og mer effektiv verden. De hopper på en helhetsløsning som over natten skal gi stor gevinst. Virkeligheten er ofte en annen, der bare spesifikasjonsfasen tar flere måneder.

– Elefanten kan bli for stor til at noen klarer å gape over den. Alt trenger ikke gjøres på en gang. Vi tror heller på de små skritt. Ofte er det mer fornuftig å starte på et begrenset område, og så ta ett og ett felt over tid, mener Bjørn Rist. Han understreker betydningen av å ha de ansatte med seg. Det nyt-ter ikke å anskaffe seg et avansert verktøy som noen få eksperter kan leke seg med, men som de øvrige på huset verken behersker eller forstår hensikten med.

– Nye systemer må ikke tres ned over hodene på folk. Medar-

Omlegging av adminis-trative og økonomiske systemer kan fort koste mer enn det smaker.

av: JarLe PetterSoN

-De fleste foretak er i dag annen- eller tred-jegangskjøpere av for-

retningssystemer. Ikke bare har man et implementerings-, men også et avviklingsprosjekt, sier Hjort Chris-tensen, som er studierektor og Asso-ciate Dean for bachelorprogrammet Økonomi og IT-ledelse ved Handels-høyskolen BI. Han anser avlæring av gamle rutiner og arbeidsmønstre som like viktig som innlæring av nye:

- Systemene som fases ut, må avvikles fornuftig. Det handler ikke om teknikk alene, men om en kre-vende endring av rutiner og pros-esser. Slikt krever profesjonell en-dringsledelse. Avviklingsprosjektet handler både om avinstallasjon av

vær nøysom med historikkenEn av fallgrubene ved overgang til nye ERP-systemer er transport og konvertering av historiske data, mener professor Bo Hjort Christensen.

beidere må forstå varen og se at omleggingen letter hverdagen og gir gevinst. Vi har erfaring fra en bedrift som tapte millionbeløp på at sjåfører ikke tok med seg paller i retur etter vareleveranser. Sjåførene så det ikke som sin op-pgave å ta med disse pallene. Vi laget et slags scorecard, et enkelt system, der sjåførene regi-strerte palleretur, og det ble nesten en konkurranse om å være flink-est til å ta med paller tilbake. Et enkelt system, som likevel hadde stor betydning for bedriften, for-teller Rist.

Ansatte må være med – Har dere eksempler på omlegginger som tok feil kurs i utgangspunktet?

- Vi var med på innføring av et system for timeregistrering i en offentlig etat. De ansatte skulle føre opp hvor mange timer som gikk med til ulike prosjekter. Mange murret og skjønte ikke hensikten, dette ville de helst ikke ha noe av, nei. Så kom en tid hvor ressurser skulle prioriteres til ulike formål. De som ikke hadde ført opp timer til sine prosjekter, fikk ikke særlig med midler. De hadde jo ikke oversikt over hvor mye tid som ville gå med, og kunne dermed ikke dokumentere sine behov. Da skjønte folk plut-selig at timeregistreringen hadde et formål som også tjente dem, forklarer Bjørn Rist.

Mange som anvender Excel, bruker knapt mer enn fem prosent av alt som finnes i programvaren.

– Kanskje bruker bedriftene 20 prosent av systemene de går til

programvare og avlæring av ar-beidsmønstre og rutiner.

Balansert oppmerksomhet – Det er en utfordring å ha en historie med seg, og de færreste kan starte med blanke ark. Ved implementer-ing av nye systemer er historien representert ved historiske tran-saksjoner og grunndata, sier han, og er tydelig på at man må ta med seg tilstrekkelig, men være nøysom. Har man med for mye transaksjons-historikk, blir det arbeids- og kost-nadskrevende. Transaksjonene ble

gjerne formatert annerledes i det gamle systemet, dermed får man et omfattende redigeringsarbeid. Det er derfor betryggende å vite at de kan gjøres tilgjengelig på siden av det nye systemet.

Han fremholder at systemmessige omstillinger bør forankres høyt, men ikke nødvendigvis alltid hos toppleder.

- Poenget må være å forankre prosjektet på et ledernivå som kan ta beslutninger og sette premisser. Samtidig må ledelsen vise vei ved aktiv brukerinvolvering.

innkjøp av. Verktøyet må være fleksibelt og må ta høyde for både vekst og endring i virksomheten. Bedrifter må produsere og levere også når nye systemer innarbei-des og tas i bruk. I dagens marked kan ingen ta en time out, kunder

må pleies og service ytes på høyeste nivå også mens det skjer interne omlegginger.

– Nye systemer må kunne hånd-tere de prosesser som skjer i bed-rifter. Byrden ved omlegging blir dobbelt så tung hvis systemene er

vanskelige og informasjonen for dårlig. Vi har eksempler på omfat-tende systemer som aldri er blitt tatt i bruk fordi de ikke var tilpas-set bedriftens behov. Medarbeidere må ikke tvinges til å jobbe med nye systemer, avslutter Rist i Exie AS.

bo Hjort Christensen, professor ved Handelshøyskolen bI.

– Nye systemer må ikke tres ned over hodene på folk. Medarbeidere må forstå varen og se at omleggingen letter hverdagen og gir gevinst, forteller bjørn rist, administrerende. direktør i selskapet exie aS.

ta ett skritt av gangenIntern omlegging må ikke skje over hodene på ansatte:

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 1�

ta ett skritt av gangen

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet1�

Det må være noe som ikke stemmer når folk fremdeles avstemmer regnskapene med penn!

Tror fremdeles noen at data ikke har kommet for å bli?

match, automatisk avstemming

– det stemmer!

Adr: Ole Deviks vei 44 0668 OsloTlf: 21 30 00 60 www.adramatch.com

SuperOffice® Solution Provider

Systemhuset Episteme ASMøllergaten 24 0179 Oslo

Telefon 2236 4898www.episteme.no

gJeSteSak: DataForeNINgeN

En rekordstor gruppe del-tagere hadde funnet veien til Forskningsparken på

Gaustad for å nettverke og lære om temaene smartere samarbeid, smartere læring og smartere kom-munikasjon. Blant annet tok Stein Surlien fra Oracle opp spørsmålet om hvordan ny samarbeidstekno-logi skaper nye samarbeids- og or-ganisasjonsformer.

– Vi eksisterer globalt, og er en reell virtuell organisasjon med

hvordan arbeide smartere?Dette var temaet som ble belyst da Den Norske Dataforening og Abelia arrangerte Kunnskapstinget for femte år på rad.

75 000 medarbeidere. Vi bruker derfor kun ett system globalt. Ett system for alt fra billettbes-tillinger til økonomi, HR, og så videre, sa Surlien. – Ellers hadde det ikke fungert.

Videre påpekte han viktigheten av menneskelig kontakt og kom-munikasjon, og beskrev hvordan hans organisasjon benytter en-hver mulig digital kommuni-kasjonsmetode fra sms og chat til digitale konferanser, for å gi tilbakemeldinger og holde kon-takt med de ansatte.

Virtuelt samarbeid – Effektivt virtuelt samarbeid gir oss økt mu-lighet for balansert målstyring. Jeg mener det er uhyre viktig å ”se folk i øynene” når man kommuniserer, ellers taper man tid og får ikke tatt tak i rotproblemene. Man ser bare toppen av isfjellet. Hvis du stiller individuelle medlemmer av en le-dergruppe spørsmålet ”Hvorfor er vi her” vil du få komplett forskjel-lige svar fra alle sammen. Derfor er vi opptatt av virtuelt teamwork til enhver tid. Web 2.0 er en holdning, ikke en teknologi.

Truls Berg fra Movation AS påpekte at globaliseringseffekten er uunngåelig på grunn av den te-knologiske utviklingen.

– I dag har vi en milliard brukere av mobiltelefoner. Innen 2010 vil

dette tallet ha steget til fire milliard-er. Innovasjonstakten øker dramatisk og informasjonshavet stiger raskt. Det er viktig å lære seg forskjellen på å drikke og drukne, sa Berg.

– Globalt ble det lagret 161 mil-liarder gigabyte med informasjon i 2006. Man må lære seg å utnytte denne informasjonen til å ta in-telligente beslutninger. Vi ser en fremtid der Business Intelligence -systemer faktisk kommer til å være intelligente, og man sitter og jobber i virtuelle verdener. Disse er ikke lenger forbeholdt spill av typen Word of Warcraft. Denne hverda-gen er rett rundt hjørnet, men er folk klare for det? spurte Berg.

Kunnskapstinget bød også på foredrag av Paul Chaffey fra Abelia, samt Per Robert Fjelly og

Jan-Anders Thorsveen fra IBM. Fra Högskolan i Borås og Univer-sitetet i Umeå kom Mikael Lind og Søren Berglund. De sistnevnte presenterte sitt prosjekt ”e-me,” en nyskapende arbeidsflate for kunnskapsarbeidere utviklet i sa-marbeid med blant annet VISA, Intel, Microsoft og Telia. Produk-tet er en ”virtuell assistent” som bringer tjenester ut til mobile en-heter etter brukerens behov. Det testes i disse dager ut på 100 000 Europeiske studenter.

– Ideen er å gi brukeren et per-sonalisert og dedikert internett der ”e-me” blant annet hjelper deg med alle de kjedelige og rutinemessige oppgavene i hverdagen. Tjenestene vil i praksis komme til deg, ikke du til dem, sa Lind.

Effektivt virutelt samarbeid gir oss økt mulighet for balansert målstyring.

– globalt ble det lagret 161 milliarder gigabyte med informasjon i 2006. Man må lære seg å utnytte denne informasjonen til å ta intelligente beslutninger, forteller truls berg fra Movation aS. FOTO: MARIUS JøRgENRUd

stein surlien fra oracle.

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet 1�

webofficeoneMobile IT-løsninger

webofficeone gir bedriften en komplett mobil IT-løsning.Løsningen er web-basert og inkluderer drift og brukerstøtte.Unngå kostnader ved kjøp og drift av egen server; alt deretrenger er mobiltelefon eller PC med internett.

Alt dette i en løsning:

PC + Mobil CRMPC + Mobil KartvisningPC + Mobil KalenderPC + Mobil E-postPC + Mobil OppdragPC + Mobil ArbeidsordrePC + Mobil TimeregistreringPC + Mobil Automatisk kjørebokPC + Mobil AdresselisterPC + Mobil NyhetsfeedPC FakturaPC DokumentarkivPC Bedrift-søkPC Prosjekt

Pris fra kun kr 150,- pr. måned

Foruten forretningsidé og strategi er samhandling nøkkelen til suksess.webofficeone gir medarbeidere tilgang til all nødvendig informasjon via PC og mobil. Tilgjengeligheten og en smart, integrert løsning gjør at samhandling blir en selvfølge i arbeidsdagen.

For mer informasjon: www.proweb.no

for kontoret

for reise

for mobilen

Denne temaavisen er en annonse fra meDiaplanet�0

0112358132134Det handler om å ta vare på vekstenDu kan vokse et stykke med flaks og tilfeldigheter, men det er først når du har kontroll at veksten kan få ny

fart. BDO Noraudit hjelper vekstorienterte bedrifter med å få kontroll over tallene. Vi driver med revisjon

og rådgivning, ikke minst innenfor skatt og avgift. Og vi gjør det med engasjement og faglig entusiasme.

Våre 600 ansatte fra Kirkenes i nord til Kristiansand i sør legger vekt på å se den andre siden av tallene.

Internasjonalt samarbeider vi med BDO International som har 30 000 ansatte i over 100 land, og vi jobber

alle med å sikre og skape verdier for kundene våre.

For mer informasjon se www.bdonoraudit.no