Den norske redningstjeneste

Hva er redningstjeneste?Med redningstjeneste forstås den offentlig organiserte virksomhet som utøves

i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død og skader som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt

opprettede organer eller ved særlige tiltak.

Redningstjenesten i Norge er en full-stendig integrert tjeneste under et felles koordineringsapparat som haransvaret for alle typer aksjoner (sjø-,land- og flyredning). Tjenesten utføressom et samvirke mellom offentlige etater, frivillige organisasjoner og private selskaper.

Norge er et langstrakt og værhardt land høyt motnord omgitt avugjestmilde havområder som kan inne-bære krevendeutfordringer for rednings-tjenesten.

2

BREV FRA JUSTISMINISTEREN

Innsats for å redde liv

Justisministeren er ansvarlig statsråd for redningstjenesten.Til daglig styres virksomheten fra departementets Rednings-og beredskapsavdeling i Regjeringskvartalet.

3

• FAKTA OM NORGE

Folketall4,5 millioner innbyggere.

ArealHele landet (inkludert Svalbard og JanMayen) er på 386.975 km2. Av dette utgjørhovedlandet 323.895, Svalbard 62.700 og Jan Mayen 380 km2.

KystlinjeLengden av fastlandets kystlinje uten fjorderog bukter er 2.650 km, medregnet fjorder ogbukter ca. 21.189 km. Lengden av øyenes kystlinje er ca. 33.597 km. (Lengden rundtekvator er ca. 40.000 km).

AvstanderDen rette linje mellom det sørligste punkt(Lindesnes) til det nordligste (Kinnarodden)er 1.752 km. (Dette tilsvarer nesten avstandenOslo–Roma). Største bredde er 430 km – minste bredde 6,3 km.

Det norske fastlandet ligger mellom 58 og 71 grader nordlig bredde. Nordenden avøygruppa Svalbard befinner seg på 81 gradernord. Det vestligste punkt ligger like langtvest som Amsterdam og det østligste er over 100 km lenger øst enn Alexandria.

• GEOGRAFISKANSVARSOMRÅDE

Området tilsvarer stort sett norsk flygeinfor-masjonsregion (FIR) fastsatt av ICAO, medvisse tillempninger i Nordsjøen på grunn avoljevirksomheten. Det sørligste punkt er på 57 grader nord og det nordligste på 82 gradernord. I vest avgrenses området stort sett av 0-meridianen, og det østligste punkt ligger på31 grader 43 minutter øst utenfor Varanger.Avstanden mellom 57 og 82°N er 2.778 km(1.500 nautiske mil). Dette er lenger ennavstanden mellom den amerikansk-mexi-canske grensen ved Mexicogulfen til denamerikansk–canadiske grensen (2.550 km –1.380 nautiske mil).

Registrerte redningsaksjoner ved hovedredningssentralene 1971 og 2001

HRS Sør-Norge HRS Nord-NorgeAksjonstype1971 2001 1971 2001

Sjø 131 1367 56 328

Land 45 718 15 194

Luft 13 97 7 19

Ambulanse 0 330 76 289

Andre 0 150 13 1279

Totalt 189 2662 167 2136

Utgitt av:DET KGL. JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT,REDNINGS- OG BEREDSKAPSAVDELINGEN, 2002.

Vi takker:Representanter for offentlige etater, frivillige organisasjoner og private selskaper som har biståttmed materiell, opplysninger og råd.

Layout/ombrekning: Morten Hernæs, PDC Tangen Repro og trykk: PDC Tangen

4

• BAKGRUNNNorge er et langstrakt og tyntbefolket landhøyt mot nord. Naturen er sterkt varierendemed idylliske landområder på Østlandet oglangs Sørlandskysten, men med dramatiskefjorder på Vestlandet og høye fjell i de sentraledeler av Sør-Norge. Forholdene i Nord-Norgeer spesielt vekslende med fjorder og fjell og tildels golde områder. Den korte sommeren kanvære varm med midnattsol og godt vær, menvinteren er mørk og værhard med v ind ogkulde.

Temperaturen kan variere mellom 35 var-megrader om sommeren og 50 kuldegraderom vinteren. Store snømengder og is kanvære et problem. Enkelte steder på kysten kan vindkastene komme opp i over 100 knop.

Utenfor norskekysten har vi noen av verdens mest ugjestmilde havområder, ofte stormfulle med isnende kulde, nedbør og tåke, Nordsjøen er et av verdens sterkesttrafikkerte havområder, mens Nordishavet og Barentshavet og farvannene rundtSvalbard er meget øde.

Det som først og fremst skaper utfordringerfor norsk redningstjeneste, er følgende forhold:• Dramatisk topografi og barske værforhold

med øde områder på land og store avstan-der til havs.

• Omfattende maritim aktivitet utenfor vårkyst.

• Betydelig fiskerivirksomhet.• Gigantiske olje- og gassinstallasjoner på

norsk kontinentalsokkel med omfattendepersonelltransport og forsyningsvirksomhet.

• Stor industrivirksomhet i enkelte deler avlandet.

• Omfattende transportvirksomhet på land,til dels under vanskelige værforhold ogkupert terreng.

• Betydelig turisme og fritidsaktiviteter tildels under krevende natur- og værforholdtil lands og på sjøen.

• Naturkatastrofer som følge av sterk vind,ras, snøskred og oversvømmelser.

Lang erfaring med å mestre disse problemenegjør likevel at vi relativt sjelden opplever destore ulykker i Norge, men redningstjenestenmå alltid være forberedt på at de kan skje.Norsk redningstjeneste bygget langt inn i for-rige århundre på privat intiativ. Frivillig inn-sats, solidaritet og nabohjelp var kjernen i redningstjenesten, både til sjøs og på land.Den første organiserte redningstjeneste iNorge var også tuftet på et privat tiltak somførte til at Norsk Selskab til SkibbrudnesRedning ble stiftet i 1891. Den offentlige inn-sats ble etterhvert sterkere, men på 1950-talletble det klart at de offentlige etater, frivilligeorganisasjoner og private selskaper som deltok i redningstjenesten, led under uklareansvarsforhold og mangel på koordinering.

Et offentlig utvalg (Redningsutvalget) laderfor i 1959 frem forslag om samordning av redningstjenesten, og i 1970 fikk vi opp-rettet to hovedredningssentraler i Bodø ogStavanger (Sola) og lokale redningssentralerved landets daværende politidistrikter.Samtidig ble det etablert en moderne og profesjonell redningshelikoptertjeneste langs kysten.

Et moderne samfunn vil ikke kunne fungere uten en effektiv redningstjeneste,men det viktigste grunnlag for vår rednings-tjeneste er at den forvalter noe av det mestsentrale i vår kultur:

Respekten for menneskelivet og solidaritetenoss i mellom når noen trenger hjelp.

Redningsselskapet er en humanitær organisasjon somhar drevet redningstjeneste langs kysten i over 100 år.Bildet viser en «Colin Archer»-skøyte.

FOTO

:NSS

R

En alpin redningsgruppe i innsats.

FOTO

:AA

K IN

DU

STRI

SIK

RIN

G

5

• HOVEDPRINSIPPERNorsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad.Alle ressurser – statlige, fylkeskommunale,kommunale, private og frivillige – som er egnetfor akuttinnsats for å redde liv, registreres,organiseres, trenes og mobiliseres for innsats i den offentlig koordinerte redningstjeneste.

Uttrykket «redningstjeneste» i offisiell sam-menheng i Norge omfatter akuttinnsats for åredde mennesker fra død eller skade. Berging avmiljø, materiell eller produksjon ligger utenforredningstjenestens ansvarsområde. Hellerikke forebyggende virksomhet hører innunder tjenestens plikter, men erfaringer somhøstes systematiseres og formidles i forebyg-gende øyemed.

Samvirkeprinsippet er en av bærebjel-kene i Norsk redningstjeneste. Alle offentligeetater med ressurser egnet for søk og redningformål plikter å delta i redningstjenesten, ogikke bare dekker utgifter som påløper til perso-nell, materiell, planlegging og øvelser, men stiller også ulike rådgivningsfunksjoner ogredningsrelevante data m.v. kostnadsfritt tildisposisjon ovenfor hovedredningssentralerog de lokale redningssentraler.

Frivillige organisasjoner er et sentralt ele-ment i redningstjenesten. De deltar som nav-net sier på frivillig basis og får refundert fak-tiske utgifter. De frivillige vil være de primæremannskaper som skal benyttes ved søks-aksjoner og førstehjelpsinnsats i landaksjoner. De kan stille spesialtrente personell innen samband, søk/red-ning i bratt lende, grotter, strandsøk,søk med hund og småfly. Private res-surser kan også engasjeres og betales for.

Det er også etablert noen få slag-kraftige profesjonelle innsatsenhetermed høy beredskap for å dekke spe-sielle behov (f.eks. Luftforsvaretsredningshelikopterskvadron).

Norsk redningstjeneste har et inte-grert koordinerings-apparat. Detbetyr at de samme redningssentralertar seg av koordinering av land-red-ning, sjøredning, flyredning. Slik får viet rimelig system, høy utnyttelses-grad, ingen kamp om ressurser ogbest mulig total oversikt og styring.Opplegget er unikt i internasjonalsammenheng.

En kollektiv redningsledelse ved hoved-redningssentralene og de lokale redningssen-traler bestående av representanter for flereoffentlige etater, med vedkommende politimes-ter som leder (formann), leder og koordinererredningsaksjoner innen sine ansvarsområder.

De ovennevnte prinsipper og vår eksiste-rende redningsorganisasjon er fastsatt i kgl.

res. av 4. juli 1980. Politiets samordnings-plikter ved ulykkes- eller katastrofesituasjonerder menneskeliv eller helse er truet, er fastsatti § 27 i politiloven av 4. august 1995. Vi finnerogså viktige regler om rednings- og ambulanse-tjeneste i straffeloven, sivilforsvarsloven,heimevernsloven, helse- og trygdelov-givningen, legeloven, brannloven, sjøfarts-loven, petroleumsloven og kystvaktloven.

FOTO

:NO

RSK

E RE

DN

ING

SHU

ND

ER

Politiet leder innsats på et skadested. Politimestrene er ledere (formenn) i den kollektive redningsledelse både ved HRS og LRS.

Helsevesenet og ambulansetjenesten spiller en sentralrolle i mange redningsaksjoner. AMK-sentralene vedsykehusene leder til daglig ambulansetjenesten.

Fører med hund fra Norske Redningshunder i søk i snøskred.

FOTO: DSB

FOTO

:BJØ

RN H

AU

GER

UD

J U S T I S D E PA R T E M E N T E T

Hovedredningsentralen Sør-Norge (HRS-SN)

Lokale redningssentraler(LRS)

Hovedredningsentralen Nord-Norge (HRS-NN)

Lokale redningssentraler(LRS)

65°

• REDNINGSORGANISASJONEN

Organisasjonsplan for Redningstjenesten

JustisdepartementetJustisdepartementet ved Rednings- og bered-skapsavdelingen har det overordnede admi-nistrative samordningsansvaret for land-, sjø- og flyredningstjenesten.

Hovedredningssentralene HRSRedningstjenesten er operativt organisertmed to hovedredningssentraler og 28 lokaleredningssentraler (LRS) som tilsvarer antalletpolitidistrikt, herunder Sysselmannen påSvalbard, samt 16 flyredningssentraler.

Den øverst operative samordning ogledelse av redningstjenesten tilligger de tohovedningstjenestene i Stavanger og Bodø.Grensen mellom de to sentralene går ved 65grader nordlig bredde og grensen mellomNord-Trøndelag og Helgeland politidistrikt.

HRS består av en kollektiv ledelse medrepresentanter for aktuelle offentlige etater,utpekt av de respektive departementer.Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Politiet, Telenor(kystradio), Helsevesenet og Lufttrafikk-

tjenesten er representert i redningsledelsen.Ved hovedredningssentralene er det fast

ansatt sivilt personell som, etter fullmakt fraredningsledelsen, ivaretar den daglige ledelseog koordinering av søks- og redningsaksjoner.I tillegg kan det kalles inn rådgivere fra offent-lige og private institusjoner eller organisasjo-ner avhengig av situasjonen.

Operasjonsrommet er døgnbemannet medminimum 2 redningsledere på vakt til enhvertid. Vakthavende redningsleder har ansvar forå iverksette nødvendige tiltak i forbindelse medsøk- og redningsaksjoner. Administrasjonenbestår av administrasjonssjef, 1 rednings-inspektør (operativ leder), 1 redningsinspek-tør (plan, opplæring og utvikling, POU) samt2 kontorfunksjonærer.

Hovedredningssentralene skal vedlike-holde og fornye planverk for egen virksomhetog føre tilsyn med planverk for underlagt LRS.HRS skal også avholde regionale øvelser foreget ansvarsområde og føre tilsyn med LRSøvelse virksomhet.

Lokal redningssentral (LRS)De lokale redningssentraler består av en redningsledelse medpolitimesteren (eller stedfortreder) som leder

Redningsledelsen består av representanter fra:

• Brannvesenet

• Helsevesenet

• Havnevesenet

• Forsvaret

• Telenor

• Lufttrafikktjenesten

• Norske Kirke

• Sivilforsvaret

• Frivillige organisasjoner

PM kan etter behov knytte til seg

andre ressurspersoner iht. den aktuelle stuasjonen

6

Operasjonsrommet ved HRS Nord-Norge, Bodø.

En av de nye kontroll- og sambandspulter ved HRS Sør-Norge,

Stavanger. Moderne IT-systemer ogavanserte kommunikasjonsopplegg

finnes i dag ved begge HRSer.

FOTO

:HRS

N-N

FOTO

:BJØ

RN H

AU

GER

UD

Hovedredningssentralen

Presse & info

Adm.sjef og

inspektører

OperasjonsromRedningsledere

Pårørende seksjon

Dagligdriftsorganisasjon

Politi-mester Luft Sjø

OSC

LTT Helse Tele LiasonRådgiver

Justisdepartementet

7

8

Ved store ulykker vil HRS mobilisere ekstrapersonellstyrker. Redningsledelsen blir inn-kalt sammen med ekstra redningsledere samt profesjonelle informasjonsmedarbei-dere. Sentralene har således et meget flek-sibelt personelloppsett som ved behov rasktkan utvides etter forberedte planer.

HRS har et planverk for sin virksomhet,moderne IT-systemer og annet avansert teknisk utstyr samt et meget godt utbygd sambandsopplegg med stor kapasitet. På 1980-tallet ble de også tilknyttet inter-nasjonale satellittsystemer for varsling ogulykker og nødsamband – noe som medførerkoordingsoppgaver også ved nød i fjerne far-vann.

HRS har to viktige «forlengede armer» –Lufttrafikktjenestens enheter (som har vars-lings- og sambandsoppgaver når luftfartøy kommer i nød) og Kystradioene (som lytter på de maritime nødfrekveser og formidlersamband ved nødsituasjoner til sjøs.

Det er i dag 9 døgnbemannede kystradiosta-sjoner ved Tjøme, Farsund, Rogaland, Bergen,Florø, Ørlandet, Bodø, Vardø og Svalbard.

Vi har 28 LRS ved landets 27 politidistrikterog sysselmannsdistriktet på Svalbard (21unerlagt HRS SN og 7 underlagt HRS NN).Ved LRS har vi også en redningsledelse medrepresentanter fra aktuelle lokale institusjonerog politimesteren som leder (formann), be-mannet med politiets tjenestemenn og eventu-elle rådgivere.

Ved aksjoner på land vil LRS opprette et fremskutt koordineringsapparat på/vedskadestedet.

Politiet er ansvarlig for ledelse og koordine-ring på skadestedet (landredning) gjennomsin funksjon som skadestedsleder/operativuteleder.

Oppgaven er å legge forholdene til rette forde andre etatene skal kunne yte effektiv hjelppå skadestedet. SKL støttes av fagleder sanitetog fagleder brann. Det er etablert en egenorganisasjonsplan for hvorldes skadested skalorganiseres, det er et fleksibelt oplegg og kantilasses den enkelte aksjon.

Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler(AMK) inngår i den medisinske nødmeldings-tjeneste og er lokalisert i sykehus. De erbetjent 24 timer i døgnet av helsepersonellsom har oversikt over ambulanseressursene(biler, båter og fly/helikoptre). Ved behov setter AMK inn hensiktsmessige ambulanse-ressurser og følger opp aksjonen fra sin side.

FOTO

:NO

RSK

RA

DIO

REL

Æ L

IGA

Radioamatører yter bistand ved redningsaksjoner.

Norsk Luftambulanse inngår i Statens Luftambulanseog har drevet sin tjeneste med BO-105 helikoptre i over20 år.

FOTO

:BJØ

RN H

AU

GER

UD

9

• RESSURSERViktige offentlige redningsetater som er idaglig innsats for å redde liv er Helsevesenet og ambulansetjenesten, Statens Luftambulanse,de kommunale brannvesen og politiet.

Det er et anerkjent prinsipp at Forsvaretogså skal ha som oppgave å gi en omfattendestøtte til det sivile samfunn i fred i den graddet er forenlig med de øvrige oppgaver.

Sivilforsvaret var primært en krigsbered-skaps- organisasjon, men i dagens sikkerhets-politiske situasjon er målsettingen og aktivite-ten blitt stadig mer fredsrelatert.

Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning

(Redningsselskapet) er landets eldste red-ningsorganisasjon med over 100 år i humani-tær innsats.

Et sentralt element i norsk redningstjenesteer rekken av frivillige organisasjoner. Det ersærlig ved leteaksjoner i skog og fjellterrengog ved førstehjelpsinnsats at disse kan stillestore lokalkjente og trenede styrker til rådig-het. I tillegg har vi grupper som er spesial-trenet i samband, strandredning, redning ibratt og glatt lende, grotter og søk med hundog småfly. De ca. 25.000 medlemmene i disseorganisasjonene yter antakelig 2–3 millionergratistimer i året for redningstjenesten.

Sea King helikopter fra Luftforsvarets 330 skvadron.

FOTO: FRM

Det er de 12 Westland Sea King helikoptre iLuftforsvarets 330 skvadron som er anerkjentsom den store livredderen i norsk rednings-tjeneste.Siden etableringen i mai 1973 har skvadronen levd opp til sitt valgspråk«TRYGG HAVET» ved å ha utført over 20.000rednings- og ambulanseoppdrag over sjø og land.Dette betyr at et betydelig antallmennesker i nød har blitt reddet og assistert.Årlig utføres det omtrent 1000 søks- og redningsoppdrag.Opprinnelig opererte skvadronen fra basene Sola, Ørland, Bodø og Banak, men fra 1995–1998 var det ut-plassert (detasjert) ett helikopter utenfor Ålesund (Vigra). I 1999 ble detasjementet flyttet til Rygge.

Sea King er en spesialutrustet sjørednings-maskin, men gjennomfører også oppdragover land.Helikoptret kan holde seg i luften iover 6 timer og har en aksjonsradius på 230nautiske mil (NM) for redning av 19 personer.Maskinens automatiske hover-system mulig-gjør heising av nødstedte under ekstremeværforhold og mørke.

Sea King har godt kommunikasjons- ognavigasjonsutstyr samt deteksjonsutstyr for åregistrere nødstedte.Minst en maskin står ihøy beredskap på hver base til eksklusiv brukfor hovedrednings-sentralene. Alle maski-nene har nylig gjennomgått et omfattendemoderniseringsprogram

10

Politi- og lensmannsetaten28 politidistrikter, ca. 330 lensmannsdistriker og sysselmannsdistriktet på Svalbard (LRSer)tar seg av overordnet operativ koordinering.Transportmateriell, lett redningsutstyr ogsamband er tilgjengelig.

Helsevesenet og ambulansetjenestenSykehus og ambulansestasjoner over helelandet gir rask transport og akuttmedisinskbehandling med 600 bilambulanser og 50båtambulanser.

Statens Luftambulanse11 helikopterbaser og 7 flybaser foretar rasktransport og akuttmedisinsk behandling. Årligbehandles/transporteres 10.000 personer.

De kommunale brannvesen390 kommunale brannvesen rykker ut vedbrann og transport- og industriulykker m.v.

LuftforsvaretForuten Sea King redningshelikoptre harLuftforsvaret transporthelikoptre, kystvakt-helikoptre, transportfly og jagere som kan settes inn i redningsaksjoner.

Sjøforsvaret/KystvaktenForuten Sjøforsvarets fartøyer spiller særligKystvaktens og Indre Kystvakts enheter ensentral rolle i sjøredningstjenesten. De trestore fartøyene av Nordkapp- og Svalbard-klassen har helikoptre ombord.

Hæren/HeimvernetForskjellige avdelinger over hele landet har variert utstyr og store personellstyrker.

SivilforsvaretStore personellstyrker og materiellressurser kanmobiliseres på kort varsel ved ulykker og kata-strofer av forskjellig art over hele landet. Særligviktige er de 115 frivillige innsatsgrupper (FIG).

Luftfartsverkets brann- og redningstjenesteHurtigutrykningsbiler og redningsbåter forinnsats ved uhell og ulykker på flyplassene og i umiddelbar nærhet av disse.

Næringslivets sikkerhets-organisasjon (Industrivernet)Beredskapsgrupper ved 1250 bedrifter overhele landet.

Operatørselskapene på kontinentalsokkelenBeredskapsopplegg med helikopter og fartøyerved faste og flyttbare olje- og gassinstallasjoner.

Norsk Selskab til Skibbruddnes Redning30 fartøyer stasjonert langs hele kysten forredningstjeneste og annen assistanse til sjø-farende. 400.000 mennesker er blitt assistert.

Sivile helikopterselskaper100 norsk registrerte helikoptre fra flere selskaper kan rekvireres for ulike typer red-ningsoppdrag over hele landet. Airlift AS dri-ver redningshelikoptertjeneste på Svalbard.

Oversikt over viktige innsatsenheter

Sivilforsvaret yter også omfattende redningsinnsats i fredstid.

Redningsbil fra Oslo Brann- og redningsetat.

FOTO: DSB

FOTO: BJØRN HAUGERUD

11

FOTO: FRM

Redningsselskapet har 30 fartøyer stasjonert langs hele kysten.

FOTO: NSSR

NAK driver redningstjeneste med småfly.FOTO: NAK

Alpine fjellredningsgrupper8 grupper med 200 kvalifiserte klatrere over hele landet kan hente ut skadede fra utilgjengelige områder, også i samvirke med helikoptre.

Norsk Grotteforbund150 medlemmer kan hente ut skadede fragrottesystemene.

Norsk Aero Klubb Flytjeneste250 flygere i 29 flyklubber kan settes inn isøksaksjoner i Sør-Norge.

Norges Røde Kors Hjelpekorps325 hjelpekorps med 12.000 medlemmer ut-fører leteaksjoner, førstehjelp, strandredning,redning i bratt og glatt lende m.v.

Norsk Folkehjelp Sanitet2000 autoriserte sanitetsmannskaper i 72 sanitetsgrupper utfører stort sett

samme typer tjenester som hjelpe-korpsene.

Norske Redningshunder95 godkjente lavinehunder, 84 søknings-hunder og 8 ruinhunder med førere utførerforskjellige typer søk over hele landet.

Norsk Radio Relæ Liga Sambandstjeneste3500 medlemmer er organisert i 80 lokalegrupper som kan yte sambandstjeneste forpolitiet og andre deltakende enheter ved redningsaksjoner.

Diverse ressurser Handels- og fiskefartøyer deltar ofte i rednings-aksjoner. Kystdirektoratet, Fiskeridirektoratetog Statens Forurensningstilsyn har fartøyerlangs hele kysten. Norges Geotekniske Instituttog Det Norske Meteorologiske Institutt kan gisakkyndige råd til redningstjenesten.

Sivilt Super Puma helikopter.FOTO: HELIKOPTER SERVICE

Luftforsvarets Bell helikoptre har deltatt i rednings-aksjoner i over 30 år. Bildet viser en Bell 412.

Et nøkkelbegrep i rednings-tjenesten er at hurtig reaksjoner effektiv reaksjon. Sjansenefor å overleve en nødsituasjonsvinner ofte raskt når tidengår. Nødstedte må derfor vitehvor de skal henvende seg i en slik situasjon og hvorledesde raskt kan komme i kontaktmed redningssentralene.

Varslingsmetodene vil variere med hvor den nød-stedte befinner seg, men deter noen grunnleggende gene-relle regler som gjelder vedalle typer nødsituasjoner:

I Den som har begrunnetmistanke om at det harskjedd en ulykke ellerforeligger en faresitua-sjon, må øyeblikkeligsette seg i kontakt medHRS, LRS, AMK ellerannen varslingsinstans.

II Informasjonen som børgis ved varsling:– Hvem som ringer– Hva har skjedd/

situasjon– Hvor mange personer

er involvert– Hvor har det skjedd,

gjerne med en stedsre-feranse

– Hvilken assistanse/hjelp ønskes

– Værforhold og andre opplysninger som kan være til hjelp

• VARSLING OGOPERASJONS-PROSEDYRER

Sea Lynx helikopter fra Luftforsvarets 337 skvadron(Kystvakten).

Enheter fra Brann- og redningstjenesten på Gardermoen.

FOTO

:BRA

NN

MA

NN

ENFO

TO:F

RM

Fare- og ulykkessituasjoner kan i stor grad unngås ved at folkopptrer aktsomt og fornuftig.Alminnelig norsk erstatningsrettgir grunnlag for å kreve erstatning dersom en aksjon utløsesved uaktsomhet. Stortinget og Justis-departementet har imid-lertid gitt uttrykk for at dette bare bør komme på tale når det erutvist «grov uaktsomhet».

Regler om varsling og lytteplikt på de aeronautiske nødfre-kvenser finnes i luftfartslovgivningen og det internasjonaleregelverk utarbeidet av FN’s luftfartsorganisasjon ICAO. Allenorskregistrerte luftfartøy skal ha en nødpeilesender ombord(ELT) som utløses automatisk ved havarier, satellittvarslings-systemet COSPAS-SARSAT, som Norge er tilknyttet, fangeropp og posisjonsbestemmer signaler fra slike sendere.

Nødalarmmering til sjøs er omhandlet i sjø-fartslovgivningen og regler utarbeidet av FN’ssjøfartsorganisasjon IMO. Norske kystradiosta-sjoner og skip avlytter de internasjonale mari-time nødfrekvenser. Fartøyer over en viss stør-relse skal ha en nødpeilesender (EPIRB) om-bord som kan utløses manuelt eller automatisknår skipet synker. Disse vil registreres på samme måte som nødpeilesendere ombord i fly.

Det internasjonale satellittkommunika-sjonssystemet INMARSAT kan også benyttesfor nødalarmering og nødkommunikasjon.Norge er tilknyttet dette opplegget.

Mobiltelefonen er et usikkert nødkommuni-kasjonsmiddel til sjøs. Maritim VHF (kanal16) er det eneste system som gir trygg alarm-ering og nødsamband.

Varsling av nød og ulykker på land går i storgrad via det alminnelige telenett. Politiet (LRS)nås gjennom nødnummeret 112. Tilsvarendenumre for brann og ambulanse er 110 og 113. I slike situasjoner kan mobiltelefonen være etmeget nyttig og livreddende kommunikasjons-middel, men den har et begrenset deknings-område i uveisomme og øde strøk.

Falske alarmer utgjør et problem for red-ningstjenesten. Forsettlig falsk alarmering erstraffbart (jfr. straffelovens § 349).

Etter at redningsapparatet er varslet, måden påfølgende aksjon foregå på en effektiv ogrask måte etter fastsatte regler, fullmakter ogprosedyrer. Den operative styring vil foregå påtre nivåer:

II I Operativ styring og koordinering på skadested – Skadestedsledelse – SKL.

I II Samordning av innsats fra lokal red-ningssentral – LRS.

III Overordnet koordinering fra ved-kommende hovedredningssentral påSola eller i Bødø – HRS – ved megetomfattende eller langvarige aksjoner som krever mobilisering av sentraleressurser og faglig kompetanse.

De fleste aksjoner vil bli håndtert av de toførstnevnte nivåer. HRS vil sjelden overtadirekte koordinering, men nøye seg med å overvåke, gi råd og fremskaffe sentrale spesialressurser. Dersom det ikke dreier seg om landredningsaksjoner eller mindreaksjoner i nære kystfarvann, vil opplegget bli anderledes. Sjøredningsaksjoner, fly-redningsaksjoner og ulykker i forbindelse med offshore-virksomheten, særlig hvor internasjonalt samvirke kan være aktuelt, vil normalt ledes fra HRS.

I slike tilfeller vil det ofte bli utpekt en «onscene coordinator» for ledelse av fartøyer ogluftfartøyer i et ulykkes- eller søksområde.Disse vil bli betegnet OSC Sea/Air. Militæreovervåkingsfly og store marine- eller kyst-vaktfartøyer egner seg godt for slike oppgaver.

Flyredningsaksjoner må følge omfattende og kompliserte internasjonale operasjons-prosedyrer fastsatt av ICAO.

Tilsvarende følger sjøredningsaksjonerprosedyrer fastsatt av IMO. Det er utarbeidet fel-les søk- og redningsmanualer IAMSAR, Inter-national Air and maritime search and rescue.

Landredningsaksjoner legges opp i sam-svar med veiledninger utarbeidet av Justis-departementet (JD). Organisering av LRS ogskadestedsledelse (SKL) er beskrevet i dissehåndbøkene. Skadestedslederen fra politiet vil ved større aksjoner bli assistert av en fag-leder orden (politiet), fagleder brann (brann-vesenet) og fagleder sanitet (helsevesenet).

Informasjon og omsorg er en viktig del av disse operasjonsoppleggene. Det gjelderinformasjon til pårørende, media, politikere,interesseorganisasjoner og publikum. Det er forberedt tilfredsstillende systemer fordette både ved HRS og LRS (SKL). Ved størreulykker vil det bli opprettet krisetelefonerhvor pårørende kan henvende seg. Det erogså lagt stor vekt på støtte til overlevende,pårørende og redningsmannskaper i form av krisepsykiatri og prestetjeneste.

Omsorg er viktig etter dramatiske redningsaksjoner.

FOTO: BRANNMANNEN

13

• UTDANNING, ØVELSER OG UTGIFTER

FOTO: JAN HELGE GULLIKSEN

Omtrent alle institusjoner som deltar i redningstjenesten, harinterne utdanningsopplegg for sine mannskaper.

Politietatens personell får sin utdanning på dette felt gjennom sitt studium vedPolitihøgskolen. Det gjelderbåde arbeid i LRS og SKL.Redningstjeneste (teori ogpraksis) er integrert i den alminnelige politiutdanning.Grunnutdanningen følges

FOTO

:JU

STIS

DEP

ART

EMEN

TET

Politiet har ført og fremst samordningsoppgaver iredningstjenesten, men har også en del lettere utstyrog transportmateriell.

14

15

Sanitetsgruppene fra Norsk Folkehjelp i vinterfjellet.FOTO: NORSK FOLKEHJELP SANITET

opp med et variert etter-utdanningsopplegg.

De nyansatte rednings-ledere ved HRS gjennomgåret planlagt utdanningsopp-legg i inn- og utland. Detteavsluttes med en autorisa-sjonsprøve.

Både HRS og LRS erpålagt å holde regelmessigeøvelser. JD har beskrevetulike øvelsestyper. Disse vilvanligvis involvere en rekkesamarbeidende parter.

Også andre deltakendeinstitusjoner i rednings-

Hæren har store ressurser som kan settes inn i redningsaksjoner ved behov.FO

TO:F

RM

16

FOTO

:NO

RGES

GRO

TTEF

ORB

UN

D

FOTO: FRM

tjenesten avholder egneøvelser og fellesøvelser.

Norge har et kost-effektivtredningsapparat. De øre-merkede statlige bevilg-ninger for redningstjenestebeløper seg årlig til noen fåhundre millioner kroner.

Samvirkeprinsippet ogden frivillige innsats er årsa-ken til de beskjedne red-ningsbevilgninger på stats-budsjettet. Alle offentligeetater som deltar med sineressurser i redningstjenes-ten som en sekundæropp-

Frivillige i innsats under redningsøvelse i en grotte.

Kystvakten er en sentral aktør i sjøredningstjenesten. Bildet viser et fartøy av «Nordkapp»-klassen i isen ved Svalbard.

17

gave, dekker sine utgifter over sine alminne-lige budsjetter. De frivillige organisasjoner tarikke betaling for sin innsats, men får barerefundert sine direkte utlegg.Virksomheten er stort sett selvfinansiert.

Det må imidlertid bevilgesnoen øremerkede midler til redningstjenesten over stats-budsjettet for å drive noen fånøkkelenheter for at det totalesystem skal kunne virke. HRsenes drift inkl. drift av COSPAS-SARSAT-stasjonen) koster i 2002

36,7 mill. kr. Refusjon til de frivillige og innleieav private ressurser beløper seg til 4,3 mill. kr.

De frivillige får også et årlig tilskudd på 5,2 mill. Nytt utstyr koster 6,9

mill., og tilskudd til Telenor for drift av nød- og sikkerhets-tjeneste ved kystradiostasjonene

beløper seg til 52 mill. kr. Fiskeri-departementets driftstilskudd til

Redningsselskapet er på 54 mill., drift av 330 skvadronen (Forsvarsdeparte-mentet) koster 191.896.000 mill. og StatensLuftambulanse koster 312 mill. kr. pr. år.

Luftforsvarets Orion-fly kan ta seg av søk og OSC-funksjoner. FOTO: FRM

Samvirke mellom en rekke redningsinstruksjoner under en øvelse. Alle dekker sine egne utgifter.

FOTO

:BJØ

RN H

AU

GER

UD

18

Det internasjonale redningssamarbeidet dreier seg om å viske ut grenser. Rednings-tjenesten er grensesprengende og skaper kontakt, tillit og samarbeid over nasjons-grensene.

Fly- og skipstrafikken er internasjonal og betinger et globalt redningssamarbeid.Norges olje- og gassvirksomhet på kontinental-sokkelen ligger nær andre lands sokkel, ogsamarbeid med disse vedrørende rednings-innsats i denne forbindelse er naturlig. Detsamme gjelder redningsaksjoner i grense-områdene på land med våre naboland. Dengjensidige hjelp ytes gratis uten noe mellom-regnskap.

Dette samarbeid forberedes gjennom kon-feranser, felles øvelser og regionale og bilate-rerale avtaler og felles planlegging. Inter-nasjonale konvensjoner danner basis forsamvirket.

Det er særlig ICAO-konvensjonen og IMO-konvensjonen, som Norge har ratifisert, ved-rørende fly- og sjøredningstjeneste som er detgrunnleggende regelverk på dette området,men Norge har også inngått avtaler om red-ningssamarbeid av forskjellig art med Stor-britannia, Danmark, Sverige, Finland ogRussland.

Norsk redningstjeneste deltar hvert år i enrekke internasjonale redningsøvelser. Dette

dekker alle typer redningstjeneste til havs og på land med alle våre naboland. Øvelses–mønstret vil variere fra år til år, men NATO’sredningsøvelser «Bright Eye» følger et fast program. De norske HRSene har deltatt i disse siden 1973.

I det nye opplegget vedrørende «Partner-ship for Peace» inngår det felles rednings-øvelser for de deltakende lands militære styrker.

Det avholdes også årlige samøvelser medRussland om redningstjenesten i Barents-havet.

Satelitter egner seg utmerket for å regis-trere og posisjonsbestemme signaler fra nød-peilesendere. Norge har i over 15 år deltatt iCOSPAS-SARSAT, som benytter amerikanskeog russiske satellitter i lave polare baner forslik deteksjon. En nedlesestasjon i Tromsø ogen i Bodø, som har direkte linje til HRS Nord-Norge, fanger opp nødsignaler via satellittene,og HRS iverksetter nødvendige tiltak.Stasjonen i Tromsø dekker et område fraNordpolen til Middelhavet og fra Labrador tillangt inn i Sibir. Norsk redningstjeneste harinngått avtaler med redningsmyndighetene iDanmark, Estland, Finland, Island, Latvia,Litauen og Sverige om å videreformidle allenødmeldinger fra COSPAS-SARSAT, somfanges opp av nedlesestasjonen i Tromsø,

• INTERNASJONALT SAMARBEID

Et russisk helikopter har landet på et norsk kystvaktskip under en russisk-norsk øvelse.FOTO: KV NORD

og som har posisjon i disselandenes ansvarsområde for redningstjeneste.

Det internasjonale satel-littsystemet INMARSATformidler også nødtrafikk. Den norske kystjordstasjo-nen på Eik i Rogaland ruternødtrafikk direkte videre tilHRS Sør-Norge. Sentralenmottar nødmeldinger frastort sett hele verden unntattStillehavet og har omfattendeoppgaver i denne forbin-delse.

AMVER er et internasjo-nalt rapporteringssystem for skip som kan være tilnytte for redningstjenesten.Systemet styres av US CoastGuard, og Norge har med-virket i opplegget i mange år.

Global Maritime Distressand Safety System (GMDSS)er et opplegg som skal ta ibruk moderne teknologi forå sikre øyeblikkelig alarme-ring, hurtig formidling avnød- og sikkerhetsmeldingersamt stå for effektiv kommu-nikasjon under søk og red-ning. GMDSS trådte i kraft i1992 og ble ferdig implemen-tert 01.02.1999. Norge deltari systemet gjennom HRSene.

COSPAS-SARSAT er et satellittvarslingssystem som har reddet et stort antallmennesker over hele verden.

FOTO

:CN

ES

Produksjonsfeltene på kontinentalsokkelen har betydelige redningsressurser. Bildet viser Statfjordfeltet. FOTO: HELIKOPTERSERVICE

Flere eksemplarer kan bestilles fra:

Statens trykksakekspedisjonPostboks 8169 Dep.0032 Oslo

Telefon 22 24 90 90 – Telefax 22 24 27 86 E-post: ste-bestilling@ft.dep.telemax.no

Husk å oppgi brosjyrenummer ved bestillingG-0270/1B

Lokale redningssentraler

Redningstjenestens koordinerende organerADMINISTRATIV SAMORDNING TELEFON TELEFAKS

JUSTISDEPARTEMENTETREDNINGS- OG BEREDSKAPSAVDELINGENAkersgaten 42, postboks 8005 Dep0030 Oslo 22 24 53 21 22 24 51 64

OPERATIV SAMORDNINGHOVEDREDNINGSSENTRALEN SØR-NORGE 51 51 70 00 51 65 23 34Sikringsbygget, 4050 Sola e-post: post@jrcc-stavanger.no

HOVEDREDNINGSSENTRALEN NORD-NORGE 75 50 90 00 75 52 42 00Postboks 1016, 8001 Bodø e-post: mailto@jrrc-bodoe.no

WEBSIDE: www.hovedredningssentralen.no

Oslo

Østfold

Follo

Romerike

Hedmark

Gudbrandsdal

Vestoppland

Nordre Buskerud

Søndre Buskerud

Asker og Bærum

Vestfold

Telemark

Agder

Rogaland

Haugaland ogSunnhordland

Hordaland

Sogn og Fjordane

Sunnmøre

Nordmøre og Romsdal

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Helgeland

Salten

Midtre Hålogaland

Troms

Vestfinnmark

Østfinnmark

Svalbard

Redningshelikoptrene disponeres av HRSene

De lokale redningssentraler er etablert ved politidistriktene og sysselmannsdistriktet på Svalbard