Redningstjenesten utøves somet samvirke mellom en rekke offentlige etater, frivillige hjelpe-organisasjoner og private selskaper med egnede ressursertil redningsinnsats.

SAMVIRKE

Tjenesten er integrert og om-fatter alle typer søks- og red-ningsaksjoner (sjø-, land- og fly-redning)

INTEGRERING

En kollektiv redningsledelse ved hovedredningssentraleneog de lokale redningssentralerbestående av representanter forflere offentlige etater, med ved-kommende politimester som leder og koordinerer søks- ogredningsaksjoner innen sine ansvarsområder.

KOORDINERING

Den norske redningstjeneste

Den norske redningstjeneste

JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTETG-0270 B

Justisministeren er ansvarlig statsråd for redningstjenesten. Til daglig styres virksomheten fra departementets Rednings- og

beredskapsavdeling i Regjeringskvartalet.FOTO

: BJØ

RN H

AU

GER

UD

Utgitt av:DET KGL. JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT,REDNINGS- OG BEREDSKAPSAVDELINGEN, 1999.

Vi takker:Representanter for offentlige etater, frivilligeorganisasjoner og private selskaper som har biståttmed materiell, opplysninger og råd.

Layout/ombrekning: Morten Hernæs, PDC Tangen Repro og trykk: PDC Tangen

Den norske redningstjeneste

Hva er redningstjeneste?Med redningstjeneste forstås den offentlige organiserte

virksomhet som utøves i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å reddemennesker fra død og skader som følge av akutte ulykkes- eller

faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særlige tiltak.

Viktige lover, regelverk og offentlige dokumenterLOVREGLER VEDRØRENDE REDNINGSTJENESTE❑ Almindelig borgerlig Straffelov, av 22. mai 1902., nr. 10 (§§ 387, 327, 129, 349)❑ Lov om sivilforsvaret, av 17. juli 1953, nr. 9 (§ 1)❑ Lov om Heimevernet, av 17. juli 1953, nr. 28 (§ 13)❑ Lov om sykehus m.v., av 28. februar 1969, nr. 57 (§ 27) ❑ Lov om leger, av 13. juni 1980, nr. 42 (§ 27) ❑ Lov om helsetjenesten i kommunene, av 19. november 1982, nr. 66 (§ 1-3) ❑ Lov om brannvern m.v., av 29. mai 1987, nr. 33 (§§ 1, 8, 11, 20, 21) ❑ Lov om sjøfarten, av 24. juni 1994, nr. 39 (§ 135) ❑ Lov om politiet, av 4. august 1995, nr. 53 (§ 27)❑ Lov om petroleumsvirksomhet, av 29. november 1996, nr. 72 (§ 9-2)❑ Lov om folketrygd, av 28. februar 1997, nr. 19 (§ 5-6)❑ Lov om Kystvakt, av 13. juni 1997, nr. 42 (§ 14)

KONGELIGE RESOLUSJONER❑ Kgl. res. av 4. juli 1980 – Organisasjonsplan for redningstjenesten i Norge

STORTINGSMELDINGER OG STORTINGSPROPOSISJONER❑ St. meld. nr. 86 (1961–62) – Samordning av redningstjenesten❑ St. prp. nr. 33 (1970–71) – Om samtykke Justisdepartementet i 1970 foretar

bestilling av 10 helikoptre til bruk for redningstjenesten❑ St. meld. nr. 44 (2000–01) – Redningshelikoptertjenesten i fremtiden❑ St. meld. nr. 17 (2001–02) – Samfunnssikkerhet – veien til et mindre sårbart samfunn

OFFENTLIGE UTREDNINGER❑ Innstilling fra utvalget til å utrede spørsmålet om koordingering av

redningstjenesten, Oslo august/september 1959) ❑ NOU 1997:3 – Om Redningshelikoptertjenesten, avgitt 12.12.1996❑ NOU 1998:8 – Luftambulansetjenesten i Norge, avgitt 29.5.1998❑ NOU 2000:24 – Et sårbart samfunn – Utfordringer for

sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet❑ NOU 2001:31 – Når ulykken er ute – Om organisering av

operative rednings- og beredskapsressurser

Forord av justisministeren.......................... 4

Fakta om Norge ............................................ 5

I HVORFOR TRENGER VI EN EFFEKTIV REDNINGSTJENESTE ? ............ 6

II KORT HISTORIKK ........................................................ 7

III HOVEDPRINSIPPER .................................................... 8

IV ANSVARSOMRÅDER ................................................. 10

V DAGENS REDNINGSORGANISASJON .......... 11

VI RESSURSER ..................................................................... 15

VII VARSLING – DEN VIKTIGE STARTFASEN 23

VIIIOPERASJONSPROSEDYRER, UTDANNING OG ØVELSER ................................. 27

IX UTGIFTER OG ØKONOMI ..................................... 33

X INTERNASJONALT SAMARBEID .................... 35

INNHOLD

4

BREV FRA JUSTISMINISTEREN

INNSATS FOR Å REDDE LIV

Folketall4,5 millioner innbyggere.

ArealHele landet (inkludert Svalbard og Jan Mayen) er på 386.975 km2. Av dette utgjør hovedlandet 323.895,Svalbard 62.700 og Jan Mayen 380 km2.

KystlinjeLengden av fastlandets kystlinje utenfjorder og bukter er 2.650 km, medregnetfjorder og bukter ca. 21.189 km. Lengden av øyenes kystlinje er ca. 33.597 km.(Lengden rundt ekvator er ca. 40.000 km).

AvstanderDen rette linje mellom det sørligste punkt(Lindesnes) til det nordligste (Kinnarodden)er 1.752 km. (Dette tilsvarer nestenavstanden Oslo–Roma).Største bredde er 430 km – minste bredde 6,3 km.

5

FAKTA OM NORGE

Westland Sea King redningshelikopter.

FOTO

: 330

SKV

., BO

DØ

Norge er et langstrakt og værhardt land høyt mot nordomgitt av ugjestmilde hav-områder som kan innebære

krevende utfordringer for redningstjenesten.

Norge er et langstrakt land høyt mot nord.Naturen er sterkt varierende med til delsdramatisk topografi. Værforholdene kanvære barske med sterk vind, store nedbørs-mengder og snø og is. Temperaturen kan variere mellom 35 varmegrader omsommeren og over 50 kuldegrader omvinteren. Utenfor norskekysten har vinoen av verdens mest ugjestmilde hav-områder – ofte stormfulle og isende kaldemed tåke og nedbør.

Det norske fastlandet ligger mellom 58 og71 grader nordlig bredde. Nordenden avøygruppa Svalbard befinner seg på 81grader nord. Det vestligste punkt liggerlike langt vest som Amsterdam og detøstligste er over 100 km lenger øst ennAlexandra.

Norske farvann har omfattende maritimaktivitet, betydelige fiskerier og offshore-virksomhet med mange olje- og gass-installasjoner. Dette kan føre til alvorlige

ulykker som krever en effektiv rednings-tjeneste. Omfattende industri- ogtransportaktivitet, fritidsaktiviteter,turisme og naturkatastrofer kan ogsåmedføre behov for en rask og krevenderedningsinnsats.

I. HVORFOR TRENGER VIEN EFFEKTIV REDNINGSTJENESTE?

Stormfulle havområder langs norskekysten kan føre tilskipshavarier.

FOTO

: RA

F

En alpin redningsgruppe i innsats. FOTO

: AA

K IN

DU

STRI

SIKR

ING

Det er selvfølgelig ikke bare økonomiskeog samfunnsmessige hensyn som dannergrunnlaget for vår redningstjeneste.Viktigst er det at tjenesten forvalter noe av det mest sentrale i vår kultur:Respekten for menneskelivet ogsolidariteten oss i mellom nårnoen trenger hjelp.

6

Norsk redningstjeneste bygget langt inn i vårt eget århundre på privat initiativ.Frivillig innsats, solidaritet og nabohjelpvar kjernen i redningstjenesten, både tilsjøs og på land.

Den første organiserte redningstjeneste i Norge var også tuftet på et privat tiltaksom førte til at Norsk Selskab til Skib-brudnes Redning ble etablert i 1891.Virksomheten ble etterhvert bygget ut til å omfatte hele kysten. Etter hvert bleden offentlige innsatsen på forskjelligeområder sterkere, men på 1950 tallet bledet klart at de offentlige etater, frivilligeorganisasjoner og private selskaper somdeltok i redningstjenesten led under

uklare ansvarsforhold og mangel påkoordinering. Samarbeidet var relativtimprovisert.

Et offentlig utvalg (Redningsutvalget) laderfor i 1959 frem forslag om samordningav redningstjenesten. Utredningen lagrunnlaget for en bedre offentlig styring avtjenesten, og flere alvorlige ulykker på sistehalvdel av 1960 tallet skapte et massivtoffentlig og politisk press som førte til atNorge i 1970 fikk opprettet to hoved-redningssentraler i Bodø og Stavanger og lokale redningssentraler ved landetsdaværende 53 politikamre. Samtidig bledet etablert en moderne og profesjonellredningshelikoptertjeneste langs kysten.

7

II. KORT HISTORIKK

Redningsselskapet er en humanitær organisasjon som har drevet redningstjeneste langs kysten i over 100 år. Bildet viser en «Colin Archer»-skøyte.

FOTO

: NSS

R

Nasjonal dugnad for å redde livNorsk redningstjeneste er en nasjonaldugnad. Den grunnleggende idé er at alle ressurser i vårt land – statlige, fylkes-kommunale, kommunale, private ogfrivillige – som er egnet for akuttinnsatsfor å redde liv, skal registreres, organiseres,trenes og mobiliseres for innsats i denoffentlig koordinerte redningstjeneste.

Med redningstjeneste forstås denoffentlige organiserte virksomhet somutøves i forbindelse med øyeblikkeliginnsats for å redde mennesker fra død ogskader som følge av akutte ulykkes- ellerfaresituasjoner, og som ikke blir ivaretattav særskilt opprettede organer eller vedsærlige tiltak.

Et tynt befolket land som Norge, medrelativt begrensede ressurser og rednings-ansvar for store land- og havområder, har bare evne til å bygge opp noen fåprofesjonelle og dedikerte rednings-

enheter. Det norske redningsapparatet måderfor tilpasses de særegne norske forhold,tradisjoner og infrastruktur.

SamvirkeprinsippetSamvirkeprinsippet er en av bærebjelkene i Norsk redningstjeneste. Alle offentligeetater med ressurser egnet for søk ogredning formål plikter å delta i rednings-tjenesten, og ikke bare dekker utgifter sompåløper til personell, materiell, planleggingog øvelser, men stiller også ulike rådgiv-ningsfunksjoner og redningsrelevante datam.v. kostnadsfritt til disposisjon ovenforhovedredningssentraler og de lokaleredningssentraler.

Frivillige organisasjoner er et sentralt ele-ment i redningstjenesten. De deltar somnavnet sier på frivillig basis og får refundert

8

III. HOVEDPRINSIPPER

Samvirketanken er et sentralt prinsipp i redningstjenesten. Bildet viser en redningsøvelse

i Oslo hvor politi, brannvesen, ambulansetjenesten og frivillige organisasjoner deltok.

FOTO

: BJ

ØRN

HA

UG

ERU

D

faktiske utgifter. De frivillige vil være deprimære mannskaper som skal benyttes ved søksaksjoner og førstehjelpsinnsats ilandaksjoner. De kan stille spesialtrentepersonell innen samband, søk/redning ibratt lende,strandsøk, søk md hund ogsmåfly. Private ressurser kan også enga-sjeres og betales for.

Disse finnes rundt omkring i lokal-samfunnene over hele landet. Medlem-mene gjennomgår planmessing utdanningog trening og har jevnlig kontakt med deansvarlige redningsmyndigheter. Alle disse frivillige er registrert av rednings-sentralene og kan ved behov anmodes ominnsats. Selve innsatsen er gratis, men detoffentlige refunderer direkte utgifter (f.eks.transportutgifter og forbruk av materiell).Den frivillige medvirkning i rednings-tjenesten sparer norske skattebetalere formeget betydelige beløp hvert eneste år.Justisdepartementet støtter opp om denneinnsatsen ved å gi et visst årlig økonomisktilskudd og foreta andre motiverendetiltak. Dette er en meget lønnsomsamfunnsmessig investering.

I tillegg til de to nevnte elementer i redningstjenesten, er det likevelnødvendig å etablere noen få slagkraftigeprofesjonelle innsatsenheter med høyberedskap for å få en rask og tilfreds-stillende innsats når nødsituasjoneroppstår og ulykker inntreffer (som f.eks.Sea King redningshelikoptre).

Integrert tjenesteEt annet grunnprinsipp i norsk rednings-tjeneste er at vi har et integrert sam-ordningsapparat – både administrativt ogoperativt. Det betyr at det samme apparatskal ta hånd om landredning, sjøredning,flyredning i et nasjonalt samvirke.

De eksisterende ressursbegrensninger i ettynt befolket land, økonomiske hensyn og et ønske om å holde koordinerings-apparatet i størst mulig kontinuerligvirksomhet (stor utnyttelsesgrad) liggerbak dette opplegget. På denne måtenslipper vi også at forskjellige koordinerings-systemer kjemper om de samme ressurser.En del aksjoner vil dessuten omfatte alletyper søk og redning som er nevntovenfor, og et integrert samordnings-system sikrer en best mulig total oversiktog styring.

Koordinering Hovedredningssentralene (HRS) leder ogkoordinerer etter nærmere bestemmelser av justis- og politidepartmenetet søk- ogredningsaksjoner i hver sin del av landet, jfr. pkt. 9. Dette skjer direkte fra HRS ellergjennom oppdrag til underlagte lokaleredningssentraler eller underlagteflyredningssentraler.

9

Fører med hund fra NorskeRedningshunder i søk i snøskred.

FOTO

: N

ORS

KE R

EDN

ING

SHU

ND

ER

FOTO

: D

SB

Politiet koordinerer innsats på et skadested.

Geografisk ansvarsområdeNorsk redningstjeneste har et meget stortgeografisk ansvarsområde. Dette strekkerseg fra 57 grader nord, i Skagerrak, til 82 grader nord, nord for Svalbard. Vest-Øst aksen avgrenses av Greenwich-meridianen, med en viss tillemping iNordsjøen på grunn av oljevirksomheten,til nesten 32 grader øst utenfor Varanger.Området tilsvarer stort sett grensene fornorsk flygeinformasjonsregion (FIR),fastsatt av ICAO.

Faglig ansvarsområdeOppgavemessig begrenser ansvaret seg til å redde mennesker i akutt nød. Berging av miljø, materielle verdier og produksjon,hører ikke inn under den offentligeredningstjenestens plikter. Forebyggendevirksomhet er heller ikke rednings-myndighetenes ansvar, men de erfaringersom høstes systematiseres og formidles i forebyggende øyemed. Heller ikke søketter omkomne er redningstjenestensansvar, men politiet er tillagt denneoppgaven gjennom særskilt lovgivning.

10

IV. ANSVARSOMRÅDER

Regelverk og organisasjonVår eksisterende redningsorganisasjon erhjemlet og fastsatt i kgl. res. av 4 juli 1980om «organisasjonsplan for rednings-tjenesten Norge».

Justisdepartementet er pålagt ansvaret for den administrative samordning avland-, sjø- og flyredningstjeneste.Operativt fastsettes det at koordineringenskal tas hånd om av to hovedrednings-sentraler (HRS) og underordnede lokaleredningssentraler (LRS) ved landetspolitidistrikter og sysselmannsdistriktet på Svalbard. Lufttrafikktjenestens enheterhar nærmere definerte plikter i alarm-fasen når luftfartøyer befinner seg i nød.

JustisdepartementetJustisdepartementet ved Rednings- ogberedskapsavdelingen har det overordnedeadministrative samordningsansvaret for land-, sjø- og flyredningstjenesten.

Rednings- og beredskapsavdelingen bleopprettet i 1996. Avdelingen har ogsåansvaret for det sivile beredskap og sivilevernepliktige.

HovedredningssentraleneRedningstjenesten er operativt organisertmed to hovedredningssentraler og 28lokale redningssentraler (LRS) somtilsvarer antallet politidistrikt, herunderSysselmannen på Svalbard, samt 16flyredningssentraler. Den øverst operativesamordning og ledelse av rednings-tjenesten tilligger de to hovedrednings-sentralene i Stavanger og Bodø. Grensenmellom de to sentralene går ved 65 gradernordlig bredde og grensen mellom Nord-Trøndelag og Helgeland politidistrikt.

HRS består av en kollektiv ledelse medrepresentanter for aktuelle offentligeetater, utpekt av de respektive departe-

11

V. DAGENS REDNINGSORGANISASJON

Organisasjonskart for Redningstjenesten

JUSTISDEPARTEMENTET

Hovedredningsentralen Sør-Norge (HRS-SN)

Lokale redningssentraler(LRS)

Hovedredningsentralen Nord-Norge (HRS-NN)

Lokale redningssentraler(LRS)

65°

menter. Sjøforsvaret, Luftforsvaret,Politiet, Telenor (kystradio), Helse-vesenet og Lufttrafikktjenesten errepresentert i redningsledelsen.Politimesteren i henholdsvisRogaland og Salten politidistrikt er tillagt oppgaven som formann i redningsledelsen.

Ved hovedredningssentralene er det fastansatt sivilt personell som, etter fullmaktfra redningsledelsen, ivaretar den dagligeledelse og koordinering av søks- ogredningsaksjoner. I tillegg kan det kallesinn rådgivere fra offentlige og privateinstitusjoner eller organisasjoner avhengigav situasjonen.

Operasjonsrommet er døgnbemannet medminimum 2 redningsledere på vakt til enhver tid. Vakthavende redningsleder haransvar for å iverksette nødvendige tiltak i

forbindelse med søk- og redningsaksjoner.Administrasjonen består av administra-sjonssjef, 1 redningsinspektør (operativleder), 1 redningsinspektør (plan, opp-læring og utvikling, POU) samt 2 kontor-funksjonærer.

Hovedredningssentralene skal vedlike-holde og fornye planverk for egen virk-somhet og føre tilsyn med planverk forunderlagt LRS. HRS skal også avholderegionale øelser for eget ansvarsområde og føre tilsyn med LRS øvelsesvirksomhet.

Redningslederne er rekruttert fra Sjø-forsvaret (herunder Kystvakten), Luft-

12

Operasjonsrommet ved HRS Nord-Norge, Bodø.

En av de nye kontroll- og sambandspulter ved HRS Sør-Norge, Stavanger. Moderne

IT-systemer og avanserte kommunikasjons-opplegg finnes i dag ved begge HRSer.

FOTO

: H

RSN

-N

FOTO

: BJ

ØRN

HA

UG

ERU

D

forsvaret (bl.a. tidligere rednings-helikopterflygere), Lufttrafikktjenesten,Handelsflåten (skipsoffiserer), Politiet og kystradio.Sentralenes oppgave eroperativ koordinering av rednings-aksjoner. Nødmeldinger mottas, situa-sjonen blir raskt vurdert og nødvendigetiltak iverk-settes. Den påfølgenderedningsaksjon blir deretter ledet fra HRS eller oppgaven blir delegert til en lokal redningssentral (LRS).

Sentralene har i dag relativt små lokalermed moderne IT-opplegg og annetavansert teknisk utstyr. De har tilgang tilde fleste sambandssystemer i landet.Direkte linjer til viktige samarbeids-partnere i inn- og utland sikrer hurtigvarsling og uproblematisk kontakt underaksjoner og iverksetting av nødvendigetiltak. De er også knyttet opp til inter-nasjonale satellittsystemer for varsling av ulykker og nødsamband – noe som fører til at de har koordinerings-oppgaver ved nød i fjerne farvann.

HRS har to viktige «forlengede armer» – Lufttrafikktjenestens enheter – som harvarslings- og sambandsoppgaver nårluftfartøy kommer i nød – og Kystradioenesom lytter på de maritime nødfrekvenserog formidler samband ved nødsituasjonertil sjøs.

Det er i dag 9 døgnbemannede kystradio-stasjoner ved Tjøme, Farsund, Rogaland,Bergen, Florø, Ørlandet, Bodø, Vardø ogSvalbard. Stasjonene avlytter kontinuerlignødkanalene 2182 kHz og VHF kanal 16.Vardø Radio lytter også på nødfrekvens 500kHz telegrafi. Kystradioen yter hver dagdirekte assistanse ved materielle skader,formidler gratis legeråd ved sykdom ogpersonskader, eller hendelser som kunneutvikle seg til større redningsaksjoner.

Tjenesten er for tiden under vurdering,men Rogaland Radio vil bli samlokalisertmed HRS Sør-Norge i nytt bygg ultimo2003. Bodø Radio vil bli samlokalisert medHRS Nord-Norge i nytt bygg ultimo 2004.

13

Hovedredningssentralen

Presse & info

Adm. sjef og

Inspektører

OperasjonsromRedningsledere

Pårørende seksjon

Dagligdriftsorganisasjon

Politi-mester Luft Sjø LTT Helse Tele Liason

Rådgiver

Justisdepartementet

Lokale redningssentraler (LRS)De lokale redningssentraler er etablert vedlandets 27 politidistrikter og sysselmanns-distriktet på Svalbard. Etter samme mønstersom ved hovedredningssentralene, er detorganisert lokale redningssentraler. Delokale redningssentralene leder normaltsøk og landredningsaksjoner innen politi-distriktet etter fullmakt fra vedkommendehovedredningssentral. Redningsledelsenbestår av representanter fra aktuellemyndigheter utpekt av de respektivedepartementer og en fra de frivilligeorganisasjoner, med politimester somformann. Dersom redningsledelsen ikkeinnkalles, ledes og koordineres aksjonen avpoliti etter fullmakt fra redningsledelsen.

Ved aksjoner på land vil LRS opprette etfremskutt koordineringsorgan på/vedskadestedet. Politiet er ansvarlig for ledelseog koordinering på skadestedet (land-redning) gjennom sin funksjon somskadestedsleder/operativ uteleder.Oppgaven er å legge forholdene til rette for at de andre etatene skal kunne yteeffektiv hjelp på skadestedet. SKL støttes avfagleder sanitet og fagleder brann. Det eretablert en egen organisasjonsplan forhvorledes skadested skal organiseres, det eret fleksibelt opplegg og kan tilpasses denenkelte aksjon.

Akuttmedisinskekommunikasjonssentraler(AMK)AMK inngår i den medisinske nød-meldingstjeneste, pålagt i lov av 19.111982. Deres funksjon er beskrevet i«Forskrift om medisinsk nødmeldetjeneste(kommunikasjonsberedskap i helse-tjenesten)» av 20.8 1990. Sentralene erlokalisert i sykehus. De er betjent 24 timeri døgnet av helsepersonell som haroversikt over ambulanseressurser (biler,båter og fly/helikoptre). Ved henvendelsesørger AMK for varsling av hensiktsmessigambulanse og følger opp aksjonen isamsvar med behov.

14

Helsevesenet og ambulansetjenesten spiller en sentralrolle i mange redningsaksjoner. AMK-sentralene vedsykehusene leder til daglig ambulansetjenesten.

FOTO

: BJ

ØRN

HA

UG

ERU

D

Lokal redningssentral (LRS)• De lokale redningssentraler består av en redningsledelse med

politimesteren (eller stedfortreder) som leder

• Redningsledelsen består av representanter fra:– Brannvesenet– Helsevesenet– Havnevesenet– Forsvaret– Telenor– Lufttrafikktjenesten (der det er egen FRS)

– Sivilforsvaret– Frivillige organisasjoner– Norske Kirke

PM kan etter behov knytte til seg

andre rågivere iht den aktuelle situasjonen

Den ansvarlige koordinator for rednings-tjenesten har selv begrensede ressurser forredningsinnsats. Hovedredningsentraleneog de lokale redningssentraler harimidlertid svært mange andre offentlige,frivillige og private redningsenheter åspille på.

Helikoptrene har revolusjonert rednings-tjenesten både til sjøs og på land. De kanraskt ta seg frem til et skadested uavhengigav veier og terreng, lande på de flestesteder og ta opp nødstedte med en heismens det står stille (hovrer) i luften.Deretter kan de raskt bringe mennesker isikkerhet eller frakte sårede til sykehus.Dårlig sikt kan skape hindringer, menoperasjonene kan foregå omtrent underalle slags temperatur- og vindforhold.

Det er de 12 Westland Sea King helikoptre i Luftforsvarets 330 skvadron som eranerkjent som den store livredderen inorsk redningstjeneste. Siden etableringeni mai 1973 har skvadronen levd opp til sittvalgspråk «TRYGG HAVET» ved å ha utførtomtrent 20 000 rednings- og ambulanse-oppdrag over sjø og land. Dette betyr at et betydelig antall mennesker i nød harblitt reddet og assistert. Årlig utføres detomtrent 1000 søk- og redningsoppdrag.Opprinnelig opererte skvadronen frabasene Sola, Ørland, Bodø og Banak, menfra 1995–1998 var det også vært utplassert(detasjert) ett helikopter utenfor Ålesund(Vigra). Fra 1999 ble det opprettet be-redskap på Rygge.

15

VI. RESSURSER

Sea King helikopter fra Luftforsvarets 330 skvadron.

FOTO: FRM

Sea King er en spesialutrustet sjørednings-maskin, men gjennomfører også oppdragover land. Helikoptret kan holde seg iluften i over 6 timer og har en aksjons-radius på 230 nautiske mil for redning av19 personer. Maskinens automatiske hover-system muliggjør heising av nødstedteunder ekstreme værforhold og mørke.

Sea King har godt kommunikasjons- ognavigasjonsutstyr samt deteksjonsutstyrfor å registrere nødstedte. Minst en maskinstår i høy beredskap på hver base tileksklusiv bruk for hovedredningssentralene. Alle maskinene har nyliggjennomgått et omfattendemoderniseringsprogram

De viktigste offentlige redningsetater somer i daglig innsats for å redde liv er Helse-vesenet og ambulansetjenesten, StatensLuftambulanse, de kommunale brann-vesen og politiet. Svært mange rednings-aksjoner innebærer at skadede måbehandles på ulykkesstedet eller frakteshurtig til lege eller sykehus. Bil- ogbåtambulanser drives over hele landet.Luftambulansetjenesten har 11helikopterbaser og 7 flybaser. Årligtranporteres/behandles 11.000 personer avStatens Luftambulanse. De kommunalebrann-vesen er også redningskorps og

16

Norsk Luftambulanse inngår i Statens Luftambulanse oghar drevet sin tjeneste med BO-105 helikoptre i over 20 år.

FOTO

: BJ

ØRN

HA

UG

ERU

D

REDNINGSHELIKOPTREREDNINGSHELIKOPTRE

spiller daglig en viktig rolle i vår rednings-tjeneste. Tilsvarende utøver også politietofte livreddende tjeneste.

Det er et anerkjent prinsipp at Forsvaretogså skal ha som oppgave å gi en om-fattende støtte til det sivile samfunn i fredi den grad det er forenlig med de øvrigeoppgaver. Det gjelder også innsats iredningstjenesten, jfr. f.eks. Heimeverns-loven § 13 hvor etaten pålegges plikter iforbindelse med ulykker i fredstid.Helikopterskvadroner (Bell og Sea-Lynx)og Orionfly er viktige ressurser. Sjø-forsvaret, og særlig Kystvakten, er sentralei sjøredningstjenesten. Kystvakten er en avlandets mest betydelige redningsaktørerfordi etaten kontinuerlig operer fartøyer ihavområdene utenfor Norge.

Sivilforsvaret er primært en krigs-beredskapsorganisasjon, men i dagenssikkerhetspolitiske situasjon er mål-settingen og aktiviteten blitt stadig merfredsrelatert. Organisasjonen er beredt til å yte støtte til brann-, helse- og politi-myndigheter i deres arbeid med å sikremenneskeliv, miljø og materiell. Særlig

viktig er det at Sivilforsvaret har etablertca. 119 fredsinnsatsgrupper (FIG) ikommuner over hele landet. Mannskap og utstyr er klar til innsats på kort varsel – ofte under en time.

Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning(NSSR) er landets eldste rednings-organisasjon med over 110 år i humanitærinnsats. NSSR har gjennom årene assistertnær 400.000 mennesker og bergetmateriell for store verdier.

Et sentralt element i norsk rednings-tjeneste er rekken av frivillige organisa-sjoner. Det er særlig ved leteaksjoner i skogog fjellterreng og ved førstehjelpsinnsats atdisse kan stille store lokalkjente og trenedestyrker til rådighet. I tillegg har vi gruppersom er spesialtrenet i strandredning,redning i bratt og glatt lende, grotter ogsøk med hund og småfly. De ca. 20.000medlemmene i disse organisasjonene yterantakelig 2–3 millioner gratistimer i åretfor redningstjenesten. I tillegg til dette harvi også en rekke andre innsatsenheter somdeltar i redningstjenesten. Disse er listetopp på etterfølgende sider.

17

FOTO

: D

SB

FOTO

: BJ

ØRN

HA

UG

ERU

D

Sivilforsvaret yter også omfattende redningsinnsats i fredstid. Redningsbil fra Oslo Brann- og redningsetat.

18

POLITI- OG LENSMANNSETATENPersonell: ca 10.500Stasjonering: 27 politidistr. og 81 politistasjoner/lensmannsdistr. samt sysselmannen på SvalbardMateriell: Biler, snøscootere, båter, merke- og sperremateriell, lett redningsutstyr, ett

helikopter (prøveordning)Oppgaver: Overordnet operativ koordinering og skadestedsledelse, ordenstjeneste, søk med

hunder, registrering av skadede og døde, informasjon

HELSEVESENET OG AMBULANSETJENESTENPersonell: Totalt over 100.000 (hvorav ca. 12.000 leger), 1.200 heltids- og 1.100 deltidsansatte

i ambulansetjenesten.Stasjonering: Over hele landet ved sykehus og ambulansestasjonerMateriell: Avansert akuttmedisinsk utstyr, førstehjelpsmateriell, ca. 600 bilambulanser og

ca. 50 båtambulanser.Oppgaver: Akuttmedisinsk behandling på skadested og i sykehus, rask transport fra skadested

til sykehus.

STATENS LUFTAMBULANSEPersonell: Ca. 40 flygere samt teknikere og redningsmenn på helikopterbasene, ca. 45 flygere

på flybasene og ca. 200 leger og sykepleiere ved begge typer baser.Stasjonering: Helikopterbaser: Tromsø, Brønnøysund, Trondheim, Ålesund, Førde, Bergen,

Stavanger, Arendal, Ål, Lørenskog og Dombås.Flybaser: Kirkenes, Alta, Tromsø, Bodø, Brønnøysund og Ålesund

Materiell: 8 Beechcraft Super King Air fly fra Lufttransport A/S, 1 Eurocopter EC135 og 5Eurocopter BO 105 samt 7 Eurocopter AS 365 helikoptre fra Norsk LuftambulanseA/S, og 3 Eurocopter AS 365 og 1 Agusta A109 helikoptre fra Lufttransport A/S.

Oppgaver: Rask transport og akuttmedisinsk behandling.

DE KOMMUNALE BRANNVESENPersonell: Ca. 2.600 heltidsansatte og 10.000 deltidsansatte brannfolk.Stasjonering: Ca. 420 brannvesen ved forskjellige kommuner over hele landet.Materiell: Brannbiler og redningsbiler av forskjellige typer, tungt redningsutstyr og røyk-

dykkermateriell, utrykningsteam for brannbekjempelse på skip (RITS-grupper vedutvalgte brannvesen).

Oppgaver: Brannbekjempelse og redning ved transport- og industriulykker, DBE ivaretarskogbrannbekjempelse med helikopter i sommersesongen.

LUFTFORSVARETPersonell: Ca. 5.500 (herunder ca. 150 ved redningshelikopterskvadronen) + vernepliktigeStasjonering: 4 hovedflystasjoner og 8 flystasjoner (herunder redningshelikopterbaser på Rygge,

Sola, Ørland, Bodø og Banak, langtrekkende overvåkningsfly på Andøya,middelstunge transportfly på Gardermoen og lettere helikoptre på Bardufoss ogRygge)

Materiell: Jagerfly (kan brukes til hurtige grovsøk), 6 maritime fly (Orion), 6 transportfly (C 130), 18 transporthelikoptre (Bell 412), 6 maritime helikoptre (Sea Lynx), noenlette transportfly, 12 redningshelikoptre (Sea King)

Oppgaver: Søk og redning, transport, ambulanse.

19

SJØFORSVARET/KYSTVAKTENPersonell: Ca. 4.300 i Sjøforsvaret, ca. 500 i Kystvakten + vernepliktigeStasjonering: Sjøforsvaret har sin hovedbase på Haakonsvern (Bergen) og baser ved Ramsund og

Olavsvern (Tromsø) orlogsstasjoner. Hovedbase for kystvakten i Sortland.Kystvakten operer kontinuerlig mellom Svalbard og Sør-Norge. Den indre kystvaktoperer langs kysten i syv patruljeområder.

Materiell: Sjøforsvaret har fregatter, MTBer, mineleggere og mineryddere som kan gjøre innsats iredningstjenesten. IKV har syv fartøyer på 70–120 fot. Kystvakten har fire regulærefartøyer, 7 leide fartøyer og seks bruksvaktfartøyer (de viktigste er ett stort fartøy avSvalbard-klassen og de tre fartøyene av Nordkapp-klassen som har helikoptre ombord).

Oppgaver: Søk og redning, berging, slep, brannbekjempelse, legehjelp, transport, oljevern,OSC-funksjoner.

HÆREN/HEIMEVERNETPersonell: Hæren 7.500, HV ca. 600 (mobliseringsstyrke 83.000) + vernepliktigeStasjonering: Stående avdelinger og skole og øvingsavdelinger mange steder i landet.Materiell: Tungt og lett transportmateriell, beltegående kjøretøyer, bergingsbiler, tungt

anleggsmateriell, ambulanser, sykehusenheter, avansert kommunikasjonsutstyr,forpleiningsutstyr.

Oppgaver: Søk og redning, sanitet, skredsøk, ingeniøroppgaver, transport, forpleining ogkommunikasjon

SIVILFORSVARETPersonell: Ca. 450 fast tilsatte, mobliseringsstyrke ca. 50.000 kvinner og mennStasjonering: 40 kretser på landsbasis, 5 leire og 3 skoler, 115 FIGer i kommuner over hele landet.Materiell: Brannvern- og redningsmateriell, sanitetsutstyr, ordensmateriell, sambandsutstyr.Oppgaver: Søk og redning, innsats ved transport- og industriulykker, sanitet, ordenstjeneste,

samband, brann og skogbrannbekjempelse, innsats ved naturkatastrofer.

LUFTFARTSVERKET BRANN- OG REDNINGSTJENESTEPersonell: Flere hundre fast tilsatte og innleide mannskaper.Stasjonering: Ved alle lufthavner og kortbaneplasserMateriell: Hurtigutrykningsbiler for brannbekjempelse og redning, skumbrannbiler og

redningsbåterOppgaver: Akuttinnsats ved uhell og ulykker på flyplasser og i umiddelbar nærhet av disse.

NÆRINGSLIVETS SIKKERHETSORGANISASJON (INDUSTRIVERNET)Personell: Ca. 25.000Stasjonering: Ved ca. 1.250 industrivernpliktige bedrifter over hele landet.Materiell: Brannvernutstyr, sanitet og redningsmateriell, ABC/gassvernmateriell,

sambandsmateriell, materiell for ordens-, sosial- og ryddetjeneste.Oppgaver: Innsats ved ulykker innen egen bedrift og i nærheten av disse.

20

OPERATØRSELSKAPENE PÅ KONTINENTALSOKKELSENPersonell: Flere tusenStasjonering: På faste og flyttbare olje og gassinstallasjoner og i tilknytning til disse.Materiell: Brann- og redningsutstyr på installasjonene, evakueringsbåter, transporthelikoptre,

mindre redningshelikoptre med begrenset kapasitet på noen installasjoner,beredskapsfartøyer ved installasjonene, forsyningsskip

Oppgaver: Brannbekjempelse og redning, evakuering, etter anmodning også innsats utenominstallasjonene, tanking av redningshelikoptre.

NORSK SELSKAB TIL SKIBBRUDNES REDNINGPersonell: Ca. 260 ansatte (hvorav 186 ombord i redningsskøytene)Stasjonering: Ca. 40 redningsstasjoner betjenes i løpet av året, ca. 20 er helårsstasjoner.Materiell: 30 fartøyer fra 92–35 fot (10–30 knops hastighet), lettdykkerutstyrOppgaver: Søk og redning, berging, frakt, eskortetjeneste, servicetilbud, lettdykkeroppdrag.

SIVILE HELIKOPTERSELSKAPERPersonell: Mange hundre innen flyging, tekniske tjenester og administrasjon. De største

operatører er CHC Helikopter Service A/S, Air Lift A/S, Norsk Helikopter A/S, NorskLuftambulanse A/S og Lufttransport A/S

Stasjonering: Store helikoptre på Sola, Bergen, Florø, Kristiansund, Brønnøysund, Bodø ogperiodevis i Hammerfest. Air Lift A/S driver rednings- og transporttjeneste forSysselmann på Svalbard fra Longyearbyen. Mindre helikoptre finnes andre steder ilandet, særlig i forbindelse med luftambulansetjenesten.

Materiell: 110 norsk registrerte, herunder store helikoptre av typen Sikorsky S 61 ogEurocopter Super Puma

Oppgaver: Enkeltoppdrag for HRSene innen søk og redning, transport, ambulanse,rekognosering og skogbrannbekjempelse.

DE ALPINE FJELLREDNINGSGRUPPENEPersonell: Ca. 200 kvalifiserte medlemmerStasjonering: Godkjente grupper i Tromsø, Svolvær, Bodø, Romsdal, Sunnmøre, Nord-

Gudbrandsdal, Ringerike og Rogaland.Materiell: Spesialutviklet utstyr for effektiv adkomst i bratt og utsatt terreng.Oppgaver: Rask uthenting av personer fra utilgjengelige områder, eventuelt i samvirke med

helikoptre.

NORSK GROTTEFORBUNDPersonell: Ca. 150 medlemmerStasjonering: Dekker hele landet med hovedvekt på Nord-Trøndelag, Nordland, Troms hvor

99 % av grottene i Norge er lokalisert.Materiell: Over 600 m statisk tau, 2 redningsbårer spesiallaget for grotteredning, leidere,

heatere, forankringsutstyr, samt annet utstyr beregnet for bruk under jorden.Oppgaver: Uthenting av skadede fra grottesystemer

21

NORSK AERO KLUBBS FLYTJENESTEPersonell: Ca. 250 flygere i 29 flyklubber.Stasjonering: Klubbene finnes fra Bodø i nord til Kjevik i sør. Hele Sør-Norge opptil Namsos kan

nås innen 30 minutters flytid med fly fra NAK.Materiell: Hver av flyklubbene som er med i flytjenesten har ett fly som primært benyttes til

oppdrag. Dette er fire seters småfly med hjulunderstell. I tillegg har flyklubbene ca. 100 andre fly som kan stilles til disposisjon.

Oppgaver: Søk i åpent fjellterreng og områder med mye myr og vann, også søk langs veier og strender og i vanskelig tilgjengelig terreng. Søk etter nødpeilesendere.

NORGES RØDE KORS HJELPEKORPSPersonell: Ca. 12.000 medlemmerStasjonering: 320 hjelpekorps i landsdekkende system fra Mandal i sør til Longyearbyen i nord.Materiell: Depoter over hele landet med komplett førstehjelpsutstyr, sambandsutstyr, utstyr

for sokning, dykking og bratt/glatt lende, flere typer biler (mannsakpsbiler ogambulanser), snøscootere og skredsøkeutstyr.

Oppgaver: Hurtig utrykning med nødvendig utstyr og mannskaper, spesielt når det gjelderaksjoner utenfor alfarvei f.eks. ettersøkning, påskeberedskap i fjellet, evakuering og transport samt ambulansetjeneste og førstehjelpsinnsats.

NORSK FOLKEHJELP SANITETPersonell: Ca. 2.000 autoriserte sanitetsmannskaperStasjonering: 72 sanitetsgrupper rundt om i landetMateriell: Sanitetsgruppene har kart, kompass, samband, transportutstyr, snøscootere,

sanitets- og førstehjelpsmateriell og annet nødvendig utstyr.Oppgaver: Innsats ved ulykker og katastrofer, ettersøkninger i vann og skred, transport av

pasienter, evakuering og førstehjelp for pasienter og pårørende.

NORSKE REDNINGSHUNDERPersonell: Ca. 1.100 medlemmer med 90 godkjente lavinehunder og 91 godkjente etter-

søkningshunder og 23 godkjente ruinsøkhunder. Gruppe for internasjonal bistandmed hundeoppdrett.

Stasjonering: Norske Redningshunder er landsdekkende inndelt i 17 distriktsområder.Materiell: Nødvendig materiell for hundetjeneste og personlig utstyr.Oppgaver: Rask utrykning ved snøskred helst i samarbeid med helikoptre. Ettersøkning på

barmark (sporsøk) og i ruiner (eks. sammenraste bygninger).

NORSK RADIO RELÆ LIGA SAMBANDSTJENESTENPersonell: Ca. 3.500 medlemmerStasjonering: Medlemmene er organisert i ca. 80 lokale grupper over hele landet.Materiell: Ca. 80 automatiske relestasjoner for VHF og UHF telefoni på høytliggende steder

over hele landet, et stort antall automatiske noder for datakommunikasjon,gruppelokaler med komplette radiostasjoner og antenneanlegg for HF, VHF og UHFsamband. Enkelte grupper har installert egne antenner på de lokale politistasjonerog sykehus, feltmessig radioutstyr.

22

Oppgaver: Radioamatørtjenesten disponerer en rekke frekvensbånd fra mellombølge – tilmikrobølgebåndene som muliggjør samband over nær sagt en hver distanse ogunder alle forhold. Det ytes tjenester for politiet og enkelte grupper har ogsåsamarbeidsavtaler med de lokale hjelpekorps.

DIVERSE RESSURSERHandels- og fiskefartøyer deltar ofte i redningsaksjoner, Kystverket, Fiskeridirektoratet og SFT har en delfartøyer langs hele kysten. SFT har sin hovedbase for oljevern i Horten og operer ettovervåkningsfly i sørlige farvann.Jernbaneverket har en intern redningstjeneste ved togulykker langs sitt linjenett.Norges Geoteknisk Institutt og Det Meteorologiske Institutt gir sakkyndig bistand for redningstjenesten.

Vi har et stort antall sivile helikoptre som kan rekvireres for redningsinnsats. Bildet viser typen Super Puma.

FOTO: HELIKOPTER SERVICE

Behovet for hurtig varslingEt nøkkelbegrep i redningstjenesten er athurtig reaksjon er effektiv reaksjon. Sjansenefor å overleve en nødsituasjon vil oftesvinne raskt når tiden går. Derfor er det avavgjørende betydning at de som kommeri nød vet hvor de skal henvende seg oghvorledes de skal komme i kontakt medredningsmyndighetene når de har behovfor assistanse.

Generelle prinsipperfor varslingVarslingsmetodene ved faresituasjoner,ulykker og når personer er savnet, vilvariere innen flyredning, sjøredning oglandredning, men det er en del grunn-leggende regler for alle typer ulykkes- ogfaresituasjoner:

1. Den som har begrunnet mistanke om at det har skjedd en ulykke ellerforeligger en faresituasjon, måøyeblikkelig sette seg i kontakt medredningstjenesten (HRS, LRS, AMKeller annen varslingsinstans).

2. Informasjon som bør gis ved varsling: – Hv em som ringer– Hva har skjedd/situasjon– Hvor mange personer er involvert– Hvor har det skjedd, gjerne med en

stedsreferanse– Hvilken assistanse/hjelp ønskes– Værforhold og andre opplysninger

som kan være til hjelp

For sen melding eller et ønske om å skjuleubehagelige forhold kan bli skjebne-svangert.

Fare- og ulykkessituasjoner kan i stor gradunngås ved at folk opptrer aktsomt ogfornuftig. Gode regler om dette finnes ibl.a. fjellvettregler og sjøvettregler. I sininnstilling til St.meld. 86 (1961–62) uttalteStortingets justiskomite at det kan væreaktuelt å fremme erstatningskrav forunødige redningsutgifter dersom dereddede har utvist «grov uaktsomhet». Det skal svært meget til for at en slikmerkelapp blir satt på folks handlinger.Her ønsker man først å fremst å rammeden hensynsløse, ikke den tankeløse.

I St.prp. nr. 1 (1997–98) uttalte Justis-departementet at denne praksis skullestrammes inn i forhold til tidligere.Politimestre ble bedt om i større grad enntidligere å vurdere om det foreliggergrunnlag for å reise refusjonskrav. Fortsattkreves grov uaktsomhet som grunnlag forrefusjon. Spørsmålet er bare hva som skaltil for at slik kvalifisert uaktsomhetforeligger.

Under enhver omstendighet: Hvis folk haren begrunnet frykt for at det har oppstått enfaresituasjon eller skjedd en ulykke, må detoffentlige redningsapparatet varsles.Redningstjenesten har godt opplagteetterretningsprosedyrer som ofte kanbringe på det rene om det foreligger ennødsituasjon før aksjoner igangsettes.

Varsling ved nød og ulykker i forbindelse med luftfartDet finnes detaljerte regler og prosedyrerfor nødalarmering fra luftfartøy i ICAO’sregelverk, og det forutsettes at fører avluftfartøy kjenner dette opplegget inn-gående. Hvis det er mulig, skal varslingskje til nærmeste enhet av Lufttrafikk-

23

VII. VARSLING – DEN VIKTIGE STARTFASEN

tjenesten som straks vil ta kontakt medvedkommende redningssentral. Nød-frekvenser for varsling av nød i luften erfastsatt, og det finnes også regler omlytteplikt for disse kanalene.

Siden midten av 1970-tallet, bl.a. somfølge av Asker-ulykken i 1972, har allenorskregistrerte luftfartøy vært pålagt åvære utstyrt med nødpeilesender(Emergency Locator Transmitter – ELT)som automatisk vil begynne å sendesignaler ved havari. (121,5/243 MHz).

Rutefly har lytteplikt på disse kanalene,men i dag eksisterer det også et inter-nasjonalt system, COSPAS-SARSAT, medrussiske og amerikanske polare lavbane-satellitter som detekterer og posisjons-bestemmer slike signaler også ved hjelp avkanalen 406 MHz. Norge er tilknyttetdette systemet med en nedlesestasjon i

Tromsø som samarbeider med HRS Nord-Norge, Bodø. Satellittene dekker innenbestemte tidsintervaller hele jordkloden,og de er spesielt nyttige for norskredningstjeneste med hensyn til nød-alarmering i våre øde nordområder hvor avlytting fra fly vil være sporadisk.Det etableres nå også geostasjonæresatellitter i dette systemet.

Nødalarmering til sjøsVi har et meget omfattende internasjonaltog nasjonalt regelverk om nødkanaler,lytte plikt, nødalarmering (satellitt, radio-telefoni, pyrotekniske signaler m.m.) ogprosedyrer for varsling av nød til sjøs. Alle skipsførere skal være kjent med dette.Systemet styres bl.a. av SOLAS-konven-sjonen av 1974, IMO’s sjørednings-konvensjon av 1979 og av sjøloven av16.4.1994.

24

Enheter fra Brann- og redningstjenesten på Gardermoen.FOTO: BRANNMANNEN

De internasjonale maritime nødfrekvenser2182 kHz (MF-radiotelefoni) og VHF-kanal16 (radiotelefoni) avlyttes av landets 9bemannede kystradiostasjoner. VardøRadio avlytter også nødfrekvensen 500kHz (radiotelegrafi). Ved nødanrop vil stasjonene umiddelbart formidlemeldingen via direkte linjesamband tilvedkommende HRS.

MF-kanalen er et langdistansesambandsom rekker langt ut fra kysten. VHF har endekning fra norskekysten på 30 nautiskemil (på Vestlandet opptil 60 nautiske mil).Nød- og sikkerhetstjenesten ved kystradio-stasjoner er f.t. under vurdering. Vi fårtrolig en samlokalisering med HRSene iløpet av få år.

Mobiltelefonen er et usikkert nød-kommunikasjonsmiddel til sjøs. MaritimVHF er det eneste system som gir tryggalarmering og nødsamband.

I de senere år har satellittsystemer blittviktigere for nødalarmering til sjøs, mendet er relativt kostbart å montere detnødvendige utstyr ombord i fartøyer. Slikesatellitterminaler finnes derfor først ogfremst i større skip utenfor den nærekystfart. Slike opplegg har derfor foreløpigikke overflødiggjort de tradisjonellenødkommunikasjonssystemer.

Det som er sagt om COSPAS-SARSATvedrørende ELT i fly, gjelder også forsjøfarten. Alle norske skip over en vissstørrelse skal ha en nødpeilesenderombord. Disse kalles EmergencyPositioning Indicating Radio Beacon –EPIRP. Slike sendere kan uløses manuelteller automatisk hvis skipet synker.

Det internasjonale satellittsystemetINMARSAT (International MaritimeSatellite Organization) spiller i dag en

viktig rolle i det globale nødalamerings-opplegg til sjøs. Organisasjonen harca.210.000 terminaler ombord på fartøyersom besørger telefon-, telex-, data- ogfakstjeneste for skipsfart, luftfart, offshoreog landbasert virksom-het. Systemet harterminaler med adgang til automatiskformidling av nødtrafikk. Via satellittenevil nødsignalet bli for-midlet til enkystjordstasjon som ruter nødanropetdirekte videre til nærmeste rednings-sentral. HRS Sør-Norge mottar i dag etstort antall slike meldinger årlig via dennorske kystjordstasjonen på Eik i Roga-land. Systemet har global dekning, menHRS Sør-Norge mottar nødmeldinger førstog fremst fra Atlanteren og Det Indiske hav.

Forskriftene fra 1976 om meldeplikt fornorske skip over hele verden og detinternasjonale AMVER-systemet forgjensidig redning og assistanse vil ogsåkunne spille en rolle for varsling av

25

Redningsselskapet har 30 fartøyer stasjonert langs hele kysten.

FOTO: NSSR

skipsulykker. Opplegget vil bli nærmereomtalt under internasjonalt samarbeid.

Vi har internasjonale regler om lyttepliktfor skip og innholdet av nødmeldinger til sjøs.

I dag lytter ikke skip på nødfrekvensen 500 kHz (radiotelegrafi). Såkalte «GMDSS-skip» lytter ikke på nødfrekvensen 2182kHz. Skip alarmeres også via GMDSS omredningsaksjoner ved hjelp av INMARSATC, Safety Net, NAVTEX og via DSC/VHF/MF/HF.

Nødalarmering på landVed varsling av ulykkes- og faresituasjonerpå land spiller det alminnelige telenetteten helt sentral rolle.

Også ved landredningstilfeller kan hoved-redningssentralene kontaktes direkte, mendet mest hensiktsmessige er å ta kontaktmed vedkommende LRS (politiet) pånødnummeret 112. I slike situasjoner kanmobiltelefonen være et meget nyttig oglivreddende kommunikasjonsmiddel, menden har begrensninger når det gjelderdekningsområde, spesielt i uveisomme og ensomme strøk.

I tillegg har vi nødnumrene 110 for Brann og 113 for Ambulanse (medisinsknødtelefon eller AMK). Det skal det ikkespille noen rolle om man velger «feil»nødnummer. I slike tilfeller skal varslingen videreformidles til rettevedkommende.

26

Sea Lynx helikopter fraLuftforsvarets 337 skvadron (Kystvakten).

FOTO: FRM

FOTO

: N

ORS

K RA

DIO

REL

Æ L

IGA

Radioamatører yter bistand ved redningsaksjoner.

Det er derfor uhyre viktig atkommunikasjonen i den såkaltevarseltrekanten 110-112-113 flyter lett uten forsinkelse.

De nevnte nødinstitusjoner kanselvfølgelig også kontaktes på vanligenumre, men det vil kunne føre til en litenforsinkelse. Det er også utviklet såkaltePLB (Personal Locator Beacon) forenkeltpersoner som kan benyttes somvarslingsmiddel via satellitt.

Falske alarmerFalske nødmeldinger utgjør et problem forredningstjenesten. Slike alarmer kan føretil at redningsapparatet blir satt unødiginn i aksjoner som koster betydelige beløpfor skattebetalerne, men det mest uheldigeer at redningsapparatets evne til å reagerepå virkelige nødstilfeller kan være svekket.

Forsettlig falsk alarmering er straffbart (jfr. straffelovens § 349) og domstolenereagerer strengt overfor slike handlinger.

27

Rasjonell og effektivbruk av redningsressurseneEtter at redningsapparatet er blitt varsletved en fare- eller ulykkessituasjon, er detav helt avgjørende betydning at den etter-følgende redningsaksjon foregår på eneffektiv måte. De riktige ressurser må settesinn så hurtig som mulig og benyttes pårasjonell måte. Det må være et klartdefinert styringsapparat med omfattendefullmakter som operer i samsvar med etplanverk og forberedte prosedyrer ogrutiner. Disse prosedyrene må væreaksepterte og velkjente i alle deltakendeledd gjennom informasjon, grunnut-danning, kurs og øvelser.

Den operative styring vil skje på 3 nivåer:1. Operativ styring og koordinering på

skadested – Skadestedsledelse – SKL2. Samordning av innsats fra lokal

redningssentral – LRS3. Overordnet koordinering fra ved-

kommende hovedredningssentral påSola eller i Bodø – HRS – ved megetomfattende eller langvarige aksjonersom krever mobilisering av sentraleressurser og faglig kompetanse.

VIII. OPERASJONSPROSEDYRER, UTDANNING OG ØVELSER

Politiet har ført og fremst samordningsoppgaver iredningstjenesten, men har også en del lettere utstyrog transportmateriell.

FOTO

: JU

STIS

DEP

ART

EMEN

TET

De fleste aksjoner vil bli håndtert av de to førstnevnte nivåer, men alle søk- ogredningsaksjoner skal rutinemessiginnrapporteres til vedkommende HRS som sjelden vil overta direkte styring, men nøye seg med å overvåke det hele,virke som rådgiver og fremskaffe ressurserutenfor politidistriktet hvis det er behovfor det.

Det ovennevnte opplegget gjelder stortsett bare fullt ut ved landredningsaksjonerog ved mindre aksjoner i nære kystfarvann.Sjøredningsaksjoner vil derimot stort settbli ledet direkte fra vedkommende HRS.Det samme vil være tilfelle for offshore-ulykker. Ledelse av slike aksjoner kreverspesialkompetanse, avansert sambands-utstyr, kontakt med profesjonelle ressurserog ofte innebære samvirke med uten-landske redningssentraler. Satellitt-varslings- og satellittkommunikasjons-

systemer har også ført til at HRS i stigendegrad må ta seg av koordinering av aksjoneri fjerne farvann.

Helikoptre og fly vil vanligvis – hvis det ermulig – bli ledet av maritime overvåknings-fly med profesjonelle besetninger. UnderAlexander Kielland-aksjonen ble disseoppgavene f.eks. tatt hånd om av britiskeNimrod-fly og den nederlandske jageren«Overijssel», men de norske kystvaktfartøyav «Nordkapp»- og «Svalbard»-klassen ognorske Orionfly vil også egne seg utmerketfor slike oppgaver. Disse vil bli betegnet«On Scene Coordinator» (OSC) Sea/Air, og vil være redningstjenestens representant«On Scene» og koordinerer opp motaktuelle HRS.

Når det gjelder flyredningstjenesten, villuftfartsulykker raskt gå over til en sjø-eller landredningsaksjon, men spesielt i

28

FOTO

: FR

M

Luftforsvarets Orion-fly kan ta seg av søk og OSC-funksjoner.

varslings- og letefasen vil HRS ta detoverordnede ansvar. Slike ulykker vildessuten vanligvis kreve en omfattende ogrask ressursinnsats som tilsier direktekoordinering fra HRS.

I de tilfeller hvor HRS står for denoperative koordinering, vil likevel LRS oftebringes inn i bildet som assisterende ledd,f.eks. som ansvarlig for etablering avmottakerapparat på land for skadede ogomkomne og varsling av pårørende.

Redningstjenestens operasjonsprosedyrerved ulike typer ulykker bygger på vissegrunnleggende prinsipper eller håndgrepsom vil gjelde alle typer aksjoner, men deter en del spesielle opplegg og regler for fly-,sjø, offshore- og landredning som vi kortskal se nærmere på.

FlyredningLuftfarten er internasjonal og teknologiskavansert og komplisert. Trafikken er derforunderlagt streng overvåkning, styring ogdetaljerte internasjonale regler med klareprosedyrer og fagspråk. Dette gjelder ogsåved nød og ulykker. Hovedreglene forflyredningstjenesten finnes i ICAO-konvensjonen med tilhørende annex.Styring av flyredningstjenesten fordrerderfor spesialkompetanse og vil bli ledetav HRS i nært samvirke med Lufttrafikk-tjenesten og det involverte flyselskap.

I 1999 vil det foreligge en felles rednings-håndbok for FN’s luftfartsorganisasjon(ICAO) og sjøfartsorganisasjon (IMO),m.a.o. en ICAO/IMO IAMSAR – Inter-national Air and Maritime SAR.

Sjøredning og offshore-ulykkerIMO’s Sjøredningskonvensjon fra 1979fastsetter de grunnleggende regler ogprosedyrer for sjøredningstjenesten.Organisasjonen har også utarbeidet densåkalte MERSAR – Merchant Ship Searchand Rescue Manual. Denne oppdateresmed jevne mellomrom. Norges deltakelse i IMO styres av Sjøfartsdirektoratet somutgir denne trykksaken på norsk undertittelen «Veiledning til skip forettersøkning og redning til sjøs».

Som nevnt vil HRS koordinere de allerfleste sjøredningsaksjoner direkte ogsentralen vil da følge IMO’s regler ogveiledninger. IAMSAR Manual vil ogsåvære et viktig dokument til bruk vedsjøredningsaksjoner. HRS vil ved sjø-ulykker og offshore-ulykker stå i nærkontakt med det involverte rederi elleroperatørselskap.

LandredningFor landredningstjenesten er det ikkefastsatt tilsvarende internasjonale regler

29

NAK driver redningstjeneste med småfly. FOTO: NAK

som for fly- og sjøredningstjeneste, mendet er utarbeidet en «Nordisk Rednings-tjenestehåndbok» på bakgrunn avredningsavtale mellom Danmark, Finland,Sverige og Norge. Den er utarbeidet av ennordisk arbeidsgruppe, og ble offentlig-gjort av Justisdepartementet 8.3.1995.

I 1988 utga departementet «Stabshåndbokfor Politiet» som inneholder en rekkebestemmelser om stabsarbeid og uteledelseinnen redningstjenesten. Prosedyrereglerfor landredningstjenesten finnes også i «Direktiv for Politiet om Rednings-tjenesten», utgitt av Justisdepartementet i 1990, og revidert i 2003.

På et skadested – eller i et søksområde – vildet være en Skadestedsledelse fra politietsom bl.a. tar seg av overordnet styring,etterretning, sambandsledelse og logg-føring. Videre vil det normalt være utpekten fagleder sanitet (fra helsevesenet) og en fagleder brann (fra det kommunale

30

Hæren har store ressurser som kan settes inn i redningsaksjoner ved behov.

FOTO

: FR

M

FOTO

: FR

M

Luftforsvarets Bell helikoptre har deltatt i rednings-aksjoner i over 30 år. Bildet viser en Bell 412.

brannvesen), og en fagleder orden (fra politiet). Sperretjeneste, opprettelse av ambulansekontrollpunkt (AKP),helikopterlandingsplass (HELP),kommandoplass, samleplass for skadede,evakuerte og døde, sperreposter og vente-plass for hjelpestyrker og ambulanser vilogså kunne være aktuelle oppgaver ogfunksjoner det må tas hånd om på etskadested.

Skadestedsledelsen – SKL – vil stå ikontinuerlig kontakt med LRS som vil gi den nødvendige støtte og sørge forinnkalling av rådgivere og liaison, f.eks. frainvolverte industri- og transportbedrifter.Normalt vil det opprettes seksjoner forpersonell, etterretning, operasjon ogforsyning. LRS vil også ta seg av denviktige informasjonsvirksomheten iforbindelse med redningsarbeidet. Det er imidlertid også nødvendig medinformasjonsarbeid på skadestedet. LRSvil sørge for at SKL får bistand til dette.Ved transport- og industriulykker vilsamarbeidet mellom den offentligeredningstjeneste og vedkommende bedriftvære av avgjørende betydning og måforberedes av begge parter. Transport-bedriftenes Landsforbund utga i 1998 et informasjonshefte «Beredskap vedalvorlige ulykker» som gir mange nyttigeråd og vink om opplegg av beredskap og ulykkesarbeid, herunder planlegging,varsling, informasjon, omsorg og hva som må gjøres på et ulykkessted og ioppfølgingsfasen.

Informasjon og omsorgI de siste tiår er det i stigende grad blitterkjent at både HRS og LRS må ha etskikkelig utbygd informasjonsopplegg.Under «Alexander Kielland»- aksjonen i1980 kom det f.eks. 250 mediafolk fra inn-og utland til Stavanger. Også under denstorstilte redningsaksjonen i 1989 iforbindelse med at det sovjetiske cruise-skipet «Maksim Gorkij» kjørte seg fast i

drivisen vest av Svalbard, ble HRS Nord- Norge utsatt for en enorm pågangfra den internasjonale mediaverden.

Redningstjenesten er et serviceapparat for det norske folk og utlendinger sommåtte befinne seg i vårt område.Pårørende, massemedia, politikere,interesseorganisasjoner og publikum harkrav på en mest mulig åpen, hurtig ogomfattende informasjon om ulykker og det redningsarbeid som pågår.Informasjonsopplegg er derfor i dag en integrert del av redningstjenestensoperasjonsprosedyrer. Det er forberedttilfredsstillende systemer for dette bådeved LRS og HRS.

31

Omsorg er viktig etter dramatiske redningsaksjoner.

FOTO

: BR

AN

NM

AN

NEN

Justisdepartementet ga ut et hefte i 1990om «Informasjon ved alvorlige ulykker ogkatastrofer». Heftet ble revidert i oktober1998. Det blir her understreket atpassivitet på informasjonssiden kan føretil nærmest uopprettelige skadevirkninger.

Ved ulykker må det etableres eninformasjonstjeneste hvor pårørende kanhenvende seg for å få informasjon om sinenærmeste som kan være involvert. I for-bindelse med store redningskasjoner vildet derfor rutinemessig bli opprettetspesielle krisetelefoner hvor pårørende kan henvende seg og få informasjon omdødsfall, skader og overlevende. Dettearbeidet er det lagt stor vekt på, og detunderstreker de verdier som rednings-tjenesten står for. Forståelse og støtte til overlevende og personer som har mistet sine nærmeste er et arbeid som erblitt stadig sterkere prioritert, bl.a.gjennom opp-rettelse av opplegg forkrisepsykiatri og prestetjeneste forbearbeidelse av sorg. Som et ledd i dettearbeidet har Justisdepartementet gitt utheftet «Helhetlig omsorg» i august 2001.

UtdanningOmtrent alle offentlige etater, frivilligeorganisasjoner og sivile selskaper somdeltar i landets redningstjeneste harinterne utdanningsopplegg for egnemannskaper.

Tilsatte i politietaten, som er ansvarlig forkoordinering av redningstjenesten, får idag nødvendig utdanning og trening pådette området.

Politihøgskolen har ansvaret for opp-læringsvirksomheten både når det gjelderarbeidet i LRS og på skadestedet (SKL).Skolering i redningstjeneste er nå integrerti den alminnelige politiutdannelse bådeteoretisk og i praksis. Det har skjedd enmeget positiv utvikling på dette områdetgjennom de siste 30 år, og dette har vært

med på å styrke og effektivisere norskredningstjeneste.

Politiutdannelsen, som nå er på 3 år, har i sitt første studieår 1 ukes opplæring i redningstjeneste (teori og øvelser). Dettefølges opp i praksisåret (annet studieår)ved deltakelse i reelle redningsaksjoner.

Grunnutdanningen følges opp med etvariert etterutdanningsopplegg.

De nyansatte redningsledere ved HRSgjennomgår et planmessig utdannings-opplegg for å skolere dem for arbeidet.Dette foregår til dels i Canada, internt påHRS, ved hospitering hos forskjelligesamarbeidspartnere og deltakelse på kurshos frivillige organisasjoner. Det heleavsluttes med en autorisasjonsprøve.

ØvelserSvært mange av de deltakendeinstitusjoner i redningstjenesten driver

32

FOTO

: N

ORG

ES G

ROTT

EFO

RBU

ND

Frivillige i innsats under redningsøvelse i en grotte.

interne øvelser. Virksomheten på dettefeltet er totalt sett meget omfattende.I henhold til det tidligere nevnte direktivfor politiet om redningstjeneste, er politi-distriktene (LRS) pålagt å gjennomføreregelmessige øvelser. Forskjelligeøvelsesmodeller er også beskrevet.

HRSene deltar hvert år i en rekke øvelser isamvirke med LRS og andre deltakendeledd i redningstjenesten, herunder et

omfattende internasjonalt øvelsesprogrami samvirke med utenlandske rednings-sentraler det vil være aktuelt å samarbeidemed i redningstilfeller.

På bakgrunn av at de store alvorligeulykker og kompliserte redningsaksjonerikke skjer så ofte, er slik øvelsesvirksomhethelt nødvendig for å opprettholde ettilfredsstillende kompetansenivå.

33

Et kost-effektivt systemDet har funnet sted en betydelig effek-tivisering og økt slagkraft innen norskredningstjeneste i løpet av de siste 30 år.Dette skyldes sterkt forbedretadministrativ og operativ samordning,bedre samband og operasjonsprosedyrer

og flere moderne – og til dels -profesjonelle redningsressurser. Påbakgrunn av det meget fornuftige ogfremsynte system som ble lagt opp i 1970– i stor grad basert på Redningsutvalgetsinnstilling fra 1959 og tilpasning tilsæregne norske forhold – har dettemedført forbausende begrensedetilleggsutgifter for offentlige budsjetter.

Samvirke og frivillighetÅrsaken til at Norge har en kost-effektivredningstjeneste beror først og fremst påto forhold:

1. Samvirkeprinsippet, som går ut på at alleoffentlige etater som har ressurser egnetfor innsats i redningstjenesten, men somtil daglig har andre primæroppgaver, skalmedvirke i aksjoner for egen regning, giren samfunnsmessig rimelig ordning.

Forutsetningen er at disse skal dekke sinredningsinnsats over sine alminneligebudsjetter.

IX. UTGIFTER OG ØKONOMI

Hjelpekorpsmedlemmer fra Norges Røde Kors i aktivitet.

FOTO: NORGES RØDE KORS

Deltakelse i redningsaksjoner virker antakelig sterkt motiverende pådette personellet. Redningstjenestensmålsetting er meget klar og innsatsen ersvært meningsfylt. Deltakerne ser ogsåmeget raskt de positive virkninger av sin innsats.

2. Den frivillige innsats, som er gratis,medfører også at redningstjenestensutgifter holdes nede. De humanitære ogfrivillige organisasjoner er i stor gradselvfinansierte. Staten refundererimidlertid direkte utgifter disse hjelpernehar ved aksjoner, og det gis årlig et visstgenerelt tilskudd til driften.

Bevilgninger overstatsbudsjettetDet bevilges også midler direkte tilredningstjenesten over statsbudsjettet.Disse midlene brukes til å drive noenprofesjonelle nøkkelenheter påkoordineringsssiden og innsatssiden for atdet totale system skal kunne virke.

Driften ved hovedredningssentralene er i 2002 beregnet til å koste totalt 36,7 mill.kr. inklusive drift av nedlesestasjonen forsatellittsystemet COSPAS-SARSAT iTromsø. Direkte utgifter i forbindelse medca. 4.500 aksjoner som registreres vedHRSene hvert år beløper seg til bare 5,2millioner. Det dreier seg om innleie avkommersielle ressurser og refusjon tilfrivillige hjelpere. De frivilligeorganisasjonene har dessuten de senere år

34

Sanitetsgruppene fra Norsk Folkehjelp i vinterfjellet.

FOTO: NORSK FOLKEHJELP SANITET

fått et årlig tilskudd på 4.635.000. Endeligdekker bevilgningen til HRSene et årligtilskudd til Telenor for drift av nød- ogsikkerhetstjenesten ved kystradio-stasjonene på 56 millioner kroner.Over Fiskeridepartementets budsjettbevilges det årlig ca. 54,5 millioner kronersom driftsstøtte til Redningsselskapet.Driften av Luftforsvarets rednings-

helikopterskvadron (330 skvadron), somdekkes over Forsvarsbudsjettet, er i 1999beregnet til å koste 191.896.000 kroner.

I tillegg til dette kan det nevnes at statensluftambulanse, som er en selvstendigtjeneste utenfor den egentlige rednings-tjeneste, koster 312 millioner kroner i2002.

35

X. INTERNASJONALT SAMARBEIDRedning uten grenserDet internasjonale redningssamarbeidetdreier seg i stor grad om å viske ut grenser.Redningstjenesten er grensesprengende ogskaper kontakt, tillit og samarbeid overnasjonsgrensene.

Fly og skip beveger seg mellom mangeland. Av den grunn er det ikke vanskelig å forstå at fly- og sjøredningstjenestenkrever et omfattende internasjonaltsamarbeid. Norges olje- og gass-

installasjoner ligger for en stor del opp mot grensen til britisk og danskkontinentalsokkel, og det er naturlig atNorge samarbeider med disse landene nårdet gjelder redningsarbeid i denneforbindelse. Norge har også en lang land-grense mot Sverige, Finland og Russlandhvor mange mennesker beveger seg overgrensene, og aksjoner i disse områdenebetinger nær kontakt med rednings-myndighetene i våre naboland.

Produksjonsfeltene på kontinentalsokkelen har betydelige redningsressurser. Bildet viser Statfjordfeltet.

FOTO

: H

ELIK

OPT

ERSE

RVIC

E

Sunn fornuft tilsier at naboland hjelperhverandre når ett lands ressurser blir forsmå til å mestre situasjonene på egenhånd. Nabolandenes redningsstyrker kanogså befinne seg nærmere nødstedte i vårteget område enn norske redningsenheter.Norge har ved flere anledninger mottattslik hjelp. Det er nok å nevne navn som«Alexander Kielland» og «ScandinavianStar». Men vårt land yter også slik nabo-hjelp, og driver kontinuerlige forberedelserfor å legge forholdene til rette for at dettesamarbeidet kan starte hurtig og utføreseffektivt når behovet er der. Konkret skjerdette gjennom internasjonale øvelser ogfelles planlegging.

Denne gjensidige assistanse ytes gratis.Filosofien er i dag deg, i morgen meg.

Dette arbeidet styres for øvrig av inter-nasjonale konvensjoner og bilaterale avtaler.

Det internasjonale avtaleverkNorge har deltatt meget aktivt når detgjelder utforming av internasjonalekonvensjoner på redningstjenestensområde. Det er Luftfartsverket og Sjøfarts-direktoratet som koordinerer dette sam-arbeidet henholdsvis for fly- ogsjøredningstjenesten i nært samvirke medUtenriksdepartementet og Justisdeparte-mentet. Når det gjelder de mer praktiskeuformelle avtaler spiller Justisdeparte-mentet og hovedredningssentralene enmer aktiv rolle. De viktigste konvensjonerog avtaler Norge i dag har ratifisert oginngått er følgende:

• ICAO-konvensjonen av 1944 ominternasjonal sivil luftfart, herundersenere utarbeidede tillegg omflyredning (særlig annex 12)

• IMO-konvensjonen av 1979 ominternasjonal sjøredning

• SOLAS-konvensjonen av 1974 omsikkerhet for mennesker til sjøs

• Traktat med Sovjetunionen av 1956 omsjøredningstjenesten i Barentshavet.Denne ble i 1988 avløst av en meromfattende overenskomst.

• Uoffisiell avtale mellom sjørednings-sentralen i Aberdeen og HRS Sør-Norge,Stavanger om sjøredningssamarbeid(herunder oljeinstallasjonene) fra midtenav 1970-tallet, senere revidert i 1981.

• Avtale mellom det danske StatensLuftfartsværn, Flysikringstjenesten, ogJustisdepartementet vedrørende Etter-søkings- og Redningstjeneste av 1998.

• Avtale mellom Sverige og Norge omredningstjenesten i grensetraktene av1974.

• Avtale mellom Finland og Norge om red-ningstjeneste i grensetraktene av 1986.

• Avtale om flyredningstjenesten mellomFlyredningssetralen i Rovaniemi ogHRS Nord-Norge, Bodø, av 1990.

• Avtale mellom Danmark, Finland,Norge og Sverige om samarbeid overgrensene for å hindre eller begrenseskader på mennesker, eiendom ellermiljø av 1989.

• Avtale mellom Russland og Norge omsjøredningstjeneste av 1995 (avløsteavtale med Sovjet av 1988)

Internasjonale øvelserNorsk Redningstjeneste deltar hvert år i enrekke internasjonale redningsøvelser bådeinnen sjøredning, flyredning og land-redning, herunder offshore øvelser. Denneøvelsesvirksomheten dekker alle nabolandtil sjøs og til lands.

Øvelsesmønsteret vil variere fra år til år,men ett øvelsesopplegg som følger et fastprogram er NATO’s redningsøvelser«Bright Eye». De norske HRSene hardeltatt i disse siden 1973.

Gjennom planleggingskonferanser ogdebriefinger er det blitt skapt gode for-bindelser mellom hovedrednings-

36

sentralenes personell og ansatte ved andrelands redningssentraler. Disse godepersonlige kontakter har gitt mye lærdomog lettet samarbeidet ved store krevenderedningsaksjoner.

I det nye opplegg vedrørende «Partnershipfor Peace» inngår det felles rednings-øvelser mellom forskjellige lands militærestyrker med tanke på redningsaksjoner iforbindelse med internasjonale freds-skapende eller fredsbevarende aksjoner.

Det avholdes nå også årlige samøvelser omredningstjeneste med russerene i Barents-havet. Disse planlegges og evalueresvekselsvis i Bodø og Murmansk.

Satellitter i redningstjenestenPå slutten av 1970-tallet ble det klart atsatellitter ville egne seg utmerket til åfange opp signaler fra nødpeilesenderne

ombord i fly og båter, særlig i øde områdermed liten flytrafikk. Sovjet og USAetablerte et samarbeidsprosjekt – COSPAS-SARSAT – som gikk ut på at sovjetiske ogamerikanske lavbanesatellitter i polarebaner skulle brukes til å detektere ogposisjonere aktiviserte nødpeilesendere.

I et samarbeid med NTNF kom også HRSNord-Norge, Bodø, med i et prøve- ogdemonstrasjonsprosjekt som skulle nyttig-gjøre seg disse satellittene som hadde enmeget god dekning i norsk ansvarsområde.I denne fasen ble utgiftene i det vesentligedekket av forskningsmidler, men i 1984inngikk norsk redningstjeneste enforpliktende avtale med COSPAS-SARSATsom såkalt «Ground Segment Provider»med en «Local User Terminal» (LUT) vedTromsø satellittstasjon, og «MissionControl Centre» (MCC) ved HRS Nord-Norge. Systemet har reddet mange tusennødstedte rundt omkring på kloden i de

37

Et russisk helikopter har landet på et norsk kystvaktskip under en russisk-norsk øvelse.

FOTO

: KV

NO

RD

nesten 20 år systemet har vært operativt. Nedlesestasjoneni Tromsø dekker et område fra Nordpolen til Middelhavetog fra Labrador til langt inn i Sibir.

Det internasjonale satellittkommunikasjonssystemetINMAR SAT spiller også en rolle i den internasjonalesjøredningstjeneste. Sendere er vesentlig installert ombordi skip. Systemet har adgang til automatisk formidling avnødtrafikk. Den norske jordstasjonen er plassert på Eik iRogaland, og nødtrafikken rutes videre direkte til HRS Sør-Norge, Stavanger som i dag har omfattende arbeids-

oppgaver i denne for-bindelse. Sentralen mottarnødmeldinger først ogfremst fra Atlanteren,Stillehavet og Det IndiskeHav.

AMVERDet internasjonalerapporteringssystemetAMVER spiller en sentralrolle i det globale sjø-redningsopplegg. Det går i korthet ut på at skipsender avgangs- ogposisjonsmeldinger tilbestemte kystradio-stasjoner eller via satellitt,herunder Rogaland radio.Fra disse formidlesmeldingene til AMVER’sdatasentral i USA (USCoast Guard). Skip somslutter å melde posisjon viletter en viss tid bli meldtsavnet. Datasentralen vilda ha oversikt over hvilkeskip som befinner seg i det aktuelle området.

Global MaritimeDistress and SafetySystem – GMDSSI regi av IMO har det værtarbeidet i rundt 20 år medutvikling av et nytt nød ogsikkerhetssystem til sjøs.Høsten 1988 arrangerteIMO en konferanse medformål å revidere kravene iSOLAS 1974. Konferansenfattet vedtak om å etableredet nye systemet GMDSS.

Det nye opplegget skal ta ibruk moderne teknologisom sikrer øyeblikkelig

38

COSPAS-SARSAT er et satellittvarslingssystem som har reddet et stort antallmenensker over hele verden.

FOTO

: CN

ES

alarmering, hurtig formidling av nød ogsikkerhetsmeldinger samt effektivkommunikasjon under ettersøkning ogredning.

GMDSS trådte i kraft fra 1. februar 1992 ogvar ferdig implementert 1. februar 1999.

Et hovedprinsipp i GMDSS er at utstyrs-kravene reguleres av skipets fartsområdeuavhengig av fartøyets størrelse. Kravet tilradioutrustning omfatter likevel ikkefartøyer under 300 br.t. med unntak avpassasjerskip.

Sjøfartsmyndighetene i det enkelte landhar ansvaret for at skipene utstyres i

overensstemmelse med kravene i GMDSSog at kystradiostasjoner, kystjordstasjonerog redningssentraler blir tilpasset de nyesystemkravene.

39

Kystvakten er en sentral aktør i sjøredningstjeensten. Bildet viser et fartøy av «Nordkapp»-klassen i isen ved Svalbard.

FOTO

: FR

M

Registrerte redningsaksjoner vedhovedredningssentralene 1971 og 2002

HRS Sør-Norge HRS Nord-NorgeAksjonstype1971 2002 1971 2002

Sjø 131 1367 56 328Land 45 718 15 194Luft 13 97 7 19Ambulanse 0 330 76 289Andre 0 150 13 1279Totalt 189 2662 167 2136

40

Lokale redningssentraler01 Oslo, Oslo

02 Østfold, Sarpsborg

03 Follo, Ski

04 Romerike, Lillestrøm

05 Hedmark, Hamar

06 Gudbrandsdal, Lillehammer

07 Vestoppland, Gjøvik

08 Nordre Buskerud, Hønefoss

09 Søndre Buskerud, Drammen

10 Asker og Bærum, Sandvika

11 Vestfold, Tønsberg

12 Telemark, Skien

13 Agder, Kristiansand S

14 Rogaland, Stavanger

15 Haugaland og Sunnhordland, Haugesund

16 Hordaland, Bergen

17 Sogn og Fjordane, Florø

18 Sunnmøre, Ålesund

19 Nordmøre og Romsdal, Kristiansund N

20 Sør-Trøndelag, Trondheim

21 Nord-Trøndelag, Steinkjer

22 Helgeland, Mosjøen

23 Salten, Bodø

24 Midtre Hålogaland, Harstad

25 Troms, Tromsø

26 Vest-Finnmark, Hammerfest

27 Øst-Finnmark, Kirkenes

28 Svalbard, Longyearbyen

Redningstjenestens koordinerende organerADMINISTRATIV SAMORDNING TELEFON TELEFAKSJUSTISDEPARTEMENTETREDNINGS- OG BEREDSKAPSAVDELINGENAkersgaten 42, postboks 8005 Dep0030 Oslo 22 24 53 21 22 24 51 64

OPERATIV SAMORDNINGHOVEDREDNINGSSENTRALEN SØR-NORGESikringsbygget, 4050 Sola 51 64 60 10 51 65 23 34

HOVEDRENINGSSENTRALEN NORD-NORGEPostboks 1016, 8001 Bodø 75 55 93 00 75 52 42 00

Flere eksemplarer kan bestilles fra:Statens trykksakekspedisjon

Postboks 8169 Dep.0032 Oslo

Telefon 22 24 90 90/22 24 27 86E-post: ste-bestilling@ft.dep.telemax.no

Husk å oppgi brosjyrenummer G-0270 B ved bestilling