demens og atferdsmessige – og psykologiske symptomer ved ... · sykehjems presentasjon – 1....

Demens og atferdsmessige – og

psykologiske symptomer ved demens Sykehjems presentasjon – 1. undervisningsdel TID

2017

Demensbegrepet

• ”Demens er et hjerneorganisk syndrom og en fellesbetegnelse på

en rekke sykelige tilstander som er kjennetegnet ved ervervet

kognitiv svikt, svikt av emosjonell kontroll, og sviktende

funksjonsevne i forhold til dagliglivets funksjoner.” (Knut Engedal,

Urunde hjul, Alderspsykiatri i praksis)

TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 2

ICD-10 kriteriene definerer demens

• Svekket hukommelse, især for nyere data - og svikt i minimum en kognitiv funksjon i tillegg

• Klar bevissthet

• Svikten skal virke inn på evne til å klare seg i dagliglivet

• Svikt av emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial atferd: minst ett av følgende:

– emosjonell labilitet

– irritabilitet

– apati

– unyansert sosial atferd

• Varighet av symptomer min. 6 måneder


4 symptomgrupper ved demens

1. Kognitiv svikt

2. Adferds– og Psykiske Symptomer ved Demens: APSD

3. Motoriske symptomer:

– stivhet

– sviktende gangfunksjon

– Falltendens

– inkontinens

4. Medfører: svikt i ADL-funksjoner (en konsekvens av kognitiv svikt)


Hva er svikt i ADL (Aktiviteter i Daglig Livet)

• Svikt i ADL-funksjoner del av demenssykdommen (forutsetning for å stille diagnosen)

• Instrumentell ADL: utadrettede aktiviteter: innkjøp, håndtere medisiner, økonomi, telefon, sosiale aktiviteter osv.

• Personlig ADL:

– Lage seg mat

– Spise selv

– Personlig hygiene

– Kle på seg

– Kontinens (urin/avføring) – klare seg på toalettet

– Bevege seg alene


Hva er svikt i kognitive funksjoner ?

• hukommelse

• tenkning/planlegging (eksekutive funksjoner)

• orientering (tid –sted)

• forståelse

• regning

• innlæringsevne

• språk

• dømmekraft


Hva skjer i hjernen ved Alzheimers sykdom

• Proteinavleiringer: kalles betaamyloid - mellom cellene

• Færre kontaktpunkter mellom cellene

• Forandringer inne i cellene - og mange celler dør

• Svikt i Acetylkolinproduksjonen – kjemisk endring


Hjernecellene


Hva skjer i hjernen ved demens ?


De vanligste demenssykdommene

• Demens av Alzheimers type (dat): 50-70%

• Vaskulær demens (vat): 20-25 %

• Demens med Lewy-Legemer (dlb): 10-20 %

• Frontallappsdemens (ftd): 5-10 %

• Demens ved Parkinsons sykdom (pd): 2-5%


Demens ved Alzheimers sykdom

Beskrevet av Alois Alzheimer i 1906.


Auguste D

Døde 55 år gammel i 1905.

Obdusert etter sin død, histopatologien

beskrevet av Alzheimer som typiske for

AD


Sykdomsutvikling ved demens


3 faser i sykdomsutviklingen

• Husk: store variasjoner fra person til person – og også til en viss grad mellom de ulike demenssykdommene

• Kompenseringsfasen • De første tegn til kognitiv svikt

• Sviktende hukommelse

• Sviktende evne til tidsorientering

• Mestrings- og forsvarsmekanismer intakt

• Av og til angst - depresjonssymptomer

• Personen klarer seg uten hjelp, eller med noe støtte fra familie og/eller hjelpeapparatet


forts. fase i sykdomsutvikling

• Dekompenseringsfasen

• ”Mister grepet” på tilværelsen

• Vansker med å bruke mestrings-strategier

• Blir lett forvirret , tåler stress dårlig

• Hyppigere psykotiske symptomer (hallusinasjoner og vrangforestillinger)

• Svekket hukommelse, språk- og orienteringsevne

• De fleste kommer i kontakt med helsevesenet, trenger mer hjelp til en del ADL-

funksjoner


forts. fase i sykdomsutvikling

• Pleie-fasen

• Motorisk svikt (gangvansker, falltendens)

• Ofte store språkvansker – vansker med verbal kommunikasjon

• Inkontinens vanlig

• Trener hjelp til de fleste ADL-funksjoner

• Avhengig av døgnkontinuerlig omsorg og pleie


APSD

Atferdsmessige - og Psykologiske Symptomer ved Demens

(også kalt nevropsykiatriske symptomer)


APSD – er en samlebetegnelse på en gruppe symptomer som er

vanlig ved demens


APSD – atferdsmessige og psykologiske symptomer

ved demens

APSD, alvorlig grad, hos 72 % av disse i sykehjem (Selbæk

et al, Int J Geriatric Psychiatry 2006)

Høyt forbruk av medikamenter for å kontrollere utfordrende

atferd (Selbæk et al. Am J Ger Psychiatry. 2008):

70 % psykofarmaka, 16-20 % nevroleptika i sykehjem


APSD forekomst i sykehjem

– Aggresjon: 27 % – Vandring/motorisk uro: 20 % – Psykose: vrangforestillinger/hallusinasjoner: 38 % – Angst : 22 % – Depresjon: 22 % – Apati: 29 %

– Refereanse: Selbæk G. Kirkevold O et al. The prevalence of psychiatric symptoms and behavioural disturbances…. International Journal of Geriatric Psychiatry 2007;22 (9):843-9.


Konsekvenser av APSD

• Tidligere innleggelse i sykehjem

• Raskere progresjon av demenssykdommen og økt dødelighet

• Stor belastning for pasient, pårørende og pleiepersonell

• Økt bruk av medikamenter

• Økt bruk av tvang


BEHANDLING AV DEMENS

Sykehjems presentasjon – 2. undervisningsdel TID

2017

Behandling

• Ingen behandling kan helbrede demens

• Behandling av symptomer kan bidra til å bedre –stabilisere pasientens funksjonsnivå, atferdsmessige og psykologiske symptomer – og til en viss grad kognitive symptomer

• To ”hovedgrupper” behandlingstilnærminger:

– Miljøterapi

– Medikamentell


Miljøbehandling ved demens


Hva er miljøbehandling?

• For personer med demens vil målet være å sette den enkelte i

stand til å bruke sine ressurser maksimalt og bidra til å

opprettholde selvstendighet så lenge som mulig. Å skape glede,

trivsel og livskvalitet og derved redusere angst og uro, er et viktig

mål. Målsettingen må hele tiden tilpasses pasientens

forutsetninger.

(Anne Marie Mork Rokstad)


Nivåer i miljøbehandling

• Det enkelte miljøtiltak iverksatt overfor den enkelte bruker

• Miljøterapeutiske metoder eksempelvis bruk av musikk, sansestimulering, tilrettelagte aktiviteter for hele

avdelingen (eller en gruppe av pasienter)

• Overordnet nivå som innbefatter organisasjonsstruktur, størrelse på avdelinger, fysiske rammebetingelser som bygninger, uteareal og pleiefaktor og pleiekultur


Ulike demenssykdommer -

ulike behandlingstilnærmelser

Diagnose Tilnærming Personalrolle

Vaskulær demens

Motivering, trening, støtte selvoppfatning

Den tålmodige Treneren

Demens ved Alzheimers sykdom

Forklare, forstå, lytte

Den trygge og stabile

Fronto- temporal- lappsdemens

Skjerming, grensesetting, Fleksibel struktur

Lederen – tydelig, improvisatør


Kommunikasjonsteknikker

• Realitetsorientering

• Validering

• Reminisens


Enkle retningslinjer for kommunikasjon

• Oppnå øyekontakt og holde denne under samtalen. • Bruk korte ord og setninger. • Bruk langsomme og rolige bevegelser. • Begynn samtalen med å bruke personens navn. Si hvem du er. • Snakk langsomt, uten å overdriv. • Still bare ett spørsmål om gangen – vent på svar. • Hvis du skal gjenta, gjør det nøyaktig. • Forståelsen blir ikke bedre av at du roper. • Kroppsspråk samsvare med ordene. • Understøtt budskapet med hendene. • Ikke diskuter hva som er rett og galt . (K.Selnes, 2003)


Medikamentell behandling ved demens


Generelt om legemidler til eldre

Mer sårbare for bivirkninger og effekt

Noen medikamenter skal ikke gis til de eldste

Lavere doser: forsiktigere opptrapping

Bivirkninger annerledes utrykk


Før vi gir medisiner

• Hva vil vi behandle-oppnå : vær konkret –presis

– Statusmålinger og symptommåling – dvs. døgnregistreringer før oppstart

• Er behandling nødvendig ?

• Er somatisk status gjort ? – som regel nødvendig

• Hvordan måler vi effekt ? Når tid skal vi evaluere den ?

• Står pasient allerede på medisiner mot samme målet

– Har de hatt effekt ? Hvis ikke seponer først.

• Et nytt medikament om gangen

• Interaksjoner ? Kontranindikasjoner ?


Demensmedisinene

• Status først : f.eks. MMSE-NR, obs-demens, adl-kartlegging

• Medikamenter: Exelon, Aricept, Reminyl, Ebixa

• Når: ved Alzheimers sykdom, blandingsdemens Alzheimer-vaskulær demens, demens med Lewy-legemer

• Effekt:

– bremser symptomutvikling (noen bedring) hos 20-30 %

– mulig effekt hos noen på APSD, spesielt hallusinasjoner

• Bivirkninger: kvalme, oppkast, forvirring, besvimelse (hjerterytmeforstyrrelser)


Medisiner ved depresjon

• Presis diagnose: sykehistorie og status først (eks: Cornell, NPI-

depresjonskår, ADL-skår)

• Alltid somatisk status først – depresjon kan ligne andre

sykdommer

• Evaluer effekt etter 4-6 uker: generelt inntrykk, da kan man bruke

f.eks. Cornell på nytt

• Behandlingstid ved effekt: 6 -12 måneder ved 1 .gangs depresjon

• Alltid miljøtiltak først: støtte, trygghet - samtaler - aktivisering


Medisiner ved depresjon

• Eksempler: Cipralex, Cipramil, Zoloft, Efexor, Remeron osv.

• Når: ved alvorlig depresjon og når miljøtiltak alene ikke er

tilstrekkelig

• Effekt: bedret stemningsleie, mindre angst, aktiviserende

• Virker sannsynlig kun hos liten andel av de med depresjon og

samtidig demens – meget usikre tall for dette.

• Bivirkninger: kvalme, oppkast, økt angst, falltendens, kramper,

forvirring


Medisiner ved angst - søvnvansker

• Presis målsymptomer: status – døgnregisteringer

• Miljøtiltak: kontakt - samtaler – aktivisering

• Antidepressiva førstevalg ved behov for langvarig medikamentell

behandling mot angst


Medisiner ved angst - søvnvansker

• Andre eksempler: Sobril (angstmedisin), Imovane eller Stilnoct

(sovemedisin). Disse bør kun brukes kortvarig dvs. noen få uker.

• Bivirkninger: tretthet, ustøhet, fall, svekket tankeevner,

forvirring

• Ingen vitenskapelige studier finnes som støtter bruken av denne

siste gruppen medikamenter


Medisiner mot alvorlige vrangforestillinger -

hallusinasjoner

• Presis kartlegging først: døgnregistreringer

• Somatisk undersøkelse – se over om medikamentbivirkning kan

være en årsak

• Miljøtiltak: samtale, aktivisering, skjerming

• Er behandling egentlig nødvendig ?

• Medikamenter: antipsykotika: Risperdal, Abilify, Zyprexa


Medisiner mot alvorlige vrangforestillinger -

hallusinasjoner

• Effekt: lite vitenskapelig bevis for effekt

• Bivirkninger: alvorlige: parkinsonisme (fall, ustøhet, stivhet,

ufrivillge bevgelser), besvimelser, svekket tankeevne, økt

dødsrisiko x2, økt slagrisiko x2.

• Skal kun brukes i ekstreme tilfeller: forsøksseponer alltid

hver 3 måned gradvis nedtrapping


Medisiner ved agitasjon (sterk uro og aggresjon)

• Medisiner: valget avhengig av tolkning dvs. hva en tror er årsaken til uroen/aggresjonen

– Depresjon eller angst: forsøk antidepressiva

– Smerter ? Gi smertebehandling

– Kognitiv svikt: demensmedisiner hvis ikke forsøkt før – event. forsøk Ebixa

– Psykose: antipsykotika kan forsøkes

– i unntakstilfeller ved aggresjon der pasienten er til fare for seg selv eller andre kan antipsykotika forsøkes


Oppsummering behandling

• Ulike miljøterapeutiske tiltak viktigst i behandlingen

• Medikamenter har en beskjeden effekt – ofte bivirkninger

• Ved bruk av tiltak viktig å evaluere effekter av behandlingen


demens og atferdsmessige – og psykologiske symptomer ved ... · sykehjems presentasjon – 1....

Documents