Datering av bygdeborger

Gudbrandsdalsseminaret 1. februar 2012

Ingrid Ystgaard, Vitenskapsmuseet, NTNU

Digerberget, Åsenfjorden, Levanger, Nord-Trøndelag

• Hva?• Hvor?• Hvordan?• Hvorfor?

Dugurdsmålhaugen, Melhus, Sør-Trøndelag

Hva er en bygdeborg?

Oluf Rygh 1882:

• Primitiv befestning

• Mur uten kalk eller bindemiddel

• Steder som er lette å forsvare fra naturens side

• Tilfluktssted

Aurhammaren, Stjørdal, Nord-Trøndelag

Hva er en bygdeborg?

Haakon Shetelig 1925:

• Ikke tilfluktsborger

• Strategisk beliggenhet

• Knyttet til ferdsel

• La oss bare kalle dem «borger»

Elnanslottet, Steinkjer, Nord-Trøndelag

Hvor finner vi bygdeborger?

Norge: ca. 400 kjente

Konsentrasjoner i:

• Østfold

• Øst for Mjøsa

• Nedre Telemark

• Lista

• Rogaland

• Hordaland

• Trøndelag

Sverige: ca. 1100 kjente

Konsentrasjoner i:

• Mälardalsområdet

• Bohuslän

Finland: ca. 90 kjente

Baltikum

Danmark: Bornholm

Europa: Flere borgtradisjoner fra bronsealder og framover

Hvor finner vi bygdeborger?

• Sentralt i forhold til eldre jernalders bosetning

• Perifert i forhold til eldre jernalders bosetning

• Ved ferdselsårer

• Ved strategiske punkter

Hvordan er borgene bygd?• Naturlige forutsetninger

Hvordan er borgene bygd?

Muren: Stein

Oppdal, Dalbygda, Steinkjer, Nord-Trøndelag

Hvordan er borgene bygd?

Jordvoller

Litjstenen, Lundamo, Melhus, Sør-Trøndelag Statens vegvesen/STFK

Hvordan er borgene bygd?

Muren: Stein og jord

Halsstein, Levanger, Nord-Trøndelag

Hvordan datere en bygdeborg?

Storberget, Ålberg, Inderøy, Nord-Trøndelag

Hvordan datere en bygdeborg?

Tanemsåsen, Klæbu, Sør-Trøndelag

Dateringer fra Trøndelag

Bygdeborger anlagt rundt Kristi fødsel

• Dekker stort areal: større enn 8000 m2

• Ligger på topper som ikke er fullstendig utilgjengelige

• Ligger relativt nærme bebygde områder

Korpdalsberget, Steinkjer, Nord-Trøndelag. Foto: Ingrid Smedstad

Bygdeborger anlagt i yngre romertid –folkevandringstid (200 – 600 e. Kr)

• Dekker små areal: Mindre enn 4000 m2

• Ligger på mer utilgjengelige topper

• Ligger i utmark – gjerne langt unna bebygde områder.

• Ofte lokalisert ved veger og ferdselsårer til vanns

Johalla, Steinkjer, Nord-Trøndelag. Foto: Ove Hemmendorff

Hvorfor bygde de borger?

• Et spørsmål om tid:

Ulike tider, ulike rammer

• Et spørsmål om rom:

Ulik beliggenhet og utforming, ulik funksjon

Yngre bronsealder og førromersk jernalder (800 f.Kr. – Kr. f)

• Få våpen i gravene

• Få gjenstander i gravene

• Omfattende bosetning og jordbruk

• Bygdeborger som samlingsplasser, mønstringssteder, kultplasser?

Hovde, Ørland, Sør-Trøndelag: Gårdsbosetning fra førromersk jernalder

Yngre romertid og folkevandringstid (200 – 600 e. Kr.)

• Et voldsomt oppsving i antall våpen i gravene fra 200 e. Kr.

• Samtidig oppsving i antall gjenstander i gravene

• Prestisjegjenstander: Import fra Romerriket

• Hva var ressursgrunnlaget?• Jordbruk

• Jern

• Ull

• Skinn

• Fisk

YRT/FVT: Borghierarki

• Michael Olausson (Stockholms Universitet): Flere nivåer av borger

– Små, utilgjengelige borger ved ferdselsårer: Kontroll, vakt, utkikk

– Store, sentralt beliggende borger med bosetningslag: «Höjdbosättningar» –aristokratenes befestede gårder

– Halsstein i Levanger: Anlagt BC800-0; intens bruk AD 200-600. En befestet gård i folkevandrinsgtid?

Befesta gård: Halsstein, Levanger

Kart: Raymond SauvageKart: Askeladden

Halsstein, Levanger, Nord-Trøndelag

Halsstein: Muren

AD 415 - 600

Halsstein: Bosetningsspor

Halsstein: Gravrøys

Gjævranslottet, Steinkjer, Nord-Trøndelag Foto: G. Fossum

Foto: A.M. Rosenlund

Kultiske funksjoner?• Bevis?• Krigerkult• Intitiasjonsriter• Hemmelighold