cornea topografi

of 64 /64
Nr 4 juni 2007 Tidsskrift for norsk optometri Tema: Aktuelle og spesielle undersøkelsesteknikker

Author: vocong

Post on 10-Feb-2017

347 views

Category:

Documents


1 download

Embed Size (px)

TRANSCRIPT

  • Nr 4 juni 2007

    Tidsskrift for norsk optometri

    Tema:

    Aktuelle og spesielle underskelsesteknikker

  • Optikeren 4/2007 3

    Kan arbeidsgiver nekte ansatt optiker dryppe pasienten? Advokat Kari Paulsrud har skrevet en betenkning om dette og om ansvarsforhold hvis noe gr galt.Foto: Gunnar Horgen

    Over 200 optikere har tatt masterutdanning. Hva er det de kan, som andre optikere ikke kan? Hva er det de gjr, som andre ikke gjr? Optikeren har spurt til sammen seks personer.

    Norges Blindeforbund og Norges Optikerforbund har inngtt avtale om gi alle 70-ringer en pakke med informasjon og synstilbud hsten 2007.

    Nyheter

    Nyttig mte med faglederne .................................................................. 6

    Pakke til alle 70-ringer .......................................................................... 7

    Lese- og skrivevansker .......................................................................... 8

    Diabetes og synsproblemer ................................................................... 8

    Hvor gr optometrien i Europa .............................................................. 9

    Optikere inn i helseomsorgen ................................................................ 10

    Viktige verv i WCO for Tone Garaas ...................................................... 10

    Artikler

    Hva er det de kan, som ikke jeg kan? ................................................... 10

    Fra to til tre til BSc .................................................................................. 12

    Bredere tilbud til pasientene .................................................................. 14

    Strre faglig selvsikkerhet ...................................................................... 17

    Volks 90D-linse brukes p alle ............................................................... 18

    - Jeg er blitt en bedre kliniker ................................................................ 19

    Tryggere praksis ..................................................................................... 20

    kt kunnskap gir strre ettersprsel ..................................................... 22

    GKD2: Stor entusiasme og hy nytteverdi ............................................ 24

    Fagartikler

    Refraksjonering av synshemmede ........................................................ 28

    Pasienter med psykogen synsnedsettelse ........................................... 31

    Pasienter med psykisk utviklingshemning ............................................ 32

    Pachymetri .............................................................................................. 33

    Cornea Topografi .................................................................................... 34

    Indirekte spaltelampe-oftalmoskopi - +90 ........................................ 36

    Sclerallinser i privat praksis ................................................................... 38

    Gonioskopi .............................................................................................. 40

    Retinoskopi vs autorefraktor ................................................................. 46

    Samsynsmlinger funksjonelle mlinger ............................................... 50

    Lov og rett

    Om dryppe eller ikke dryppe .............................................................. 48

    Faste spalter

    Leder: ...................................................................................................... 2

    Aktivitetskalender ................................................................................... 30

    Nytt fra NOF: Utmerkelser og navnekonkurranse ................................. 23

    Nytt fra NOF ............................................................................................ 56

    Bokanmeldelse: Nutrition and the Eye .................................................. 57

    Bokanmeldelse: Color Atlas of Gonioscopy ......................................... 63

    Litt om mangt ......................................................................................... 58

    Bransjenytt .............................................................................................. 60

    Forsidebilde: Diverse linser p Avdeling for optometri og synsvitenskapFoto: Inger Lewandowski

    7

    Innhold juni 2007

    48

    14

  • Ansvarlig utgiver:Norges Optikerforbundvre Slottsgt.18/20, 0157 OsloTelefon: 23 35 54 50Telefaks: 23 35 54 40E-post: [email protected]

    Redaktr:Inger Lewandowski

    Redaksjon:og annonseakkvisitrInger ConsultInger LewandowskiLeira 15, 3300 HokksundTelefon: 32 75 09 30Telefaks: 32 75 09 31E-post: [email protected]

    Redaksjonskomit:Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,Tone Garaas, Inger Lewandowski, Vibeke Sundling, Gro Horgen Vikesdal og Lars Angaard

    Grafisk Formgivning:Pagina ASwww.pagina.as

    Trykk:PDC Tangen AS

    Opplag:2100

    ISSN 0333-1598

    Planlagt utgivelse:7 nr. pr r

    Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist

    5/2007 20.07.2007 28.08.20076/2007 20.09.2007 20.10.20077/2007 13.11.2007 13.12.2007

    Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles ndvendigvis ikke av redaksjonen og NOF.

    Veiledning til artikkelforfattere:Faglige artikler br ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon br ikke overskride 300 ord. Reise- og besksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, br begren-ses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, m det gjres oppmerksom p dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjek-tet m oppgis. Nr det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98.Redaksjonen forbeholder seg retten til forkorte innlegg. Optikeren legges ut p www.optikerne.no.

    vre optiker i dag er bde morsomt, lrerikt og utfordrende. Vi opplever sta-dig kt tillitt fra vre pasienter og fra le-ger, yeleger og andre samarbeidende yrkesgrupper. Det gir oss motivasjon til gjre en god jobb! Hvis vi da er sikre p hva en god jobb egentlig er? Optikere er autorisert helsepersonell og i helsepersonelloven er det kravet til forsvarlighet som gjelder. Det betyr at s lenge du er trygg p at det du gjr er for-svarlig helsearbeid, s er det f konkrete grenser for hva du kan drive med. Det stiller store krav til grensesetting! Dess-verre er det noen som tror at hvis man dropper en underskelse, s har man hel-ler ikke noe ansvar. Det er ikke riktig! Vi har et ansvar for vre pasienter, og nylig fikk en optiker en sak mot seg som viser dette. Pasienten hadde symptomer p netthinneavlsning og oppskte sin op-tiker som verken underskte tilstrekkelig eller henviste pasienten. Pasienten endte opp med svrt redusert syn p dette yet. Trist for bde pasient og optiker, og hel-ler ikke uten konsekvenser, da pasienten gikk til sivilt sksml mot optikeren. For-rige mned falt dommen fra forsikrings-selskapet, og pasienten fikk utbetalt kr. 280000 i erstatning. Sakkyndig i saken konkluderte med at optikeren ikke hadde opptrdt forsvarlig, og yelegen uttalte at en direkte henvisning fra optiker med stor sannsynlighet ville berget pasientens syn.

    Hva kan vi lre av dette?For det frste m vi se det positive i at helsemyndighetene plegger oss ansvar for oppdage patologi. Det er historisk! Og det underbygger vrt bilde av opti-keres kte anerkjennelse i samfunnet. For det andre m vi ta innover oss at vi, hver eneste dag, m opptre forsvarlig i vr utfrelse av helsearbeid. S hvordan vet vi hva som er forsvarlig helsearbeid? Norges Optikerforbund har utarbeidet et dokument som heter Retningslinjer for klinisk optometri. Dette er en beskrivelse av normalt god, faglig praksis. De er for-ankret i internasjonale standarder og de blir kontinuerlig fornyet. Retningslinjene er laget av optikere og for optikere, og de er viktige! Det er fint kunne lese seg til hva man br kunne og hva man br gjre, men det er ogs et lovmessig aspekt ved de kliniske retningslinjene. Fordi det er helsepersonelloven og kravet til faglig

    Hva er god praksis?forsvarlighet som regulerer optikere, s har vi ikke noen nrmere beskrivelser av vrt fag i lov. Derfor er det naturlig at det i en eventuell fremtidig sak mot en op-tiker, vil bli sett p normal god praksis for faget og vre egne retningslinjer. NOFs Retningslinjer for klinisk optome-tri ligger tilgjengelig p nettsidene vre; www.optikerne.no. Jeg hper at mange av dere vil bruke disse retningslinjene som de er ment, som et verkty for den daglige praksisen. Og flger man de, er man sikret faglig forsvarlig praksis som vi er plagt i helsepersonelloven.

    Hva med etterutdanning da? Helsepersonelloven er ganske klar i ord-lyden p dette, enhver som er autorisert helsepersonell plikter holde seg oppda-tert p forsvarlig praksis i eget fag. NOF har over tid laget et system for registre-ring av etterutdanning som n heter NO-FEP. Det betyr at alle som deltar p kurs som er registrert i dette systemet, fr do-kumentert sin etterutdanning. Blir man s en bedre optiker? Kanskje. Det som er sikkert er i hvert fall at man har et bevis p at man holder seg oppdatert og flger den delen av helsepersonelloven. En bo-nus er at etterutdanning er gy! Det er in-spirerende og morsomt og lre nye ting, f bekreftet det du allerede vet og ikke minst treffe kolleger p tvers av arbeids-forhold og avstand. Det gir motivasjon i hverdagen. P nettsidene vre ligger det en aktivitetsliste med arrangement i NO-FEP, og ved logge seg p medlemsside-ne fr man en oversikt over hvor mange poeng man har opparbeidet seg. vre optiker i dag er morsomt, lrerikt og utfordrende. Hvis vi i tillegg kan vre trygge p oss selv, s vet vi at vi gjre en god jobb, og andre vil vite det ogs. God faglig kvalitet vil gi et godt inn-trykk utad mot publikum og ikke minst fornyde og inspirerte optikere. Det har jeg stor tro p!

    Gro Horgen VikesdalEtterutdanningsleder

    NOF

  • Starten gr fra Strmstad Golfklubb.

    Overnatting og middag p Hotel Laholmen, Strmstad.

    For nrmere informasjon tlf 81 52 10 45 eller til e-post [email protected]

    Husk! Pmelding senest 7. september

    EGOcup 2007

    Velkommen til rets store begivenhet

    Lrdag den 22. september braker det ls!

    EGO Optiska

  • 6 Optikeren 4/2007

    Nyheter

    Nyttig mte med fagledereI slutten av mai samlet etterutdanningsleder i NOF Gro Horgen Vikesdal fagansvarlige fra kjeder og leverandrer til informasjonsmte om etterutdanning og kliniske retningslinjer. Det ble et nyttig mte som fikk gode tilbakemeldinger fra deltakerne.

    Tekst og foto: Inger Lewandowski

    - Fortsatt er det mange optikere som ikke vet at det finnes kliniske retningslinjer, sa Gro Vikesdal, og viste hvor disse ligger p NOFs hjemmeside (Verktygkliniske retningslinjer). Her ligger de pent slik at publikum kan lese dem og eventuelt sjekke om deres egen optiker flger ret-ningslinjene.

    Hvorfor kliniske retningslinjer?- De kliniske retningslinjene er verkty som sier noe om hvordan vi skal forholde oss til pasientgrupper og problemstillin-ger. De gir oss svar p hva som er god faglig praksis. Det er disse vi vil bli testet opp mot i en eventuell klagesak, sa Gro Vikesdal og viste til saken som er om-handlet i dette Optikerens leder.

    NOF er klar over at enkelte forretninger har lagd sine egne retningslinjer, noe som p mange mter er prisverdig, selv om det ogs er bortkastet tid, mente hun. NOF nsker i stedet at hele bransjen samarbei-der om et felles sett med retningslinjer, og nsker nedsette et utvalg som ser p dette. Det er viktig f felles standarder som alle kan vre enig om, sa hun, men gjorde samtidig oppmerksom p at det finnes en del internasjonale retningslinjer som er lagd av spesialister, og som ogs Norge m ta hensyn til i utformingen av sine egne. NOF har forelpig kun lagd ret-ningslinjer for noen deler av fagutvel-sen. Andre deler mangler, eksempelvis optoteknikk, trafikk og syn og henvis-

    ning. Gro lovte sende de fagansvarlige oversikt over de omrdene som mangler, slik at personer med bestemte interes-ser kan melde seg som deltaker i grup-per som arbeider med akkurat dette. De retningslinjene som allerede er lagd, m ogs ajourfres med jevne mellomrom, da faget er i stadig endring, sa hun. - Det er viktigere at retningslinjene er kjent og brukes mye enn at de er store.

    Tvungen etterutdanning?Da Gro Vikesdal refererte til at hele 65% av medlemmene i vinterens sprreun-derskelse svarte at de var for tvungen etterutdanning, kom straks sprsmlet: Nr vil NOF innfre det? Svaret var klart. Det er ingen planer om innfre dette p

    Noen av deltakerne p mtet, fra venstre Kristine B. Johansen, Anita Hermelin, Bjrg H. Jakobsen og Hanne Hontvedt

  • Optikeren 4/2007 7

    Nyheter

    Pakke til alle 70-ringerFor alle 70-ringer kommer julaften allerede i oktober i r. Da fr de nemlig pakke fra Blindeforbundet og NOF.

    Tekst og foto: Inger Lewandowski

    P et nylig avholdt mte i NOFs lokaler med de fagansvarlige i kjedene og hos leverandrene, kunne Norges Blindefor-bund (NBF) ved Mia Jakobsen og Sverre Fuglerud sammen med NOFs Tone Ga-raas fortelle om sitt store felles hstpro-sjekt, 70-rspakka. Prosjektet gr ut p at alle landets 70-ringer skal f tilsendt et omfattende brosjyremateriell med informasjon om synet og et tilbud om gratis synsrdgivning hos sin nrmeste optiker. - Vi kommer til ta kontakt med alle vre medlemmer og be om at de er med p kampanjen, fortalte Tone Garaas. Vi kommer selvsagt ogs til kontakte kje-dene og optikerforretningene med infor-masjon og bnn om at de lar sine ansatte, det vil si vre medlemmer, f tid til ut-fre denne tjenesten gratis for 70-ringer som henvender seg. Vi hper og tror at alle vil synes at prosjektet er interessant, men de som ikke nsker vre med p kampanjen, kan reservere seg.

    Ingen synsunderskelseTone Garaas presiserte at det her ikke er snakk om noen synsunderskelse, men kun 15 minutters gratis synsrdgivning, og 70-ringene vil mtte bestille time. I informasjonen vil det bli nye beskrevet hva som skal foreg, og det vil fremg klart at dette ikke er en synsunderskelse. Rdgivingen skal ende opp i en skriftlig informasjon som pasienten fr med seg

    hjem, og en enkel statistikkrapport som optiker skriver inn p Internet.

    Hvorfor 70-ringer?Sverre Fuglerud fortalte at det finnes 30.200 personer som fyller 70 r i 2007, og at det finnes statistikk p at det nett-opp i denne gruppen er et stort behov for synsinformasjon. Han viste til Reinsvoll-underskelsen blant eldre, som viste at hele 2 av 3 svaksynte kunne f bedre syn ved hjelp av en ny brille. Han viste ogs til at leger uttaler at en stor andel av de som brekker ben eller fr andre skader, ser drlig. Videre er det alarmerende nr fem av seks personer i levekrsunderskelsen ikke kunne gi symptomer p yesykdom. 7,5% av de over 60 r sa at de hadde s store synsproblemer at det hemmet dem i hverdagen.

    Offentlig sttte?NOF og NBF har hatt mte med Sosial- og Helsedirektoratet for ske offentlig sttte til kampanjen. Mlsettingen er at den skal gjennomfres rlig, noe som ogs vil kunne gi viktig statistikk og vre et grunnlag for et forskningsprosjekt rundt eldre og syn. Forelpig har det ikke kommet noe svar fra direktoratet, men mtet var positivt og man har godt hp om at sttte vil bli gitt. Informasjon om kampanjen vil g ut i god tid til optikere og andre, og den vil bli markedsfrt i media.

    kort sikt, men vi nsker at medlemmene vre skal bli vant med registrere poeng, for vi tror at myndighetene p sikt vil kunne innfre et slikt pbud. En vurde-ring som NOF vil ta, er eventuelt flge den svenske praksisen med lage en liste p sin hjemmeside med navn p de som har ndd kravet til etterutdanningspoeng over en trers periode.

    Registrer egne kurs!Gro Vikesdal presiserte ndvendigheten for bde kjeder og leverandrer til re-gistrere sine kurs i NOFEP-systemet, slik at kursdeltakerne fr registrert poeng for deltakelse. Hun viste hvordan man enkelt kan ske, og hun lovte svar til alle i lpet av en uke. Ikke la vre kontakte oss fordi dere tror at kurset ikke kvalifiserer til etterutdanningspoeng, sa hun. La etter-utdanningsrdet vurdere det! I de fleste tilfellene vil deltakerne kunne f poeng, det er i hvert fall erfaringen vr s langt!

    Positive tilbakeneldingerDet er frste gang faglederne i kjedene og hos leverandrene blir invitert til infor-masjonsmte hos NOF. Etterutdannings-leder Gro Horgen Vikesdal som hadde tatt initiativ til mtet, ba dagen etter om en tilbakemelding p hvordan det hadde fungert. Svarene var entydig positive. Alle mente at mtet var nyttig. En mente at det var fint bli oppdatert og oppdage informasjon som ligger lett til-gjengelig, men som benyttes for sjelden. Informasjonen om 70-rspakka (referert annet sted) ble godt mottatt, og likeledes informasjon om muligheten til registre-re etterutdanningspoeng for egne kurs, selv om en del kjente til dette fra fr. Noen syntes mtet var passe langt (2 timer), mens andre syntes det var for kort. nsker om temaer for senere mter kom fra flere. Og med s positive tilbakemel-dinger ser det vel ut til kunne bli flere lignende mter!

    Fra venstre Bente Kofstad, Mia Jacobsen og Sverre Fuglerud

  • 8 Optikeren 4/2007

    Nyheter

    Diabetes og synspro-blemerBekymring for diabetesMange forskere advarer n mot en dia-betes-epidemi som vil kunne true synet til tusener av mennesker. Forskning ved Edinburgh University i Skottland tror at antallet skotter med diabetes 2-type vil ke med 60% i lpet av 10 r. I UK har man sltt fast at antallet barn under fem r med type 1 diabetes har kt med det femdobbelte siden 1987.

    Blindhet p grunn av diabetesEn underskelse fra Norwich i UK slr fast at en av tre personer i alderen mel-lom 18 og 30 r med type 1 diabetes, alle-rede har synstruende retinopati. Til tross for at retinopati kan behandles hvis den oppdages tidlig, har noen av de unge i studien allerede ndd langtkomne syk-domsstadier. Statistikk viser at 26% av de unge dia-betikerne mellom 12 og 17 ikke har tatt en synskontroll for avdekke retinopati de siste 12 mnedene. Det britiske helse-departementets retningslinjer slr fast at alle unge personer med diabetes br ha en rlig screening fra de er 12 r. Studien fra Norwich som omfattet 103 unge, viser ogs en sammenheng mellom personer som ikke holder sine kliniske avtaler og kt risiko for utvikle retinopati. 54% av de som viste tegn til komplikasjoner, hadde ikke tidligere gtt til underskelse. Studiens forskningsleder dr. Ritesh Rampure sier at retinopati er en vanlig komplikasjon hos diabetikere, men han synes det er alarmerende se s omfat-tende sykdomstegn hos s unge perso-ner. Vi m ta tak i problemet for for-hindre at folk mister synet undvendig, sier han.Kilde: Optometry Today, 23. mars 2007

    Lese- og skrivevansker Det hevdes at hver fjerde nordmann har en form for lese- og skrive-vansker. Problemet er komplekst og lsningene likes. Nedenfor har vi oppsummert noe av det som har blitt skrevet om dette i det siste.

    Tekst og foto: Inger Lewandowski

    Underskelse fra Bergen fengselI Bergen fengsel er det nylig gjennomfrt et pilotprosjekt blant 71 innsatte. Denne viser at det en stor del av deltakerne har nedsatt leseevne. Gjennomsnittlig lese-hastighet l p ungdomsskoleniv og var dermed lavere enn forventet p grunnlag av alder. 38,7% av de ansatte hadde tid-ligere vrt henvist for utredning av lese- og skrivevansker, og 28% rapporterte om at de tidligere hadde ftt stilt diagnosen dysleksi. Det er n igangsatt et strre pro-sjekt med et representativt utvalg av hele fangebefolkningen i Norge.

    Trening mot lesevanskerP Nesttun ved Bergen trener Aron Kir-fel (9) yemusklene hjemme hver kveld, melder Bergens Tidende. Mamma frer en rd kule i kort avstand fra Arons yne, mens Aron holder hodet i ro og konsen-trerer seg om flge kulen med blikket. P syv centimeters avstand klarer han n se bare en kule. For to mneder siden, da treningen startet, s han dobbelt p tretti centimeters avstand. En underskelse gjennomfrt av SINTEF blant 600 norske 12-ringer i 2004 viste at 15 prosent av barna hadde synsforstyrrelser som i stor grad resulter-te i lese- og skrivevansker. Det kan bety at det i Norge er hele 90.000 barn med strre eller mindre synsforstyrrelser.

    En tysk underskelse av barn med lese- og skrivevansker viser at 40% prosent hadde synsforstyrrelser. I forbindelse med underskelsen ble yemuskulaturen til 2000 barn trent opp. 80% av disse ble flinkere til lese.

    Lesehjelp til voksneP Follum Fabrikker fr ansatte med lese- og skrivevansker hjelp til selvhjelp. Hans Kre Solli (43) er en av dem. Han har problemer med leseforstelsen og fikk av arbeidsgiver installert et talesyntesepro-gram p sin PC p jobben. Nr han skal sette seg inn i viktige dokumenter, som nye sikkerhetsrutiner, merker han tek-sten og setter i gang avspilling.

    F som kan hjelpeSynspedagog Gunvor Wilhelmsen fortel-ler at det er f synspedagoger og at de fleste frem til n har jobbet med svak-synte og blinde, selv om noen tar private oppdrag for opptrening av leseevnen hos barn med synsforstyrrelser. Barna som har ftt opptrening, har ftt en kjempeef-fekt allerede etter 20 timer intens trening. I skolen skal de ha tilrettelagt undervis-ning, men dette er kompetanse som sko-lene ikke har i dag, sier Wilhelmsen.

    Kilder: www.bt.no, Fylkesmannen i Hordaland (www.fylkesmannen.no), www.ringblad.no

    Elin Hansson i Hansson Synssenter er en optiker som jobber mye med synstrening av s vel barn som voksne.

  • Optikeren 4/2007 9

    Nyheter

    Hvor gr optometrien i Europa?I et intervju med det tyske optikertidsskriftet DOZ ble ECOOs president Feike Grit fra Holland stilt nyaktig dette sprsmlet. Vi gjengir litt av det han svarte.

    Tekst og foto: Inger Lewandowski

    - Et kort blikk p diagrammet kan ty-deliggjre det. Optometrien flger den samme trenden som andre yrker innen helsevesenet, som for eksempel sykeplei-erne. En ekspert m ikke lenger vre en fullstendig utdannet medisiner for kun-ne utfre bestemte oppgaver i helseom-rdet. Fagfolk uten medisinsk utdannelse kan gjre det samme arbeidet like god og er dertil rimeligere. Dessverre frer dette til problemer i land med mange praktise-rende leger, land hvor yelegene utfrer optometristenes arbeid. - I disse landene m optometriens le-dere beholde et kaldt hode og flge sin langfristige visjon, og jeg understreker igjen at utdanning er grunnsteinen til all fremgang. Den riktige rekkeflgen er: Ut-danning lovgiving praksis. Jeg er helt overbevist om at helhetlig optometri ikke er mulig uten bruk av diagnostiske medi-kamenter. Feike Grit tror at de tyske optikerne i lpet av 5 til 10 r ogs vil f tilgang til diagnostiske medikamenter.

    Kilde: DOZ Aktuell, 12 - 2006

    GreeceTurkey

    AustriaBelgiumFrance IcelandItaly

    DenmarkFinlandGermanySpainSwedenSwitzerland

    (Andorra)Ireland NetherlandsNorway

    AustraliaCanadaNew ZealandUKUS

    US (1 state)

    OPTICIAN

    Feike Grit 2007

    REFRACTINGOPTICIAN

    OPTOMETRISTDOCTOR OFOPTOMETRY(OPTOMETRICPHYSICIAN)

    OPTOMETRIST OPTOMETRIST OPTOMETRICPHYSICIAN

    dispensing dispensingrefractionprescription

    dispensingrefractionprescriptionscreening foreye disease

    dispensingrefractionprescriptiondiagnosis ofeye diseaseusing DPAs(diagnostics)

    dispensingrefractionprescriptiondiagnosis ofeye diseaseusing DPAs(diagnostics)treatment ofeye diseaseusing TPAs(therapeutics)

    dispensingrefractionprescriptiondiagnosis ofeye diseaseusing DPAs(diagnostics)treatment ofeye diseaseusing TPAs(therapeutics)eye surgeryusing laser

    Evolution of Optometry

    President i ECOO Feike Grit p talerstolen under NOFs landsmte i Troms i 2004.

  • 10 Optikeren 4/2007

    Nyheter

    Hva er det de kan, som ikke jeg kan?Vi tror mange optikere stiller seg nett-

    opp dette sprsmlet: Hva er det de

    kan, som ikke jeg kan? Spesielt kanskje

    nr de hrer om at utdanningen er en-

    dret. Hva kan disse studentene som jeg

    ikke kunne da jeg var ferdig utdannet?

    Eller hva er det alle optikerne med mas-

    ter egentlig lrer? Hva driver de med i

    hverdagen som ikke jeg driver med?

    Vi har spurt dekan Janne Dugstad

    p Avdeling for optometri og synsviten-

    skap, hva konkret som har endret seg i

    studiets innhold de siste ti rene. Vi har

    ogs spurt seks optikere med forskjel-

    lig grunnutdanning, i forskjellige alders-

    grupper, om hva de gjr annerledes et-

    ter at de tok masteren? Hva var det de

    lrte, som de bruker i praksis? Svarene

    deres kan du lese i dette bladet.

    Dette Optikerens tema er: Spesi-

    elle og aktuelle underskelsesteknik-

    ker. Mange metoder er behandlet, an-

    dre ikke. Det har ikke vrt lett f s

    mange til skrive som vi hadde nsket.

    Men mange har lovet komme med ar-

    tikler til senere numre, s vi tror at dette

    emnet vil flge oss i flere utgaver fram-

    over.

    Inger Lewandowski

    redaktr

    Optikere inn i helseomsorgenThe World Council of Optometry (WCO) har utviklet en veiledning for hvordan optikerorganisasjoner skal kunne kartlegge synsbehov i befolkningen. De har ogs utarbeidet forslag til hvordan man skal g frem for lse disse gjennom aktiviteter i Vision 2020: The Right to Sight.

    Av Inger Lewandowski

    I april i r kunne WCO presentere sin Public Health Tool Kit, som gir en vei-ledning i hvordan organisasjoner kan ar-beide i forhold til identifisere omrder innen synshelseomsorgen som trenger forbedringer, hvilke vurderinger som m gjres, og hva slags strategier som m ut-arbeides for avhjelpe situasjonen. WCOs verktykasse inneholder kort sagt en guide for hvordan man trinn for trinn kan utvikle en nasjonal synshel-seplan ved kartlegge dagens situasjon i forhold til de problemene som finnes, vurdere rammebetingelsene og lage en analyse, kontakte samarbeidspartnere, foreta prioriteringer, sette strategiske og mlbare ml og mobilisere ressurser fr en pilotstudie gjennomfres. Nylig friga Verdens Helseorganisasjon (WHO) et globalt estimat p at 153 mil-lioner mennesker er blinde eller svaksyn-te p grunn av ukorrigerte refraksjonsfeil. Tallet inkluderer minst 13 millioner barn og 45 millioner voksne i arbeidsfr alder. Dataene inkluderer ikke presbyope, som ville vrt 150 millioner personer i tillegg. Det inkluderer heller ikke de 37 mil-

    lioner mennesker som er blinde og 124 millioner som er svaksynte p grunn av yesykdom.

    - Vi er i gangVi spr Tone Garaas om dette er noe som er nyttig ogs for NOF.- Ja selvsagt er det nyttig for oss, svarer hun, - men vi er n p mange mter al-lerede i gang med engasjere oss i syns-helseomsorgen her i landet. P Avdeling for optometri og synsvitenskap er offent-lig synshelseomsorg lagt inn som et valg-fag for studentene i tredje klasse. Hermed er vi en av de aller frste utdanningene i verden som gir studenter mulighet til fordype seg i dette emnet. Gjennom NOFs samarbeid med Blindeforbundet om synspakke til 70-ringene (se omtale annet sted i bladet), er vi ogs med p ta samfunnsansvar. Sist men ikke minst, besluttet rets landsmte stimulere til kt innsats blant medlemmene vre ved introdusere en utmerkelse som skal gis til personer som engasjerer seg innen dette feltet. S vi er godt i gang, sier Tone Garaas.

    Viktige verv i WCO for Tone GaraasP vrens rsmte i World Council of Op-tometry (WCO) ble Tone Garaas valgt inn som ny styrerepresentant i organisasjo-nen. Hun ble ogs valgt inn som leder av den meget viktige lovkomiteen, Legislati-on, Registration & Standards Committee. Fram til n har Tone sittet som medlem og vrt en av drivkreftene i samme ko-mit. Ett av arbeidene komiteen har ar-beidet med og som Tone er en av arkitek-

    tene bak, er et omfattende sprreskjema som skal sendes ut til alle medlemslan-dene. Ved hjelp av dette skal det kartleg-ges hvilke behov de ulike landene har for assistanse fra WCO for komme videre i sin utvikling av optometrien. P samme WCO-mte ble britiske Bob Chappell valgt til president og Ge-orge Woo, Hong Kong, til visepresident.

    Foto: Petter Garaas

  • 12 Optikeren 4/2007

    Fra to til tre til BSc Den norske optikerutdanningen er stadig i stpeskjeen, fra to r til tre r til en bachelorutdanning. Vi har spurt dekan Janne Dugstad ved Avdeling for optometri og synsvitenskap p Kongsberg hva som har skjedd innholdsmessig i studiet de siste rene.

    Tekst og foto: Inger Lewandowski

    - Hvis vi ser tilbake til 1990-tallet, s ble nok hele studiet da generelt sett mye mer klinisk. Det skjedde en endring ved at blant annet de optiske prinsippene, det tekniske, instrumentering og strlegan-ger ble tonet noe ned, mens metodedelen ble tillagt strre vekt, sier Janne Dugstad. - Faktisk er vi n i ferd med igjen vektlegge optikk i strre grad igjen. Hun forteller at dette skyldes en rela-tivt ny struktur i faggrupper. EU-diplomet er inndelt i ABC-faggrupper, og AFOS har organisert seg i tilsvarende grupper internt. Slik er ogs forskningen bygd opp. ABC-faggruppene er: Optikk,optoteknikkogvisuell persepsjon Dekliniskeemnene Debiomedisinskeemnene

    Hyt kvalifisert stab- Men det som kanskje i aller strste grad har pvirket undervisningen p alle niv-er, er at undervisningsstabens egen kom-petanse har blitt styrket. Det generelle teoretiske nivet har blitt hynet ved at flere har doktorgrader, og p den kliniske veiledningen har alle interne hos oss som er fast ansatte, en mastergrad. Dette har frt til at vi har lagt om rutinene vre i forhold til hvordan vi underviser. Omfan-get av virksomheten vr har i tillegg kt, s vi har langt flere medarbeidere. Str-relse og kompetanseniv gir rom for str-re grad av spesialisering, og det kommer bde ordinre studenter og deltakere i videreutdanningstilbudene til gode.

    Forskning- En annen og svrt viktig grunn til at vi har blitt bedre undervisere, er rett og slett at vi selv forsker innen en del av de omrdene som vi underviser i. I foreles-ningssalen formidler vi i mye strre grad kunnskap og resultater hentet fra egen forskning, Per Lundmark om glaukom, Vibeke Sundling om diabetes, etc. Dette har stor betydning, noe jeg selv erfarte da jeg etter endt utdanning ved KIH dro til Storbritannia og fikk forelesere som

    fortalte om sin egen forskning. Det gjr faget levende p en helt annen mte, sier Janne Dugstad.

    Strre vekt p biomedisinske fag- I 2003 kom kvalitetsreformen, og vi la om til bachelorutdanning. Da fikk sam-tidig optikerne tilgang til diagnostiske medikamenter og behov for strre vekt-legging av de biomedisinske fagene. Vi kan si at studentene i dag har en mye strre og bredere biomedisinsk plattform vi har fylt opp mer fra bunnen nettopp for oppn det. Det betyr ikke at under-visningen innen yesykdommer er mer avansert p toppen, men vi underviser mer. Jeg mener at dette gjr studentene bedre rustet til ivareta sin egen jobb, men ogs til tilegne seg ny kunnskap senere. Det er ikke minst viktig ha en god basis st p nr man skal samtale med andre profesjoner. Det nye studiet er etter min mening i s mte bedre.

    Praksis- Nr det gjelder de forskjellige under-skelsesteknikkene, underviser vi mange av disse, men det er begrenset hvor mye man fr trent internt hos oss. Vi har ogs innfrt praksis under studiet, noe som frer til at studentene i denne perioden fr andre veiledere som har andre mter tenke p. Samtidig fr de anledning til trene seg p en strre pasientgruppe Tanken er at studentene skal bli s gode i basisfunksjonene innen refraksjon, at vi i tredje klasse kan bruke mer tid p spisse kunnskapene deres. Nr kontakt med praksisfeltet er en viktig del i forme studentene som profesjonsutvere.

    Undervisning Har anamnesen endret seg?- Jeg tror vel at det faktum at staben er blitt mye strre, har en annen bakgrunn og hyere kompetanse, blant annet at den er mer spesialisert, kommer studen-tene til gode. Fordi vi selv har mer kunn-skap, vil vi automatisk ogs vise studen-tene mer av hva vi ser eller hva vi hrer.

    Vi spr nok ikke annerledes enn tidligere, men har strre muligheter til stille re-levante, utdypende sprsml; man evner f mer informasjon ut av svarene som gis, og kan flge opp denne i mye strre grad. Janne Dugstad forteller at omleg-gingen av undervisningen og praksis for optikerne ogs har frt til et strre behov for lre frstehjelp. Dette vektlegges i undervisningen. Et kurs for optikere er ogs utviklet og ble avholdt i forkant av landsmtet.

    Bestemte pasientgrupper- Vi prver ogs jobbe systematisk for eksponere studentene for visse pasient-grupper. For en del r tilbake jobbet vi ikke slik. Vi har n workshops p klinik-ken hvor studentene ver seg p bestem-te grupper eller p bestemte teknikker. Her vektlegges naturligvis teknikker som man kommer til drive med i praksis, eksempelvis fundusunderskelse med utdrypping og bruk av Volklinse og spal-telampe, mens eksempelvis gonioskopi og binokulr indirekte oftalmoskopi fr mindre tid.

    Bedre utstyrHvordan henger det sammen at de som n har tatt masteren, forteller at de etter denne utdanningen har begynt bruke Volklinser?- De har ikke tidligere ftt undervisning i dette, selv om Volklinsa nok ble de-monstrert for studentene. Grunnen er at man i mange tilfeller ikke kan bruke denne uten dryppe ut frst, og s lenge optikerne ikke hadde lov til bruke di-agnostiske medikamenter, ble det heller ikke undervist grundig i denne unders-kelsesmetoden. Det ble av samme grunn heller ikke undervist i kontakttonometri.

    Men dette er endret n?- Ja, n undervises det bde i bruk av bde Volklinser og kontakttonometri. Utstyrsmessig er vi derfor n mye bedre rustet, etter at vi har investert i ndvendig utstyr.

  • Optikeren 4/2007 13

    MasterutdanningerN lrer alts studentene i grunnutdan-ningen en del av det som masterkandidatene lrte p masterstudiet, hva n med master-utdanningen?- Derfor har vi gjort om masteren! Fra hsten vil kurset vre endret, slik at deler av TPA-kurset (den skalte 100 timers te-rapeutiske utdanningen) legges inn. Det er allerede store overlappinger mellom disse utdanningene, og det presiseres at dette gir en bredere introduksjon til be-handling, men ingen rettigheter eller spe-siell kvalifikasjon. Men ogs andre deler av kurset er justert. Det er tatt hyde for at studentene n har en annen utdanning enn fr nr de er ferdig utdannede opti-kere, og vi ser at stadig flere av de som n tar masterutdanning er yngre utdan-nede personer. Det blir fortsatt kombinert undervisning p PCO og HiBu. Til hsten har for vrig denne masteren 10 rs jubi-leum! Opp mot 200 optikere har fullfrt! - Det er ogs nytt at AFOS n blir akkreditert for hyere utdanning. Derfor kan vi tilby vr egen masterutdanning,

    som vel merke vil vre forskningsba-sert og individuell. Den m ikke forveks-les med den kliniske masteren som vi til-byr sammen med PCO. Men det faktum at vi vil f masterstudenter som kommer hit til hgskolen, vil vre viktig for vre vanlige studenter, og det vil komme til prege grunnutdanningen.

    Fremtidens optikere- Hvis vi skal se i et stort perspektiv p hva vi gjr i dag og hva vi gjorde fr, s tror jeg nok at vi ogs fr har vrt innom det meste av det vi gjr i dag, men det har gtt litt i blgedaler. Vi tror at frem-tidens optikere vil f tilgjengelig en del instrumenter som har en krevende optisk oppbygning, og da mener vi at optikerne som yrkesgruppe m ta ansvar for forst mer om hvordan disse prinsippene virker, og ha forutsetning for ta i bruk instru-mentene p en annen mte enn andre yrkesgrupper. Instrumentene som Janne Dugstad blant annet tenker p, er instrumenter i forbindelse med blgefrontteknikk. Vi

    Dekan Janne Dugstad p biblioteket til Hgskolen i Buskerud, Kongsberg

    flger opp satsingen med et strre pro-sjekt innen adaptiv optikk etter en strre tildeling til avansert vitenskaplig utstyr fra forskningsrdet. - En viktig rammebetingelse for vr undervisning er studentenes kvalitet, og denne har gtt opp etter at det ble van-skeligere komme inn. Kravet er n ge-nerell studiekompetanse. Dette betyr at en del av studentene ikke har naturviten-skapelig bakgrunn, noe som vi har mttet tilrettelegge for i undervisningen, blant annet med et innledende sommerkurs i matematikk. - Vi utvider ogs staben, og den siste vi har ansatt er fysiker. Vi har ogs ansatt en medarbeider med doktorgrad i fysiologi. Blant annet p grunn av forskningsakti-viteten vr har vi behov for annen type kompetanse og spesialister innen annen type virksomhet. Det skal ogs ansettes en person p Dick Bruenechs lab som ikke skal vre optiker. Dette er sannsyn-ligvis en utvikling som vi vil se mer av framover, avslutter dekan Janne Dugstad.

  • 14 Optikeren 4/2007

    Bredere tilbud til pasienteneKlaus Sjhaug (44 r) er utdannet doctor of optometry (O.D.) ved Indiana University i USA. Etter hans overtakelse av forretningen Optiker Sjhaug og Sande i Trondheim, ble den forandret fra en tradisjonell brilleforretning til en praksis med et bredt tilbud om lsninger p pasientenes synsproblemer.

    Tekst og foto: Inger Lewandowski

    - Jeg var ferdig utdannet optiker fra Kongsberg Ingenirhgskole (KIH) som 20-ring, og var antagelig tidenes yngste optiker, forteller Klaus Sjhaug. rsaken til dette var at han gikk rett inn p det som den gang het forkurset etter ung-domsskolen. S gikk han verkstedskolen p Tinius Olsens Skole (TOS) og videre inn p KIH.

    - Som 20-ring hadde jeg ikke lyst til g ut i jobb, s jeg skte p videreutdan-ning p City University i London og p to universiteter i USA. Jeg kom inn p alle tre, men USA fristet mest s jeg valgte Indiana University, til tross for at Stein Bruun advarte meg mot at dette kom til bli den dyreste hobbyen du har hatt. Fr jeg dro til Indiana i 1984, avtjente jeg ett rs verneplikt i militret. Jeg ble i USA i litt over fire r. Hele tiden var jeg s hel-dig ha professor Henry Hofstetter som mentor. Han var en fantastisk person og en stor sttte for meg.

    Fokus p farmakologi og patologiHvilke nye metoder lrte du i USA?- Det jeg lrte i USA er jo n innarbeidet i min praksis, og da jeg ikke hadde noen srlig praksis fr jeg dro til USA, har jeg mttet tenke meg litt om for kunne sva-re p dette. Under mitt opphold USA var de amerikanske universitetene og opti-kernes organisasjon, AOA, veldig opptatt av f terapeutisk lisens i de fleste sta-tene. De diagnostiske rettighetene hadde de allerede hatt en del r. Dette frte til at det ble fokusert veldig p farmakologi og patologi. P Indiana University hadde de en veldig god og omfattende optome-trisk utdanning, som p den ene siden bygde videre p mye av det jeg hadde lrt p Kongsberg, men som p den an-dre siden fokuserte sterkt p patologi og farmakologi. Det ble den tiden undervist mer farmakologi i optometristudiet enn i det grunnleggende medisinerstudiet. rsaken var at man nsket dokumen-tere ovenfor myndighetene at studentene hadde et godt grunnlag for kunne drive med terapeutiske medikamenter. - Foruten farmakologi, patologi og underskelsesmetoder i denne sam-menheng, var det spesielt synstrening og adferdsoptometri, som var nytt for meg i forhold til Kongsberg. Der hadde vi bare

    hatt et kort kurs i Polatest, OEP og ad-ferdsoptometri, men jeg fikk mer innf-ring i dette i USA.

    Da du kom hjem kunne du ikke bruke terapeutiske medikamenter?- Det som var veldig bra for meg, var at jeg fikk jobb p yeavdelingen p St. Olavs Hospital kort tid etter at jeg kom hjem. Der forstod de tidlig hva slags bakgrunn jeg hadde, og det ga meg muligheter til jobbe med det meste jeg hadde lrt i USA. Jeg fikk veldig frie tyler. De stolte p meg, og jeg fikk videreutvikle mye av lrdommen fra USA. Jeg fikk bruke man-ge av de teknikkene som vi lrte i forbin-delse med sykdomsdiagnostisering, og jeg fikk bruk for farmakologien. Var med p alle yelegemtene, flte at dette var naturlig og var komfortabel med under-skelsesteknikkene som jeg hadde lrt. Fortsatt bruker jeg disse i den praksisen jeg er i n, og treningen jeg fikk i lpet av de 3,5 rene jeg var p sykehuset, er klart en stor fordel. Antagelig er den en av grunnene til at jeg fortsatt fr mange henvisninger fra allmennleger, spesielt i tvilstilfeller, hvor de er usikre p om pasi-enten skal viderehenvises til yelege. - I USA hadde vi en turnusperiode. Der fikk jeg muligheten til jobbe ved noe som het OMNI Eyecenter i Atlanta, som er et henvisningssenter hvor optometris-ter i Georgia og Atlanta har gtt sammen. Her var det ansatt bde optometrister og oftalmologer. Spesiell yepatologi ble henvist hit, og vi s veldig mange forskjel-lige patologiske tilfeller, foruten personer med spesiell optometriproblematikk. For sammenligne: P et norsk sykehus ser man kanskje et malingt melanom i yet en til tre ganger i ret. Der s vi et slikt tilfelle en gang i uka. Derfor fikk vi veldig god praksis. Det fantes ogs et stort sen-ter for netthinnekirurgi og kataraktkirurgi der.

    Klaus Sjhaug er doctor optometry fra Indi-ana University i USA

  • SynstreningBruker du noe av synstreningen i dag?- Jeg praktiserer adferdsoptometri. Den ligger som grunnlag for den synsmodel-len som jeg bruker i min optometriske praksis. Siden studiedagene har jeg vrt medlem av OEP og har hatt mye samar-beid med, gtt p kurs hos og beskt Paul Harris. Deltok nylig p kurs med ham i Kbenhavn. Har hele tiden drevet videre med adferdsoptometri, synstrening, ikke i omfattende grad, men jeg jobber med det hver dag.

    Er pasientene voksne eller barn?- Jeg har n ftt en del slagpasienter som kommer til meg, men hovedvekten er barn og ungdommer med lese- og skri-vevansker.

    Fra optikerforretning til optometrisk praksisPraksisen Sjhaug og Sande har antagelig skiftet noe karakter etter at du overtok?- Ja, den tankegangen som jeg fikk i In-diana har fulgt meg ogs ut i min dag-lige jobb. Min far Nils Sjhaug og hans kompanjong Einar Sande var jo utdan-net p tradisjonell mte med lretid og svenneprve, var veldig godt oppdatert teknisk og var dyktige optikere med stor erfaring. Selvsagt fikk jeg gode innspill fra dem, selv om det kun var over en kort periode fr de gikk bort. Praksisen vr n er en stor allmennpraksis med 5 optikere. En liten overvekt av patologi havner hos meg, men vi har veldig mange pasienter med mange forskjellige problem.

    For pasientene er det flere mulige lsninger p synsproblemet?- Ja, tilbudet er blitt strre, men vi driver naturligvis ogs med vanlig optometri. For oss gir det se p forskjellige typer problemstillinger variasjon og inspira-sjon i hverdagen. Dessuten har vi et godt muntlig rykte, noe som frer til at vi fr mange pasienter til praksisen.

    Viktig med ny kunnskap om oftalmologienMener du at noe av det du har lrt burde vre obligatorisk etterutdanning?- Jeg har hele tiden siden jeg tok utdan-ningen min p Kongsberg flt at vi er en del av frstelinje helsetjenesten. Pasienter spr oss om yehelsemessige problem-stillinger hele tiden, selv om optometrien

    og den norske optometrimodellen skal vre forutsetningen. Men vi br ha et godt grunnlag for gi rd til vre pasi-enter nr det gjelder yemedisinske pro-blemstillinger. Jeg synes kanskje at det burde vre et visst minimum av etterut-dannelse om det som skjer innen oftal-mologien, behandlingsformer og nye ting som skjer, slik at vi kan gi vre pasienter riktige svar. Mange pasienter fler nok at terskelen for sprre oss er lavere. Derfor er det viktig ha gode kunnskaper. - Norske optikere har vrt dyktige p skolere seg og etterutdanne seg, og det er jeg kjempeimponert over. Vi har vrt flinke til holde kurs innen optometri, og dette m vi jo vre oppdatert p. Det er det vi driver med daglig. Men jeg tror det n er ndvendig engasjere seg mer i oftalmologien og f kunnskaper innen dette omrdet. Personlig fler jeg at det har skjedd noe de siste 3-4 rene ved at jeg n fr mange flere yemedisinske sprsml av pasientene mine. Respekten for oss som helsepersonell har kt kraftig, og pasientene har ftt et helt annet tillits-forhold til oss enn fr.

    En hobby verdt pengene- Det var rett som Stein Bruun sa, av-slutter Klaus Sjhaug. Det ble den dy-reste hobbyen, men de fire rene i USA var verdt bde tid og penger. rene p Indiana University kan ikke verdsettes i penger. Jeg har ftt masse igjen bde fag-lig og personlig!

    - Jeg bruker NOFs internettside som min start-side, sier optiker Kristine Brettingen Johansen. Der fr jeg faglige og andre optikerrelaterte nyheter raskt og enkelt.

    Kristine Brettingen Johansen driver og leder firmaet ProCornea Spesiallinser som leverer spesiallinser til det norske markedet, men synes det er viktig holde seg oppdatert ogs innen andre felt.

    - Jeg er jo optiker, sier hun, - og har naturlig-vis ogs en generell interesse for faget. Derfor flger jeg jevnlig med p det som kommer av nyheter og informasjon p www.optikerne.no. Det er viktig holde seg best mulig informert, bde for egen del og i forhold til kundene.

    P www.optikerne.no kan du lese nyheter om optikere, synsproblemer og det meste som skjer i optikerbransjen, nasjonalt og interna-sjonalt. Nettsidene er ogs en viktig informa-sjonskanal for Norges Optikerforbund. Tids-skriftet Optikeren legges ut p egen side, hvor du kan bruke frie skeord til finne den artik-kelen du er ute etter.

    For komme inn p medlemssidene kreves det medlemskap i NOF og passord, som kan fs ved henvendelse til NOFs sekretariat. Her kan man blant annet ske etter optikerkolle-gaer og finne nyttige skjemaer, lover, regler, prosedyrer og kliniske retningslinjer.

    BRUKER DUwww.optikerne.no?

  • Optikeren 4/2007 17

    Strre faglig selvsikkerhetKristin Aab (34 r) har sin grunnutdanning fra Kongsberg og var ferdigutdannet master fra Australia og India i 2002. Som ansatt i privat praksis kunne hun ikke bruke alt hun hadde lrt. Dette tar hun n igjen som sykehusansatt optiker.

    Av Inger Lewandowski

    - Jeg var den ene av to optikere som dro til India som de frste fra Norge. Jeg kun-ne velge om jeg ville dra til Pennsylvania College of Optometry eller India, s jeg valgte yesykehuset, LV Prasad Eye insti-tute, i Hydrabad i India, forteller Kristin Aab. Frst var jeg ett r i Sydney p School of Optometry and Vision Science, The University of New South Wales, s hjemme ca en mned, fr jeg dro til India og var der ca en mned.

    Pakometer, topograf og sykdomslreHvilke metoder var nye for deg i Australia?- Fr jeg dro, brukte jeg verken pacho-meter eller topograf. Topograf kunne jeg nok i teorien ha brukt her hjemme, men der jeg jobbet hadde de ingen. I Austra-lia lrte vi ogs bruke Goldmann ap-planasjonstonometer. Ellers valgte jeg konsentrere meg om sykdomslre og medikamentbruk (Ocular therapy inklu-dert frstehjelpskurs) og hadde mye teori. Opplegget var slik at vi studenter kunne velge blant flere ulike emner/kurs og set-te sammen vr egen master, s lenge vi hadde tilstrekkelig antall vekttall. Ocular Therapy var en vesentlig del av masteren p grunn av muligheten for godkjenning i bruk av diagnostika senere hjemme i Norge. - Det er nok disse metodene jeg frst og fremst kommer p. Men p linsekurset hadde vi relativt mye om harde linser. Det bruker vi jo ikke s mye her, men det var mye spesialtilpasninger p CCLRU (Cor-nea and Contact Lens Research Unit) hvor advanced contact lens-kurset ble holdt. - Min forskning i Australia omhand-let ortokeratologi-linser og mye bruk av topograf.

    Driver du fortsatt med ortokeratologi-linser?- Nei, da jeg kom tilbake igjen, hadde jeg fortsatt ikke tilgang p topograf og jeg kunne derfor ikke fortsette med det der jeg var da, s da forsvant ogs min gld. Men jeg har tilpasset noen harde linser, selv om det ogs er minimalt.

    Strre faglig tyngde- Hvis jeg husker riktig, tror jeg ikke at jeg brukte s mange nye metoder da jeg kom tilbake etter ha tatt masteren. Det som ble forskjellen for meg, var at jeg flte at jeg hadde ftt en mye strre faglig tyngde srlig i forhold til sykdom. Jeg kunne oppdage tidlige sykdomstegn og kunne henvise ved funn som jeg kanskje ikke ville oppdaget tidligere. Jeg hadde ftt mer faglig selvsikkerhet, noe som var en fordel bde for meg og pasientene. El-lers kan jeg ikke si at min praksis endret seg vesentlig, jeg gjorde nok ikke s mye annerledes p synsprverommet da enn tidligere. - Jeg skiftet jobb for snart 1,5 r si-

    den og jobber n p sykehuset i Vest-fold. Der bruker jeg topograf, Goldmann applanasjonstonometer, pachometer, medikamenter og praktisk talt det meste jeg lrte bruke i Australia. Jeg har tatt godkjenningskurset for bruk av diagnos-tiske medikamenter, men jeg har ikke ftt godkjenningsbeviset enn. P sykehuset jobber jeg sammen med leger og bruker drper under deres ansvar. Jeg fler at jeg n fr mye mer igjen for mastergraden enn jeg gjorde da jeg jobbet privat. - For meg var sykdomslren viktigst av alt. Jeg kan mye mer n enn jeg gjorde fr masterutdanningen.

    Burde noe av det du har lrt vre obligatorisk for drive forsvarlig? - Jeg hper og tror at alle norske optikere driver forsvarlig praksis. Men jeg synes generelt at en stadig br fylle p med ny kunnskap i form av kurs og etterutdan-ning for henge med. Det er viktig holde seg faglig oppdatert, sier Kristin Aab.

    Kristin Aab synes sykdomslren var viktigst i masterutdanningen.

  • 18 Optikeren 4/2007

    - Volks 90D-linse brukes p alleTrine Johnsen (33 r) arbeider som avlseroptiker. Hun avsluttet sin optikerutdanning p HiBu i 1997 og tok master i Australia i 2003. Hun bruker langt fra alle metodene som hun har lrt, da instrumentene sjelden er tilgjengelig ute i praksis, men Volklinsa brukes p alle.

    Av Inger Lewandowski

    Hva har endret seg for din yrkesutvelse fra fr du tok masteren til etterp? - Egentlig er det mye som har forandret seg. Den strste forskjellen er at jeg er blitt mye flinkere til se hva som er nor-male forandringer og hva som m flges opp tettere, eventuelt henvises videre. Jeg har mye bedre oversikt over hva som for-rsaker ulike typer av for eksempel kor-neale forandringer og handler deretter. I tillegg vet jeg mer om hvilken prognose de ulike pasientene har. Er generelt mye tryggere p patologi og rdgivning og ser bedre sammenhengen mellom sympto-mer og tegn. Fler meg ogs sikrere nr jeg skal gi pasientene rd.

    Nye metoderBruker du nye metoder?- I forhold til hva jeg lrte da jeg gikk p HiBu, lrte jeg mange nye metoder p masteren. Jeg har lagd en liste over disse: Volks90D-linseforsepfundus Binokulrtindirekteoftalmoskopi Gonioskopi Lrteenbrametodetilevaluere yelinsa med spaltelampe for kunne katalogisere katarakt bedre Lrtestikkeopptrekanalerog fjerne fremmedlegeme (ikke tillatt i Norge)

    Goldmanntonometri Haddegjennomgangavmange funduskameraer - I Australia kan man velge mellom man-ge forskjellige kurs. Her str den enkelte veldig fritt. Jeg konsentrerte meg mye om spesialtilpasninger av linser og okulr patologi, andre fordypet seg mer i sam-syn og barn.

    De fleste metoder brukesAlle disse metodene som du nevnte, har du tatt dem i bruk i praksis?- Ja, og det jeg bruker p absolutt alle er 90-linsa. Med litt trening ser man bra hos flesteparten av pasientene uten dryppe ut. Det gr veldig raskt, og jeg fr evalu-ert perifere fundus betraktelig bedre enn med oftalmoskopi, i tillegg fr man et tredimensjonalt bilde og fr da sett dyb-den av fundus. Jeg ser ogs p yelinsa med spaltelampe p stort sett alle. Dette er rutineunderskelse av fremre segment i forbindelse med at jeg ser p bakre seg-ment. - Jeg bruker ikke gonioskopi og ikke Goldmanns, men det er hovedsakelig for-di dette ikke er tilgjengelige instrumenter hos de optikerne hvor jeg arbeider. Etter min mening er gonisoskopi en viktigere prosedyre for oftalmologer enn som ruti-neunderskelse hos optometrister.

    Du er jo avhengig av at de optikerne du job-ber hos har det utstyret du trenger.- Ja, men jeg har en egen 90-linse som jeg tar med meg rundt, fordi jeg har drlig samvittighet hvis jeg ikke bruker denne linsa. Trine Johnsen mener at spesielt bruk av 90-linsa uten dryppe burde vrt obligatorisk for alle, kanskje burde ogs alle ha lrt seg metoden for evaluere katarakt. - Jeg var ganske blank p det syste-matisere symptomer, se tegn p hvorfor ting kommer, hva ting skyldes etc da jeg gikk ut av HiBu, sier hun. Nr man kan dette, blir ting mye morsommere, og det er s mye lettere gi rd. Jeg er trygg p det jeg sier, fordi jeg har lrt mer. Det er

    en stor lettelse. Tidligere satt jeg ogs og vurderte: Hva er n denne hvite flekken p hornhinna? Br jeg sende den videre? Dette slipper jeg n.

    Volklinsa er viktigOppdager du flere ting i forhold til pasientene?- Srlig etter at jeg med mye slit lrte meg bruke 90-linsa, har jeg et helt an-net bilde p fundus. Jeg leste nylig om underskelser hvor man har sammen-lignet vanlig oftalmoskopi med 90D linse i forhold til hva man oppdaget av peri-fere tilstander p netthinna. I den ene underskelsen viste det seg at man med oftalmoskopi gikk glipp av 95% av disse, mens det i den andre viste seg at man gikk glipp av 99%, s det er ganske utro-lig mye drligere. S med tanke p syk-dom er jo dette noe av det viktigste.- Men det tar lang tid lre seg bruke 90-linsa, i hvert fall hvis man ikke skal dryppe p alle, men har man frst lrt bruke den, er det en veldig god metode.

    Bruker du lengre tid p hver pasient?- Nei, jeg gjr faktisk ikke det. Eneste unntaket er hvis jeg fler at jeg m gjre flere underskelser, eksempelvis mle synsfelt eller lignende, men dette vurde-res fra pasient til pasient. Generelt sett bruker jeg ikke lenger tid.

    S hverdagen din har blitt mer spennende?- Ja, jeg m si at forskjellen er vesentlig.

    - Ta masteren p heltid, hvis du kan!Kommentarer til slutt?- Jeg tror at man har enda mer igjen for ta en master p heltid, hvis man har an-ledning til det. Da har man mer tid til konsentrere seg og kan bruke den tiden som trengs til lre ikke ha drlig sam-vittighet for alle andre. Dessuten er det utrolig moro studere i Sydney fordi alle som underviser er professorer, som har sine spesialfelt som de er underviser i. Man blir veldig stimulert av vre i mil-jet der.

    Trine Johnsen under oppholdet i Sydney i 2003 Foto: Gro Horgen Vikesdal

  • Optikeren 4/2007 19

    - Jeg er blitt en bedre klinikerTone Walberg (48 r) har sin grunnutdanning fra Kongsberg. Hun deltok p det frste masterkurset som ble arrangert av Hgskolen i Buskerud og Pennsylvania University of Optometry (PCO) i fellesskap, og fikk sin master i klinisk optometri i 1999.

    Tekst og foto: Inger Lewandowski

    Hvilke metoder var nye for deg i masterut-danningen? - Volks 90D-linse, gonioskopi, 4-speil-underskelse, BIO, Goldmann appla-nasjonstonometer, blodtrykksmling og bruk av diagnostiske medikamenter var alle nye metoder for meg, sier Tone Wal-berg.

    Metodene varierer i forhold til pasientene- Jeg har tatt i bruk 90-linsen og har til-gang p blodtrykksmler, men bare 90-linsen brukes jevnlig. Funduskameraet som ble kjpt inn, og perimetri brukes mer bevisst. Diagnostika brukes etter be-hov.- Underskelse av bakre segment gjres p alle, men metodene varierer. Bruker ikke mydriasis rutinemessig. Har nok med de pasientgruppene som jeg flger nrt, og organisering av timebok. Tunge samsynssaker og synshemmede frer til at jeg bruker tiden min p optometrien. Dessuten flges mange opp av yelege, s jeg gjr ikke dobbel jobb. Gjorde mer cy-cloplegi tidligere, men ikke p langt nr s mange n. Synes jeg kommer frem til gode svar ved hjelp av andre metoder.

    Tryggere kliniker og mer utstyrHvordan har din praksis endret seg i forhold til tidligere? - fylle p med ny kunnskap gjennom MSc er nok det viktigste jeg har gjort som optiker. Jeg er blitt en mye bedre kliniker og har strre oversikt over patologi og sykdommer som pasienter mtte ha. Ut fra pasientens subjektive plager, bestem-mer jeg bedre hvilke mlinger jeg br foreta og vurderer tryggere videre forlp. Det skal mye til for vippe meg av pin-nen etter alt jeg s p PCO! - Jeg fr bedre anerkjennelse av ye-lege/leger og forstr terminologien deres. Uttrykker meg nok bedre selv ogs. Og ikke minst kan jeg gi bedre informasjon til pasientene. - Utstyrsmessig har det blitt en del in-vesteringer, og det gjr dagen litt enklere

    for eksempel kunne ta topografiml nr visus ikke heves og ta fundusfoto som iblant mailes til yelege for innspill. Pac-hymetri, perimetri, ulike typer tonome-tere (mobile for de som vi ikke fr inn i hakesttten). Bokhyllen ble godt fylt opp, og jeg har mange gode oppslagsverk. In-teressen for og gleden av flge med p Replay Learning kan jeg takke master-kurset for. I forbindelse med nyansettelser av optikere, ser det ut som om mange pri-oriterer arbeide et sted de kan utvikle seg faglig. Hadde jeg ikke tatt masteren, hadde jeg ligget noen hestehoder bak. N ligger jeg noen hestehoder foran og kan hjelpe til nr andre er usikre. Det er ogs lettere rde med hensyn til henvisnin-ger og prioriteringer s lenge ventetiden er s lang som den er.

    - Kjenn din begrensning!Har du lrt noe som du mener egentlig br bli obligatorisk oppgradere seg i, for drive forsvarlig? - Det sprs hva du mener med forsvarlig. Rett etter masteren, er man kun hektet p fundus og spaltelampe, men det er jo mye annet som vi ogs m gjre forsvar-lig. Har opplevd optikere som glemmer samsynsmlinger og overser grove ting i iveren etter stirre i 90-linsen. Faget vrt er s mangfoldig, og noen kan gjre flott innsats innenfor enkelte nisjer. Det vik-tigste er vel kjenne sine begrensninger og samarbeide med andre optikere, leger og yeleger. De som jeg gikk p skole med, og som al-dri viser seg p faglige kurs, har mye ta igjen. Og med hensyn til nyutdannede, s br de ta frem faglitteraturen og tilegne seg mer kunnskap, eller rett og slett for-ske forst hva de lrte p skolen. Jeg har mye tanker om klinikkundervisning, men det er vel en annen prat.

    Hvilken betydning har endringene hatt for dine pasienter? - Forhpentligvis gjr jeg en bedre jobb n enn tidligere.

    Ikke ferdig utlrtHvilken betydning har endringene hatt for deg? - Den dagen man er ferdig utlrt, er man ikke utlrt, men ferdig heter det. Jeg er vel slikt skapt at jeg kaster meg ut i nye kurs og arbeidsoppgaver og hviler sledes ikke p min master. Kurs med Paul Harris i Behavorial Optometry, synstrening, var p sitt vis i fjor like inspirerende fordi vi gr dypt inn i forstelse for hvordan synet virker. Optikere er de som best kan hjelpe visse pasientgrupper, for eksempel gjen-nom synstrening. Vi vil alltid spille an-nenfiolin i utvelsen av vrt arbeid med hensyn til vurdere yepatologi. Men det skal ogs sies at optikere avdekker yepatologi og fr pasientene videre-sendt. Det er derfor gledelig at direkte henvisningsrett kommer tilbake. Pro-blemet blir at man tiltrekker seg mange tunge pasienter, som krever mye tid og gir lange arbeidsuker.- oppleve studentlivet igjen som vok-sen var en skikkelig vitaminspryte. Jeg er blitt kjent med mange nye kolleger p tvers av alder og kjedekonstellasjoner, og jeg tror de fleste syntes det var utrolig trist da det var slutt p forelesningshelgene. Jeg tror det er flere enn meg som savner kurs/foredrag som bygger videre p mas-teren, avslutter Tone Walberg.

    Tone Walberg var blant de frste som tok masteren p HiBu og PCO.

  • 20 Optikeren 4/2007

    Tryggere praksisystein Aamodt (33 r) har grunnutdanningen sin fra Kongsberg, men tok i rask rekkeflge arbeidsplasskurs, kontaktlinsekurs og s masterutdanning i det felles opplegget mellom HiBu og PCO. Var ferdig i 2004.

    Av Inger Lewandowski

    - Hverdagen min endret seg nok spesielt etter at jeg fikk tilgang til bruk av diag-nostika. Men for meg gikk dette litt hnd i hnd. Jeg fikk mer erfaring etter hvert som jeg ogs tok videreutdanning, sier ystein Aamodt. Jeg jobber mer klinisk n enn i starten, og jeg er tryggere p meg selv ved henvisninger etc.

    Mange nye metoder i brukHvilke nye metoder bruker du n?- Den nye Volk 90D-linsa, Goldmann to-nometri, cyclorefraksjon, dilatert under-skelse av fundus, gonioskopi, binokulr indirekte oftalmoskopi. Alle de meto-dene lrte jeg p masteren, selv om jeg nok hadde begynt litt fr med 90D-linsa. Men ingen av disse hadde vi lrt under grunnutdanningen.

    Har du tatt i bruk alle sammen i det daglige?- Jeg har tatt i bruk alt sammen, bortsett fra gonioskopi, fordi jeg ikke har hatt en slik linse. Har ogs brukt litt BIO, men her i vr butikk har vi fortsatt ikke kjpt dette. Det kommer etter hvert.- 90D-linsa bruker jeg p alle. Goldmann bruker vi p alle over 40 r. Cyclorefrak-sjon brukes p barn ved behov, det vil si hvis jeg mistenker at de er latent langsyn-te. Dilatert underskelse av fundus bru-kes heller ikke p alle, men ved behov.

    90D-linsa fortjener strre fokusBurde noe av dette vrt obligatorisk for alle kunne?- Jeg synes at 90D-oftalmoskopilinsa burde vrt obligatorisk. Den er utro-

    lig bra og fortjener strre fokus. Nr det gjelder bruk av diagnostika, tror jeg at det vil vre slik at noen spesialiserer seg p patologi og sykdommer, mens andre konsentrerer seg om samsyn. Jeg tror det er fornuftig at vi som optikere gr i litt ulike retninger, og at vi heller henviser til hverandre. Men dessverre er det jo slik per i dag at man er redd for sende fra seg kundene sine, fordi man tror at man ikke fr dem tilbake.

    - Bruk diagnostika!- Det er viktig med gode rutiner for bruk av diagnostika, og optikere skal ikke vre redde for bruke dem, nr de frst har godkjenningen for det. I hvert fall har jeg bare gode erfaringer fra bruke diagnos-tika. Pasientene er godt fornyd, men det kreves naturligvis at de fr informasjon p forhnd, slik at de er forberedt p at de vil vre litt lysmfintlige i en periode et-ter underskelsen. Jeg har ikke en eneste drlig erfaring fra dette.

    Tryggere praksisEr det en fordel for dine pasienter at du har tatt i bruk flere metoder enn fr?- Ja, det vil jeg si. En annen ting er at jeg henviser mindre n enn det jeg gjorde i starten. Jeg er blitt sikrere p hva som br henvises, og hva jeg selv kan flge opp. Jeg vet ogs mer om hva som haster, og hva som ikke haster. Jeg vet bedre hvem jeg kan sende inn i den offentlige mlla, og hvem m jeg prve f igjennom p en raskere mte. Erfaring og videreutdan-ning har gitt meg denne tryggheten.

    Bruker du lenger tid p synsunderskelsen?- Jeg og ystein Dalen startet for en tid tilbake en ny forretning og vi setter av tre kvarter til hver synsunderskelse. Halve tida brukes til yehelseunderskelser.

    Hvilken betydning har endringene hatt for deg?Mer interessant arbeid for meg, noe som ogs kommer pasienten til gode fordi jeg er tryggere p det jeg gjr. - Jeg synes 90 D-linsa burde vrt obligatorisk, sier ystein Aamodt.

  • 22 Optikeren 4/2007

    kt kunnskap gir strre ettersprselThomas Bergsaker (57 r) ble optiker i 1972 og tok masterutdanning i 2002. Han er meget godt fornyd med denne utdanningen og sier at han hper at han med sine svar i intervjuet kan inspirere andre gamlinger til ta mastergradsutdanning.

    Tekst og foto: Inger Lewandowski

    - Da jeg ble optiker i 1972 var det svenne-brev og hndverksutdanning som gjaldt, forteller Thomas Bergsaker. - Senere, et-ter hvert som optikerutdanningen utvi-klet seg, fulgte jeg etterutdanningskur-sene med moduleksamener. P denne mten fikk jeg et ndvendig og godt fag-lig pfyll som den gang harmonerte med de gradvis kende kravene til optikerens kunnskaper og ansvar. Modulkursene in-spirerte meg ogs til videre faglig utvik-ling. Selv om jeg hadde det travelt med bygge opp egen praksis og butikk, opp-daget jeg at det daglige arbeidet ble utro-lig mye mer spennende for hvert kurs jeg deltok p. Dessuten gjenspeilte det seg i folks oppfatning av hva jeg drev p med som optiker. Jeg ble i strre grad oppfattet som en adekvat problemlser for deres synsproblemer og ikke bare som en bril-leselger som fusket litt i yelegefaget.

    Ros til lrerne p optikerutdanningen- Da tilbudet om mastergradstudiet kom, forsto jeg raskt at dette var den nye fremti-den og at det ville utgjre et kvantesprang i utviklingen av den moderne norske op-tikeren og optometrien. Men jeg trodde

    aldri det var oppnelig for meg med min forholdsvis hye alder og noe manglende og brokete utdanning. Det var frst etter at det frste kullet var ferdig og jeg hadde en kort, men inspirerende samtale med Tone Walberg, at jeg bestemte meg for ske opptak. Det har vrt en av mine beste investeringer bde konomisk og innsatsmessig. Ellers vil jeg legge til at den bakgrun-nen jeg hadde ftt gjennom lrerne p Kongsberg hadde gitt meg et utmerket utgangspunkt for kunne forst og tilegne meg de nye kunnskapene. Jeg er svrt takknemlig og det str stor respekt av det visjonre arbeidet og engasjement som staben der har lagt ned gjennom mange r. Struktur er viktig Hvilke metoder var nye for deg i masteren?- Det var mange, men arbeidsmetodik-ken som ligger bak forkortelsen SOAP (Subjective, Objective, Assessment, Plan) var svrt viktig for meg. Ved hjelp av den lrte jeg arbeide planmessig og struktu-rert p en helt annen mte enn tidligere. I en privat praksis er det ndvendig med gode arbeidsrutiner for kunne vre ef-fektiv, alts jobbe riktig og mlrettet p begrenset tid. - Hvis jeg skulle rangere selve un-derskelsesteknikkene, vil jeg holde fun-dusunderskelse med spaltelampe og tilleggslinser som mest betydningsfull. Metoden pnet opp en helt ny verden, som ga meg mulighet for en mye raskere og tryggere vurdering av bakre segment enn tidligere. I tillegg var det en god inn-fallsport til bruk av andre teknikker som gonioskopi og binokulr indirekte oftal-moskopi. - Ellers var metodene for pupilletes-ting og vurdering nye for meg og ga meg en helt annerledes forstelse for funksjon og sammenheng med skader og sykdom-mer. Det var ogs nytt med den utvidede konfrontasjonstesten for synsfelt, bruk av

    applanasjonstonometer og selvflgelig bruk av diagnostika.

    Alle metoder brukes, men individueltHar du tatt alle metodene i bruk i praksis?- Stort sett s har jeg det, men ikke obli-gatorisk, og noen mer systematisk enn andre. Alle teknikker brukes ikke p alle pasienter. Det viktigste, tror jeg, er ut-vise et faglig skjnn som gir bruk av rik-tige underskelsesmetoder i forhold til anamnese og de sprsml en mener det er ndvendig f belyst. fyre av hele batteriet hver gang blir som jakte fluer med hagle. Men av de nye teknikkene har pupillevurdering og fremre og ba-kre avsnittsvurdering med spaltelampe og Volklinse blitt lagt til standardlisten. rsaken til det er at disse to metodene favner mange av de forandringene som ikke gir symptomer, og som det er viktig oppdage tidlig.

    Hvordan har din praksis endret seg i forhold til tidligere?- Det er vanskelig peke ut enkeltmo-menter fordi praksisen gradvis har endret seg bde med henblikk p arbeidsrutiner, instrumenter og metoder.

    Nye metoder for forsvarlig driftHar du lrt noe som du mener egentlig br bli obligatorisk oppgradere seg i, for drive forsvarlig?- Vrt ansvar er frst og fremst avdekke refraktive og funksjonelle feil med synet og forordne og tilpasse optiske synshjel-pemidler eller synstrening. Disse kravene forutsetter jeg at den moderne utdannel-sen dekker fullt ut og at alle optikere med gammel utdanning ogs har ftt tilgang til. I tillegg har vi et ansvar for luke ut pasienter som trenger oppflging av lege eller yelege. Jeg er litt usikker p hvor hye obligatoriske krav en kan sette, men for meg ble det i hvert fall ndvendig innfre nye metoder for pupillevurdering og spaltelampe med tilleggslinser for drive forsvarlig etter disse kravene.

    Thomas Bergsaker er blant de eldste som har tatt masterutdanning.

  • Optikeren 4/2007 23

    Strre trygghetHvilken betydning har endringene hatt for deg og dine pasienter?- Det har stor betydning for pasientene mine at jeg har blitt flinkere til lytte og stille riktigere sprsml. Jeg forstr bedre problemer og sprsml jeg fr, og jeg job-ber derfor lettere, mer mlrettet og effek-tivt. Jeg forstr ogs raskere og bedre om dette er et ye/synsproblem eller om det er noe som ligger inn under andre yrkes-grupper, som for eksempel fysioterapeut, oftalmolog eller nevrolog. Jeg har bedre mulighet for avdekke sykdom og derfor kunne henvise p tidligere stadium av et eventuelt forlp. Journalfringen min har blitt mye bedre, og jeg skriver henvisnin-ger og rapporter med strre nyaktighet og med mer adekvat innhold. Jeg fler meg tryggere i arbeidet og har strre for-stelse for mine muligheter og begrens-ninger. Det er heller ikke tvil om at den kte kunnskapen har gitt direkte uttelling i strre ettersprsel av mine tjenester. - Det har ikke minst blitt mye lettere flge og forst vitenskapelige artikler. Det har gjort meg mer positivt kritisk, men ogs pnere og ydmyk overfor andre innfallsvinkler og lsninger p samme sprsml, avslutter Thomas Bergsaker.

    Nytt fra NOF

    Utmerkelser og navnekonkurranseP rets landsmte orienterte styret i NOF v/ Anette C. Bakketeig om tre nye utmerkelser som NOF nsker innfre, og som forelpig ikke har noe navn/be-tegnelse:

    1. Den frste utmerkelsen skal g til en-keltpersoner eller grupper som har - bidratt med samfunnsnyttig kreativitet- bidratt med samfunnsinformasjon som tjener bransjens anseelse og har betydning for samfunnet/pasienten- utfrt veldedighet av samfunnsnyt- tig, forbrukernyttig eller forbrukerret- tet funksjon- gjennom aktivitet bidratt til kt tillit hos helsemyndigheter, presse eller befolkning- bedrevet forskning relatert til noen av de overnevnte punkterUtmerkelsen trenger et navn.

    2. Den andre utmerkelsen skal g til en optiker/optometrist eller et team som vir-ker som et forbilde innad, ut fra ett eller flere av flgende kriterier:- Gjennom sitt virke stimulerer til bedre rutiner i bransjen internt, som bedrer pasientens/kundens totalopp- levelse.- Det nytter er inspirerende, drahjelp for kolleger og gir kreativitet eller nytenkning innen faget som pasienten eller kolleger kan ha nytte av.Utmerkelsen trenger et navn.

    3. Den tredje utmerkelsen skal g til en optiker/optometrist eller team som str for:- Tverrfaglig nytenkning som kan utvide fagets virkeomrde- Smittende faglig engasjement- Fysisk utviklet hjelpemiddel, instrument eller metode- Utviklet et nisjemarked- ForskningUtmerkelsen trenger et navn.

    Ingen av disse tre utmerkelsene skal ha automatisk rlig tildeling. Forslag til navn p utmerkelsene kan sendes til Anette C. Bakketeig p mailadresse: [email protected]

    Andre utmerkelserHommerstadprisen vil fortsatt vre Norges hyeste utmerkelse for eksepsjonelt og langvarig engasjement for optikerutdan-ningen og den yrkesfaglige utviklingen av optikerfaget. Den deles kun ut i helt spesielle tilfeller.

    NOFs hederstegn i gull vil ogs best i sin nvrende form og tildeles for srlig ut-vist interesse og aktivitet til fremme av faget. Deles ikke ut hvert r.

    Norgesmester i optometri er en webbasert konkurranse som ble innfrt vinteren 2007, og hvor historiens frste norges-mester ble kret p landsmtet 2007. Det kres en vinner rlig.

    Mnedens og rets caseStyret nsker at medlemmene sender inn case fortlpende. Innleveringsfrist skal vre 15. hver mned. Casene skal vurderes av en jury p tre personer, og det skal kres en vinner hver mned. En case-mal vil bli utarbeidet. Denne skal samsvare med den som brukes p HiBu/PCOs masterutdanning. rets case vil flge kalenderret og bli delt ut under NOFs landsmte. Ta kontakt med Anette C. Bakketeig for nrmere informasjon.

  • 24 Optikeren 4/2007

    GKD2: Kurset med stor entusiasme og hy nytteverdi!Hans Torvald Haugo deltok i en paneldebatt p GKD2-kurset som ble arrangert sist vinter. Her er hans refleksjoner om kurset, paneldebattantenes ulike filosofi for tilnrming til bruken av diagnostiske medikamenter, samt kursdeltakernes tanker om kurset.

    Tekst og foto: Hans Torvald Haugo

    Stadig flere optikere tilegner seg kunn-skap som gir rettigheter til bruk av diag-nostiske medikamenter. I lpet av 2007 vil det vre nr 380 optikere med ret-tigheter. Disse kan bruke anestesi, utfre cycloplegi samt dilatere sine pasienter. En sprreunderskelse gjort fr landsmtet 2005 viste at 76% av de med rettigheter var fra 31-50 r, at flest menn var repre-sentert (59%) samt at hovedvekten (29%) av de med rettigheter for diagnostiske, har fra 6-10 rs arbeidserfaring. Dagens optometristudenter tilegner seg kunn-skapen i sin utdanning. Det betyr at de som i fremtiden har rettigheter til bruke diagnostiske, i snitt blir yngre, at det vil vre en overvekt av kvinner samt at erfa-ringsgrunnlaget endres. Frstelektor Magne Helland har siden hsten 2006 hatt et overordnet kurskoor-dinatoransvar p Avdeling for optometri og synsvitenskap (AFOS) p Hgskolen i Buskerud (HiBu) og kjenner meget godt til bde GKD1- og GKD2-kursene. Begge kurs kjennetegnes med at praktisk erfa-ring kobles mot relevant teoretisk kunn-skap. Dette igjen knyttes opp mot kli-niske metoder som benyttes i forbindelse med bruk av diagnostiske medikamenter. Magne forteller at det vil bli satt i gang nye GKD1- og GKD2-kurs. (Red. anm. Kurs ble utlyst i Optikeren nr. 3-07.) Det er usikkert hvor mange kurs som vil bli gjennomfrt. GKD1 er primrt lagt opp for de optikerne som ikke har 3-rig utdan-ning, men det er mange med 3-rige utdanning som ogs har deltatt p kur-set. GKD2-kurset er den kursdelen som kreves besttt for oppn rettigheter for diagnostiske medikamenter.

    PaneldebattJeg hadde gleden av sitte i en panelde-batt p det siste GKD2-kurset som ble

    avholdt p Kongsberg. Sammen med Gro Vikesdal, Erik Robertstad og ystein Dalen kunne jeg komme med mine erfa-ringer rundt bruk av diagnostiske medi-kamenter. Det viste seg at vi fire i panelet bruker drper p noe ulikt vis, og at vr tilnrming til bruken har ulik filosofi. Vi var alle enige om at dette er et viktig verkty i optometristens verktykasse, og at det skal brukes der den enkelte fler det naturlig.

    Anestesi:Bruk av drper for anestesi ble benyt-tet av alle fire i panelet til ulike forml. Bruk av tonopenn, Goldmann tonometri, trykkmling med NCT der pasienten er spesielt flsom, pakymetrimlinger, bruk av gonioskopi-linse av ulike slag, tilpas-ning av harde (og i noen f tilfeller myke) kontaktlinser, ved vurdering av rde yne der pasienten ikke klarer lukke opp y-nene, samt fjerning av cilier som skraper p selve yet ble nevnt. Panelet brukte i hovedsak Tetrakain minims til anestesi.

    Cycloplegi:Alle i panelet har benyttet drper for oppn cycloplegi hos barn samt hos unge voksne der det er sprsml om hyper-metropi som ikke fullstendig avdekkes ved retinoskopi. Det var store variasjoner blant paneldeltagerne om dette ble be-nyttet regelmessig eller kun der det var et flt behov. Alle var samstemte i at bruken av cycloplegi hos barn er et viktig verkty og at bruken vil tilta over tid. Vi hadde ulike rutiner nr det gjaldt selve bruken: Erik Robertstad nsker benytte drper nr han fler behov under underskelsen (gjerne ved frste besk), mens jeg selv ofte gjr dette ved andre-gangs besk etter bruk av pluss-prve-brille frst. Vi var alle enige om at det er viktig ikke dryppe barna p dager der

    de har viktige gjreml senere samme dag, for eksempel fritidsaktiviteter som krever godt syn. ystein Dalen og Erik Roberstad har god erfaring med cyclople-gi ved underskelse av barn i sin engelske utdannelse og ved arbeid i England. De fortalte at det var en stor overgang ar-beide i Norge frem til de igjen fikk tilgang til diagnostika. Gro Vikesdal poengterte at vi som optikere ikke kan dryppe ut barn under 5 r p selvstendig grunnlag. Alle i panelet har erfaring med Cycloplentolat; ingen har benyttet Atropin.

    Mydriatika:Gro Vikesdal har rutiner der hun regel-messig drypper alle pasienter over 40 r, og alle myope over 6 dioptrier. Erik Robertstad fulgte Gros tilnrming til de myope pasientene og fulgte opp disse p liknende mte. ystein Dalen dryp-per ut mange myope, men ikke alle. Selv s anser jeg meg ikke dyktig nok (enn) til kunne ta ansvar for mine pasienters perifere netthinne, og drypper derfor ikke regelmessig ut i dette henseende hos my-ope, men jeg gjr det ved anledning og tilegner meg stadig kunnskap og erfaring. Vi har alle erfaring med at dilaterte pupil-ler gir en annen hverdag med hensyn til innsyn p linse, vitreous samt retina. Det var en klar holdning fra panelet at det ikke lenger er noen grunn til journalfre ingen innsyn i en optikers journal, nr det er tilgang p dilaterende medikamen-ter i praksisen. Er det ikke innsyn, skal drpene benyttes til pasientens beste. Det ble ogs diskutert nytten av bruk av funduskamera. Panelet mener at bruk av funduskamera, gjerne i kombinasjon med andre teknikker (for eksempel +90 ved underskelse av papille), er en god lsning. Erik Robertstad poengterte at han ikke dilaterer pasienter der han ut fra anamnese og funn ikke mistenker pato-

  • Optikeren 4/2007 25

    Gro Vikesdal gjr klar en rask presentasjon som ble gitt deltagerne p paneldebatten. Hun belyste blant annet at antall optikere med rettigheter til diagnostiske drper vil ke raskt de kommende r.

    Kursdeltagerne Therese Heierstad og Lene Stokkevg Eide i resepsjonen p AFOS. De har siste klinikktrening fr eksamen. Begge mener at GKD2-kurset har vrt nyttig.

    Det kan fles litt skremmende f dette bl lyset mot sitt eget ye! Det er godt vi har tilgang til bedvende yedrper Liv Barane Fryland fr mlt yetrykk med Goldmanns applanasjonstonometri.

    dryppe er som lage nkkelhullet strre nr en skal kikke inn i et rom. Dette har Gro Vikesdal forsttt. I stedet for se gjennom nkkelhullet, bruker hun observasjonsvinduet i operasjonsdra, det gir best oversikt!

    Kurset er verdt bruk av bde tid og penger, forteller Lise B Toftnes. Hun fler at det er vanskelig bruke mye tid p lesing og studier i den travle hverdagen, men vet at hennes pasienter setter pris p at hun gjr det.

  • 26 Optikeren 4/2007

    logi samt fr gode fundusbilder ut til 45 grader. Panelet var ikke uenig i dette, men Gro Vikesdal fulgte ogs hos disse pasi-entene sin innarbeidete rutine. Det ble gitt ulike anbefalinger vedrrende valg av linser til bruk sammen med spaltelampe. ystein Dalen har gode erfaringen med bruk av en +78 linse: denne gir til-nrmelsesvis bildestrrelse 1:1 (iflge Volks manual en bildeforstrrelse p 0.93) og gjr sledes at mleutstyr p selve spaltelampen kan benyttes direkte ved for eksempel mling av papillestr-relse. Gro Vikesdal benytter en +90 linse. Digital Superfield (en linse som tilsvarer +90) ble nevnt som en god linse an-skaffe hvis en ikke har erfaring med bruk av dette fra tidligere. Ulike linser har ulike egenskaper en m rett og slett finne en linse som passer egne rutiner og tilfred-stiller eget behov. Det kan vise seg at det ikke er nok med kun en linse nr erfa-ringen tiltar, da egenskapene er s vidt variable p ulike produkter.

    Sprsml fra salen:Det var en entusiastisk gjeng p kurs denne dagen! Panelet svarte s godt det lot seg gjre p ulike sprsml. Det kunne dreie seg om alt fra spesifikke ru-tiner i egen praksis, opplevde episoder og erfaringer, til mer prinsipielle sprsml. Det er tydelig at det over tid innarbeides ulike mnster og rutiner nr diagnostika benyttes hos den enkelte. Et viktig sprs-

    ml som ble stilt, var om det er stor for-skjell p innlrt kunnskap vedrrende diagnostika og den faktiske utfrelsen. Det vil si om det som lres p kurset, glemmes og at drper benyttes ukritisk p ulike pasientgrupper. Her var panelet klart: selv om vi har tilnrmet oss bruken av diagnostiska p ulike vis, har vi inn-lrt fagkunnskap og innarbeidete rutiner i bunnen. Dette synliggjres bare p ulike vis. NOFs retningslinjer l i bunnen hos alle optikerne i panelet, da rutiner i egen praksis ble utarbeidet.

    Klinisk trening fr eksamenGKD2-kursdeltagerne skal gjennom en eksamen som m bests fr de kan ske om godkjenning via NOF for bruk av di-agnostiske medikamenter. NOF har an-svaret for utstede og holde oversikt over alle optikere med rettigheter for diagnos-tiske medikamenter. Etter paneldebatten ble det derfor gjennomfrt en siste lab-kt fr eksamen. Alle som selv har vrt gjennom praktisk og teoretisk eksamen p klinikk, vet hvilken stemning som her-sket i lokalene denne ettermiddagen.

    Deltakernes vurdering av kursetLene Stokkevg Eide og Therese Heier-stad mener begge at GKD2 kurset har vrt bra. Det er repetisjon fra den gang de gikk p skolen (sist p 90-tallet), men de fler samtidig at de er bedre rustet til oppdatere seg n da de har praktisk erfa-

    ring henge teorien p. Lene var spesielt fornyd med mer konkret lring innen ulike yesykdommer. Fagmessig sett me-ner begge at det har skjedd mye innen optometrifaget p de rene de selv har vrt i jobb. ISNT-regelen for vurdering av nervehodet i forbindelse med glau-kom nevnes spesielt. Den lrte de ikke spesielt mye om den gang de var studen-ter! Liv Barane Fryland mener at det har skjedd mye p optometriavdelingen etter at masteren startet opp. Hun mener at det er annerledes forelesninger n enn fr, at kunnskapsnivet er bedret. Dette merker studentene p skolen og de som deltar p ulike kurs, mener hun. Liv kommer ogs med et lite sitat som hun har bitt seg merke i: Glem det du har lrt fr lr dette! En annen deltager p kurset, Lise B Toftnes, startet for 5 r siden opp egen butikk p Eidsvoll. Hun har fr dette job-bet som ansatt optiker bde i butikk og hos leverandr. N arbeider hun alene som optiker, men fler allikevel at det gr greit vre p kurs. Pasientene har for-stelse for at optikeren m p kurs, fortel-ler Lise. Hun har allerede pasienter som venter p at hun skal f tilgang til diag-nostiske og benytte det p akkurat deres yne! Lise synes som mange av de andre, at kurset har vrt bra, men at det er slit-somt kombinere lesing med jobb, fami-lie og alt det andre som skjer i det daglige. Hun sier frst at hun aldri skal g p kurs mer (eksamensnerver?), men modererer seg. Lise nsker ikke starte opp lange utdannelser som master, men hun skal p kurs igjen! Utgiftene for delta p GKD1 og GKD2 regnes til ca 50.000,- som skal belastes en liten bedrift. Lise mener like-vel at kurset for hennes bedrift er verdt pengene. Det er moro lre og det er spennende tilegne seg ny kunnskap, er hennes konklusjon.

    Ta GKD-kurs n!I fremtiden vil det nok etter hvert vre stor bruk av diagnostiske medikamen-ter innen optometrisk bransje. Norges Optikerforbund oppfordrer alle som har mulighet til tilegne seg rettighetene til gjre det. Det er ingen grunn til vente. Ikke bare for kunne bruke diagnostiske drper rent fysisk, men fordi lringen i GKD-kursene vil vre nyttig for den enkelte optiker, samt at vre pasienter merker at vi er flinke til dele vr kunn-skap med dem. Det du kan dele med dine pasienter, har stor verdi.

    Innsliping av brilleglass utfres

    Spesialist p innsliping av garnityr- og nylonbriller,

    men tar imot alle typer innslipingsoppdrag.

    Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder.

    RaSk og god SeRvIce.

    Petter Halvorsen innslipningsservicePostboks 214, 2021 Skedsmokorset

    Tlf.: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51e-post: [email protected]

    Besk min hjemmeside p: http://www.peha.no

  • 28 Optikeren 4/2007

    Refraksjonering av synshemmedeI artikkelen gir Gaute Mohn Jenssen en kort beskrivelse av hva man m tenke p nr man refraksjonerer synshemmede i forhold til nr man refraksjonerer andre.

    Av Gaute Mohn Jenssen, optiker Hjelpemiddelsentralen i Hedmark

    En rekke defekter ved synsfunksjonen gjr at en person kan klassifiseres som synshemmet. Dette kan for eksempel vre synsfeltdefekter eller nedsatt kon-trastsyn. Likevel er nok nedsatt visus den vanligste rsaken for definere en per-son som synshemmet. Er synsskarpheten drligere enn 0,33 med beste korreksjon, er dette kriteriet oppfylt. P verdensbasis er en av de viktigste rsakene til synshemning manglende korreksjon. Ogs p vr hjemlige arena har en grunn til anta at feil eller man-glende avstandsbrille gjr at mange gr rundt som funksjonelt svaksynte. Ar-beider en jevnlig med synshemmede, opplever en relativt ofte at det er mye hente ved en grundig kartlegging av y-ets brytningsforhold. Det er viktig for-klare pasientene betydningen av bruke tid p denne delen av underskelsen. Det er ikke uvanlig hre pasientene selv for-telle at jeg har ftt vite at synet er spass drlig at vanlige briller ikke vil ha noen effekt, eller jeg merker ikke lenger noen forskjell med og uten brille, s jeg bruker den bare av gammel vane eller jeg skal bare ha en sterkere brille. Motivasjonsfaktorer ovenfor bru-kerne kan vre framheve at en hver (liten) forbedring av synet kan bidra til forenkle hverdagen. Videre kan en for-klare at en riktig brillekorreksjon, dersom yet ikke er emmetropt, vil gi et skarpest mulig bilde p netthinna, og at dette ut-gjr grunnmuren i det videre byggverket av blant annet forstrrende hjelpemidler. Uten at denne grunnmuren er p plass, kan andre tiltak ha begrenset nytte. For illustrere dette kan en tenke seg en synshemmet som nsker lese tek-sten p sitt fjernsyn. Vedkommende har en ukorrigert visus p 0,1 p beste yet. For lese den aktuelle teksten kreves en visus p ca 0,4. Forstrringsbehovet vil vre ca 4x. Korrigert synsskarphet hos denne personen er 0,2, og forstrrelses-behovet er redusert til ca 2x. Dersom den aktuelle lsningen var en monokulr kikkertbrille, kunne denne begrenses til

    en kikkert med 2x forstrring med riktig refraksjon som basis.

    Forhold rundt refraksjoneringenEn synsunderskelse inneholder vesent-lig mer enn refraksjonering og brillebe-stemmelse, bde for synshemmede og andre. Mange av rutinene som inngr i en synsunderskelse hos optiker, er like en-ten man er synshemmet eller ikke. Disse vil ikke bli berrt her. I det flgende vil det fokuseres p spesielle hensyn en br ta nr pasienten i stolen kanskje er over 80 r, har ftt diagnostisert trr makula- degenerasjon og forteller at bde lesing og TV-titting har blitt vanskelig.

    AnamneseStart med observere synsadferden p vei til prverommet. Hvordan er oriente-ringen, hodestilling, yebruk etc? Er den medisinske utredningen i forbindelse med synshemningen under kontroll, eller er det aktuelt med viderehenvisning? Hvor lenge har tilstanden vart? Er synsnedset-telsen av ny dato, kan forventningene til pasienten vre urealistiske. Hvordan oppfattes stabiliteten i synet, og varierer synet med lysforholdene? Hvordan sam-svarer dette med belysningen i hjemmet? Har vedkommende plager med lyset p noe vis? Hva finnes av tidligere briller, og hvordan er nytten av disse? Hva nsker pasienten primrt oppn? Kjenner kli-enten selv til rsaken(e) til synsnedsettel-sen og konsekvensene det innebrer? Bde under anamnesen og i den vi-dere underskelsen er det viktig ha en positiv tilnrming til pasienten. Fokuser p mulighetene som finnes ved utnytte det synet som fortsatt er til stede, framfor fokusere p det man ikke fr til.

    VisusEn nyaktig registrering av visus er vik-tig. Denne br gjres bde p avstand og nrt, monokulrt og binokulrt, ukor-rigert og med eventuell egen brille samt med nytt refraksjonsresultat. Ved store ametropier br en unng registrering av

    ukorrigert visus. Eventuell visusendring med hullblende kan gi nyttig informasjon, likeledes mling av visus under ulike lys-forhold i rommet samt ved introdusere en blendingskilde. Mange synshemmede har en progredierende tilstand som kan gjre det ndvendig med tett oppflging i perioder. En nyaktig visusangivelse som et ledd i flge utviklingen, er nyttig. Et riktig visusml forteller ogs mye om hvilke muligheter som en kan forvente ved bruk av optiske hjelpemidler og mu-lig forstrringsbehov. Ved benytte flyttbare logaritmisk oppbygde visustavler (for eksempel ET-DRS) kan man registrere visus ned til 0,025. P denne mten unngr man bruk av upresis fingertellingangivelse eller ikke tavlesyn. Benyttes redusert testavstand, for eksempel 1,0 meter, m en hos personer uten akkommodasjon huske p bruke +1,0 D i tillegg for kompensere for den korte avstanden. Vi-dere er det normalt en stor oppmuntring og en positiv start p underskelsen for en synshemmet kunne lese bokstaver p synsprvetavla. Det finnes tilsvarende tavler for mling av nrvisus (for eksem-pel Lea-tavler). Ved visusregistrering br en observe-re yemotoriske forhold som nystagmus (eventuelt latent) og eksentrisk blikkret-ning. Selv om det ofte er forskjellig visus mellom ynene, m en finne ut hvilket ye pasienten selv foretrekker bruke. Det er ikke ndvendigvis yet med best visus. Dersom deler av en bokstav og/el-ler en linje blir borte, kan dette vre en indikasjon p sentrale synsfeltdefekter. Videre br en merke seg eventuelle vi-susendringer under binokulre forhold. Dette kan gi en indikasjon p om det er mest aktuelt med en monokulr eller bi-nokulr lesekorreksjon.

    RefraksjonsbestemmelseHovedtrekk som skiller en refraksjons-bestemmelse av en synshemmet fra en ordinr bestemmelse, er bruk av re-dusert testavstand, prvebrille, bruk av

  • Optikeren 4/2007 29

    store intervaller ved styrkeskift og bruk av hndholdte grove kryssylindre. For ikke komme i konflikt med en eventuell eksentrisk blikkretning br prveglas-sene ha sto