E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

B-Ms budsjettseminar

Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA)11. Oktober 2010

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Program

08:30: Åpning

08:45: Gjennomgang av statsbudsjettet v/ Magnus Takvam

09:30: Statsbudsjettet og næringspolitikken v/ Trond Giske

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Inntektene

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Utgiftene

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Norge er mindre berørt av finanskrisen

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Norsk økonomi går bedre

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Utfordringen for norsk økonomi på lengre sikt

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Norges Banks referansebane avspeiler forventningene fremover

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Eksportindustrien sliter

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Eldrebølgen og fallende olje- og gassinntekter

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Tilbake mot handlingsregelsen

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Hovedtall

• Vi bruker 7,4 milliarder kroner mer enn handlingsregelen tilsier.

• Det blir brukt totalt 131,5 oljemilliarder i budsjettet.

• Markedsverdien på Oljefondet anslås å øke fra 3318 milliarder kroner fra slutten av i år til 3360 milliarder ved slutten av 2011.

• Utgiftene på statsbudsjettet er på totalt 960,1 milliarder kroner. Det er en økning på 61,5 milliarder fra i fjor.

• Den reelle underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter er på litt over 2 prosent, og inntektene neste år beregnes til 1113,1 milliarder kroner.

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Hovedtall II

• Skatte- og avgiftsnivået holdes på samme nivå som i år. Det blir moms på kjøp av elektroniske tjenester fra utlandet.

• Avgiften på snus og skrå økes med 10 prosent reelt, mens avgiften på andre tobakksvarer øker med 5 prosent reelt. Avgiften på alkohol økes med 5 prosent reelt.

• Kommunenes samlede inntekter øker med 5,7 milliarder kroner. Den reelle veksten i kommunenes frie inntekter er 2, 75 milliarder, tilsvarende 1 prosent.

• Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2011 anslås til 135 milliarder kroner. Det er en økning på 13,5 milliarder fra i år.

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Hovedsatsninger I

• Helse og omsorg: – 2000 nye heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger– 580 millioner kroner til samhandlingsreformen i kommunene. – 970 millioner kroner mer til drift av helseforetakene, utover generell pris- og

lønnsjustering.

• Vei og jernbane:– 2,5 milliarder til nasjonal transportplan. – Statens vegvesen får en økning på 1,5 milliarder kroner– 9,3 milliarder mer til Jernbaneverket.

• Miljø: – Økning til miljøteknologi og nye kraftkilder med 300 millioner kroner. – 431 millioner gå til bedre kollektivtransport og mindre bruk av bil i byområdene. – 2,2 milliarder til bevaring av regnskog i utviklingsland– 415 millioner til kjøp av klimakvoter og foreslår fullmakt til å inngå avtaler om

kjøp av kvoter på 3,4 milliarder.

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Hovedsatsninger II

• Barnevern og pappaperm: – Øremerket tilskudd på 240 mill. kroner til det kommunale barnevernet.

– Det statlige barnevernet blir økt med 20 millioner kroner.

– Pappapermisjonen blir også utvidet fra 10 til 12 uker.

• Kultur: – Kulturbudsjettet øker med over 640 millioner kroner

– Til sammen 780 millioner kroner mer til kulturformål neste år.

– Mål om 1 prosent av statsbudsjettet til kultur innen 2014.

• Arbeidsplasser: – 2500 nye tiltaksplasser for arbeidsledig

– 65 millioner kroner mer til kommunenes kvalifiseringsprogram for å få fattige ut i jobb.

– 25 millioner kroner mer for å bekjempe ufrivillig deltid, styrker tiltak overfor sykemeldte med 153 millioner kroner.

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

HVORDAN PÅVIRKE BUDSJETTET?

Statsbudsjettet 2011

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Budsjettprosessen- Stortingets arbeid med statsbudsjettet I

• Stortingets arbeid med statsbudsjettetEtter budsjettreformen vedtar Stortinget først rammen for budsjettet, deretter fordeles budsjettmidlene innenfor denne rammen. Budsjettet er derfor i realiteten lagt når rammen for budsjettet er fastlagt. Påvirkning av Stortinget bør derfor skje i god til før rammen fastlegges.

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Budsjettprosessen- Regjeringens arbeid med statsbudsjettet

• Første rammekonferanseFørste mulighet til å påvirke budsjettarbeidet er i forkant av regjeringens første rammekonferanse, hvor mye av premissene for statsbudsjettet legges.

– Utsendelse av første budsjettskriv til departementene medio november året før – Departementenes frist for innlevering av materiale til konsekvensjusteringen og

forslag til nye tiltak/opptrapping av tiltak i budsjettåret slutten av januar – Regjeringens første rammekonferanse midten av mars på Torbjørnrud

• Justeringskonferanse Dersom en ønsker å få gjennomslag for forslag som har større provenyeffekter da er regjeringens andre rammekonferanse siste tog for påvirkning av regjeringen.

– Utsending av hovedbudsjettskriv mars– Departementenes frist for innlevering av justeringsmateriale slutten av april– Regjeringens andre rammekonferanse med fastleggelse av endelige ramme

månedsskiftet mai/juni

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Budsjettprosessen- Regjeringens arbeid med statsbudsjettet II

• Sluttprofilering / fremleggelse av budsjettetFrem mot profilavsetningen er det mulig å påvirke regjeringens budsjettforslag, men etter dette er toget for påvirkning av regjeringen og dermed også regjeringspartiene gått. Med flertallsregjering er da saken, etter all sannsynlighet, tapt.

– Utsendelse av tillegg til Hovedbudsjettskriv juni– Departementenes frist for innlevering av rammefordelingsforslaget

månedsskiftet juli/august – Regjeringens vurdering av budsjettforslaget med fordeling av profilavsetningen

månedsskiftet august/september – Fagproposisjonene i statsråd medio september – Gul bok i statsråd slutten av september – Stats- og nasjonalbudsjettet legges fram for Stortinget primo oktober

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Fire troll på veien til Soria Moria slott?

1) Den økonomiske situasjonen2) Behov for innsparinger i pensjon/ sykepenger3) Afghanistan4) Kommunevalget

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

OVERORDNETE RAMMER FOR POLITISK PÅVIRKNING

Statsbudsjettet 2011

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning:

Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden av gode formål.

Ikke nok å få politikernes støtte,

det må også være vondt å ikke prioritere din sak.

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Forstå forskjellen på å ha rett og få rett…

Å ha rett betyr ikke at man får rett…

Enhver som ønsker å påvirke må bestemme seg om det er viktigst å ha rett eller få rett.

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Hva styrer betydningen av en politisk sak?

Relevans

• Hvor viktig mener velgerne saken er?

Kjennskap

• Hvor godt kjent er partienes standpunkter i saken?

Troverdighet

• Hva er de ulike partienes troverdighet i saken?

Differensiering

• Er saken med å skille de ulike partienes standpunkter?

Hvor står partiene i forhold til disse

dimensjonene ?

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

20

10

9

15

9

4

7

14

5

14

25

19

34

0 5 10 15 20 25 30 35 40

Skole/utdanning

Eldreomsorg/sykehjem

Helse og sykehus

Barn og familie

Fordeling og fattigdom

Skatter og avgifter

Miljø

Arbeid og næring

Utenriks og bistand

Økonomisk politikk

Innvandring/asylpolitikk

Distrikt/lokal

Transport

De viktigste sakene ved valg av parti - stortingsvalget 2009

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Verdier: Hva føler jeg for det?

Subjektive fordeler: Hva betyr det for meg?

Funksjonell mening: Hva gjør det?

Funksjon: Hva er det?

PathosEthos

Logos

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Demokratisk språkbruk Republikansk språkbruk

Universal health care Socialized medicine

Same-sex civil marriage/ gender neutral marriage

Gay marriage

Venstresiden Høyresiden

Flerkulturelle impulser Snikislamisering

Privatskole Friskole

Trygghet Frihet

Spleiselag Avgifter

Valg av ord har strategisk betydning

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

POLITIKKENS REFLEKSIVITETMedia sin betydning i politiske saker

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Politikkens refleksivitet:

Hvilket landskap opererer norsk politikk i?

• Demokratisk politikk har alltid vært en refleksjon av det som er den allmenne offentlige tolkningen/ flertallets tolkning

• Media har i informasjonssamfunnet makten til å tolke virkeligheten, og gjennom det makt til å styre politikkutformingen. Media erstatter klasse, familie og kultur som referanse for tolkning.

• De refleksive effektene mellom media, offentlighet og politikk blir styrende for politikkutformingen

Offentlighet

Politikk

Media

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

GRUNNLEGGENDE RÅDStatsbudsjettet 2011

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

1. Analyser hva du vil påvirke/ oppnå

• Krever det en lovendring• Er det en ideologisk sak• Er det en mindre konkret sak?

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

2. Kjenn menneskene

– Hvem er det nødvendig å påvirke?

– Hvor står de politisk i eget parti?

– Hva er posisjonen deres i eget parti og i regjeringen?

– Hva er hjertesakene deres?

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

3. Ikke underslå betydningen av Stortinget

• Stortingsgruppene til regjeringspartiene har betydelig innflytelse på regjeringen

• Sentrale stortingsrepresentanter i regjeringspartiene har lett tilgang, og blir lyttet til av statsrådene

• Gruppene og representantene på Stortinget har til tider en annen agenda enn regjeringen

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

4. Opposisjonen kan benyttes også med flertallsregjering

• Opposisjonen har makt når den fremstår med attraktive saker og løsninger for velgerne.– Ingen regjering vil i lengden kunne leve med at opposisjonen fremstår med mer

attraktiv politikk enn regjeringen– Opposisjonen har makt gjennom å synliggjøre saker som regjeringen kan miste

oppslutning på

• Opposisjonen er den neste regjeringen

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

A B C D

5. Få frem alternativene

- Foreslå kuttene som vil finansiere ditt forslag- Legg frem din alternative modell- Lag god politikk

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

6. Kjenn den politiske situasjonen og den retoriske virkeligheten

– Hva er den politiske situasjonen i regjeringen, innad i opposisjonen, i de ulike politiske partiene og mellom regjeringen og Stortinget?

– Hvilke saker er det som dominerer mediebildet?

– Hvilke saker er det som har potensial til å flytte velgere?

– Hvilke argumenter vil ha gyldighet innenfor den retoriske virkeligheten som gjelder?

E V I D E N C E - B A S E D C O M M U N I C AT I O N S

Hvordan påvirke lokalt

7. Utnytt lokale nettverk

Møter med lokale politikere

Lokale organisasjoner

Lokale talspersoner

Lokal media

Lokalt næringsliv