bli en bedre golfer

Hen

rik

Bjør

nsta

d Fr

edr

ik C

aspa

r k

ra

Ch

tBli e

n Bedre G

OLFer

I denne boken hjelper Henrik Bjørnstad og Fredrik Caspar Kracht deg til å bli en bedre golfspiller – enten du er nybegynner, scratchspiller eller bare ønsker å forbedre handicapet ditt. Du får tips om alt fra å finne det perfekte grepet og ulike chippeteknikker, til hvordan du skal planlegge hullet eller komme deg ut av en vanskelig lie. Bjørnstad forteller historier om sine mange år som Norges aller beste golfspiller, om livet i PGA Tour og fantastiske øyeblikk på noen av verdens aller beste golfbaner. De to forfatterne beskriver de beste banene i Skandinavia og USA, og de hjelper deg å overkomme det kanskje vanskeligste hinderet på banen – ditt eget hode. De forteller om hvordan Norge ble en golfnasjon, fysisk og mental trening og om hvorfor de er som de er – fullstendig gale etter golf.

Bli en Bedre GOLFer

ISBN 978-82-516-8020-2

9 7 8 8 2 5 1 6 8 0 2 0 2www.schibstedforlag.no

Henrik Bjørnstad Fredrik Caspar kraCht

Henrik Bjørnstad

Fredrik Caspar Kracht

Bli en Bedre golfer

Henrik Bjørnstad og Fredrik Caspar Kracht: BLI EN BEDRE GOLFER© Schibsted Forlag AS, Oslo 2013

Design og ombrekking: Anne Andresen Grafisk DesignOmslagsdesign: Trine+Kim Designstudio

Omslagsfoto: Helge MikalsenFoto side 16–17: © Helge Mikalsen / Scanpix

Foto side 21: © Svein Erik Furulund / ScanpixFoto side 27: © Terje Bendiksby / Scanpix

Foto side 34 er vennlig utlånt av © Kevin Murray / www.kevinmurraygolfphotography.comFoto side 35 er vennlig utlånt av © www.linksgolfandrews.com

Foto side 42 og 43 er vennlig utlånt av © Oslo Golf KlubbFoto side 45 er vennlig utlånt av © Per Ervik

Foto side 66–67: © Jim Watson / ScanpixFoto side 14, 29, 78, 138 og 142: ® Thinkstock

Øvrige foto: © Helge MikalsenRepro: RenessanseMedia AS, Asker

Trykk og innbinding: Ednas Print, Slovenia

ISBN: 978-82-516-8020-2

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloveneller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR. Kopiering i

strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvarog inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.schibstedforlag.no

Golfens plass i Norge 15Da golfen fikk et norsk ansikt 15 • Nesten til topps i Hong Kong 18 • Da Henrik møtte

Tiger 19 • Snekker’n fra Norge 26

På banen 35Links i golfens vugge 35 • Parkbaner 39 • Skogsbaner 39 • Norske baner 42 • Banens sjel –

banearkitekten 48 • Artige golfspill 59 • Scramble 59 • Københavner 59 • Wolf 60 • Skins 61

Bli en bedre golfer 71Sikte 71 • Den gode svingen 73 • Forstå hvorfor ballen skrur 74 • Den lange driven 75 •

Rett – draw – fade 75 • Finnes det en perfekt sving? 80 • Det gode grepet 80 • Pegging 85 •

Chip og pitch 89 • Putting 95 • Oppstilling 100 • Pre shot-rutinen 102 • Tilpasset utstyr 103

Ut av roughen 111I bunkeren! Runden er ødelagt – eller? 111 • Woods på gress 117 • Når ballen ligger

vanskelig til 119 • Seig rough 119 • Oppoverbakke 119 • Nedoverbakke 119 •

Å slå i vind 122

Det viktige tillegget 127Kosthold 127 • Fysisk trening 128 • Bevegelighet 130 • Styrke 133 • Utholdenhet 134 •

Mental trening 139 • Din indre dialog 141 • Visualiser slaget ditt 143 • Selvinnsikt 143

1

2

3

4

5

Innhold

Forord 7

bli en bedre golfer

6

7

forord

forord

Henrik Bjørnstad:

Jeg er født og oppvokst i Drøbak og hadde vel en helt normal oppvekst på den

tiden. Jeg slengte ranselen inn på rommet da jeg kom hjem fra skolen og stakk ned

på løkka for å spille fotball. På vinteren gjorde jeg det samme, men da var det hoc-

key som var greia. Den store drømmen var å bli fotballspiller, og Claudio Caniggia

var helten. Men en varm sommerkveld endret noe seg. Øystein Mellerud på besøk

til oss. Han var hockeykeeper, faktisk den siste keeperen til å spille uten maske, så

han var beintøff. Han skulle spise middag sammen med oss og kom rett fra golf-

banen, for han hadde køllene liggende i baksetet av bilen. Jeg er en nysgjerrig fyr,

så jeg titta inn gjennom vinduet på bilen hans og så køllene i baksetet. Jeg spurte

Øystein om hva det var og lurte på om jeg kunne få prøve litt på plenen. Jeg slo

noen korte slag og traff nok en vegg eller to, men gøy var det. Så da Øystein dro

hjem, gikk jeg ut i boden og henta en hockeykølle. Jeg kutta skaftet og bladet,

kokte opp vann så jeg kunne få bøyd bladet litt – og vips hadde jeg en egen «golf-

kølle»!

Seinere den sommeren tok Øystein meg med på Bogstad, og jeg begynte å slå

baller på rangen. Jeg har alltid likt ballidretter og ble veldig interessert av denne

nye sporten der ballen fløy så langt og skrudde så mye i lufta.

Året etter flytta jeg med familien min til Sverige. Vi kjøpte en bondegård med

8

forord

900 griser, store jordbruksarealer og gressplener store nok til at man måtte klippe

gresset med en traktorklipper. Med andre ord var mulighetene for å klippe til en

egen golfbane stor. Jeg lagde 6 korthull, klippet greenen så kort jeg klarte. Jeg

klippet til pappruller, sånne til å oppbevare dokumenter i, og brukte dem som

hull. Jeg fant noen bambusstenger som jeg festet tøy i toppen på, og plutselig

hadde jeg min egen bane jeg kunne boltre meg på. Jeg gikk hele sommeren rundt

på gården og spilte runde på runde. Det var et under at det ikke gikk noen ruter,

men jeg streifa borti en bil her og der, uten at jeg har noe minne om at jeg sa fra

om det til noen …

Da jeg fylte 11, ønsket jeg meg medlemskap i Arvika Golfklubb i bursdags-

presang – og fikk det. Plutselig dreide alt seg om golf. Når jeg ikke spilte rundt på

gården, så maset jeg på moder’n at hun skulle kjøre meg til golfbanen. Der var jeg

stort sett hele dagen og kjedet meg ikke ett sekund. Golf var det nye store for meg,

og jeg likte at jeg kunne trene på egen hånd, at det var opp til meg hvor mye jeg

ville trene og hvor god jeg ville bli.

9

forord

Fredrik Caspar Kracht:

Alle har sin egen historie om hvordan man starter med golf. For min egen del

startet det med å skulke en fotballtrening i 1995. Jeg droppet den daværende spor-

ten i mitt hjerte for å se på Ryder Cup på tv. Den gangen ble den spilt på Oak Hill,

og Europa gikk seirende ut. Fortsatt husker jeg Costantino Roccas Hole in One på

det sjette hullet – den tredje Hole in One i Ryder Cups historie.

Mens jeg satt og så på turneringen, lot jeg meg blende av hvordan golfen fikk

sitt finurlige grep om meg. Hvordan en sport kunne ta et så godt tak i meg, sliter

jeg fortsatt med å forstå.

Litt senere det året, på vei hjem fra hytta, stoppet vi ved Rena Golfklubb for å

hilse på en vennefamilie. Sønnen i huset sto på rangen og trente seg opp til det

som den gang het det grønne kortet. Jeg fikk et femmerjern, en pegg og en ball i

hånda. Da var det gjort. Jeg har drevet med sport hele mitt liv, men både slalåm,

tennis og fotball måtte vike. Fra den dagen var jeg en golfer.

Jeg var på golfbanen hver dag. Året etter fikk jeg muligheten til å være med på

en meget inspirerende golftur til La Manga, hvor jeg ble kjent med Henrik Bjørn-

stad, som var i Spania for å forberede seg til Åpne Spanske for amatører. Henrik

var et forbilde, og jeg ble litt star struck da jeg traff ham for første gang. Der var jeg,

en grønnskolling fra Norge uten engang grønt kort, med Europas beste amatører

rundt meg. Medspillerne mine ga meg et handicap på 28 før den første runden, og

da jeg var ferdig, hadde jeg senket det til 25,5 – på min aller første runde på en stor

golfbane.

Etter denne turen var jeg full av inspirasjon, og jeg gikk raskt ned i handicap.

Faktisk ble jeg blant de raskeste i Norge til å krympe handicapet. Jeg skulle selv-

følgelig erobre verden og bli Norges nye superstjerne og best når det gjaldt. Jeg

10

forord

gikk på Norges Toppidrettsgymnas, før jeg begynte som instruktør og samtidig

satset for fullt.

Det var da det skjedde, det som jeg i dag ser på som en belønning. Jeg ble syk

og gikk med store smerter i mageregionen i over to år. Det tok to år før jeg fikk

diagnosen morbus Crohns – to år med lite trening og mye jobbing som instruktør.

Det satte meg såpass langt tilbake at det ble vanskelig å satse. Samtidig satte det

ting i perspektiv. Jeg begynte å tenke annerledes.

Jeg bestemte meg for å fortsette med golf, men i stedet for å satse selv, ville jeg

formidle det jeg kunne og hjelpe våre kommende stjerner. Jeg ville hjelpe både

økonomisk og gjennom å skape synlighet. Jeg har hjulpet både Henrik og en rekke

andre spillere med sponsorer – ikke minst gjennom mitt arbeid i International

Management Group (IMG) og i Interspons AS. Golfen trenger idoler for å vokse. Det

er det som driver meg. Vi trenger flere spillere som Henrik og Suzann Pettersen.

Mange kjenner meg også som kommentator på Viasat Golf og personen bak

nettsiden Golfnews.no og bladet GOLF. Jeg har også hatt ansvaret for Norges mest

suksessrike profesjonelle golfserie: P4 Tour. Ved å bidra til å sette Norge på golf

kartet, har vi også fått arrangere både Nordic Leagueturneringer og de viktige

Challengetourturneringene her hjemme. I tillegg til dette har jeg hatt dedikerte

golfprogram på Viasat som ble kalt Toyota Tee Time og Gant Golf Travel.

Det er drivet etter å formidle gleden ved denne sporten vi alle elsker som har

sørget for at jeg, sammen med Henrik, gir ut denne boken. Vi vil fortelle vår histo

rie, og kanskje kan vi lære bort noe på veien også.

bli en bedre golfer

11

bli en bedre golfer

12

bli en bedre golfer

14

15

golfens Plass i norge


da golfen fikk et norsk ansikt

Ingen mannlig norsk spiller har lyktes bedre på golfbanen enn Henrik Bjørnstad.

I tillegg har han gjennom sin atypiske fremgangsmåte sørget for at det norske folk

har fått øynene opp for sporten. Gjennom sine prestasjoner og egenartige blogger

fra sin tid i USA gjorde han seg selv interessant og mystisk. Han har heller ikke

hatt en A4-oppvekst eller et typisk syn på golfen. For ham var det viktig å ha det

gøy med golfkøller og ball. Den lekne tilnærmingen gjorde ham raskt veldig god.

Han var et naturtalent.

Han er den herrespilleren som over lengst periode har holdt et internasjonalt

høyt nivå, og han skal ha sin del av æren for at Norge ble en aldri så liten golf-

nasjon. Ingen annen mannlig golfer i Norge har hatt den innvirkningen på golfen

som han har hatt her hjemme. I 2006 inngikk VG en sponsoravtale med Bjørnstad

i forbindelse med at han begynte på PGA-touren. Dermed begynte golf å få spalte-

plass også i norske aviser – og Henrik selv blogget for avisen.

Samtidig fikk Norge sin første dedikerte golfkanal gjennom Viasat Golf. Dermed

fikk norske tv-seere lettere tilgang til å se golf på tv, og interessen for idretten ble

større. Norske golfere satt klistret foran tv-skjermen hver uke Henrik spilte turne-

bli en bedre golfer

16

bli en bedre golfer

17

18


ring i håp om å se et lite glimt av nordmannen. Da det samtidig ble skrevet om

Henrik og Suzann «Tutta» Pettersen i mediene, visste plutselig mannen i gata

hvem våre fremste profiler var. Suzann er flere ganger blitt nominert og har vun-

net sportslige priser her hjemme – både på grunn av sine prestasjoner og sin

synlighet.

nesten til topps i Hong Kong

Særlig er det tre hendelser som virkelig har bidratt til å trekke opp interessen for

golf i Norge.

Den første kom da vi nesten fikk vår aller første seier på Europatouren. Det

skjedde i Hong Kong i 2001. Henrik viste golf i verdensklasse og gikk turneringen

på imponerende 21 under par. Kun en person var bedre, og det var den meritterte

José María Olazábal, som på mirakuløst vis klarte å karre til seg seieren på det

aller siste hullet.

Dagen før spilte Henrik seg helt opp i teten etter en meget god 61-runde. Den

siste dagen gikk han sammen med verdensstjernene Olazábal og Adam Scott.

Starten på runden var av det rolige slaget, men det løsnet på de siste ni hullene.

Totalt gikk han på en 67-runde denne dagen og hadde tilsynelatende alt under

kontroll før det 72. hullet. Nervene sto i helspenn, og Henrik klarte å plassere ut-

slaget med 3-wooden sin midt i fairway. Det 18. hullet på Hong Kong Golf Club er

et 375 meter langt par fire-hul med trær og bunkere på begge sider. Adam Scott,

som til slutt endte på en tredjeplass, fikk problemer etter utslaget og måtte bare

slå seg ut mot fairway. Det samme skjedde for Olazábal, som sleit på høyre side.

19


Henrik og Norge øynet et lite håp, sikre på at spanjolen bare kunne gjøre som

Scott, nemlig å slå seg ut på fairway.

Henrik slo seg inn til midten av greenen og sikret par. Flagget sto som vanlig

plassert helt på høyre side, og foran greenen ligger det et vann. Med en slik flagg-

plassering slår man som regel ikke mot, men sikrer seg litt.

Både Norge og Henrik erfarte denne søndagen at spanjoler er noen magikere

på golfbanen. Bak disse trærne trodde ingen at Ollie, som han kalles, kunne få

ballen på greenen. For å klare det, måtte han få ballen under og rundt noen trær,

og over noen andre. Et greentreff hadde vært en fantastisk bragd. Men Olazábal

visste hva som sto på spill. En merittert spiller som ham samler ikke på annen-

plasser.

Plutselig smalt det, etterfulgt av et øredøvende brøl og jubel. Han hadde klart

det umulige. Fra et uspillbart sted på banen havnet han ikke bare på greenen, men

ti centimeter fra koppen.

Olazábal hadde klart det umulige – og Norge var snytt for sin aller første seier

på Europatouren.

Hong Kong Open var en del av 2002-sesongen. En mager trøst var at slaget ble

kåret til årets slag i 2002-sesongen.

da Henrik møtte Tiger

Tiger Woods er den spilleren som har bidratt til å øke interessen for golf i verden

til høyder ingen trodde var mulig. Dette fenomenet av en golfer er flere ganger

kåret til den mest innflytelsesrike idrettsutøveren i verden, og han var også

bli en bedre golfer

20

Henriks minne fra Scandinavian Masters 20022002 er mitt kanskje beste år som profesjonell, og Scandinavian Masters det året

ble ett av mine høydepunkter i karrieren. Dette var tredje gangen jeg spilte denne

turneringen, og dette året spilte vi på Kungsängen GC utenfor Stockholm. Helt

siden i 1992 da jeg var skiltbærer i turneringen, til første gang jeg spilte i 1999, har

turneringen hatt en spesiell betydning for meg. Det var alltid mange nordmenn

som var der og så på turneringen, så det føltes på mange måter som å spille på

hjemmebane. Jeg hadde venner og familie som kom for å så på meg spille, så det

motiverte meg ekstra til å ville gjøre det bra. Men jeg hadde ikke store forhåpnin-

ger om en bra turnering i forkant.

Jeg hadde en uke fri før turneringen og brukte den til å spille lag-NM på Borre

GK. Jeg spilte ikke spesielt bra den uka, så jeg reiste til Stockholm med håp om å

finne noe magi. Men i treningsrundene fortsatte frustrasjonen, og jeg ble mer og

mer fortvila over å ha en så dårlig følelse før en så viktig turnering. Jeg husker hva

jeg sa til moren min da jeg gikk av siste greenen på den siste treningsrunden: «Det

er bare å reise hjem, dette er ikke mye å se på.» Jeg var frustrert og fortvila.

Jeg gikk ut på førsterunden med mål om å holde skipet flytende og kanskje

spille på meg litt selvtillit. Og det var nettopp det som skjedde. Jeg signerte for 70

slag den runden, og det var jeg godt fornøyd med etter den oppladningen jeg hadde

hatt. Utover i turneringen løsnet spillet mer og mer, og jeg gikk runde to på 69 slag.

Jeg lå litt etter teten, men følelsen jeg hadde var god. Jeg var veldig glad for å ha

klart cut-en, siden det var så mange som var der og så på meg. Jeg hadde broren

min Marius som caddie store deler av det året, og han gikk også for meg den uka.

Helgen kom, og lørdagen kalles for «movingday» i golfsammenheng. Da

bli en bedre golfer

21

handler det om å flytte seg oppover

resultatlista og spille seg til en god

posisjon før den siste runden. Jeg spilte

veldig bra og gikk runden på 66 slag. Jeg

var plutselig med og kjempet i teten, og

spillet føltes fjellstøtt.

Søndagen var det klart for siste runde.

Jeg var selvfølgelig nervøs, men hadde en

trygghet i spillet jeg ikke hadde hatt på

veldig lenge. Jeg fortsatte mitt gode spill

og jaktet teten hele veien. Jeg åpnet vel-

dig bra og var raskt 3–4 slag under par,

men da siste ni kom, fikk jeg det ikke til å

flyte like bra lenger. Det ble par etter par,

og muligheten for min første seier på Eu-

ropatouren glapp.

Jeg avsluttet turneringen med en bir-

die på hull 18, signerte for 67 slag for da-

gen og delte tredjeplassen med Jeff Slu-

man på –12. Jeg har sjelden blitt gladere

for å sette en 3–4-meters putt, og det var

den perfekte avslutningen på en fantas-

tisk uke.

22


tidenes best betalte sponsorobjekt gjennom flere år. Tiger var et så stort talent at

han alle rede som treåring viste fram kunstene sine i tv-programmet The Mike

Douglas Show. Faren hans sørget for at Tiger ble god. Mange mener at han har blitt

presset for mye, men det mener ikke Tiger selv. Han var enestående på college og

ble nøye fulgt med på under hele oppveksten.

Som profesjonell gjorde han seg umiddelbart gjeldende, og måten han etter

hvert vant turneringer på, imponerte en hel verden. Aldri før hadde vi sett et stør-

re talent eller en spiller som dominerte så mye. Han knuste motstanderne sine og

jaktet rekorder hele veien. Å se Tiger spille golf var underholdning – med drama-

tikk fra start til mål og magiske slag ingen var i nærheten av å kunne matche.

Woods skal ha mye av æren for at pengepremiene i golf skjøt i været i takt med

prisen på tv-rettighetene. Golfsporten har mye å takke ham for, men motspillerne

har også vært redde for Tiger. Konkurrentene visste at det aldri var lett å spille

med ham. Han og den tidligere caddien Steve Williams tok mye plass og fokus, en

pakke de færreste klarte å takle. Denne «pakken» er ofte blitt kalt Tiger-syndro-

met, og de fleste av verdens beste spillere er en eller annen gang blitt offer for

fellen. Før Tigers knekk etter hendelsen med utroskap og golfkøller i 2009, var det

kun en håndfull spillere som klarte å slå Tiger på slag når de gikk i samme ball den

siste dagen av en turnering.

Slik er det ikke lenger. Tiger og hans nye caddie, Joe La Cava, har ikke den

samme pondusen som teamet Woods/Williams. Spillere har mistet mye av re-

spekten, og den nye generasjonen har ikke opplevd syndromet på sitt verste.

Under Deutsche Bank Championship i 2002 var det Henrik som fikk kjenne på

fenomenet. Selv om det ikke var i lederball, fikk Henrik og bror og caddie Marius,

to unge gutter fra Drøbak, føle på hva det ville si å spille med Woods.

Etter to runder var Tiger ett slag bedre enn Henrik. Kvelden etter endt halvspilt

23


turnering ringte han Europatouren for å få starttiden sin. Ikke før han hadde fått

sagt navnet sitt, fikk han følgende beskjed: «Guess who you are playing with!»

Henrik skjønte det med en gang. Han skulle spille med Tiger dagen etter.

Vanligvis er Henrik effektiv når det kommer til oppvarming før en runde, men

ikke denne gangen. Han kom tidligere enn vanlig og kikket seg rundt etter man-

nen som anses som tidenes viktigste golfer. Først da Henrik og bror Marius sto på

første tee, kom de – Tiger og Steve. Verdens mektigste par på golfbanen. Ved siden

av sto to smågutter fra Drøbak med lua i hånda og hilste på.

Tiger-syndromet rammet Team Bjørnstad med full kraft. Gjennom hele runden

følte de to seg mer som ekstra caddier for Woods enn som konkurrenter. Aldri før

hadde han vært vitne til bedre balltreff og -kontroll enn nettopp denne dagen.

Tiger gikk på 64 slag, en score som lett kunne vært lavere. Kun en green og noen

korte putter misset han. Henrik på sin side brukte 73 slag (én over par) og fikk

virkelig føle hvor stor plass Tiger og Steve Williams tok – og hva som skjer når en

spiller sammen med en spiller som har en aura større enn golfen selv. Det skal

også nevnes at Tiger vanligvis, rettelse alltid, trener etter endt runde, men denne

runden sammen med Henrik var feilfri, og Woods fant ingen ting å trene på. Tiger

vant for øvrig turneringen for tredje gang på fire år.

Visste du at Henrik Bjørnstad vant kongepokalen i 1996 og at Suzann Pettersen vant den fem på rad i årene 1996–2000?

bli en bedre golfer

24

Henriks vei tilbakeI 2004 fikk jeg meg en ordentlig motivasjonssmell. Jeg var inne i

mitt femte år på Europatouren og burde jo kanskje vært overlykkelig

med å reise rundt i verden og spille golf på verdens fineste baner og leve livet

som profesjonell golfspiller. Men det var jeg ikke. Jeg hadde allerede kjent på

disse følelsene siste halvdel av 2003- sesongen, og da mai 2004 kom, hadde jeg møtt

veggen. Jeg følte meg helt utbrent, og jeg ville ikke mer.

Etter den første runden i French Open på National GC i Paris, satt jeg på rommet og

tenkte. Jeg tok noen telefoner, den ene til min bror. Han var ikke akkurat enig i det jeg gikk

rundt og tenkte på, men han kunne gå med på å støtte meg, under tvil. Jeg ringte manageren

min også. Jeg spurte om det var mulig for meg å gi meg midt i sesongen, eller om det ville få

konsekvenser jeg ikke var klar over. Sammen ble vi enige om at jeg trengte en pause og at jeg

skulle reise hjem etter at jeg var ferdig med French Open. Dagen etter spilte jeg min kanskje

beste runde for året.

Jeg fant fram køllene igjen på vårparten av 2005. Jeg stilte opp i noen mindre turnerin-

ger i Norge og Sverige, men å si at jeg syntes det var gøy å spille igjen, ville være å ta i.

Under en Norgescup på Hauger GK kom den nyansatte sports sjefen i Golfforbundet

gående mot meg. Jan Erik Aalbu ville prate. Vi snakket litt om løst og fast, jeg var

jo tross alt midt i en turneringsrunde, så innholdet i samtalen begrenset seg

deretter. Men vi ble enige om å treffes noen uker senere, da jeg hadde

planer om å spille en turnering i Drammen. Jeg hadde sett Jan

Erik mye på tv og i media, så jeg ble litt starstruck av

hele fyren og tenkte vel at det nok var best

å gjøre som han sa.

bli en bedre golfer

25

Noen uker senere kom Gant Open i Drammen. Spillet var rustent og skrøpelig,

og lite stemte. Jan Erik og jeg bestemte oss for å spise middag sammen på vei

hjem, på By-The-Way i Lier, der den gamle bomstasjonen lå. Vi spiste en tallerken

med kjøttkaker, stor porsjon. Jan Erik har en åpen og inviterende personlighet, så

samtalen fløt lett. Jeg fortalte kort om min vei fra den selvklipte banen hjemme på

gården til erkjennelsen under French Open. Jan Erik stilte gode spørsmål og fikk

meg til å tenke. Jeg dro ikke akkurat fra middagen som en nyfrelst mann, men han

hadde klart å så et frø i meg som sakte, men sikkert skulle begynne å spire.

To uker senere bestemte jeg meg. Jeg ville tilbake. Jeg skulle satse for fullt igjen,

og jeg ville til USA. PGA-touren hadde alltid vært min store drøm, og nå ville jeg

jakte den. I USA spiller de beste i verden, det er rett og slett der det skjer.

Plutselig falt en del brikker på plass. Motivasjonen var tilbake, og jeg trente som

jeg aldri hadde trent før. Jeg hadde klart å snu spillet mitt fra et svært rustent nivå

til et nivå jeg følte jeg aldri hadde hatt før. Det ga meg enorm selvtillit, og jeg fikk for

alvor vann på mølla. Jeg tenkte at sånn jeg slår kula nå, er det ikke så mange som

gjør her i verden, så dette kommer til å ordne seg. Det ga meg trygg heten jeg treng-

te og gjorde at jeg selv trodde hundre prosent på at jeg skulle greie å komme tilbake

fra pausen – til og med bli bedre enn jeg hadde vært tidligere. Jan Erik og jeg la en

plan for hvilke turneringer jeg skulle spille i oppkjøringen til kvalifiseringen til PGA-

touren, jeg meldte meg på kvalet, og vi var i gang. Jeg var heldig å få med meg Hen-

ning Jensen, en kompis fra Drøbak, som caddie. Det var til fantastisk hjelp å ha en å

reise med, dele de gode og de mindre gode dagene og opplevelsene med.

26


Den viktige samtalenÅ kunne være en god motivator og samtalepartner avhenger i stor grad av å være

en menneskekjenner. Man må være en god lytter, kunne sette seg inn i den andre

personens utfordringer og vise at man virkelig bryr seg om den man prater med.

Jo bedre kjent man blir, jo enklere blir det å identifisere hvilke knapper man skal

trykke på hos den man snakker med for å trøste, utfordre, motivere og inspirere

til å ta stegene videre.

snekker’n fra norge

Den kanskje aller viktigste hendelsen i norsk golfhistorie kom under PGA-turne-

ringen Buick Invitational i 2006. Turneringen ble spilt på velkjente Torrey Pines

Golf Club utenfor San Diego som er ansett som en av de vanskeligste banene på

PGA-touren. Den har vært åsted for en rekke store turneringer som US Open i

årenes løp, og det er den første Public-banen som noen gang har arrangert en

Major-turnering i USA.

Henrik liker seg på vanskelige baner. Det er på dem han har fått sine beste

plasseringer. Aller øverst på merittlisten troner nettopp Buick Invitational 2006.

Henrik hadde bare spilt én turnering tidligere dette året. Han kom nesten rett

27


fra PGA-kvalifiseringen Q-School og hadde stor selvtillit. På turneringens siste dag

satte han Norge på golfens verdenskart. Etter ni spilte hull hadde Henrik spilt så

bra at han hadde alle verdens største golfnavn under seg på resultatlisten. Alt gikk

på skinner. For første gang fikk vi se et norsk flagg på toppen av en resultatliste i

28


USA. Da kom plakaten som skulle endre hele synet på golf i Norge. PGA-touren la

ut på skjermen til sine 150 millioner seere en plakat med teksten «Who is Henrik

Bjornstad? – Henrik is a carpenter from Norway!». Da tok det helt av her hjemme.

Bilder av resultatlisten ble sendt rundt på mailer og mobiltelefoner.

Det holdt ikke helt inn. Henriks lekenhet ble borte på de siste ni hullene. Etter

å ha jaget birdies i tre og en halv runde, måtte han nå kjempe for par. Flere bogeys

ble et faktum. De siste ni er vanskelige på denne banen, men Henrik «reddet» tur-

neringen for sin egen del med en birdie på det siste hullet. Det ble til slutt en

meget imponerende tiendeplass. Henrik Bjørnstad var mannen som hadde levert

tidenes beste norske plassering på verdens gjeveste tour. Med bragden på Torrey

Pines fikk han sitt internasjonale gjennombrudd og sin største pengesjekk noen

sinne – på 107 000 dollar.

Visste du at Torrey Pines var den første Public-banen i USA til å arrangere en Major?

bli en bedre golfer

29

Q-SchoolQ-School var ansett som golfens helvetesuke. Gjennom tre steg, hvor mange

hundre kjemper om få plasser, er det kun de 25 beste som kommer gjennom nål-

øyet. Bjørnstad klarte bragden i 2005 – og deltakelse på PGA-touren var sikret.

Slike Askeladden-historier er dessverre ikke mulig lenger. Nå må alle spillere som

ønsker seg inn på PGA-touren gå gjennom Web.Com Tour, touren under PGA for å

kvalifisere seg.

bli en bedre golfer

30

Mark McCormack – mannen som kommersialiserte golfen

Mark McCormack er mannen som virkelig gjorde vei i vellinga for den kommersi-

elle golfen. Det viktige og berømte håndtrykket mellom ham og Arnold Palmer i

1960 er viden kjent, og Palmer ble International Management Group (IMG)s første

klient. Dette ble starten på noe stort, og for første gang ble golfen ansett som en

kommersiell idrett. Sponsorinntektene økte i takt med interessen og tv-rettig-

hetene. Mange utøvere har mye å takke IMG og Mark McCormack for. Hadde det

ikke vært for håndtrykket mellom Palmer og McCormack, hadde kanskje ikke

idretten vært så stor som den er i dag. Siden den gangen har IMG vokst og blitt

verdens største klient/managementselskap nettopp fordi McCormack forsto hvil-

ken betydning tv og media ville kunne ha for sporten.

McCormack har skrevet flere bøker, og hans første, What they don`t teach you at

Harvard, lå hele 21 uker på førsteplass på New York Times’ bestselgerliste. Golf-

boken The World of Professional Golf kom ut hvert år fra 1967 og inkluderte verdens

første uoffisielle verdensrankingssystem. McCormack’s World Golf Rankings utviklet

seg til å bli den offisielle verdensrankingslisten i 1986, styrt av McCormack med et

team fra de største tourene rundt seg.

Det var ikke bare golfklienter IMG hadde. Björn Borg, Chris Evert, Pete Sampras,

Michael Schumacher og Kate Moss er noen av de store navnene som er og har

vært i stallen. Suzann Pettersen likeså. I 1990 ble han utnevnt som den viktigste

personen innen sport i verden.

bli en bedre golfer

31

McCormack døde 16. mai 2003 og etterlot seg et stort tomrom i profesjonell

sport. Familien (kona, datteren og tre andre barn fra tidligere ekteskap) solgte

aksjene i selskapet for 750 millioner dollar i 2004.

Etter hans død har han blitt innvalgt i flere prominente klubber, blant annet

World Golf Hall of Fame i 2006, samt International Tennis Hall of Fame i 2008.

Management-selskaper som IMG er viktige for golfere. IMG arrangerte SAS In-

vitational på Bogstad på begynnelsen av 2000-tallet og var også selskapet bak

Canon Pro Golf Series som har blitt arrangert en rekke ganger i Norge.

Vi som elsker golf, bør være evig takknemlige for at vi i det hele tatt kjenner til

sporten. Hadde det ikke vært for dette berømte håndtrykket mellom disse to

legendene, hadde muligens ikke sporten vært så populær som den er i dag.

Markeds verdien er helt enorm og tv-rettighetene til golf er noe av det dyreste

penger kan kjøpe.

bli en bedre golfer

Documents