bjørn olaf johannessen

3
DN Magasinet | 30. august 2014 16 | Se for deg dette: Du er en mann i midten av tred- veårene, bor i Trondheim og jobber i Sintef som marin- teknolog. Arbeidsoppgaven din er å finne nye måter å begrense omfanget av oljesøl. På fritiden liker du å lese bøker og se på film, gjerne regissert av Woody Allen eller Wim Wenders. En dag, for moro skyld, sender du inn et manus til en skuespillerkonkurranse. – Jeg hadde nok syntes det var ganske absurd om noen fortalte meg hva som kom til å skje, sier Bjørn Olaf Johannessen. I høst sender NRK dramaserien «Kampen for tilvæ- relsen», der Johannessen står for manus sammen med Erlend Loe og Per Schreiner. Senere denne dagen skal Johannessen ferdigstille manus til filmatiseringen av Gaute Heivolls suksessroman «Før jeg brenner ned». I høst blir det premiere både på kortfilm og på langfil- men om en tysk tryllekunstner som forsvinner fra et hotell i Grong. Neste år kommer filmen «Every Thing Will Be Fine», regissert av Wim Wenders og med James Franco i hovedrollen. En lynkarriere. – Hvordan forholder du deg til suksessen? – Nei, det tenker jeg ikke så mye på, egentlig. Jeg har begynt å få noen forespørsler fra utlandet, men forelø- pig er det bare det. Det er jo det jeg helst vil, få lov til å sitte og dikte. Så får en gå ut fra at noen har lyst til å lage noe på det. Og så sier han: – Eller kanskje jeg får lyst til å gjøre noe helt annet. BJøRN OLAF JOHANNESSEN (48) Folk med mye suksess begynner fort å skape sine egne problemer. Slik sett spøker det for manusforfatter Bjørn Olaf Johannessens nattesøvn. Kristine Hovda Melisa Fajkovic I dirrepunktet ▶ Alder 48 år ▶ Bakgrunn Født og oppvokst i Bergen. Utdannet marintekno- log fra NTNU i Trond- heim. Selvlært manusforfatter. ▶ Aktuell Har skrevet manus til NRKs nye Ullevål Hageby- dramaserie «Kampen for tilværelsen» sammen med Erlend Loe og Per Schreiner. Kortfilmen «Folk som faller» vises på Høstutstillingen i Oslo fra 13. september. Andre juledag kommer langfilmen «Dirk Ohm», regissert av Bobbie Peers. I 2015 ventes langfilmen «Every Thing Will Be Fine», regissert av Wim Wenders. Bjørn Olaf Johannessen profil Ambivalensen. Norges nye manusforfatterstjerne nipper til kaffen ved et utebord i Ullevål Hageby. Ullevål Hageby er kjent for å være medie- og kulturelitens fore- trukne boligstrøk. Selv bor Johannessen på Vålerenga på østkanten i Oslo. Enn så lenge hilser kultureliten på ham her oppe, ryktene sier at tv-serien inneholder både utroskap og seksualitet av det mindre stuerene sla- get. Johannessen holder kortene tett inntil brystet og understreker samtidig at serien er skrevet av Schreiner, Loe og ham selv i fellesskap. – Kanskje har vi våget å gå litt ekstra langt fordi vi all- tid er kreditert, alle tre. På den måten er det ingen som vet hvem som har skrevet episoden. «Kampen for tilværelsen» handler om nordmenn flest, et folk av millionærer som er fanger av sin egen velstand. For når vi lever på toppen, har vi ingen å skyl- de på når vi ikke er lykkelige. – Jo lenger opp du kommer, jo mer eier du dine egne problemer. Når livet ikke lenger handler om å skaffe tak over hodet og mat på bordet, flytter du problemene over på deg selv. Da begynner grublingen. «Hvordan bruker jeg livet mitt, hvem lever jeg sammen med, hvorfor kla- rer jeg ikke å få til samlivet mitt, hvorfor gjør naboen karriere og ikke jeg?» – slike ting, sier han. – Er det så vanskelig å slå seg til ro med et godt liv? – Det kan du spørre om, men idet du begynner å få det- te gode livet, dukker det opp så mange alternativer. Når det virker som om hele menyen ligger foran deg, blir du veldig bevisst på hva du kunne ha valgt, hva du kunne ha vært. Da melder de eksistensielle spørsmålene seg. Introvert fordel. Barndommen beskriver han som en typisk middelklasseoppvekst, en tomannsbolig på Bønes like utenfor Bergen sentrum, hjemmeværende mor, far som jobbet i rederi. På skolen var han den flin- ke og anonyme eleven, på fritiden slang han rundt med kamerater, spilte litt fotball i gaten, leste bøker. – Var du sjenert? – Litt introvert, antagelig. Mens ekstroverte fyller rommet, har de introverte mer tid til å se seg om. Bjørn Olaf Johannessen later ikke til å ha gått gjen- nom den store personlighetsendringen siden barn- dommen. Ordene kommer lavmælt og prøvende.

Upload: kristine-hovda

Post on 15-Jan-2015

216 views

Category:

News & Politics


1 download

DESCRIPTION

I NRK-dramaserien "Kampen for tilværelsen" utforsker manusforfatter Jan Olaf Johannessen hvor galt det kan gå når livet blir for lett. Les intervjuet i DN Magasinet.

TRANSCRIPT

Page 1: Bjørn Olaf Johannessen

DN Magasinet | 30. august 2014

16 |

Se for deg dette: Du er en mann i midten av tred-veårene, bor i Trondheim og jobber i Sintef som marin-teknolog. Arbeidsoppgaven din er å finne nye måter å begrense omfanget av oljesøl. På fritiden liker du å lese bøker og se på film, gjerne regissert av Woody Allen eller Wim Wenders. En dag, for moro skyld, sender du inn et manus til en skuespillerkonkurranse.

– Jeg hadde nok syntes det var ganske absurd om noen fortalte meg hva som kom til å skje, sier Bjørn Olaf Johannessen.

I høst sender NRK dramaserien «Kampen for tilvæ-relsen», der Johannessen står for manus sammen med Erlend Loe og Per Schreiner. Senere denne dagen skal Johannessen ferdigstille manus til filmatiseringen av Gaute Heivolls suksessroman «Før jeg brenner ned». I høst blir det premiere både på kortfilm og på langfil-men om en tysk tryllekunstner som forsvinner fra et hotell i Grong. Neste år kommer filmen «Every Thing Will Be Fine», regissert av Wim Wenders og med James Franco i hovedrollen. En lynkarriere.

– Hvordan forholder du deg til suksessen?– Nei, det tenker jeg ikke så mye på, egentlig. Jeg har

begynt å få noen forespørsler fra utlandet, men forelø-pig er det bare det. Det er jo det jeg helst vil, få lov til å sitte og dikte. Så får en gå ut fra at noen har lyst til å lage noe på det.

Og så sier han: – Eller kanskje jeg får lyst til å gjøre noe helt annet.

Bjørn Olaf jOhannessen (48)

Folk med mye suksess begynner fort å skape sine egne problemer. Slik sett spøker det for manusforfatter Bjørn Olaf Johannessens nattesøvn.

Kristine Hovda

Melisa Fajkovic

I dirrepunktet

▶ Alder 48 år▶ Bakgrunn Født og oppvokst i Bergen. Utdannet marintekno-log fra NTNU i Trond-heim. Selvlært manusforfatter.▶ Aktuell Har skrevet manus til NRKs nye Ullevål Hageby- dramaserie «Kampen for tilværelsen» sammen

med Erlend Loe og Per Schreiner. Kortfilmen «Folk som faller» vises på Høstutstillingen i Oslo fra 13. september. Andre juledag kommer langfilmen «Dirk Ohm», regissert av Bobbie Peers. I 2015 ventes langfilmen «Every Thing Will Be Fine», regissert av Wim Wenders.

Bjørn Olaf Johannessen

profil

Ambivalensen. Norges nye manusforfatterstjerne nipper til kaffen ved et utebord i Ullevål Hageby. Ullevål Hageby er kjent for å være medie- og kulturelitens fore-trukne boligstrøk. Selv bor Johannessen på Vålerenga på østkanten i Oslo. Enn så lenge hilser kultureliten på ham her oppe, ryktene sier at tv-serien inneholder både utroskap og seksualitet av det mindre stuerene sla-get. Johannessen holder kortene tett inntil brystet og understreker samtidig at serien er skrevet av Schreiner, Loe og ham selv i fellesskap.

– Kanskje har vi våget å gå litt ekstra langt fordi vi all-tid er kreditert, alle tre. På den måten er det ingen som vet hvem som har skrevet episoden.

«Kampen for tilværelsen» handler om nordmenn flest, et folk av millionærer som er fanger av sin egen velstand. For når vi lever på toppen, har vi ingen å skyl-de på når vi ikke er lykkelige.

– Jo lenger opp du kommer, jo mer eier du dine egne problemer. Når livet ikke lenger handler om å skaffe tak over hodet og mat på bordet, flytter du problemene over på deg selv. Da begynner grublingen. «Hvordan bruker jeg livet mitt, hvem lever jeg sammen med, hvorfor kla-rer jeg ikke å få til samlivet mitt, hvorfor gjør naboen karriere og ikke jeg?» – slike ting, sier han.

– Er det så vanskelig å slå seg til ro med et godt liv?– Det kan du spørre om, men idet du begynner å få det-

te gode livet, dukker det opp så mange alternativer. Når det virker som om hele menyen ligger foran deg, blir du veldig bevisst på hva du kunne ha valgt, hva du kunne ha vært. Da melder de eksistensielle spørsmålene seg.

Introvert fordel. Barndommen beskriver han som en typisk middelklasseoppvekst, en tomannsbolig på Bønes like utenfor Bergen sentrum, hjemmeværende mor, far som jobbet i rederi. På skolen var han den flin-ke og anonyme eleven, på fritiden slang han rundt med kamerater, spilte litt fotball i gaten, leste bøker.

– Var du sjenert?– Litt introvert, antagelig. Mens ekstroverte fyller

rommet, har de introverte mer tid til å se seg om.Bjørn Olaf Johannessen later ikke til å ha gått gjen-

nom den store personlighetsendringen siden barn-dommen. Ordene kommer lavmælt og prøvende.

Page 2: Bjørn Olaf Johannessen

DN Magasinet | 30. august 2014

   | 17

DET GODE LIV. Bjørn Olaf Johannessen ante ikke at han var så god til å skrive. Den tidligere Sintef-forskeren har gjort uventet braksuksess som manusforfatter.

Page 3: Bjørn Olaf Johannessen

DN Magasinet | 30. august 2014

18 |

Noen ganger stopper han seg selv midt i en setning. Han stiller oppfølgende motspørsmål, som om inter-vjuet burde være en gjensidig samtale, kanskje er det genuin interesse, kanskje er det beskjedenhet på egne vegne, kanskje en trang til å holde noe for seg selv.

– Jeg interesserer meg for relasjoner, særlig dem mel-lom menn og kvinner. Det er vel det jeg føler jeg er god til å skrive. Jeg tror at det til en viss grad går an å utfor-ske noe gjennom tekst, slik at man blir ferdig med det.

– Hvorfor begynte du ikke å skrive tidligere?Han smiler beskjedent.

– Jeg vet ikke. Jeg har aldri hatt en drøm om å bli manusforfatter, men jeg har sett filmer og lest mange bøker. Det slo meg bare aldri at jeg kunne gjøre det selv.

STILLSTAND. «Silkematt», det første manuset, det som satte alt i gang, handlet om et ungt par som skulle male en vegg, og om alt som kommer frem mellom dem. I novellefilmen «Kjøter» ser vi en mann som finner en stygg hund på gaten og tar den med hjem. Til kjæres-ten sier han at han har lovet å passe den for en kollega.

– Filmen utforsker desperasjonen som kan oppstå i et forhold som står helt stille. En relasjon som har gått så langt at man må gripe de virkemidlene man har, få noe til å skje, hva som helst.

Filmen «Nowhere Man» handlet om en mann som iscenesetter sin egen død for så å angre og innlede et hemmelig forhold til sin kone fem år senere.

– Jeg henter mye inspirasjon fra da jeg var i slutten av tyveårene, den perioden da du er i ferd med å ta noen valg som skal vare, valg som kan føles store og tunge.

– Har du noen gang tatt med deg en hund hjem?Han ler.

– Nei, men jeg har vært i forhold som var så på dirre-punktet at det kunne vært kjekt å ta med seg en hund hjem.

Stillhet. – Det er nok fordelen med å være litt voksen da jeg

begynte å skrive. Jeg har aldri hatt problemer med å finne materiale.

Lykke. Hver morgen klokken ni, etter å ha kysset sam-boeren og glasskunstneren Cathrine Maske farvel og fulgt sønnen Jacob til skolen, setter Johannessen seg ved skrivebordet i arbeidsfellesskapet på Bislett og job-ber konsentrert til klokken fire. Noen ganger på vei hjem kan han kjenne på den sterke lykkefølelsen som kommer av å skrive en ordentlig god scene. Den johan-nessenske metode handler om å strekke øyeblikket så langt som mulig. Helst til det gjør vondt. Under arbei-det med «Kampen for tilværelsen» holdt Loe, Schreiner og Johannessen fast på dogmet om alltid å innlemme en scene på 11 minutter.

– Jeg trodde vi ville møte motstand på den ideen, men det fungerte veldig bra. Ofte når folk sier noe smart på film, kutter man like etterpå. I det virkelige liv sier man

ofte noe dumt like etter at man har sagt noe smart. Vi ville ha med det øyeblikket.

– Det var Orson Welles som sa at om man ønsker seg en lykkelig slutt, må man avslutte historien i tide?

– Ja, det er sant. Man burde ha den muligheten i virke-ligheten også. En knapp man kunne trykke på. Sånn, vi avslutter her, nå har vi det så fint.

En annens liv. Den introverte gutten som ble suk-sessfull manusforfatter, med kunstnersamboer, en sønn som har bursdag i neste uke, møblert hjem på Vålerenga. Slik slutter historien om Bjørn Olaf Johan-nessen. Eller?

– Jeg vet ikke om en eneste ting jeg kunne tenke meg å være på permanent basis. Det er vel derfor jeg liker å skrive. Film handler om å ha noen annens liv for en stund, uten å måtte leve det.

– Det høres litt trist ut?– Nei, det synes jeg ikke. – Nå har du vært sivilingeniør og manusforfatter. Hva

blir det neste?Han blir stille en lang stund.

– Jeg kunne kanskje tenke meg å ha et mer praktisk yrke, bli håndverker. Men det krever også en utdannelse.

Et anstrøk av vemod. – Det er grenser for hvor mange nye veier du kan slå

inn på. ●[email protected]

Når det virker som om hele menyen ligger foran deg, blir du veldig bevisst på hva du

kunne ha valgt, hva du kunne ha vært

DET GODE LIV? Familiefar og tannlege Vidkun Rotevatn (Ola G. Furuseth) er en av rollefigurene i serien «Kampen for tilværelsen» på NRK.

foto: thomas ekströ

m/nrk

I dirrepunktet