Bidra til økt kunnskap om og erfaringsutveksling i forhold til pasienter med et komplekst tilstandsbilde og med behov for omfattende tjenestetilbud

3

ROP-pasienter (rus og psykiske lidelser)ROP-lidelse:

En samlebetegnelse for samtidig ruslidelse og psykisk lidelse

Komorbiditet :

– samtidig forekomst av både rusproblemer og psykisk lidelse av ulik alvorlighetsgrad.

• Dobbeltdiagnoser (DD) :

– samtidig forekomst av alvorlig psykisk lidelse og alvorlig rusmiddel avhengighet.

Komorbiditets- og dobbeltdiagnosebegrepene er upresise og angir ikke hvilke lidelser som omtales

� “Det synes å være et paradoks for mange, at om en vil hjelpe en person med endring, såmå en først kunne viseaksept for henne slikhun er uten å ha gjortdenne endringen.”

Fra; On becoming a person

Carl Rogers, 1961

5

Nevroser

PsykoserPsykoserPsykoserPsykoser

Spiseforstyrrelser

Posttraumatiske Lidelser

Dissosiative Lidelser

PersonlighetsforstyrrelserPersonlighetsforstyrrelserPersonlighetsforstyrrelserPersonlighetsforstyrrelser

6

� Heterogen pasientpopulasjon

� Ulik alder for debut, alvorlighetsgrad og varighet av både rusproblemene og den psykiske lidelsen.

� Stadig yngre pasienter.

� Ulik grad av sykdomsinnsikt og motivasjon for behandling.

� Mange har en skadelig bruk av flere rusmidler

7

RUSMIDDELBRUK PSYKISK LIDELSE

Lette lidelser (angst, depresjon, lettere PF)

Alvorlige lidelser

Lett rusmisbruk A:

Eks: angst og depresjon.

Ansvar: omsorgstilbud fra primærhelsetjenesten

B:

Eks: alvorlig angst/depresjon, bipolar lidelse, psykose med periodevis hasjbruk.

Ansvar: Behandling i psykisk helsevern.

Alvorlig rusmisbruk (ofte avhengighet eller bruk av injiserende stoffer)

C:

Eks: angst og depresjon parallellt med bruk av injiserende stoffer.

Ansvar: behandling i TSB

D:

Eks: residiverende psykose/alvorlig PF med periodevis/alvorlig rusmiddelbruk

Ansvar: Døgn/spesialinstitusjon psykisk helsevern.

8

• Skadelig illegal rusmiddelbruk er den vanligste komorbidetilstand hos personer med alvorlig psykisk lidelse

• Bruk av narkotiske stoffer gir dårligere prognose- Tilbakefall- Reinnleggelser- Tap av motivasjon- Stor belastning på familien- Somatiske komplikasjoner. Infeksjoner.- Tidlig død

� Ofte utagerende atferd

� Mye kontakt med politi og kriminalomsorg

� Fengsling

� Manglende sykdomsinnsikt

� Marginal posisjon i misbrukermiljøet

� Dårlig bo-evne

9

10

� Kasteballer i tiltaksapparatet. ”Gjøkunger”

� Hyppig skiftende legekontakter

� Utslitte familier og sosiale nettverk

� Hyppige akuttinnleggelser og avgiftninger

� Oftere innlagt på tvang enn andre psykiatriske pasienter

� Høy selvmordsrisiko

� Raskere sykdomsutvikling

11

• Rusproblemer er vanlig hos psykiatriske pasienter (generell samsykelighet)

• Psykiske lidelser/symptomer er hyppig forekommende hos pasienter som søker hjelp for rusproblemer.

• Mange rusmiddelavhengige og psykiatriske pasienter blir ikke stabilt bedre av den behandling de får i eksisterende tilbud.

12

Hyppigst :Hyppigst :Hyppigst :Hyppigst :

DepresjonerDepresjonerDepresjonerDepresjoner

AngstlidelserAngstlidelserAngstlidelserAngstlidelser

SchizofreniSchizofreniSchizofreniSchizofreni

Bipolare affektive lidelserBipolare affektive lidelserBipolare affektive lidelserBipolare affektive lidelser

PersonlighetsforstyrrelserPersonlighetsforstyrrelserPersonlighetsforstyrrelserPersonlighetsforstyrrelser

Pasienter med depressive lidelser og ruslidelser er Pasienter med depressive lidelser og ruslidelser er Pasienter med depressive lidelser og ruslidelser er Pasienter med depressive lidelser og ruslidelser er hhhhøøøøyrisikopasienter for selvmord, syrisikopasienter for selvmord, syrisikopasienter for selvmord, syrisikopasienter for selvmord, sæææærlig i aktive rusfaserrlig i aktive rusfaserrlig i aktive rusfaserrlig i aktive rusfaser....

13

Fra tre nasjonale studier (2003-2004, Sintef):

� 10 % av pasienter som mottok behandling i psykisk helsevern (institusjon og poliklinikk) og

� 47% av pasienter med diagnose i rustiltak hadde både rus og psykiske lidelser.

Mange av pasientene innen rustiltak manglet behandlingstiltak for sine psykiske lidelser, mange innen psykisk helsevern manglet behandlingstiltak overfor sine rusproblemer

14

� Generelt finner man et større omfang av rusmiddelproblematikk hos de fleste psykiatriske pasienter enn i den øvrige befolkingen

� Psykiatriske pasienter tåler rusmidler dårligere og mister raskere kontrollen

� Rusmidler svekker og hemmer effekten Rusmidler svekker og hemmer effekten Rusmidler svekker og hemmer effekten Rusmidler svekker og hemmer effekten av legemidlerav legemidlerav legemidlerav legemidler

Akuttavdelinger (PAM):Akuttavdelinger (PAM):Akuttavdelinger (PAM):Akuttavdelinger (PAM):

� Fra 20 til 47 % med ruslidelse (Vaaler et al., 2006, Øydna, 2006, Mordahl, 2008)

� 82% pasienter innlagt PAM hadde brukt rusmidler før innleggelsen (Flovig et al, 2008)

� 54% av pasienter akutt innlagt for psykose hadde rust seg siste måned før innleggelsen

(Heltseth et al, 2005)Psykoseavdelinger:Psykoseavdelinger:Psykoseavdelinger:Psykoseavdelinger:

� Ca 60% med alvorlig rusmisbruk

Fengselet:Fengselet:Fengselet:Fengselet:

� Over 50 % av innsatte med rusmiddelmisbruk. Høyere forekomst av personlighetsforstyrrelser, alvorlig depresjon, AD/HD og psykotisk lidelser blant innsatte enn i normalbefolkningen

16

� Anslag 122 000 mottakere av økonomisk sosialhjelp (SSB),

� 40 % av dem (ca 50 000) antas å ha rusproblemer og opphopning av levekårsproblemer (SINTEF, 2004)

� Studie: 80 % av saksbehandlerne ved sosialkontoret oppga hvordan hjelpe ROP-pas. som den størtse utfordringen (Innvær et al., 2005)

17

Studier viser:Studier viser:Studier viser:Studier viser:

� 30-40 % av pasienter med depresjoner

utvikler et ledsagende rusproblem.

(selvmedisinering)

� 40-64 % av pasienter med bipolare lidelser

utvikler et alvorlig rusproblem (særlig

alkoholavhengighet)

� 30303030----50% av pasienter med alkohol50% av pasienter med alkohol50% av pasienter med alkohol50% av pasienter med alkohol----, , , ,

amfetaminamfetaminamfetaminamfetamin---- og / eller og / eller og / eller og / eller

cannabisavhengighet er deprimerte.cannabisavhengighet er deprimerte.cannabisavhengighet er deprimerte.cannabisavhengighet er deprimerte.

� Pasienter som bruker amfetamin og Pasienter som bruker amfetamin og Pasienter som bruker amfetamin og Pasienter som bruker amfetamin og

andre sentralstimulerende midler er andre sentralstimulerende midler er andre sentralstimulerende midler er andre sentralstimulerende midler er

ssssæææærlig utsatt.rlig utsatt.rlig utsatt.rlig utsatt.

� Ca Ca Ca Ca 50% av pasientene med alvorlig depresjon og 50% av pasientene med alvorlig depresjon og 50% av pasientene med alvorlig depresjon og 50% av pasientene med alvorlig depresjon og rusavhengighet fyller ogsrusavhengighet fyller ogsrusavhengighet fyller ogsrusavhengighet fyller ogsåååå kriteriene for en eller kriteriene for en eller kriteriene for en eller kriteriene for en eller flere spesifikke angstlidelser. Hyppigst: flere spesifikke angstlidelser. Hyppigst: flere spesifikke angstlidelser. Hyppigst: flere spesifikke angstlidelser. Hyppigst: � sosial fobi, panikklidelse og PTSD.sosial fobi, panikklidelse og PTSD.sosial fobi, panikklidelse og PTSD.sosial fobi, panikklidelse og PTSD.

� Hos mange av disse pasientene har angstlidelsen Hos mange av disse pasientene har angstlidelsen Hos mange av disse pasientene har angstlidelsen Hos mange av disse pasientene har angstlidelsen debutert i ungdomsdebutert i ungdomsdebutert i ungdomsdebutert i ungdomsåååårene frene frene frene føøøør de utviklet et r de utviklet et r de utviklet et r de utviklet et rusproblem.rusproblem.rusproblem.rusproblem.

� De primDe primDe primDe primæææære angstlidelsene mre angstlidelsene mre angstlidelsene mre angstlidelsene måååå diagnostisk skilles diagnostisk skilles diagnostisk skilles diagnostisk skilles fra angstsymptomer som opptrer i forbindelse med fra angstsymptomer som opptrer i forbindelse med fra angstsymptomer som opptrer i forbindelse med fra angstsymptomer som opptrer i forbindelse med selve rusmiddelbrukenselve rusmiddelbrukenselve rusmiddelbrukenselve rusmiddelbruken

� Høyere forekomst både hos kvinner og

menn med ruslidelser

� ADHDADHDADHDADHD

� PFPFPFPF

� PTSDPTSDPTSDPTSD

Knyttet til behovet for differensiering Knyttet til behovet for differensiering Knyttet til behovet for differensiering Knyttet til behovet for differensiering

m.h.t.m.h.t.m.h.t.m.h.t.

behandlingstilnbehandlingstilnbehandlingstilnbehandlingstilnæææærming. To hovedgrupper:rming. To hovedgrupper:rming. To hovedgrupper:rming. To hovedgrupper:

1. 1. 1. 1. ””””De sDe sDe sDe såååårbarerbarerbarerbare””””

2. 2. 2. 2. ””””De utagerendeDe utagerendeDe utagerendeDe utagerende””””

� ””””De sDe sDe sDe såååårbarerbarerbarerbare””””

Pasienter med alvorlige psykiske lidelser med et kronisk eller residiverende forløp: schizofreni eller andre psykoser, alvorlig depresjon, bipolare lidelser,

alvorlige angstlidelser og spiseforstyrrelser.

� ””””De utagerendeDe utagerendeDe utagerendeDe utagerende””””

Pasienter med alvorlige personlighetsforstyrrelser.

Tidlig rusdebut og tungt misbruk, mest narkotika. Belastet bakgrunn, Ofte ruslidelser hos foreldrene.

� Skadelig rusmiddelbruk forverre psykisk lidelse, skjule eller endre psykiske symptomer

� Skadelig bruk & abstinenser kan produsere psykiske symptomer og ”herme” etter ulike psykiske lidelser

� Påvirker hverandre negativt når det gjelder behandlingsrespons og forløp.

24

• Krevende overfor denne gruppen

• Kompleks sammenheng og samspill mellom psykiske symptomer og rusmiddelproblemer

• Skyldes rusbruken psykisk lidelse eller omvendt?

Dreier det seg om samtidig forekommende problemer uten direkte årsakssammenheng?

NB! Systematisk beskrivelse av de psykiske symptomene etter hvorvidt de er avhengige eller uavhengige av selve rusmiddelbruken

� Depresjonssymptomer, angst, psykose Depresjonssymptomer, angst, psykose Depresjonssymptomer, angst, psykose Depresjonssymptomer, angst, psykose og mani er ofte utlog mani er ofte utlog mani er ofte utlog mani er ofte utløøøøst av selve st av selve st av selve st av selve rusmiddelet.rusmiddelet.rusmiddelet.rusmiddelet.

� Symptomene er sekundSymptomene er sekundSymptomene er sekundSymptomene er sekundæææære til rusmisbruket re til rusmisbruket re til rusmisbruket re til rusmisbruket og er i sog er i sog er i sog er i såååå fall fall fall fall forbigforbigforbigforbigåååående.ende.ende.ende.

� For For For For åååå diagnostisere en uavhengig diagnostisere en uavhengig diagnostisere en uavhengig diagnostisere en uavhengig psykisk lidelse hos en rusavhengig, psykisk lidelse hos en rusavhengig, psykisk lidelse hos en rusavhengig, psykisk lidelse hos en rusavhengig, bbbbøøøør r r r pasienten ideelt sett observeres helt pasienten ideelt sett observeres helt pasienten ideelt sett observeres helt pasienten ideelt sett observeres helt rusfri i over en periode prusfri i over en periode prusfri i over en periode prusfri i over en periode påååå noen ukernoen ukernoen ukernoen uker

Publisert 19. desember 2011

Lansert 13. mars 2012

http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-faglig-retningslinje-personer-med-rop-lidelser/Sider/default.aspx

Det er ikke gitt at en vurdering av psykisk lidelse vil føre til annerledes behandling, men

den vil øke forståelsen av den det gjelder

�Målsetningen varierer fra pasient til pasient, fra

skadereduksjon og økt livskvalitet til full

symptomfrihet, rusfrihet, god funksjonsevne og

integrering i samfunnet

�Målsetningen kan også endre seg I løpet av

behandlingsforøpet.

Oppfølgingstiltak ses som viktige i

behandlingsforløpet, feks:

� opplæring & utdanning,

� aktivitetstiltak,

� hjelp til å klare økonomi, arbeid, bolig, fritid og

� systematsik arbeid med pasientens nettverk og

ressurser.

Favner om alle tiltak og prosesser hvor behandlings-intervensjoner for ROP-pasienter kombineres innensamme behabdlingsrelasjon eller –sted.

o Flere RCT (randomiserte kontrollerte studier) i rusbehandlingstiltak har demonstrert at integrertetiltak mot ulike ROP-lidelser har bedre effekt hvisbehandlingstiltakene administreres på sammested enn av ulike behandlere på ulike steder(Charney et al, 2001, McLellan et al, 1993, Weisner et al, 2001)

1. Tiltak som fokuserer på organiseringen av

behandlingen

2. Psykoterapeutiske tiltak

3. Sosialrettete oppfølgingstiltak

o Integrert behandlingo – samordning av tjenester, felles beslutningstaking mellom alleberørte parter.

o Vektlegging av at pasienten opplever behandlingen som helhetlig

o Individuell plan o - integrert behandling etter en samlet plan med klart brukerfokus.

o ACT-teamo Godt dokumentert. Langsiktig tenkning og et mestrings- ogrehabiliterende perspektiv

o Døgnbehandling i faser med lav rusmestring med sikring avoppfølging I eterkant – unngå behandlingsbrudd

FFFFøøøølgendelgendelgendelgende elementerelementerelementerelementer ansesansesansesanses somsomsomsom nnnnøøøødvendigedvendigedvendigedvendigeforutsetningerforutsetningerforutsetningerforutsetninger for god for god for god for god behandlingbehandlingbehandlingbehandling & & & & rehabiliteringrehabiliteringrehabiliteringrehabilitering::::

o Medikamentell behandling og oppfølgingo Arbeid med støtteo Psykoedukasjon for å styrke brukerens mestringsstrategier

o Samarbeid med pårørendeo Kunnskapsbasert psykoterapio God tilgjengelighet (bruk av sms), krisehåndteringog fleksibilitet I tjenesten

o Trygg bolig

MotiverendeMotiverendeMotiverendeMotiverende samtalesamtalesamtalesamtale en en en en evidensbasertevidensbasertevidensbasertevidensbasert samtalemetodesamtalemetodesamtalemetodesamtalemetode:o er en samarbeidende samtalestil som har til hensikt å styrke en persons egen motivasjon og forpliktelse til å gjøre endringer.� Hvordan jeg kan bidra til å øke din mulighet til for andring

o Humanistisk holdningsett – ikke-konfronterende, empatsik lytting og fokus pådialog og samarbeid

o Forskningsmessig støtte for reduksjon av rusmiddel-bruk hos ROP-lidelser

o MI anbefales i kombinasjon med kognitiv atferdsterapi

� relasjonellrelasjonellrelasjonellrelasjonell komponentkomponentkomponentkomponent –––– empatiempatiempatiempati

� tekniskteknisktekniskteknisk komponentkomponentkomponentkomponent –––– hjelpershjelpershjelpershjelpers evneevneevneevne tiltiltiltil åååå hentehentehentehente utututut pasientenspasientenspasientenspasientens egneegneegneegne grunnergrunnergrunnergrunner ogogogogargumenterargumenterargumenterargumenter for for for for åååå gjgjgjgjøøøørererere forandringerforandringerforandringerforandringer –––– endringssnakkendringssnakkendringssnakkendringssnakk

� leseleseleselese mermermermer: : : : www.motivationalinterviewing.orgwww.motivationalinterviewing.orgwww.motivationalinterviewing.orgwww.motivationalinterviewing.org� www.motiverandesamtal.otgwww.motiverandesamtal.otgwww.motiverandesamtal.otgwww.motiverandesamtal.otg

MotiverendeMotiverendeMotiverendeMotiverende samtalesamtalesamtalesamtale:o Humanistisk holdningsett – ikke-konfronterende,

empatsik lytting og fokus på dialog og samarbeido Forskningsmessig støtte for reduksjon av rusmiddel-

bruk hos ROP-lidelser

o MI anbefales i kombinasjon med kognitivatferdsterapi

StadiebasertStadiebasertStadiebasertStadiebasert behandlingbehandlingbehandlingbehandling::::

o Tilpasser behandlingen til pasientensmotivasjon og er basert på endringsstadiene I en endringsprosess

o Komtaktetablering, relasjonsutvikling, tillitskaping, bruk av MI

o Integrerte og individuelt tilpassetebehandlingsmetoder

o Tilbakefallsforebygging, identifisering ogplanlegging med tanke på risikosituasjoner

LLLLææææringsbaserteringsbaserteringsbaserteringsbaserte tiltaktiltaktiltaktiltako Stimulerer til redusert rusmiddelbruk

o Knytte positive og belønnendekonsekvenser ttil rusfrihet på konkretemåter. Anbefales tatt I bruk I Norge

PsykoedukativePsykoedukativePsykoedukativePsykoedukative tiltaktiltaktiltaktiltak

o gigigigi opplæring som omfatter utvikling avferdigheter i kommunikasjon ogproblemløsning for å stimulere tilredusert rusmiddelbruk

� Fysisk aktivitet og ernæring

� Støttetiltak I nærmiljøet

� Forebygging av tilbakefall

� Skadereduserende tiltak for å minske alvorlig

helserisiko som vold, overdose, hiv-infeksjon,

hepatitt og polynevropati

o MentaliseringsbasertMentaliseringsbasertMentaliseringsbasertMentaliseringsbasert terapiterapiterapiterapi ((((MBTMBTMBTMBT))))

o DialektiskDialektiskDialektiskDialektisk atferdsterapiatferdsterapiatferdsterapiatferdsterapi ((((DBTDBTDBTDBT))))

“Studier, I hovedsak på personer uten samtidig rusmisbruk, men med emosjonelt

ustabile personlighetsforstyrrelser, viser noe berdre behandlingsresultter enn

tidligere (Stone, 2006). Det er derfor mulig å behandle emosjonelt ustabil

personlighetsforstyrrelse etter samme prinsipper med og uten samtidig ruslidelse

(van den Bosch et al, 2002). Mest lovende synes bruk av”dialektisk atferdsterapi

(DBT)” og behandling basert på mentalisering å være. Resultatene er imidlertid

usikre” (s. 69)

o Betydningen av langvarige terapeutiskerelasjoner vektlegges (Mueser et al, 2003)

o En rekke studier viser at en god terapeutisk relasjon har betydning for utfallet av behandling, både polikliniskog I institusjon (Horvath, 2006)

o Behandleregenskaper beskrevet I MI (Miller, Rollnick 2002);o Samarbeidende

o Respektfull

o Er empatisk lyttende

o Vektlegger pasientens rett tilselvbestemmelse

o En guideo Ikke-konfronterende, ikke overtalende

ROP-pasienter har krav på å møte en helhetlig

helsetjeneste som er

o godt samordnet

o Preget av kontinuitet

o Fokusert på behandlingskvalitet

o koordinert

BASISBASISBASISBASIS----KOMPETANSE:KOMPETANSE:KOMPETANSE:KOMPETANSE:

o Kompetanse i relasjonsbygging

o Samtalebehandling somkombinerer kognitivatferdsterapi med Motiverendesamtale tilpasset den psykiskelidelsen

o Psykoedukative tiltak somomfatter utvikling avferdigheter I kommunikasjon ogproblemløsning til pasienter ogpårørende

o Tilbakefallforebygging

o Anbefalte behandlingsmetoderfor de ulike psykiske lidelsene

Gjelder uavhengig av

om behandlingen

skjer på kommunalt

eller

spesialisthelsenivå

ROPROPROPROP---- undersundersundersundersøøøøkelsen ikelsen ikelsen ikelsen i

Hordaland og Sogn og FjordaneHordaland og Sogn og FjordaneHordaland og Sogn og FjordaneHordaland og Sogn og Fjordane

Rapport: Rapport: Rapport: Rapport: ROPROPROPROP---- undersundersundersundersøøøøkelsenkelsenkelsenkelsen

Publisert 25.04.2013

For å skaffe kunnskap om behov relatert til ROP retningslinjen gjennomførte KoRus vest Bergen høsten 2012 en spørreundersøkelse overfor ulike tjenester i kommuner i Hordaland/Sogn og Fjordane

ROP undersROP undersROP undersROP undersøøøøkelsen ikelsen ikelsen ikelsen i

Hordaland og Sogn og FjordaneHordaland og Sogn og FjordaneHordaland og Sogn og FjordaneHordaland og Sogn og Fjordane

� Det var 86% kvinner som svarte og 14% var menn.

� Hovedtyngden av svarene kom fra � NAV-tjenesten 63%,

� Psykiatritjenesten 29%,

� pleie og omsorgstjenesten 6%,

� De øvrige var fra boligsosiale tjenester.

� 40% av de som svarte var ledere, og de øvrige 60% av svarene kom fra ruskonsulenter, saksbehandlere og helsefagarbeidere.

� De fleste, 78% oppga at de arbeidet med personer med ruslidelser.

� En mindre gruppe 6% oppga å arbeide med kun med personer med psykiske problemer, og

� 17% oppga kun arbeide med begge arbeidsfelt – rus og psykiske lidelser.

Rutiner identifisere og følge opp ROP pasienter

� Samlet fra de to fylkene var det oppga

� 52% at de hadde rutiner for å identifisereidentifisereidentifisereidentifisere ROP

lidelser, og

� 62% oppga at de hadde rutiner for rutiner for rutiner for rutiner for åååå fffføøøølgelgelgelge opp

personer med ROP lidelser.

Kartlegging av ruslidelse blant personer med

kjent psykisk lidelse

� Ut fra kunnskap om at rusmidler kan forverre symptomer på alvorlig psykisk lidelse og redusere evne til å mestre symptomene, anbefales det at rusmiddelbruk kartlegges.

� Klinisk intervju eller observasjon er det mest vanlige som anvendes.

I undersøkelsen svarte:

30% at de alltid kartla ruslidelse hos personer med psykisk lidelse,

39% svarte noen ganger,

28% svarte av og til

4% svarte aldri.

Hvilke kartleggingsverktøy ble brukt?

� I retningslinjene peker en på kommunenes ansvar for kartlegging og anbefaler at det finnes rutiner for å identifisere rusproblematikk. Det er flere kartleggingsverktøy som er anbefalt som basiskompetanse.

� I spørreskjemaet spurte vi om bruken av kartleggingsverktøyene; � DUDIT, AUDIT, EURO-ASI og CAGE som omhandler rusproblematikk og

� MINI for symptomer på psykose hos personer med kjentruslidelse (anbefaling 18) og

� MINI SCREEN som anbefales i forhold til andre psykiske lidelser enn psykose (anbefaling 19).

Bruk av screeninginstrumenter

AUDIT

� 13% oppga at de brukte AUDIT av og til,

� 6% brukte dette noen ganger.

� 43% kjente ikke til AUDIT.

DUDIT

� 10% oppga å bruke kartleggingsverktøyet av og til,

� 7% oppga å bruke dette noen ganger.

� 45% kjente ikke til kartleggingsverktøyet.

Det var liten kjennskap til eller bruk av de øvrige

kartleggingsverktøy:

58% kjente ikke til CAGE og 38% hadde aldri brukt det.

� (I ROP-retningslinjene vurdert som basiskompetanse verktøy)

55% svarte at de ikke kjente til EURO-ASI og 41% oppga at de aldri hadde brukt det.

59% kjente ikke til MINI og 38% hadde aldri brukt det

59% kjente ikke til MINI SCREEN og 39% hadde aldri brukt det. (EURO-ASI, MINI og MINI SCREEN er vurdert som tilleggskompetanse verktøy i ROP-retningslinjene)

Bruk av kartleggingsverktøy generelt

� Kartleggingsverktøy som er anbefalt gjennom ROP retningslinjene er i liten grad i bruk, samtidig oppga 57% at de brukte andre kartleggingsverktøy.

� Når det gjelder bruk av kartleggingen som et ledd i oppfølgingsarbeidet av klientene, svarte

� 50% at dette gjøres alltid,

� 30% svarte noen ganger,

� 18% svarte av og til,

� 2% svarte aldri.

Hva er det som kartlegges hos klientene?

I ROP retningslinjene anbefales at det gjøres kartlegging av forskjellige livsområder (familie, nettverk, økonomi, ernæring osv.)

� Flere enn 70% svarte å ha fast rutine på å kartlegge boforhold, omsorg for mindreårige, og økonomi.

� Flere enn 50% har fast rutine for å kartlegge sosialt nettverk, livskvalitet, somatisk helse, arbeidsevne og boevne.

Flere enn 60% kartlegger ved behov forhold som ernæring, selvmordsrisiko og voldsrisiko.

Samordning omkring kartleggingen

� I arbeidet med ROP er en opptatt av at klientene ikke kartleggesunødvendig, og at det er en samordning omkring kartleggingen mellom ulike tjenester som klientene har behov.

� Det ble derfor spurt om kartleggingen skjedde (etter samtykke), slik at en kunne unngå unødvendige gjentakelser av kartlegging av samme problem.

� Her deler gruppen på den måten at

� 24% svarte at de alltid gjorde dette,

� 43% svarte noen ganger,

� 27% svarte av og til, og

� 7% oppga at kartleggingen ikke ble anvendt på denne måten.

Pårørendearbeid

� I ROP retningslinjene pekes det på at pårørende kan være en viktig ressurs i arbeidet med klientene, og det er også utgitt veileder på dette området (Pårørende- en ressurs IS:1512).

� I anbefaling 5 heter det at pårørende bør så langt som mulig involveres i behandling og oppfølging når brukeren ønsker dette.

� En har i retningslinjene også fokus på barn som pårørende, og det anbefales også at en kartlegger situasjonen for nære pårørende (både voksne og barn) med tanke på å imøtekomme eventuelle hjelpebehov (anbefaling 7).

I undersøkelsen var det

6% som oppga å gi tilbud om pårørendesamtaler,

26% svarte noen ganger og

50% oppga at det av og til ga slike samtaler.

Når det gjelder barn til pasienter med rus og psykiske

lidelser oppga:

� 15% at de alltid får tilbud om samtaler,

� 23% noen ganger og

� 31% får samtaler av og til, og

� 31% får aldri slike tilbud om samtaler.

Bolig

� Det ble i spørreskjemaet spurt om klientene beholdt sin bolig ved innleggelse.

� 80% svarte at klientene beholder sin bolig ved innleggelse,

� 14% oppga noen ganger og

� 4% av og til mens

� 1% oppga at klienten ikke beholdt sin bolig

� Oppfølgingsspørsmålet omhandlet om kommunen arbeidet med å skaffe bolig når pasientene var i behandling og her oppga:

55% at de alltid får hjelp med dette

30% svarte av og til og

14 prosent svarte at de hjalp til med dette av og til

� Oppfølgingsspørsmålet omhandlet om

kommunen arbeidet med å skaffe bolig når

pasientene var i behandling og her oppga

� • 55% at de alltid får hjelp med dette

� • 30% svarte av og til og

� • 14 prosent svarte at de hjalp til med dette av

og til

Har kommunen oppsøkende eller ambulant team?

� Tilrettelegging og oppfølging av personer med ROP

lidelser vil kunne gå over lang tid, og som et av

virkemidlene anbefales at en tar i bruk ambulante

tjenester (Anbefaling 39).

� 46% av kommunene oppga å ha ambulante team,

� mens 34% ikke har dette,

� og 20% svarte vet ikke.

Bruk av individuell plan

� Personer med ROP lidelser vil ha rett til individuell plan. Ved siden av at en slik plan vil plassere ansvar og oppgaver vil planen kunne være et redskap for brukermedvirkning.

� I spørreundersøkelsen hadde en tatt inn en påstand som omhandlet dette:

� IP brukes som et middel i arbeidet med IP brukes som et middel i arbeidet med IP brukes som et middel i arbeidet med IP brukes som et middel i arbeidet med brukermedvirkningbrukermedvirkningbrukermedvirkningbrukermedvirkning, og her svarte

� 38% at de var helt enig i dette, og

� 53% at de var litt enige.

Forankring i kommunalt planverk

� I spørreundersøkelsen satte vi opp et spørsmål som var relatert til om mennesker med ROP lidelser var omtalt og forankret i det kommunale planverket.

� Her svarte

�45% at dette var forankret i planverk,

�36 svarte nei,

�19% svarte vet ikke.

Rutiner for utskrivning

� Anbefaling 91 omhandler at personer med ROP lidelser må få rask tilgang til hjelp når de har trenger dette. Videre at det bør være rutiner for samarbeid i forhold til utskriving, faglig og økonomisk samarbeid, samarbeid rundt en person i kriser og akutte tilstander.

� I spørreundersøkelsen spurte en om en hadde utarbeidet rutiner gjennom samarbeidsavtaler når det gjaldt utskrivning, faglig samarbeidog økonomisk samarbeid og samarbeid rundt personer i krise og akutte tilstander:

� 29% svarte at de hadde rutiner for utskrivning fra institusjon,

� 23% svarte nei,

� 49% svarte vet ikke.

� 29% svarte at de hadde rutiner for økonomisk samarbeid

� 47% svarte at de hadde rutiner for samarbeid rundt personer i krise/akutte tilstander.

Behov for å styrke kompetanse

I arbeidet overfor klienter med rusproblemer

spurte en om behov for støtte til, eller behov for

å videreutvikle kompetanse

Størst behov for å styrke kompetanse i forhold til:

Kartlegging og utredning

Barn som pårørende

Samtalemetodikk

Kjennskap til ROP retningslinjene

� Faglig nasjonal retningslinje for utredning, behandling

og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og

psykisk lidelse (ROP-lidelser) ble utgitt våren 2012:

� 50% av de som har svart har sett de faglige retningslinjene,

� 26% har lest den,

� i underkant av 18% har hørt den forelest,

� 14% bruker den i arbeidet og

� ca 16% har ikke hørt om den.

ROP dagen 2013

� Konferansen «Riv ned gjerdene» – lokal ROP-behandling, 27.november 2013, Oslo

� Stikkord for programmet er:

�Overordnede og sentrale føringer knyttet til samhandling

� Forskning på ACT-team/FACT

� Presentasjon av gode modeller for samhandling.

Følg med på ROP.no.

Lenker, nettsteder

� www.rop.no

� www.snakkomrus.no

� www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/forside

� www.ropbruker.no

� www.jovisst.no

� www.barnogunge.no

� www.napha.no/content/4817/Ny-e-laring:-Hvordan-

mote-parorende