Årsmelding innherred renovasjon 2012 issue

Innherred Renovasjon | Tlf. 74 02 88 40 | www.ir.nt.no

Vi har sortert tallene. Rett. I rett rekkefølge.

Årsmeldig og regnskap 2012

SORTERER

RESTORERTORSERRERERTEROSRORSETERRESTEROR

DU RETT, BLIR DET MINDRE SØPPEL

Verdal

Meråker

Selbu

Malvik

Stjørdal

LevangerFrosta

Leksvik

Inderøy

MeråkerLevanger MalvikSelbuInderøy Stjørdal VerdalFrosta Leksvik MeråkerLevanger MalvikSelbuInderøy Stjørdal VerdalFrosta Leksvik MeråkerLevanger MalvikSelbuInderøy Stjørdal VerdalFrosta Leksvik MeråkerLevanger MalvikSelbuInderøy Stjørdal VerdalFrosta LeksvikMeråkerLevanger MalvikSelbuInderøy Stjørdal VerdalFrosta Leksvik MeråkerLevanger MalvikSelbuInderøy Stjørdal VerdalFrosta Leksvik MeråkerLevanger MalvikSelbuInderøy Stjørdal VerdalFrosta Leksvik MeråkerLevanger MalvikSelbuInderøy Stjørdal VerdalFrosta Leksvik MeråkerLevanger MalvikSelbuInderøy Stjørdal VerdalFrosta LeksvikStjørdal

kommune

Areal938 km2

Innbyggere22.058

Abonnenter8.222

Ab. hytter973

Verdalkommune

Areal1.548 km2

Innbyggere14.387

Abonnenter5.443

Ab. hytter24

Levangerkommune

Areal645 km2

Innbyggere18.922

Abonnenter7.087

Ab. hytter996

Inderøykommune

Areal366 km2

Innbyggere6.682

Abonnenter2.405

Ab. hytter

739

Frostakommune

Areal76 km2

Innbyggere2.618

Abonnenter943

Ab. hytter

602

Selbukommune

Areal1.234 km2

Innbyggere4.042

Abonnenter1.517

Ab. hytter

1.557

Leksvikkommune

Areal430 km2

Innbyggere3.527

Abonnenter1.360

Ab. hytter

790

Malvikkommune

Areal168 km2

Innbyggere12.785

Abonnenter4.195

Ab. hytter381

Meråkerkommune

Areal1.273 km2

Innbyggere2.513

Abonnenter1.107

Ab. hytter

1.096

KONTAKTINFOInnherred RenovasjonRusserveien 10, 7652 VerdalTelefon 74 02 88 40Åpningstider, kundesenter: man-fre 07.30-15.00E-post: [email protected]

Disse tre møter du på kundesenteret.

F.v. Torill Juberg Moe, Svein Kjesbu, Gunn-Heidi Kvaløy.

IR-FAKTA• Renovasjonstjenesten dekker et område

på 6.680 km2

• Husholdningsrenovasjon for 87.534 innbyggere

• Antall husholdningsabonnenter: 32.279• Antall hytteabonnenter: 7.551• Hovedkontor/kundesenter:

Ørin på Verdal• Deponi: Skjørdalen i Verdal• Sorteringsanlegg: Mule i Levanger• Alle kommuner har et betjent gjenbrukstorg

Innherred Renovasjon | Årsmelding og regnskap 2012Side 2

Det du blar i nå er ment å gi et lite innblikk i Innherred Renovasjons aktiviteter gjennom 2012.

De viktige tallene, regnskap og be-retninger finner du helt bakerst. Men før du kommer dit håper vi du har glede av å lese litt om hva som skjer på våre gjenbrukstorg, hvordan re-novatørene våre jobber og hva som skjer med noe av avfallet etter at du har kastet det i dunken din. Kanskje skjønner du også hva som ligger bak slagordet «Itjnå e søppel»?

God lesning!

IR-FAKTA• Renovasjonstjenesten dekker et område

på 6.680 km2

• Husholdningsrenovasjon for 87.534 innbyggere

• Antall husholdningsabonnenter: 32.279• Antall hytteabonnenter: 7.551• Hovedkontor/kundesenter:

Ørin på Verdal• Deponi: Skjørdalen i Verdal• Sorteringsanlegg: Mule i Levanger• Alle kommuner har et betjent gjenbrukstorg

INNHOLDTa miljøet på alvor Adm.dir Geir Tore Leira....... 3

Miljøsertifiseringer. ......................................... 3

Organisasjonsoversikt ................................... 4

Med blikk for god renovasjon .................... 6

Johan Møkkerbakken .................................... 7

EcoPro - Inn i framtia ...................................... 8

Bare mat i mat - en suksess .......................... 8

Rent og pent med nedgravd ....................... 10

Avfallsmengdene 2012 ................................. 11

Vi møtes på Gjenbrukstorget ...................... 12

Målet er bedre avfallshåndtering .............. 14

Finner skatter på Bruktbo ............................. 16

Hva skjer med avfallet?.................................. 18

Hiulen fra Retura .............................................. 19

Innherred Renovasjon i Guatemala .......... 20

Utdrag fra IR-selskapenes beretninger 2011 ......................................... 22

Resultat- og balanseregnskap .................... 24

Noter til årsregnskapet .................................. 26

Revisjonsberetning ......................................... 30

TJENESTETILBUDETInnherred Renovasjon henter avfall i fire fraksjoner hjemme hos

alle våre abonnenter: Matavfall, papp/papir, plastemballasje og restavfall. Matavfall hentes hver 14. dag, de andre fraksjonene hver 4. uke. Renovasjonsgebyret settes ut fra mengden restavfall, så husholdninger som er flinke til å sortere kan få mindre restavfallsdunk

og dermed lavere gebyr. Det er også mulighet for å redusere gebyret sitt ved å gjøre en liten innsats selv. Å trille dunken helt

til veikanten eller samarbeide med naboer om dunker gir for eksempel en rabatt. Motsatt kan en mot et tillegg i

gebyret få ekstratjenester som henting av dunk inntil 30 meter fra veien og kjøring av private veger med

renovasjonsbilen.Innherred Renovasjon henter avfall stort sett

med tokammerbiler, det vil si at vi kan ta med to typer avfall samtidig i atskilte kammer i bilen. Desto viktigere er det at abonnentene sorterer

godt, slik at ingen lass blir forurenset. Alle typer avfall utenom matavfall kan abonnentene også selv levere uten ekstra

kostnad på gjenbrukstorgene. At denne tjenesten er innbakt i renovasjonsgeby

ret og dermed oppleves som gratis, blir tatt godt imot hos våre abonnenter. Flere og

flere avfallsselskap går nå over til samme modell som IR, fordi det fører til mindre forsøpling og ulovlig

avfallshåndtering.

Årsmelding 2012

www.ir.nt.no Side3

Vi har gjennomført organisasjonsendringer som har hatt betydning for både ansatte, sam-arbeidspartnere og markedet rundt oss. Vi har endret på rutiner for sortering, og er i gang med å oppgradere flere gjenbrukstorg.

Innbyggertallet i våre eierkommuner går jevnt oppover, og vi opplever en økende bruk av våre tjenester, spesielt gjenbrukstorgene. Besøkstallet stiger hvert år, og avfallsmengde-ne som leveres på gjenbrukstorg er større enn mengdene som hentes hjemme i de tre dun-kene. Våre abonnenter er svært fornøyde med

tilbudet de får på gjenbrukstorgene, og særlig det faktum at avfall her kan leveres uten ekstra kostnad. Dette er noe som blant annet bidrar til mindre problematikk rundt ulovlige fyllplasser.

Våre to bruktbutikker opplever også en øken-de omsetning og popularitet. Gjenbruksinte-ressen er fortsatt stor i befolkningen, og vi ser mange eksempler på at kunder handler tilsyne-latende utslitte varer hos oss som de med stor kreativitet forvandler til flotte brukbare møbler, pyntegjenstander og kunst.

I arbeidet med å forbedre tjenestene til abon-nentene er utplasseringen av flere nedgravde containere en viktig del. Flere og flere boretts-lag og sameier fatter nå interesse for denne ty-pen avfallsoppsamling, og vi har en målsetting om at løsningen skal bli en del av nye regule-ringsplaner for slike boligsameier og også of-fentlige bygg. Slike containere bidrar til et ryddi-gere miljø, mindre brannfare og viser seg også å fremme kildesortering. IR gikk i 2012 til innkjøp av en ny spesialbil for tømming og vasking av nedgravde og bunntømte containere, og satser sterkt videre på dette konseptet.

Et annet lyspunkt i 2012 er Ecopro, som for første gang leverer et positivt driftsresultat. Som største eier i Ecopro gleder vi oss selvsagt over at den miljøriktige løsningen nå også ser ut til å bli mer lønnsom. En ser nå mulighetene for å få nedbetalt det negative selvkostfondet Ecopro har slitt med. Anlegget går også teknisk bedre enn før, og endringene i matavfallssorte-ringen Innherred Renovasjon innførte i februar 2012 viser seg å ha svært positiv innvirkning på prosessen. At hageavfall nå stort sett er ute av matavfallet er viktig, da sand og stein fra slikt avfall var med å slipe opp rørene og ødelegge mekanikken.

Å informere og motivere til videre kildesorte-ring er et kontinuerlig arbeid som IR tar på alvor. Vi må alle sammen jobbe for å øke bevisstheten og fokuset omkring kildesortering og rett av-fallshåndtering. Det skylder vi miljøet og frem-tidens befolkning. Ikke alltid er den enkleste løsningen den beste for miljøet, derfor krever det noe av oss forbrukere å ta miljøet på alvor. Rapportene viser at kildesortering og material-gjenvinning ikke bare er til det beste for miljøet, men det er også den mest økonomiske løsnin-gen.

- Ta miljøet på alvor!Geir Tore Leira

Direktør

2012 har vært et spennende og utfordrende år.Drivkraften bak vårt arbeid er selvsagt

oppdraget kommunene har delegert til oss – å utføre renovasjonstjenesten på best mulig

måte både for miljøet og våre abonnenter, og til rett pris.


INN

HER

RED

REN

OV

ASJ

ON

Innherred Renovasjon IKS ønsker å fremstå som en seriøs og

miljøbevisst bedrift innen avfallsbehandling. I dette arbeidet

har IR derfor valgt ISO 14001 som arbeidsverktøy for å fremme

sine miljøprestasjoner.

Dette er et anerkjent internasjonalt miljøsertifikat som viser at

bedriften arbeider systematisk for å minimalisere sine miljøpå-

virkninger knyttet til det ytre miljø. Våre abonnenter, eiere og

andre interessenter kan derfor stole på at IR aktivt arbeider for

å redusere miljøulempene med vår aktivitet til et minimum.

MILJØSERTIFIKATET GRØNT FLAGGGrønt Flagg er en miljøsertifisering for barnehager og skoler.

IR-konsernet er et av tre avfallsselskap som eier og støtter Grønt

Flagg sin satsning i Nord-Trøndelag, og vi bidrar også til Grønt

Flagg Sør-Trøndelags arbeid. Skoler og barnehager gjør seg

fortjent til flagget gjennom å arbeide med avfall og gjenvin-

ning i skoleåret. Flagget gir elevene og andre deltakere et synlig

bevis på at de gjennomfører miljøprosjekter på et høyt nivå, og

at miljøet blir prioritert i både undervisning og daglig drift.

MILJØSERTIFISERING

Representantskapet

MeråkerLevanger MalvikSelbuInderøy Stjørdal VerdalFrosta Leksvik MeråkerLevanger MalvikSelbuInderøy Stjørdal VerdalFrosta Leksvik MeråkerLevanger MalvikSelbuInderøy Stjørdal VerdalFrosta Leksvik MeråkerLevanger MalvikSelbuInderøy Stjørdal VerdalFrosta LeksvikMeråkerLevanger MalvikSelbuInderøy Stjørdal VerdalFrosta Leksvik MeråkerLevanger MalvikSelbuInderøy Stjørdal VerdalFrosta Leksvik MeråkerLevanger MalvikSelbuInderøy Stjørdal VerdalFrosta Leksvik MeråkerLevanger MalvikSelbuInderøy Stjørdal VerdalFrosta Leksvik MeråkerLevanger MalvikSelbuInderøy Stjørdal VerdalFrosta LeksvikStjørdal

kommune

MedlemSiv Sætran

Rune LarsenPer Moen

VaramedlemEirik Bjørgum

Jan P. BjørnevikSigrun Bremseth

Verdalkommune

MedlemOve M. HauganTorunn Rotmo

Marit Voll

VaramedlemUnni KvelstadBjørn BylundKnut Fortun

Levangerkommune

MedlemRobert SvarvaJann KarlsenSølvi Sæther

VaramedlemHans HeieraasPer E. Weiseth

Andreas Hjelmstad

Inderøykommune

MedlemIda StubergHarald Ness

VaramedlemLeif Hjulstad

Signar Berger

Frostakommune

MedlemOla Aursand

VaramedlemJohan Petter

Skogseth

Selbukommune

MedlemInga Balstad

VaramedlemSissel P. Uthus

Nils Even Fuglem

Leksvikkommune

MedlemEinar Strøm

VaramedlemJan Kåre Winge

Malvikkommune

MedlemTerje B. GranmoRakel S. TrondalEspen Heiszter

VaramedlemKnut SjøvoldJahn Harry Kristiansen

Eva Lundemo

Meråkerkommune

MedlemBård Langsåvold

VaramedlemBjørn Aasvold

Styre- og varamedlemmerInnherred Renovasjon ASStyrets leder Per KosbergNestleder Gunnar Johannes VikenStyremedlem Arvid Penna Steen Styremedlem Berit JohansenStyremedlem Rose Anita VingeStyremedlem Randi Johnsen EikevikStyremedlem Mette Rostad Varamedlem Anne HaaveVaramedlem Svein Erik VeieVaramedlem Thor Eirik AlbrektsenVaramedlem Eva Marie Juliussen Lien

Bruktbo Renovasjonsservice ASStyrets leder Bjørn Heggelund Styremedlem Håvard Okkenhaug Styremedlem Kari Linseth Øfsti

Retura IR ASStyrets leder Geir Tore Leira Nestleder Håvard OkkenhaugStyremedlem Kristine Lykke Styremedlem Arve Staberg Styremedlem Merethe Strand Hamborg

TILKNYTTEDE SELSKAP Weee Recycling AS Har et av verdens mest moderne anlegg for gjenvinning av EE-avfall og kuldemøbler. Eierandel: 20 %.Trøndelag Gjenvinning AS Renovasjonsbedrift lokalisert i Stjørdal. Eierandel: 50 %

Ecopro ASHøyteknologisk anlegg som behandler kildesortert matavfall og slam fra eierne på en fremtids-rettet og miljømessig forsvarlig måte. Eierandel: 26,16 %

ØVRIGEMiljøpartnerne ASKoordineringsselskap for hånd-tering av næringsavfall i Midt-Norge. Eierandel: 10 %.Rekom AS Landsdekkende salgsorganisasjon for utsorterte fraksjoner. Eierandel: 2,83 %

Selskaper der Innherred Renovasjon har eierandeler

www.ir.nt.no Side5

Teks

t og

foto

: Mar

te H

alle

m T

ekst

&To

ne


HU

SHO

LDN

ING

SREN

OVA

SJO

N

Med blikk for GOD RENOVASJON

Hver og en av dem tømmer omtrent 600 avfallsdunker per dag. Likevel vet de akkurat hvilken dunk som er din.

I all slags vær og vind sørger denne gjengen for at avfallet dit kommer fram dit det skal.

- Det vi liker aller best er når folk er flinke til å strø og brøyte på vinteren. Tusen takk til alle dere, sier renovasjonsgutta.

Fra venstre Rune Breding, Vidar Hammer, Ståle Røstad, Roy Sundfær, Petter Thorsø Johansen og Musa Sillah.

Bak på bilen: Stig Ove Flekstad.

www.ir.nt.no Side7

Det er nesten litt skummelt å snakke med renovatørene til Innher-red Renovasjon. Det tar ikke lang tid ut i samtalen før de kan fortelle deg akkurat hvor du bor, hvor avfallsdun-kene dine står, hvor flink du er til å sortere avfall, og hvilken størrelse du har på dunkene. Intet mindre, faktisk.

- Ja, det er deg ja! Du bor omtrent tre hus oppi gata der på venstre side? Og så har du skaffet deg hus til dunkene ved veien? Ja, vi vet hvem du er!

Undertegnede merker at hun blir smått rød i kinnene.

- Hysj, du må ikke si slik, folk blir redd oss hvis vi forteller dem alt vi vet, sier en annen.

- Nei da, det er ikke så ille som det høres ut som! Men jo, vi vet ganske mye. Til tross for at det er mange dunker vi er over på en dag, så er det som et mønster som lagrer seg i hjernen, sier Roy Sundfær.

FLINKE TIL Å STRØDe møter mange slags folk rundt

om på sin vei, som stort sett er bilde og trivelige.

- Det er veldig mange som gir ros, og det er hyggelig! Noen møter vi jo også som ikke er i like godt humør, men det er heldigvis færre av dem, sier Stig Ove Flekstad.

- Det vi setter aller mest pris på er veier som er godt brøytet og strødd. Da blir vi veldig takknemlige. Det er faktisk slik at eldre damer på nitti år med rullator kan være blant de flin-keste til å holde gårdsveiene fram-kommelige, mens ungdommer i sin beste alder er mye dårligere, sier Petter Thorsø Johansen.

POSER FOR ASKENEn annen ting som renovatørene

setter pris på, er folk som pakker inn sotet fra piper og peiser på riktig måte.

- Det er en god del som bare kaster asken i restsøpla uten pose rundt, og det merkes veldig godt når vi tømmer dunkene. Da kommer det en støvsky som vi får midt i ansiktet. Det kan være ganske ubehagelig.

- Hva er riktig måte å gjøre det på?

- Asken skal kastes i en pose som knyttes godt, og så skal det være en ny pose utenpå der igjen. Siden skal det kastes i restavfall, sier Vidar Ham-mer.

FIN HVERDAGRenovasjons-gutta har sett mye

interessant rundt omkring på sin vei, men ikke alt egner seg på trykk, me-ner de.

- 2. juledag så jeg en mann som lis-tet seg inn på kjøkkenet sitt for å ta en twist i kjøkkenskapet. Han hadde kanskje fått streng beskjed av kona om å holde seg unna den slags etter jula, ler Roy.

- Har dere ingen damer på laget sammen med dere?

- Nei, akkurat nå er vi bare menn, men det betyr ikke at det ikke pas-ser for damer. Vi hadde to kvinnelige lærlinger i fjor, og de klarte seg vel-dig fint. Det er en del tunge dunker, men det handler mest om teknikk, sier Stig Ove. Han og de andre er enige om at de har en fin og trivelig arbeidsplass.

Eller så kan du bare rydde snøen og strø når det trengs.

Tusen takk for at du

rydder snøen og strør når det trengs.

Litt hjelp fra deg - stor hjelp for oss!

Innherred Renovasjon har også i 2012 vært så heldige å få låne Johan Møkkerbakken som frontfigur i vår kommunikasjon med innbyggerne. Denne gangen viser Johan Møkkerbakken hvordan en KAN gjøre det for å sørge for at dunkene blir tømt når det snør mye og er glatt. I filmen trekker Johan den tomme (!) dunken sin gjennom skogen, måker og strør til det nøyaktigste før renovasjonsbilen kommer.

Filmen har gått som kinoreklame i Verdal, Levanger og Stjørdal og blitt godt tatt imot blant publikum. Men det er kanskje internt blant våre renovatører og i resten av avfallsbransjen den har vært mest kjærkommen, da den setter fokus på en stor utfordring alle renovatører i Norge har i vinterhalvåret. Vi har sett mange avfallsselskap over hele landet som deler denne filmen med sine egne abonnenter gjennom sosiale medier.

Johan Møkkerbakken

svikter ikke


HU

SHO

LDN

ING

SREN

OVA

SJO

N

I februar 2012 gjorde IR om på rutinene for matavfallssortering i brun dunken. Lenge hadde hage avfallet i brundunken skapt trøbbel for Ecopro, og vi tok også imot store mengder barnebleier som ikke kunne gjenvinnes sammen med matavfallet. Bleiene ble i stedet sortert ut igjen og sendt videre som restavfall, en ulønnsom og lite miljø vennlig prosess. Tiden var inne for å få bleiene over i restavfallet – der de til slutt havnet uansett. Hageavfall har IR gode mottaksordninger for på gjenbrukstorgene, og kvister og greiner blir blant annet kvernet opp og brukt til biobrensel.

Samtidig bestemte vi oss for å gå over fra papirposer til grønne plastposer for matavfall. Dette er den vanligste posetypen for matavfall ellers i Norge, og er tilpasset optisk sortering. I tillegg var mange kunder misfornøyd med papir

poser, og vi regnet med at plastposer ville bli tatt bedre imot og kanskje innby til enda bedre sortering.

Etter nesten et år med nye rutiner vises resultatene både i mengdene vi tar inn og på driften i Ecopro. Matavfallsmengden gikk ned med 12 kg pr person fra 2011 til 2012, og restavfallsmengden økte naturlig nok, men ikke like mye. Vi fikk også inne mye mer hageavfall på gjenbrukstorgene. Ecopro er svært fornøyd med matavfallet fra Innherred Renovasjon etter endringen, spesielt viktig var det å få bort den store mengden jord, sand og stein som fulgte med hageavfall fra brundunken. Dette er noe som sliper opp rørene hos Ecopro og forårsaker driftsstopp og slitasje.

Bare mat i mat – en suksess

www.ir.nt.no Side9

Hit har Innher-red Renovasjon levert matavfallet sitt siden 2008. Anlegget har hatt sine utfordringer både teknisk og

økonomisk, men går nå bedre enn noen gang og leverer positivt driftsresultat.

Vi møter daglig leder Tore Fløan på hans kontor i anlegget. Han har kun et lite års fartstid i bedriften, men har fått mye til å skje på den tiden. – I 2012 be-handlet vi 32 000 tonn matavfall, slam og slakteavfall, og vi hadde enda god kapa-sitet for mer, forteller Fløan. – Utfordrin-gen nå er faktisk å få tak i nok avfall slik at vi kan kjøre med full kapasitet hele året, sier han og nevner at mengdene varierer litt i løpet av et år. – Det var tydelig at folk kastet mer mat etter jul, i januar tok vi i mot 1800 tonn matavfall mens i februar var mengdene nede i 1200 tonn, smiler Fløan.

Å forstå hva som egentlig skjer med matavfallet når det leveres hos Ecopro, er rimelig komplisert. Dette er nemlig noe mer enn vanlig kompostering. – Enkelt fortalt kan vi si at matavfallet trykk-kokes, det vil si kokes på 133 grader i 20 minut-ter, forklarer Fløan. På denne måten eli-mineres også all smitterisiko, matavfallet steriliseres rett og slett. Etter kokingen sendes det til forråtnelsestanker, der gassproduksjonen foregår. Biogassen gjøres om til elektrisitet, og restproduk-tet fra avfallet blir svært næringsrik bio-gjødsel. – Vi produserer 5 Gwh energi i året, sier Fløan. – Det er ingen stor meng-

de, det tilsvarer oppvarmingsbehovet til ca 200 husstander. Av avfallet blir det så 12 000 tonn tørr gjødsel, og også 20 000 tonn biorest – det vil si flytende gjødsel. Tørrgjødselet kleverer Ecopro kostnads-fritt ut til jordbruket. En har også det siste året gjort vellykkede forsøk med biorest på kornåkre. På åkre der en gjødslet med biorest ga det en besparelse på opp mot 100kr/da sammenlignet med bruk av konvensjonell kunstgjødsel!

Men hva med kilde sorteringen til oss forbrukere, har den mye å si for hvordan matavfallet kan behandles i Ecopro?

- Så absolutt, påpeker Fløan. – Mye av problemene vi har hatt med driftsstans og teknikk skyldes uønskede elementer i matavfallet. Våre største utfordringer er hageavfall med jord, sand og stein i, og klær, forteller han.

Klær? – Ja, tro det eller ei så får vi inn svært

store mengder tekstiler i det som leve-res til oss, sukker Fløan. Klesfibre og tek-stiler surrer seg fast i pumper og annen mekanikk og kan stoppe hele anlegget. I tillegg blir dette veldig fuktig og vi får trøbbel med å få det ut og sende det til forbrenning, sier han.

Men informasjonskampanjer hjelper, kan den daglige lederen fortelle. – Vi ser ofte umiddelbar virkning av kampanjer som avfallsselskapene setter i gang, etter en uke er avfallet annerledes sammen-satt, smiler Fløan. Da IR innførte nye re-gler for matavfallssorteringen (”Bare mat i mat”) i februar var dette tilfelle.

Hva er det rareste dere får inn i mat-avfallet fra husholdningene?

- Det dukker opp mye blikkbokser, me-tall og glass som er litt kjedelig å få, sier Fløan. – Men vi opplever også mer spesi-elle ting, som elektriske artikler og større redskaper. Og i høst fikk vi faktisk inn en trampoline! Fløan rister på hodet. – Men dette var nok noe som hadde blitt kastet i en stor container som skulle brukes til frakting av matavfallet, det skal godt gjø-res å få en trampoline ned i brundunken hjemme, ler Fløan.

Ecopro-skuta er som vi forstår på rett kjøl, men Fløan presiserer at det fortsatt er et stort utviklings potensiale med hen-syn til økt volum, og produksjon av gass og gjødselprodukter. – Vi har en del å gå på både når det gjelder økonomi og drift, det kreves mye for videre utvikling. Men med eierne og forbrukerne på vår side er jeg optimistisk, avslutter en engasjert daglig leder.

Inne i skogen i Skjørdalen i Verdal, på et sted der ingen skulle tro at noen bedrift ville slå seg ned, ligger Ecopro - et av Europas mest mo-derne høyteknologiske biogassanlegg for behandling av matavfall.

INN I FRAMTIDA

Fra avfall til bioenergi og næringsrike biogjødselprodukter = på rett kjøl

Denne bilen erstattet en mer tungvint løsning med bruk av vanlig krokbil. Vi har nå såpass mange utplasserte punkter med bunntømte og nedgravde containere at en slik bil er nødvendig. Bilen har fun-gert svært godt og kjører nå faste ruter for tømming og vasking av bunntømte og nedgravde containere.

NEDGRAVDE CONTAINERENedgravde containere er avfallssystem der selve avfallscontaineren befinner seg under bakkenivå, i et nedgravd fundament. Dette er plassbesparende, estetisk penere og gir mindre lukt. Containerne er også utstyrt med adgangskontroll (egen nøkkelbrikke til brukerne) og automatisk måling av fyllingsgrad. I 2012 satte vi ut 36 nye enheter.

BUNNTØMTE CONTAINEREBunntømte containere er en annen type container som kan erstatte dunker og tradisjonelle containere. Som navnet tilsier er dette containere som tømmes fra bunnen. Innkastluken er liten og hindrer rot og feilsortering, og en risikerer ikke at avfall faller ut – eller at containerne velter.Som et HMStiltak for våre renovatører ønsker IR å bytte ut alle de store dunkene på 660 liter med bunntømte containere.


HU

SHO

LDN

ING

SREN

OVA

SJO

N

NEDGRAVDRent og pent med

Et kjærkomment tilskudd til IRs bilpark kom i 2012: Ny spesialbil for tømming og vasking av nedgravde og bunntømte containere.

2003

0

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

50

60

70

80

90

100

Kg restavfall pr. innbygger

Kg matavfall pr. innbygger

Kg. papp og papir pr. innbygger

84 86 90 87 92 87 87 79 80

87 89 81 78 78 73 72 70 66

57 65 70 66 67 66 62 59 59

2012

68

68

57

2003

0

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

100

200

300

400

500Kg totalt pr. innbyggerer

Kg hentet pr. innbyggerer

Kg levert Gjenbrukstorgpr. innbyggerer

Kg levert Returpunkt pr. innbyggerer

2003

0

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

2012

5 10 11 12 14 15 15 15 14 14

5 168 200 200 222 221 226 227 257 242

230 244 246 238 245 232 226 214 212 200

361 409 454 448 479 466 464 455 481 454

2012

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Restavfall

Jord, stein, grus

Trevirke

Papp og papir

Plast

Jern og metall

Farlig avfall

HUSHOLDNINGSAVFALL HENTET HJEMME (3 DUNKER)

HUSHOLDNINGSAVFALL TOTALT PR. INNBYGGER

200 av disse kiloene ble hentet av våre renovasjonsbiler, mens 254 kilo ble levert av innbyggerne selv - enten på et gjenbruks-torg eller på returpunktene for glass og metall. De siste 4 årene har det vært slik at mer avfall blir levert på gjenbrukstorg enn hentet hjemme.

At avfallsmengdene går ned fra 2011 er det ingen tydelig årsak til. Kanskje var 2011 et litt utypisk år med store mengder, ten-densen vil nok ikke vise seg før neste år. Det er lite trolig at innbyggerne kjøper så mye mindre og dermed kaster mindre, men metningspunktet er nok uansett snart nådd. Kanskje klarer vi å stabilisere avfallsmeng-dene framover. Avfallsreduksjon er et viktig tema også for vår bransje, og det som ligger øverst på miljøagendaen i samfunnet.

AVFALLS-MENGDENE

I 2012 kastet hver innbygger i

Innherred Renovasjons kommuner 454 kilo

avfall hver. Dette er 1,2 kilo hver

dag! Likevel går avfallsmengdene

ned fra året før.

20122011

www.ir.nt.no Side11

Teks

t og

foto

: Mar

te H

alle

m T

ekst

&To

ne


GJE

NB

RU

KST

OR

GEN

E

GJENBRUKSTORGET!Vi møtes på

- Den e du ja! Æ trudd du ha stykki av og ti påskferi alt æ!Jostein Hallem vinker ivrig til daglig leder for gjenbruks-

torget på Ørin, Helge Taraldsen, som ler, og slår av en spøk mens han går Jostein i møte. De to snakker sammen som om de var nære venner.

- Han kaller Helge for ”sjølen” her nede, sier kona til Jos-tein, Audhild Staven. Det er tydelig at det ikke er første gang ekteparet er her nede.

- Vi er jo så vant til at han møter oss når vi kommer hit, så når jeg ikke så ham i sta, så ble jeg nesten bekymra, ler Jostein.

STORSESONG STÅR FOR DØRADet er ikke bare Jostein og kona som er på gjenbruks-

torget på Ørin denne fredags formiddagen før påske. Det strømmer på med biler den stunden vi er der.

- Det er straks storsesong for oss nå. Fra 1. april til 1. oktober har vi åpent hver dag. Så fort våren er her, har folk behov for å rydde bort diverse saker, sier Helge.

- Er du like nær venn med alle som kommer hit?- He he, nei, det er jeg vel ikke, men man får et nært for-

hold til mange, og det er flere som er her jevnlig. Vi prater om alt mulig, til tider kan jeg vel nesten fungere som en slags psykolog, smiler Helge. Han synes det er fint å ha en jobb der han kommer i nærkontakt med folk.

LANDETS ELDSTE PÅ RALLYCROSS Oppe ved de store kontainerne møter vi Rita Kjesbu,

som er i ferd med å kaste en stor plastpose med gavepapir som har ligget gjemt siden jula.

- Det er et fantastisk flott tilbud de har her nede. Og så er det så enkelt og oversiktlig, sier Rita. Ved en annen blå kontainer møter vi Henrik Hårberg.

Han er på gjenbrukstorget for å kaste noen bildeler. Også Henrik slår an i en vennskapelig tone med Helge.

- Nei men, er det den karen, det var lenge siden, sier Hel-ge, og slår Henrik på skuldra.

- Det er jo nesten så man blir bekymret hvis det er noen man ikke har sett på lenge som pleier å være her regelmes-sig, sier Helge. Henrik Hårberg er det imidlertid ikke noe vits å bekymre seg for. Han er fortsatt aktiv utøver i rally-cross, og reiser land og strand rundt og konkurrer ennå.

- Jeg er landets eldste aktive motorsportutøver. Jeg mekker en del på bilene selv, så da blir det noen turer hit. Her er det alltid veldig greit og trivelig!

FOLK BLIR STADIG FLINKEREHelge vandrer blant sine kunder. Noen er ferdig, men

hele tiden strømmer det på med nye. Han har jobbet på gjenbrukstorget siden år 2000, og synes det er en trivelig jobb.

Det er sol. Snart påske. Ørlittegrann vår. Hvor møtes folk? Jo, på gjenbrukstorget!

Jostein Hallem er jevnlig på gjenbrukstorget, og er veldig godt fornøyd med tilbudet

der nede. - Tenk at vi er så heldig å ha et slikt sted der vi kan komme og levere avfall

helt gratis, sier Jostein.

Rita Kjesbu drar gjerne til gjenbrukstorget når hun skal

kvitte seg med ting. Denne dagen var det julegavepa-

piret som skulle bort. Odd Inge Larsson gir gjerne gode

råd om sortering.

Helge Taraldsen er leder for gjenbrukstorget på Ørin, og

trives godt i møte med trivelige kunder.

www.ir.nt.no Side13

- Det har skjedd mye innenfor re-novasjon i løpet av de årene. Jeg sy-nes folk blir stadig bedre på avfalls-håndtering. Det tar tid å gjøre om på vaner, men det går hele tiden et lite stykke framover, sier Helge.

- Kaster folk mye rart?- Ja! I de siste årene har vi for ek-

sempel sett at det kastes mye Ikea-varer som ikke er åpnet. Vi finner også en del uåpnede julegaver. Da begyn-ner man kanskje å filosofere litt over hva som skjedde som gjorde at den gaven ble kastet, smiler Helge. Før jul reddet han en uheldig kar som hadde kommet i skade for å kvitte seg med en stor julegave som kona hadde hatt i bilen sin. Mannen ringte Helge et-ter at gjenbrukstorget var stengt, og lurte på om han kunne hjelpe. Det kunne han, og mannen fikk tilbake den kastede julegaven. Helge reddet dermed både gaven og julestemnin-gen for mannen.

Henrik Hårberg er landets eldste rallycross-

kjører, og er ofte innom gjenbrukstorget for

å kvitte seg med bildeler.


GJE

NB

RU

KST

OR

GEN

E

PILOT-TORGStjørdal gjenbrukstorg ble vårt pilot-torg ut i prosjektet, og planen er at flere skal følge etter i 2013. Tiltakene vi har satt i gang er:• Farger på alle skilt med fargekoder for hver avfallstype• Skilt med informasjon om hva avfallet blir gjenvunnet til.

(Økt kunnskap tror vi er viktig for motivasjonen til å kaste riktig.)• Informasjonskort til alle kunder.

(pakketips/rekkefølge – hvordan pakke hengeren/bilen.)• Stopp for veiledning. (Allerede ved porten/innkjøringen til torget –

kunden får veiledning fra en av våre torgbetjenter.)• Nytt mottak for farlig avfall og elektronikk.

(Skal leveres allerede ved “stopp for veiledning”.)• Restavfall leveres helt til slutt, ved enden av torget.

(Det som er igjen etter at alt er sortert.)• Walkie talkie til kommunikasjon mellom torgbetjentene.

(Gjør kommunikasjonen mellom de ansatte enklere.)


OMBRUK

B U K O R MB R U M O KK R O M B UK U R B M OM U K B R O

SORTERER DU RETT, BLIR DET MER TIL

Layo

ut W

OW

Rek

lam

e as

- w

owm

edia

lab.

no

Tusen takk for at du sorterer avfallet ditt,

både hjemme og på gjenbrukstorget.

– Målet er bedre avfallshåndteringInnherred Renovasjon satte i 2012 i gang et prosjekt for å

gjøre våre gjenbrukstorg bedre og mer kundevennlige.

Marius Wærnes veileder kundene i det de kjører

inn på gjenbrukstorget. Parallelt med prosjek-

tet på gjenbrukstorget fikk også ansatte nye

arbeidsklær, med såkalte «anagram» over noen

utvalgte ord som har tilknytning til arbeidet på

gjenbrukstorget.

2003

0

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

100

200

300

400

500Kg totalt pr. innbyggerer

Kg hentet pr. innbyggerer

Kg levert Gjenbrukstorgpr. innbyggerer

Kg levert Returpunkt pr. innbyggerer

2003

0

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

2012

5 10 11 12 14 15 15 15 14 14

5 168 200 200 222 221 226 227 257 242

230 244 246 238 245 232 226 214 212 200

361 409 454 448 479 466 464 455 481 454

2012

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Restavfall

Jord, stein, grus

Trevirke

Papp og papir

Plast

Jern og metall

Farlig avfall

2003

0

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

50.000

100.000

150.000

200.000

2012

ANTALL BESØK FRA HUSHOLDNINGERPÅ VÅRE GJENBRUKSTORG

TALLENES TALE UTVALGTE AVFALLSTYPER LEVERT PÅ VÅRE GJENBRUKSTORG

www.ir.nt.no Side15

Målet med prosjektet er at restavfallsmengden skal gå ned, sorteringen økes og at hver enkelt avfallstype bli re-nere. Dette tjener både abonnentene og miljøet på. Det er nemlig slik at desto dårligere abonnentene våre er til å sortere jo dyrere vil abonnementet bli, fordi det koster mye å behandle restavfall. I motsatt fall vil en bedre sor-tering gjøre abonnementet rimeligere.

Vi vet i dag at ca. 1/3 del av restavfallet ikke består av restavfall. Det kastes for mye papir, plast, elektronikk og farlig avfall som restavfall. Målet er å komme ned på 10% andel av restavfall til forbrenning innen 2016. I 2010 ble det målt 24,3 % andel restavfall til forbrenning.

Husk – Itjnå e søppel! Avfall er ressurser som kan bru-kes om igjen.

– Målet er bedre avfallshåndtering

Per Johan Bjørgum hjelper kundene

med sorteringen slik at restavfalls-

mengden blir så liten som mulig.

Foto

: Jan

ne S

kjer

stad

, skj

erst

ad.b

logs

pot.

no


BR

UK

TB

O O

G O

MB

RU

K

FINNER SKATTER på Bruktbo

Våre Bruktbo-butikker blir stadig mer populære. Kreative kunder skaper attraktive

interiørartikler av brukte gjenstander.

Gamle vinduer egner seg ypperlig til å bygge drivhus av.

Janne Skjerstad er en fast kunde som skaper flotte ting av brukte gjenstander.

Her er noen lokk og og former, skrudd sammen

til en unik fuglemater, signert Sigrun Karbu.

Gunda Marie Næss styrer butikken på Stjørdal.

Eva Jünge fant denne lysekrona på Mule. Den manglet noen fester til lys, så da

monterte hun på Norgesglass i stedet. Med litt spraymaling i tillegg så ble det en

helt personlig lysekrone.

Odd Helge LangåssveDaglig leder

Copy

righ

t©20

13 S

igru

n J. K

arbu

, Sm

uleS

koge

n.co

m

Foto

: Eva

Jün

ge

www.ir.nt.no Side17

2012 har vært et aktivt år for Bruktbo Renovasjonsservice AS. Hovedaktivi-teten har som tidligere vært drift av 4 gjenbrukstorg og to bruktbutikker. Bruktbutikkene ligger i Levanger og Stjørdal. I tillegg har selskapet et ut-salgssted integrert i Verdal gjenbruks-torg.

Omsetningen i butikkene er fortsatt økende. Dette viser at butikkene be-gynner å bli godt innarbeidet i dette markedet, og at våre ansatte gjør en bra jobb med utplukking og presenta-sjon av varene.

Våre Bruktbo-ansatte er spesielt flin-ke til å gjøre butikkene synlige i sosiale medier. En egen Facebook-gruppe for butikkene har rundt 1300 medlemmer, og bloggene besøkes daglig av 2-300 personer.

At gjenstandene som egentlig skulle kastes får nytt liv gjennom Bruktbo, er det ingen tvil om. Det meste sel-ges og brukes nok som det er, men vi har noen kreative kunder som kjøper gamle og til dels ødelagte gjenstander hos oss, som kommer tilbake etter kort tid og viser oss hva de har skapt ut av disse gjenstandene. Dette er utrolig gøy å se, og inspirerer både ansatte og kunder til å satse enda mer på gjen-bruk. Her er noen flotte eksempler på sjarmerende og spenstig gjenbruk – redesign på høyt nivå.

Bilder av barbiehus

Sigrun Karbu kjøpte et gammelt skap hos oss – som hun malte og innredet til det mest fantastiske Barbiehus

til datteren sin

Bilde av fuglemater

Her er noen lokk og og former, skrudd sammen til en unik fuglemater, signert Sigrun Karbu

Bilde av lysekrone

Eva Jünge fant denne lysekrona på Mule. Den manglet noen fester til lys, så da monterte hun på Norges-

glass i stedet. Med litt spraymaling i tillegg så ble det en helt personlig lysekrone.

Janne Skjerstad står også bak transformasjonen av denne industrilampa, som med en

runde bengalack er et tøft innslag på det fargerike kjøkkenet


GJE

NV

INN

ING

Dette skjer med avfalletLurer du på hvor avfallet ditt havner? Her finner du en oversikt!

I Trøndelag har vi flere aktører som driver med gjenvinning, og dermed behøver ikke avfallet fra Innherred Renovasjon

å fraktes over lange avstander for å få nytt liv. Både restavfall, papp/papir, matavfall, EE-avfall og trevirke tas hånd om

lokalt og ressursene utnyttes også av næringslivet i regionen

BRENNBART RESTAVFALLRestavfall som hentes hjemme hos hushold-ningene forbrennes i Heimdal varme sentral i Trondheim. Energien utnyttes til oppvarming av husstander knyttet til fjernvarmenettet i Trondheim. En del rest avfall fra gjenbrukstor-gene sendes til forbrenning i Sundsvall i Sve-rige.

IKKE BRENNBART RESTAVFALLRestavfall som ikke kan sendes til forbrenning legges på vårt deponi i Skjørdalen, Verdal. Det-te er f.eks. gips, rammemadrasser og isolasjon.

PAPP OG KARTONGERLeveres i hovedsak til Peterson Ranheim for produksjon av nye papp-produkter. Drikkekar-tong sendes til Fiskeby Board i Norrköping og blir til ny emballasjekartong.

PAPIRLeveres til Norske Skog Skogn for produksjon av nytt papir.

PLASTGjenvunnet plast kan brukes som råstoff i ny produksjon av plastprodukter som f.eks. plast-bøtter, leker og fleecegenser. Plasten fra norske husholdninger sendes til anlegg i Sverige og Tyskland som har spesialisert seg på hushold-ningsfraksjoner og har høy materialgjenvin-ningsgrad.

ISOPOR (EPS)Komprimeres på Mule og sendes til material-gjenvinning. Blir til nye plastprodukter.

MATAVFALLLeveres til Ecopro sitt anlegg i Verdal. Der for-edles det organiske avfallet til grønn energi og næringsrike jord- og gjødselprodukter på en miljømessig forsvarlig måte.

EE-AVFALL OG HVITEVARERPlukkes fra hverandre og miljøsaneres hos Weee Recycling på Melhus. Miljøfarlig stoff destrueres, plast og metall gjenvinnes og kan brukes til å lage nye produkter.

TREVIRKE, KVISTER OG GREINERRen trevirke og kvister/greiner fra hageavfall kuttes opp med flishugger og brukes som biobrensel, bl.a. hos Trones Bruk på Verdal der det går til oppvarming av flere bygg på indus-triområdet.

METALLLeveres til ulike mottaksanlegg. Gjenvunnet metall kan bli til spiker, sykler, bilfelger og mas-se annet.

GLASSSendes til Norsk Glassgjenvinnings anlegg i Fredrikstad. Her blir glass og metall sortert og gjenvunnet til nytt råstoff. Brukt glass blir blant annet til ny emballasje, isolasjon, veifyllinger og glassbetong.

KLÆR OG SKOBrukbare klær og sko hentes av U-landshjelp fra folk til folk (UFF). Klærne sorteres og selges videre til inntekt for utviklingsprosjekter i Asia og Afrika.

FARLIG AVFALLSendes til sluttbehandling i godkjente anlegg, bl.a. til Renor i Akershus, Batteriretur i Horten, og Franzefoss Gjenvinning i Eide. Emballasje kvernes, vaskes og sendes til materialgjenvin-ning, mens det brennbare farlige avfallet blir energigjenvunnet.

Glass og metall

Farligavfall

Klærog sko

EE-avfall

Glass og metall

Farligavfall

Klærog sko

EE-avfall

Glass og metall

Farligavfall

Klærog sko

EE-avfall

Glass og metall

Farligavfall

Klærog sko

EE-avfall

Glass og metall

Farligavfall

Klærog sko

EE-avfall

Glass og metall

Farligavfall

Klærog sko

EE-avfall

Glass og metall

Farligavfall

Klærog sko

EE-avfall

Glass og metall

Farligavfall

Klærog sko

EE-avfall

Glass og metall

Farligavfall

Klærog sko

EE-avfall

Glass og metall

Farligavfall

Klærog sko

EE-avfall

Glass og metall

Farligavfall

Klærog sko

EE-avfall

Glass og metall

Farligavfall

Klærog sko

EE-avfall

Glass og metall

Farligavfall

Klærog sko

EE-avfall

www.ir.nt.no Side19

Hilsen fra Retura IR ASRetura IR AS har i 2012 vært gjennom store omorganiseringer. Men satsingsområdet er som før, avfallshåndtering av de fleste typer avfallsfraksjoner fra næringsliv.

Retura IR AS driver fortsatt sin virksomhet fra Mule i Levanger og hadde ved årsskiftet 10 fast ansatte.

Hovedforretningsområdene er:• avfallsløsninger for næringslivet• containerutleie• rådgivningstjeneste

ET MILJØ I BALANSERetura IR AS ønsker gjennom sine produkter

og tjenester å være en viktig aktør i avfallshånd-teringen med sikte på å ivareta det samfunnsan-svar miljø og kretsløpfilosofien er. Dette fordrer videre satsing på kompetanse, tidsriktig og funk-sjonelt utstyr og godt samarbeid med kunder, eiere og samarbeidspartnere. Økt konkurranse stiller store krav til kostnadseffektivitet. Det er en kontinuerlig prosess å tilpasse driften for å møte de til enhver tid nye utfordringer innenfor bran-sjen.

YTRE MILJØ – MILJØARBEIDERetura IR AS ønsker å forvisse kunder, eiere,

nærmiljøet og myndigheter om at all virksom-het skjer med minimale belastninger på det ytre miljø og med høy kvalitet. Selskapet er sertifisert etter kvalitetsstandarden NS-EN ISO 9001 og miljøstandarden NS-EN ISO 14001 og ble reser-tifisert i desember 2012.

FRAMTIDENSelskapet har vist at det kan konkurrere med

de produkter som tilbys næringslivet og offent-lige virksomheter. Selskapet har store toneangi-vende selskaper i sin kundeportefølje, noe som viser at det produktet som tilbys er noe som også etterspørres. Dette vil også være satsingsområ-det i årene framover.

Det er fortsatt stabil etterspørsel etter contai-nere, både for korttids- og langtidsutleie.

Tjenester for entreprenørbransjen og industri er og vil bli et viktig område også for framtidig satsing, men Retura IR har også en stabil kunde-masse, med stabile mengder avfall, i matvarebu-tikker og institusjoner.

Det har også i 2012 blitt gjort en hel del erfa-ringer og tilpasninger for bedre å kunne møte endringene i bransjen i kommende år.

Terje SkjeiDaglig leder

Stjørdal kommune har siden 2010 deltatt i det NORAD-finansierte MIC-programmet (Municipal In-ternational Cooperation) og hatt Panajachel i Guate-mala som sin partnerkommune. Hovedmålet for MIC er kompetansebygging innenfor kommunal forvalt-ning – med det for øye å etablere gode demokratiske prosesser, øke effektiviteten, samt forbedre tjeneste-leveringen til beboerne. Stjørdal og Panajachel kom-muner har jobbet sammen om to prosjekter: Kvinners deltakelse i politikk, og Avfallshåndtering. Slik gikk det til at Innherred Renovasjon kom inn i bildet, siden vi er Stjørdal kommunes forlengede hånd når det gjelder

avfallshåndtering. IR har sittet i MIC-gruppa i Stjørdal kommune, og har bl.a. bidratt med faglig program for delegasjonen fra Panajachel når de har besøkt Stjør-dal. I desember 2012 var det vår tur til å bli med til Gu-atemala for å se resultater av samarbeidsprosjektet så langt. Det ble en fantastisk reise, og Panajachel kom-mune imponerte med alt de har fått til for prosjekt-midlene. Under mye vanskeligere forhold enn vi er vant til i våre kommuner har de innført kildesortering, bygget komposteringsanlegg og drevet miljøopp-læring for befolkningen.


HU

SHO

LDN

ING

SAV

FALL Innherred Renovasjon i

GUATEMALAI 2012 har Innherred Renovasjon vært med og bidratt til at

Panajachel kommune i Guatemala har innført kildesortering, bygget komposteringsanlegg og drevet miljøopplæring for befolkningen.

KOMPOSTERINGSANLEGGMed midler fra prosjektet har Panajachel kommune bygget et komposteringsanlegg for matavfall. Det

har en kapasitet på 90 tonn matavfall, som skal brukes til produksjon av biogjødsel. Matavfallet legges

her, vendes og flyttes på med jevne mellomrom og i løpet av 3 måneder er det blitt til næringsrik jord.

www.ir.nt.no Side21

INFORMASJONSMØTERMed løsning for matavfallsgjenvinning på plass var det

klart for kildesortering. Da må det informasjon til. I hver

sektor i byen arrangeres det informasjonsmøter, der alle

også får utdelt nye avfallsdunker. Avfallet sorteres nå i to

fraksjoner – organisk og uorganisk (matavfall og restav-

fall). Midler fra MIC-prosjektet har finansiert innkjøp av

dunker og utarbeidelse av informasjonsmateriell.

«DET GRØNNE HUSET»Panajachel kommune har i over 10 år

hatt sitt eget lille gjenbrukstorg der avfall

både leveres, behandles og videreselges.

MIC-midlene er her brukt til å kjøpe inn en

glassknuser – som erstattet et arbeid som

tidligere ble gjort manuelt med slegger.

Knust glass selges videre til gjenvinning.

RENOVASJONSBILENRenovatørene i Panajachel har nok en tyngre

jobb enn renovatørene til IR. Hver avfallsdunk

må løftes opp på en lastebil og tømmes over

i andre dunker. En dunk full av matavfall

veier gjerne 200 kilo! Renovatørene hadde

en del «nærkontakt» med avfallet, noe som

kan være risikabelt. Kommunen ønsker seg en

komprimatorbil, men kostnadene er for høye.

Ønsket om kildesortering er likevel sterkt, og

arbeiderne sto på.

AVFALLSBØTTENEEt viktig tiltak som er kommet fra MIC-prosjektet er ut-

plassering av avfallsbøtter i bybildet. Disse har bidratt

mye til at Panajachel fremstår som en ren by – nå har

folk et sted å kaste avfallet sitt når de er på bytur.

VIRKSOMHET OG ORGANISERING Innherred Renovasjon IKS er et konsern som består av

morselskapet Innherred Renovasjon, de to heleide dat-terselskapene Retura IR AS og Bruktbo Renovasjonsser-vice AS. Retura IR AS er etter en omorganisering i 2012 ansvarlig for innhenting av avfall fra næringslivet samt produksjon av flis som biobrensel. Innherred Renovasjon IKS som morselskap har inngått avtaler med de heleide datterselskapene Retura IR AS og Bruktbo Renovasjons-service AS, i tråd med gjeldende regelverk, på de berø-ringspunkter som er felles. I tillegg er Innherred Renova-sjon IKS deleier i flere selskap hvorav selskapene Ecopro AS, Weee Recycling AS og Trøndelag Gjenvinning AS er såkalte tilknyttede selskap. Det vil si selskap hvor eieran-delen er på 20 % eller høyere. I konsernregnskapet inklu-deres både heleide datterselskap og tilknyttede selskap.

Aktiviteten har også i 2012 vært stor både i morselska-pet og de heleide datterselskapene.

Redegjørelse for fortsatt drift De tjenester som IR IKS har ansvar for er lovpålagte tjenester for kommunene, og styret vil så lenge regelverket er slik, anse det som et sikkert grunnlag for videre drift. Også Retura IR AS har gjennom langsiktige kontrakter med lokalt næringsliv sikret seg et godt grunnlag for driften framover. All ak-tivitet i Bruktbo Renovasjonsservice AS vil fra og med 01.01.2013 bli overført morselskapet Innherred Renova-sjon IKS. Arbeidsmiljø, skader og ulykker Sykefraværet i konsernet:

2012 2011Totalt sykefravær: 5,5 % 5,0 %Syk med legemelding: 3,2 % 2,1 %Syk med egenmelding: 2,3 % 2,9 %

Det er registrert 1 personskade i 2012 som medførte fravær i 2012. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre og å legge til rette for tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet. Morselskapet og alle heleide selskap i Innherred Renovasjon konsern er tilknyttet bedriftshel-setjeneste gjennom Innherred HMS BA. Det avtales og gjennomføres en årlig vernerunde. Konsernet har av-tale om Inkluderende Arbeidsliv og alle heleide selskap er såkalte IA-bedrifter. Likestilling I konsernet har det i 2012 vært 58 fast ansatte, derav 46 menn og 12 kvinner. I konsernstyret, som også er Innherred Renovasjon IKS sitt styre, er det 6 valgte medlemmer, 3 fra hvert kjønn. I tillegg er en kvinne valgt av ansatte. Styret i Retura IR AS består av 3 menn og 2 kvinner. I Bruktbo Renovasjons-service AS består styret av 2 menn og 1 kvinne. Ytre miljø – miljøarbeide Konsernet har stort fokus på miljø-arbeid og både Innherred Renovasjon IKS og Retura IR AS er sertifisert etter miljøstandarden NS-EN ISO 14001. Bruktbo Renovasjonsservice AS jobber etter de samme miljøkrav, men er ikke sertifisert. I tillegg er Retura IR AS sertifisert etter NS-EN ISO 9001. I desember 2012 ble det gjennomført en revisjon som medførte at selskapene re-sertifiseres fra 2013.

SELVKOSTFORPLIKTELSER ECOPRO ASEierinteressene og leveringsforpliktelsene i Ecopro AS

har medført at Innherred Renovasjon IKS har ansvar for sin andel av selskapets negative selvkostfond. Selvkost-fondet skal nedbetales gjennom tillegg i behandlings-pris over flere år.

UTDRAG FRA IR-SELSKAPENES BERETNINGER 2012


ÅR

SBER

ET

NIN

GER

OMORGANISERING AV SELSKAPETI løpet av 2012 har det vært gjennomført en del endringer av organsasjonen. Funksjoner som tidligere har blitt utført av datterselskapet Retura IR AS er nå ført tilbake til morselskapet Innherred Renovasjon. Dette gjelder innsamling av slam og behandlingsavdelingen på Mule. Behandlingsavdelingen ble også formelt slått sammen med deponi til én felles behandlings avdeling. Årsaken til endringene er ønsket om å effektivisere driften og avfallsbehandlingen, samt sikre større mengdetilgang og dermed få bedre priser på avfallet. I 2013 vil også flere funksjoner og avdelinger bli berørt av liknende organisasjonsendringer.

INNHERRED RENOVASJON • STYRET

RESULTATDISPONERING Innherred Renovasjon IKS sitt resultat ble i 2012 på –

149.388,-. Regelverket for beregning av gebyr for avfalls-tjenesten krever at inntekter og kostnader skal gå i balan-se (selvkostprinsippet) over en periode på 3-5 år. For lite innbetalt avgift i forhold til kostnader må kreves inn i på-følgende år fra abonnentene, mens for mye må føres tilba-ke, gjennom såkalte selvkostfond. Medlemskommunenes samlede underskudd for 2012 på kroner -1.337.058,- av-settes til fond slik at de akkumulerte avsetninger pr 31.12. 2012 er på kroner -.1.864.287,-. Etter pliktige avsetninger til kommunenes selvkostfond og andre pliktige fondsav-setninger, blant annet renter til fondskonti på 380.193,- og slamfond 856.933,- framkommer et underskudd på 49.456,-.

Konsernets samlede ordinære resultat før skatt er på – 459.499,-. I tillegg til morselskapets resultat på – 149.388,- bidrar Retura IR A/S med et underskudd på kroner - 280.029,- og Bruktbo Renovasjonsservice A/S som i 2012 hadde et negativt resultat på kroner - 120.082,-.

Samtidig inngår også Innherred Renovasjon IKS sin rela-tive andel av resultatet i de tilknyttede selskap med et po-sitivt resultat på 90.000,- (se forøvrig note 11 i regnskapet). For Ecopro A/S utgjorde dette 374.000,-(basert på forelø-pig regnskap 2012), Weee Recycling A/S -440.000,- (totalt resultat 2011: 2.202.000,-) og Trøndelag Gjenvinning A/S 156.000,- (totalt resultat 2011: 312.000,-).

Konsernet hefter ikke for de enkelte datter- og tilknyt-tede selskap sine resultat, ut over innskutt aksjekapital.

Per KosbergStyrets leder

Gunnar VikenNestleder

Randi EikevikStyremedlem

Arvid Penna SteenStyremedlem

Mette RostadStyremedlem

Rose VingeStyremedlem

Berit JohansenStyremedlem. Ansattes repr.

Geir Tore LeiraDirektør

www.ir.nt.no Side23

IR KONSERN IR IKS RETURA IR AS BRUKTBO AS

2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011

Resultatregnskap 2012

Note

Driftsinntekter og

- kostnader

140 852 020 133 901 915 Salgsinntekt 2 112 630 008 101 124 934 39 362 780 44 020 070 6 248 847 6 006 854

7 912 887 8 897 758 Annen driftsinntekt 2 11 117 575 13 828 508 1 439 545 2 528 061 33 001 10 000

148 764 907 142 799 673 Sum driftsinntekter 123 747 583 114 953 442 40 802 325 46 548 131 6 281 848 6 016 854

40 325 895 40 241 944 Varekostnad 48 007 051 45 644 754 8 011 681 9 916 763 3 664 4 457

34 372 836 35 066 563 Lønnskostnad 3 20 391 754 17 355 617 8 936 728 12 724 866 5 044 354 4 986 080

15 074 971 15 470 705 Avskr. på varige driftsmidler 4 10 107 848 10 196 266 4 947 748 5 255 064 19 375 19 375

og immaterielle eiendeler

785 902 0 Nedskrivning 4 785 902 0 0 0 0 0

57 521 050 52 828 591 Annen driftskostnad 43 486 345 41 753 383 19 042 235 19 192 738 1 362 819 1 277 192

148 080 654 143 607 803 Sum driftskostnader 122 778 900 114 950 020 40 938 392 47 089 431 6 430 212 6 287 104

684 253 -808 129 Driftsresultat 968 684 3 421 -136 067 -541 300 -148 364 -270 250

1 697 771 1 481 299 Annen rente- finansinntekt 1 508 676 1 364 977 160 814 82 341 28 282 33 980

2 962 230 3 166 533 Annen rentekostnad 2 626 748 2 658 717 335 483 507 816 0 0

90 000 868 000 Annen finanskostnad/ 1,11

finansinntekt (tilkn. selskap)

-1 174 459 -2 553 234 Finansinntekter/kostnader -1 118 072 -1 293 740 -174 669 -425 476 28 282 33 980

-490 206 -3 361 364 Ordinært resultat før

9 -149 388 -1 290 319 -310 736 -966 776 -120 082 -236 269

skattekostnad

-30 707 -269 039 Skattekost. på ord. resultat 9 0 0 -30 707 -269 039 0 0

-459 499 -3 092 325 Ordinært resultat -149 388 -1 290 319 -280 029 -697 737 -120 082 -236 269

0 0 Ekstraordinære

0 0 0 0 0 0

inntekter/kostnader

-459 499 -3 092 325 Resultat etter -149 388 -1 290 319 -280 029 -697 737 -120 082 -236 269

ekstraord. poster

0 0 Skattekostnad på 9 0 0 0 0 0 0

ekstraordinært resultat

-459 499 -3 092 325 Årsresultat 17 -149 388 -1 290 319 -280 029 -697 737 -120 082 -236 269


Immaterielle eiendeler

Forskning og utvikling 4 1 505 878 849 263

Utsatt skattefordel 61 684 30 977

Sum immaterielle eiendeler 1 567 562 880 240

Varige driftsmidler

Immaterielle eiendeler 0 0

Maskiner og anlegg 4 108 009 227 106 105 443

Driftsløsøre,inventar, verktøy,

kontormaskiner og lignende

Sum varige driftsmidler 14 108 009 227 106 105 443

Finansielle anleggsmidler

Investeringer i aksjer og andeler 11 5 807 039 5 696 367

Obligasjoner og andre fordringer 5, 8 5 406 996 5 440 137

Sum finansielle anleggsmidler 11 214 035 11 136 504

Sum anleggsmidler 120 790 824 118 122 188

Omløpsmidler

Varer 2 125 110 219 788

Fordringer

Kundefordringer 8 15 989 746 13 308 413

Andre fordringer 156 496 528 594

Sum fordringer 16 146 242 13 837 007

Investeringer

Andre finansielle instrumenter 15 11 426 133 10 826 262

Sum investeringer 11 426 133 10 826 262

Bankinnskudd, kontanter o.l. 40 259 095 39 156 909

Sum omløpsmidler 69 956 580 64 039 966

Sum eiendeler 190 747 403 182 162 154

Innskutt egenkapital 0 0

Opptjent egenkapital 7, 11 69 187 076 69 653 669

Sum egenkapital 69 187 076 69 653 669

Gjeld

Pensjonsforpliktelser 5 5 193 977 5 072 796

Utsatt skatt 9 0 0

Andre avsetninger for forpliktelser 0 0

Sum avsetning for forpliktelser 5 193 977 5 072 796

Annen langsiktig gjeld

Gjeld til kredittinstitusjoner 13 94 363 207 88 693 754

Sum annen langsiktig gjeld 94 363 207 88 693 754

Kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld 19 484 681 16 148 218

Betalbar skatt 9

Skyldige offentlige avgifter -3 362 283 -1 752 088

Annen kortsiktig gjeld 8 5 880 745 4 345 804

Sum kortsiktig gjeld 22 003 143 18 741 935

Sum gjeld 121 560 328 112 508 485

Sum egenkapital og gjeld 190 747 403 182 162 154

IR KONSERN EIENDELER 2012 2011

IR KONSERN EGENKAPITAL OG GJELD 2012 2011

Balanseregnskap 2012

Verdal, 8. april 2013

Per KosbergStyrets leder

Randi EikevikStyremedlem

Mette RostadStyremedlem

Berit JohansenStyremedlem. Ansattes repr.

Gunnar VikenNestleder

Arvid Penna SteenStyremedlem

Rose VingeStyremedlem

Geir Tore LeiraDirektør

Note Note

www.ir.nt.no Side25

Noter til årsregnskapet 2012

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven 1998, og er utarbei-

det etter norske regnskapsstandarder.

Konsernregnskapet omfatter datterselskaper hvor Innherred Renovasjon IKS

har bestemmende innflytelse. Konsernregnskapet utarbeides som om konser-

net var en økonomisk enhet. Det er anvendt ensartede regnskapsprinsipper

i konsernselskapenes regnskaper. Alle vesentlige transaksjoner og mellom-

værende i konsernet er eliminert.

WEEE Recycling A/S, Trøndelag Gjenvinning A/S og Ecopro A/S er tilknyttede

selskap som i konsernregnskapet er ført etter egenkapitalmetoden i 2012. For

Ecopro A/S er foreløpig regnskap 2012 pr. 15.02.2012 benyttet som grunnlag.

For øvrige selskap er vurderingene basert på regnskap 2011.

Datterselskap og tilknyttede selskap vurderes etter kostmetoden i morsel-

skapets regnskap.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Ut-

vikling av nytt datasystem er vurdert som immateriell eiendel. Andre eiendeler

er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år

er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifiseringen av kortsiktig og

langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi

når verdifallet ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med beg-

renset økonomisk levetid avskrives planmessig. Immaterielle eiendeler vil bli

avskrevet lineært når eiendelen blir tatt i bruk. Langsiktig gjeld balanseføres til

nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Langsiktig gjeld oppskrives

ikke til virkelig verdi som følge av renteendring.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kort-

siktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet.

Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. En-

kelte poster er vurdert etter andre regler, og redegjøres for nedenfor.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler avskrives lineært over forventet økonomisk levetid.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende. Fradrag for avset-

ning til forventet tap er ikke foretatt da det for en vesentlig del av kundefordrin-

gene dreier seg om fordringer med legalpant.

Offentlige tilskudd

Mottatte driftstilskudd periodiseres sammen med de kostnader tilskuddet er

ment å dekke.

Obligatorisk tjenestepensjon

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk

tjenestepensjon og har tegnet slik pensjonsordning for alle sine ansatte med et

innskudd på 2% av lønn. Pensjonsordningen er ytelsesbasert ved at resterende

premie dekkes av selskapet.

Konsern Morselskap

2011 2012 SALGSINNTEKTER 2012 2011

86 561 149 91 806 592 Renovasjonsgebyr 91 806 592 86 561 149

2 732 656 2 766 448 Rabatter 2 766 448 2 732 656

44 608 110 46 278 980 Salgsinntekter 18 056 969 11 831 129

133 901 915 140 852 020 Sum 112 630 008 101 124 934

ANNEN DRIFTSINNTEKT

Leieinntekt Retura 2 645 750 3 745 726

8 897 758 7 912 887 Andre inntekter 8 413 825 9 569 782

Inntekt ved salg av aktiva 58 000 513 000

8 897 758 7 912 887 Sum 11 117 575 13 828 508

NOTE 2 – SALGSINNTEKTER OG ANDRE DRIFTSINNTEKTER

NOTE 1 – REGNSKAPSPRINSIPPER


Anskaffelseskost 01.01.12 849 263 30 719 886 33 634 623 151 281 305 1 209 340 45 772 662 262 617 816

Tilgang kjøpte driftsmidler 957 789 10 994 237 506 398 4 937 118 0 3 588 955 20 984 497

Avgang 1 502 474 714 818 346 000 2 563 292

Anskaffelseskost 31.12.12 1 807 052 40 211 649 33 426 203 156 218 423 1 209 340 49 015 617 281 102 382

Årets avskrivninger 301 175 2 994 516 2 871 406 5 650 861 12 278 3 244 667 15 074 903

Nedskriving 785 902 785 902

Akk. avskrivninger pr. 31.12.11 0 18 687 859 24 358 292 84 121 388 1 166 367 28 178 473 156 512 379

Akk. avskrivninger pr. 31.12.12 301 175 21 682 375 27 229 698 90 558 151 1 178 645 31 423 140 171 587 282

Bokført verdi pr. 31.12.12 1 505 877 18 529 274 6 196 505 65 660 272 30 695 17 592 477 109 515 100

Økonomisk levetid 3 år 7-8 år 5-8 år 10-30 år 3-5 år 10 år

Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær

Anskaffelseskost 01.01.2012 849 263 18 123 652 16 567 347 151 281 305 901 039 35 332 853 222 206 196

Tilgang kjøpte driftsmidler 957 789 10 994 237 303 670 4 937 118 2 141 007 19 333 821

Avgang

Anskaffelseskost 31.12.12 1 807 052 29 117 889 16 871 017 156 218 423 901 039 37 473 860 242 389 280

Årets avskrivninger 301 175 1 594 217 402 019 5 650 861 12 278 2 147 299 10 107 849

Nedskrivning 785 902 785 902

Akk.avskrivninger pr. 31.12.11 0 13 133 025 15 142 107 84 121 388 858 066 21 095 327 134 349 913

Akk. avskrivninger pr. 31.12.12 301 175 14 727 242 15 544 126 90 558 151 870 344 23 242 626 145 243 664

Bokført verdi pr. 31.12.12 1 505 877 14 390 647 1 326 891 65 660 272 30 695 14 231 234 97 145 616

Immaterielle Maskiner Bygninger Kontor- Innsamlings- Sum varigeMORSELSKAP Eiendeler Biler og utstyr og anlegg maskiner enheter driftsmidler

KONSERN

Antall årsverk i morselskapet 2012: 2012: 46,4* (2011: 24,9)* Antall årsverk i konsernet 2012: 2012: 56,4 (2011: 54,3)2011-tall oppgitt i parentes* Endringen skyldes i stor grad omorganisering med overføring av årsverk fra Retura IR AS . Ytelser til ledende personer Administrerende direktør har mottatt kroner 733.923,- (731.212,-) i lønn med tillegg av pensjonspremie på kroner 103.916,- (82.531,-) I tillegg har admini-strerende direktør mottatt ytelser på kroner 115.200,- (115.200,-) til firma-bil.

Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for lån til daglig leder eller styre leder.Selskapets styre har mottatt kroner 373.797,- (353.100,-) i godtgjørelse i 2012. Ut over det er det utbetalt refusjon lønn styremedlemmer kroner 53.135,- (61.868,-). I tillegg er det utbetalt honorar til leder i representantskapet 25.000. I konsernet er det et samlet honorar til styrende organer på 598.797,- (575.100,-).

RevisorKostnadsført revisjonshonorar for lovbestemt revisjon 2012 utgjør kroner 126.500,- (114.920,-). Revisjonshonorar for konsernet utgjør totalt kroner 225.800,- (201.345,-) for lovbestemt revisjon.

NOTE 3 – LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSE, LÅN TIL ANSATTE M.M.

NOTE 4 – VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER

Konsern Morselskap

2011 2012 LØNNSKOSTNADER 2012 2011

26 566 113 26 158 603 Lønninger/styrehonorar 15 039 796 13 174 605

4 142 400 4 165 901 Folketrygdavgift 2 422 088 2 053 543

-1 044 231 -1 349 226 Lønnstilskudd/refusjon av sykepenger -531 958 -667 462

3 998 117 4 110 309 Pensjonskostnader 2 704 059 1 997 137

1 404 164 1 287 248 Andre ytelser/kostnader 757 768 797 793

35 066 563 34 372 836 Sum 20 391 754 17 355 617

Immaterielle eiendeler bokført verdi 31.12. 1.505.877,- er kostnader med utvikling av nytt datasystem for hele konsernet. Avskrivning er, i henhold til regelverket, foretatt når eiendelen ble tatt i bruk, det vil si fra og med 2012.

Nedskriving på 785.902,- er knyttet til skrinlegging av nytt servicebygg Mule. Prosjektet ble stanset etter at det ble påvist dårlige grunnforhold.

www.ir.nt.no Side27

Konsern Morselskap

2011 2012 2012 2011

39 896 635 41 602 849 Brutto påløpt forpliktelse 22 329 948 19 648 576

27 051 076 31 187 619 Pensjonsmidler 16 729 281 13 321 230

-8 399 634 -5 551 056 Ikke resultatført aktuarielt gevinst/tap -3 435 246 -4 808 664

626 871 685 843 Arbeidsgiveravgift 305 322 214 132

-356 040 Årets endring forpliktelse IR - Retura

5 072 796 5 193 977 Netto forpliktelse inkl. arb.giveravgift 2 470 743 1 732 814

Konsern Morselskap

2011 2012 2012 2011

16 814 786 17 149 400 Sikringsfond Skjørdalen 17 149 400 16 814 786

459 088 468 224 Kompostfond Skjørdalen 468 224 459 088

2 664 867 1 251 327 Investeringsfond 1 251 327 2 664 867

571 171 1 439 470 Investeringsfond Slam 1 439 470 571 171

643 063 655 860 Utviklingsfond 655 860 643 063

-527 229 -1 864 288 Selvkostfond kommuner -1 864 288 -527 229

-2 696 968 -359 567 Årets resultat - selvkost -49 457 -894 961

51 724 891 50 446 650 Øvrig egenkapital 54 732 409 53 845 510

69 653 669 69 187 076 Totalt 73 782 945 73 576 294

NOTE 5 – PENSJONSFORPLIKTELSER

NOTE 7 – EGENKAPITAL

Selskapet/konsernet avsetter sine forpliktelser inkludert arbeidsgiveravgift.

Alle ansatte i konsernet omfattes av pensjonsordningen som er ytelsesbasert.

Retura IR A/S overtok ansattes pensjonsavtale i KLP ved oppstarten av sel skapet

01.07.2003, som er korrigert i 2012 i forbindelse med tilbakeføring av ansatte til

IR. Beregnet pensjonsforpliktelse for disse ansatte er bokført med 1.090.243,- i

tillegg til beregnet netto forpliktelse ovenfor. Total forpliktelse 3.560.986,-.

Beregningsforutsetninger for pensjonsforpliktelser: 2012 2011

Avkastning av pensjonsmidler 4,00 % 4,10 %

Diskonteringsrente 4,20 % 3,80 %

Årlig lønnsvekst 3,50 % 3,50 %

Årlig G-regulering 3,25 % 3,25 %

2012 2011

Langsiktig gjeld vedr. pensjonsforpliktelse Retura IR A/S -1 090 243 -1 446 283

Mellomregnskapskonto Retura IR A/S 349 641 623 399

Mellomregnskapskonto Bruktbo Renovasjonsservice A/S 142 663 171 082

Langsiktig lån formidlet til Retura IR A/S 1 185 519 2 407 043

Kundefordring Retura IR A/S 169 496 289 332

Kundefordring Bruktbo Renovasjonsservice A/S 1 849 59 982

Leverandørgjeld Retura IR A/S -361 752 -1 772 735

Leverandørgjeld Bruktbo Renovasjonsservice A/S -436 506 -84 137

-39 333 247 683

NOTE 8 – KONSERNMELLOMVÆRENDE

NOTE 6 – EIERINFORMASJON. EIERSTRUKTUR

Kommune EierandelMeråker kommune 209 %Stjørdal kommune 25,0 %Frosta kommune 2,9 %Levanger kommune 21,6 %Verdal kommune 16,5 %

Kommune EierandelInderøy kommune 7,8 %Leksvik kommune 4,1 %Malvik kommune 14,6 %Selbu kommune 4,6 %

100 %


MORSELSKAP

Selskap Forretningskontor Eierandel Bokført verdi

Aksjer i datterselskap

Retura IR AS Verdal 100,00 % 2 012 000

Bruktbo AS Levanger 100,00 % 312 000

Sum datterselskap 2 324 000

Aksjer i tilknyttede selskap

Ecopro AS Verdal 26,16 % 8 691 000

WEEE Recycling AS Melhus 21,53 % 3 200 000

Trøndelag Gjenvinning AS Stjørdal 50,00 % 2 353 500

Sum tilknyttede selskap 14 244 500

REKOM AS Bergen 2,83 % 227 139

RETURA AS Oslo 2,44 % 602 400

B-aksjer WEEE Recycling AS Melhus 20,00 % 168 000

Miljøpartner AS Orkanger 10,00 % 101 500

Sum andre aksjer og andeler 1 099 039

Sum 17 667 539

INNHERRED RENOVASJON KONSERN

Andre aksjer og andeler. Vurdert etter kostmetoden:

Rekom AS 227 139

Retura AS 602 400

B-aksjer WEEE Recycling AS 168 000

Miljørpartner AS 101 500

Egenkapitalinnskudd KLP (Retura IR AS) 345 000

ECOPRO A/S Vurdert etter egenkapitalmetoden:

Inngående balanse andel av egenkapital 0

Tilgang/avgang i perioden (2012) 0

Andel av prognose regnskap 2012 1429 374

Utgående balanse

andel av egenkapital 26,16% eierandel 0 0

WEEE RECYCLING A/S Vurdert etter egenkapitalmetoden: Inngående

balanse andel av egenkapital 2 153

Tilgang/avgang i perioden (2011) 0

Andel av regnskap 2011 -2202 -440

Utgående balanse

andel av egenkapital 20% eierandel 1 713 1 713 000

TRØNDELAG GJENVINNING A/S Vurdert etter egenkapitalmetoden:

Inngående balanse andel av egenkapital 494

Tilgang/avgang i perioden (2011) 2 000

Andel av regnskap 2011 312 156

Utgående balanse

andel av egenkapital 50% eierandel 2 650 2 650 000

Sum aksjer og andeler 5 807 039

Våtorganisk Slam Totalt

Selvkostfond 2011 16 261 000 1 775 000 18 036 000

Betalt i 2012 1 663 734 145 561 1 809 295

Selvkostfond 2012 14 597 266 1 629 439 16 226 705

NOTE 9 – SKATT

NOTE 10 – GARANTIFORPLIKTELSER OG PANTSTILLELSER

NOTE 11 – AKSJER OG ANDELER

I regnskapet for Innherred Renovasjon benyttes begrepene; ordinært resultat

før skattekostnad, betalbar skatt av ordinært resultat, i og med at dattersel-

skapene er skattepliktige selskap og at det skal utarbeides konsernregnskap.

Innherred Renovasjon IKS er et ikke skattepliktig selskap. Datterselskapene

Bruktbo Renovasjonsservice A/S og Retura IR A/S er skattepliktige selskap.

Innherred Renovasjon har tildelt Ecopro AS enerett for behandling av matav-

fall og slam. Behandlingskostnaden beregnes etter selvkostmetoden.

Forpliktelsen er ikke ført i Innherred Renovasjon sitt regnskap for 2012. Fra og

med regnskapsåret 2013 vil imidlertid selvkostfondet bli balanseført.

I note til regnskapet for 2011 var garantiforpliktelsen oppgitt til en andel av

Ecopros samlede negative selvkostfond som samsvarer med IR sin eierandel.

Dette fordi selvkostregnskap pr eier ikke forelå fra Ecopros side ved regnskap-

savleggelsen for 2011. Noteopplysning for 2011 avviker derfor fra note i 2012.

Ut over dette har Innherred Renovasjon IKS ingen garantiforpliktelser og har

heller ikke pantsatt noen av selskapets eiendeler. For alle lån stiller eierkom-

munene garanti.

Eierandelen i Ecopro A/S tilsier at dette er et tilknyttet selskap,

som skal innarbeides i konsernregnskapet. Selskapet har vært i full

drift i 2012.

www.ir.nt.no Side29

Konsern Morselskap

Bundne midler plassert på egen bankkonto: Skattetrekksmidler 1 337 290 944 804

Skattetrekksansvaret er pr. 31.12.2012. bokført med 1 109 516 728 981

I henhold til Innherred Renovasjon sitt økonomireglement ble det satt inn 4 millioner i henhold-

svis Fokus Bank og Allegro Finans for å gi meravkastning ut over normal bankrente. Av midlene

skal minimum 80% plasseres i renter (pengemarkedsfond) og maksimum 20% i aksjer. Midlene skal

dekke avsetning til etterdriftsfond i Skjørdalen Avfallsanlegg.

Konsernet Innherred Renovasjon har i 2012 et resultat før skatt på - 459.499,-. De enkelte selskap

bidrar med henholdsvis -149.388,- fra Innherred Renovasjon IKS, -280.029,- før skatt fra Retura IR

A/S og for Bruktbo Renovasjonsservice A/S er resultatet før skatt -120.082,-. I tillegg er ført andel av

årets resultat for tilknyttede selskap på 90.000,-.

Innherred Renovasjon leier arealer i Skjørdalen for 313.619,- og Allergodtmyra (i Levanger Kom-

mune) for 35.000,-. I tillegg leies det mindre arealer for gjenbrukstorg i noen av medlemskom-

munene.

Konsern Morselskap

Selskapets langsiktig gjeld som forfaller

mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt: 90 749 514 81 141 411

Konsern Morselskap

INVESTERINGER

Investeringer i varige driftsmidler 20 984 497 19 333 821

Utlån, kjøp av aksjer og andeler 2 000 000 2 000 000

Sum 22 984 497 21 333 821

FINANSIERING

Bruk av lån 18 200 000 18 200 000

Bidrag fra fondsmidler/egenkapital 1 425 821 1 425 821

Salg maskiner/kjøretøy 1 708 676 58 000

Salg av aksjer 1 650 000 1 650 000

Sum 22 984 497 21 333 821

NOTE 12 – BUNDNE MIDLER

NOTE 15 – ANDRE FINANSIELLE INSTRUMENTER

NOTE 17 – KONSERNRESULTAT

NOTE 16 – LEASING OG LEIEAVTALER

NOTE 13 – LANGSIKTIG GJELD UT OVER 5 ÅR

NOTE 14 – INVESTERINGER OG FINANSIERING AV DISSE


www.ir.nt.no Side31

Johan Møkkerbakken gir gjenbruk en ny klang.

Klikk deg inn og kikk: www.youtube.com/InnherredRenovasjoneller les av QR-koden med mobilen for å se filmene!

Lær gjenbruk med Johan Møkkerbakken!

Russerveien 10 | 7652 VerdalTlf. 74 02 88 40 | [email protected]

Gra

fisk

desi

gn: W

OW

Rek

lam

e A

S - w

owm

edia

lab.

no. T

ryKK

. Grø

set t

rykk

AS

Johan Møkkerbakken kaster ingenting.Likevel drar han den tomme dunken gjennom skogen, måker og strør til det nøyaktigste.Det kan du også gjøre...

Eller så kan du bare rydde snøen og strø når det trengs.

Tusen takk for at du rydder snøen og strør når det trengs.Litt hjelp fra deg - stor hjelp for oss


Johan Møkkerbakken kaster ingenting.

Kvister og greiner blir til sopelimer - og barberkost.

Det kan du også gjøre...

Eller så kan du bare levere kvister og greiner på gjenbrukstorget.

Tusen takk for at du leverer kvister og greiner,

som gjenvinnes til biobrensel.



Han vasker plastemballasjen godt før han henger den til tørk.


Eller så kan du bare skylle plasten i kaldt vann.

Tusen takk for at du skyller plasten.

Ditt plastavfall blir til nye plastprodukter.



Gamle slitte truser blir til lokk på sukkerskåla.


Eller så kan du bare kaste tøyrester som restavfall

Tusen takk for at du kaster tøyrester i grønn dunk.

Energien utnyttes til oppvarming av husstander.


Årsmelding innherred renovasjon 2012 issue

Documents