Årbok: bergen handelsgymnasium 2013

ÅrbokBergen Handelsgymnasium

2013

Til Ruth Andersen –i minne.

Nok en gang lyser to lys på bordet i foajéen. Et innrammet portrettbilde og en linjert bok med svart omslag ligger åpen.

Ruth var på en måte sjelen til BHG inkarnert i et menneske. Den åpne personligheten, den krasse stemmen, den karakteristiske latteren og smilet hennes. Først når man møter henne forstår man ikke om hun kjefter eller ikke. Litt skummel med en gang, men deretter et tvers igjennom godt menneske. BHG er litt på samme måte. Med så trange ganger og ingen steder å oppholde seg i friminuttene, kommer man i kontakt med mennesker og utvider sin omgangskrets. Over en lav sko er det mulig å dra «hun jenten fra tysken» med i samtalen med alle de andre, og få spørsmål blir stilt. Åpenhet og ærlighet er verdier jeg sitter igjen med etter tre år på Bergen Handelsgymnasi-um.

Litt tilbake i tid: Jeg var ekstremt skeptisk da jeg som førsteklassing fikk høre og se Anders

Bakke og Inge Turøys musikkvideo til «Sangen om BHG». Den var cheesy, sær, den har noen ek-sempler på nødrim, og spiller på “ærverdig-kor-tet”. Men det rimer, det fenger og det skaper en identitet og et samhold. Sangen har blitt sunget i flere høye ordelag sammen med russepres-ident Tommy Einmo som forsanger det siste halvåret. Jeg trodde da aldri at mitt navn en gang skulle stå under følgende påstand: En sang av Anders Bakke og Inge Turøy betyr noe for meg.

Å flytte nærheten som er her blant menneskene fra et bygg til et annet er naivt å tro. Man kan ikke flytte en følelse. Det nye bygget er selvsagt fint og fargesprakende, har basseng og topp moderne fasiliteter. Selv om denne teksten blir skrevet fra en altfor lav, brukket snurrestol på et relativt kjedelig og kjipt medierom, er det en sjarm over det.

Bergen Handelsgymnasium betyr noe for meg, og jeg vet jeg ikke er alene om å mene det. Det er trist å måtte se BHG legges ned. Minnet her-fra vil skinne som den klareste solen.

BHG-årboken 2012/13

LederEvig blomstrende eføyblader

ÅrbokredaktørAdrian Nyhammer [email protected]

5


ArbeidskvalitetDet laveste akseptable nivå er høyest tenkelig kvalitet og helst enda bedre.

PauserSkal tilbringes på biblioteket.

Tobakksbruk Unntaksløst forbudt! Hvis du absolutt må, henvend deg til Torrey. DatabrukAnnet bruk enn it’sLearning er forbudt, ettersom dette gjør det lettere for deg å lære.

ToalettbesøkDisse bør unngås i det lengste. Du bør ha den innstillingen at toaletter er den absolutt siste utvei når alle andre forsøk på å holde tilbake de påtrengte behov, har mislyktes.

FriFritakelse fra skolen tillates ikke ved BHG. Vi har en gyllen regel om å ikke blande privatliv og skolegang.

Sen ankomst Elevene er pliktig å møte presis til og delta i all opplæring. Hvis uhellet først er ute, regnes dette som en opposisjon mot skolens autoritet, og straffes med annullert vitnemål.

Rett og riktig Rektor og lærere har alltid rett, selv om de tar feil.

SKOLEREGLER

SykdomDet er under ingen omstendigheter tillatt å bli syk, dette gjelder spesielt smittsomme sykdommer. Om man smitter en elev, regnes det som sabotasje mot læreren. Smitter man en lærer, regnes det som sabotasje mot skolen.

Arbeidsinnsats Hvor hardt du enn sliter, gjør du aldri nok.

7

tekst&fotoJakob Myklebust HuusMarie Skjeseth Magnussen


Tradisjonsrike som vi er her på BHG, kunne vi ikke la høsten passere uten vår årlige språkdag. Dermed var det tid for å pynte gymsalen med flagg og sende språkklassene hjem tidlig dagen i forveien for å bake. Hva er vel språkdagen hvis de stakkars elevene på BHG ikke kan kjøpe seg et kakestykke?

Brød og sirkus = suksessNødvendighetene for at en språkdag skal bli en suksess, går på flere ting. For det første trenger man god mat. For det andre trenger man god underholdning. Og sist men ikke minst, trenger man elever som bryr seg. Heldigvis er det

alltid litt, om ikke mye, fra hver kategori her på skolen.

Internasjonale underholdningssprellMed mat i magen og fersk informasjon om de ulike landene, var det klart for de musikalske innslagene. Kinesisk- og japanskklassen slo til med vakre toner, som en god oppfølging til det vi så i fjor. Tyskklassen klarte nesten å late som at de sang, men ble godt mottatt av engasjerte medelever. Spanskklassen fikk i gang en taktløs, men underholdende macarena til stor begeis-tring. En spesiallagd kung-fu- og danseopptre-den trollbandt de fleste. Og sist, men ikke minst:

Eksotiske matlukter, fargerike flagg og ukjent musikk ønsker oss velkom-men til nok en språkdag her på BHG. Igjen er alle elevene klare for å være turister for en dag.

Språkdag på BHG

8

tekst&fotoSolveig Cathrine DigranesAgathe Holtan Wathne


det ble trukket noen heldige vinnere av quizen.

Glede i tonedøve eleverEn god, gammel språkdag her på BHG. Menin-gene om språkdagen er derimot mange. – Språkdagen suger., var noe av det som ble hørt på språkdagen. – Jeg har lekser jeg heller kunne ha gjort, var det en annen som sa. Jevnt over var inntrykkene derimot positive, hvor “svingode blåbærmuffins” og en “scone” til klasseveldedlighet (kinotur), viser at de aller fleste kan finne noe glede i den likevel, takket være enten en god matbit eller tonedøve medelever, eller kanskje en blanding av dem begge.

1

1: Spanskklassen bød på nachos i ny inn-pakning. 2: En liten, fransk smakebit. 3: Tyskklassens fargeglade muffins ble veldig populære. 4: I rommet til Japan og Kina kunne du gjøre mer enn å spise.

9

4

3

1

2


I september var hele VG1 på klassetur. Vi i mediaklassen reiste med service og samfersel-klassen, og turen vår var ganske spesiell. For første gang i skolens Mjølfjell-historie var været så dårlig at vi ikke kunne gå hele veien. Snø var det første som møtte oss da vi gikk av toget. Luften var iskald, og alle måtte gå med votter og lue. Vi fikk utdelt et kart, og begynte å gå. På veien møtte vi Langhaugen skole, som allerede hadde gått i 3 timer.

Service-klassen med quiz(!)Service-klassen gadd ikke å gå hele turen, men vi i MK trasket i vei med et smil om munnen. Da vi kom frem til ungdomsherberget etter noen timer, spiste vi god middag i spisesalen, så var det tid for underholdning. Begge klassene hadde planlagt 45 minutter med «moro» sånn at vi kunne bli litt bedre kjent. Service-klassen var godt forberedt, og stilte opp med en utfordrende og gøy quiz. Media derimot, hadde ikke planlagt noe, og sendte klassens gitar-talent i ilden. Han spilte en fin sang som dessverre for klassen ikke varte i 40 minutter. Derfor kjørte vi i gang med 20 spørsmål de siste 39 minuttene. Det var en «stor suksess», og alle ble bestevenner.

Oppa Mjølfjell-styleResten av kvelden var veldig koselig. Vi ble

sittende i stuen å prate til leggetid, og alle ble mye bedre kjent med hverandre. Service-klassen bidro med musikk og god stemning i gutte-bygget, og «Gangnam Style» var på repeat hele kvelden.

Slapp serviceklasseNeste dag måtte vi stå opp grytidlig for å rekke frokosten som bestod av nystekt brød, Nugatti og juice. Alle var i godt humør, men så måtte vi ut i regnet på orientering, og da forsvant smilene raskt. Orienteringen bestod i likhet med gårsdagens tur: av bare MK klassen. Vi sier ikke noe om SS-folka. Bortsett fra en håndfull SS-elever som sammen med oss i MK var innom alle postene!

Hard tur til togstasjonenSå var det hjemreisen da. I godt humør kom vi oss til slutt opp på den bratte, tunge bakken der togstasjonen av en eller annen grunn had-de bestemt seg for å ligge. Og så reiste vi våte og trøtte hjem. Alt i alt var turen koselig, vi ble kjent med hverandre, og lærte oss å sette pris på det «fine» været. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

En annerledes Mjølfjell-tur

BHGs årlige «bli-kjent»-tur fikk en ny vri i 2012. Værgudene satte sitt preg på førsteklassenes fjelltur.

MK-klassen: Et avbrekk fra å nerde seg på datamaskiner kan ikke gjøre skade.

tekst&fotoClara SchjødtMarte Kyte

11

Med dagens økende press og inntrykk blir det i større og større grad vanskeligere for ungdom å finne «sin plass» i samfunnet. Verden blir mind-re, avstander forsvinner og du har muligheten til å være akkurat den du vil. Så sant du klarer å bestemme deg. Er du en av de som stiller deg selv spørsmålet «hvem er jeg»? En av de som går rundt og lurer i mørket? Det er ikke nød-vendig, her på skolen har alle full kontroll på hvem du er. Vi har vært rundt på Bergen Handelsgymnasium og spurt forskjellige elever og klasser om hva dere synes om hverandre. Til og med de som bare tar ett fag her på skolen, vet hvem du er. Ikke vær redd, alle dømmes likt.

Går du service?Som elev på service og samferdsel her på Bergen Handelsgymnasium, tilbringer du ute-lukkende all din tid på Bystasjonen, i Nygårsdparken eller rundt Den blå steinen. Skulle du mot all formodning bevege deg uten-for trygge Bergen og over til den store hoved-stad, har du alltids vennekretser på Oslo S du kan søke selskap hos. Når du som service-elev blir sulten og kjenner behovet for påfyll av kalorier, er McDonalds første og eneste valg. I de koselige lokalene kan du sitte sammen med din drømmepartner, som klart går byggfag eller

landbruk, nippe til en Cola Light og planlegge helgen. Den berømte helgen trenger riktignok ikke så mye planlegging. For deg som service-elev er det likegyldig hvor den tilbringes, det viktige er at tilstrekkelige mengder alkohol blir inntatt. Alt med prosent går ned, helgen skal helst ikke huskes.

Går du studiespesialiserende?Som elev på studiespesialiserende er livet ditt preget av møter og timelange besøk på bibliote-ket. Studiekvelder hos klassekamerater er også en populær mulighet. Det er viktig å henge med i pensum og leve opp til BHGs gode navn og rykte. Du er kry av å gå her, og forteller gjerne alle som vil (og ikke vil) høre om hvordan både din far og bestefar gikk her i sin tid. Stolt som en hane sprader du rundt i dine klær fra Acne, Emilie og Vincci og håper intenst på å bli sosialt akseptert eller å gjøre inntrykk hos din drøm-mepartner. Drømmepartner for deg som elev på studiespesialiserende er en av «samme rase», altså en som er like intellektuell og all-menfaglig som deg selv. Når helgen kommer, hiver du først ned-på et par glass farris og sprudlevin før du kaster bort kvelden på å prøve å snike deg inn på

Dette er deg!

Nå trenger du ikke lenger dra til Afrika for å finne deg selv - Vi har gjort det for deg!


tekst&fotoHilde Boberg AndresenMarte Blix

utesteder du er for liten til å komme inn på. Som oftest uten hell. Jakob Aall er en klar favoritt.

Går du medier og kommunikasjon?Du som medieelev tilbringer mangfoldige timer med å vandre gjennom byens hotteste museum eller sitte i en kinosal med selskap av Raymond Lakshol og høylytt kommentere de dramatur-giske virkemidlene i filmen. For å komme deg fra sted til sted tar du kun Bybanen – den er tross alt den eneste kollektive transporten som tilbyr trådløst nett, og nett er viktig så du kan opp-datere fotobloggen din. Her promoterer du også dine meget uvanlige klær fra Fretex og Weekday. Helst skal klærne være arvet. Eier du ikke en Fjelräven-sekk, kan du egentlig bare gi opp medielinjen med en gang. Drømmepartneren din er en kunststudent, eller en annen type student. Hovedpoenget er at alle fra videregående er utelukket. For en medie-elev er ikke utelivet forbeholdt helgene, og du tar deg gjerne en mandags- tirsdags- onsdags- eller torsdagspils med de kule studentvennene dine på Kvarteret eller Vågen. Andre drikkevarer som er å foretrekke er kaffe eller økologisk te med soyamelk.

Går du turbo?Som turboelev er du alltid på farten og vet å ta

studier alvorlig. Dagen din består av å forbere-de seg til timer, ha timer, gjøre lekser i frim-inuttet, ha flere timer for så å tilbringe etter-middagen foran skrivebordet hjemme eller på biblioteket. Ettersom du har det travelt, har du ikke tid til å kjøpe så mye klær. Derfor er gjenbruk vanlig for deg. En sjelden gang kan du stikke innom den lokale klesbutikken, men kun hvis det er på vei hjem, og kun hvis du har lite lekser den dagen. Du drikker variert. Kaffe, Burn, Battery og alt annet som kan få deg til å holde ut den travle hverdagen. Innimellom får du til og med tid til å spise, men bare fastfood som du smugler med deg inn på biblioteket. Du har kun tid til å gå ut en sjelden gang i halvåret, og da er det alltid Ovenpå som står på planen. Drømmepartneren din er vanskelig å finne, ettersom det må være en person som er like opptatt som deg selv. En på studiespesiali-serende kan være aktuell, men da må han eller hun ta minst to ekstra fag.

Føler du ikke at noen av beskrivelsene pass-er? Er du en av de som går mot strømmen og ønsker å bekjempe stereotyper? Hold kjeft, hipster! Mengden har talt, og ingen bryr seg om hva du mener.

BHG-årboken 2012/13 13

– Sex er noe mye viktigere, mye finere, både noe mer voldsomt og noe mer uskyldig enn slik det blir fremstilt i popmusikken. Det å spille på sex, er noe jeg aldri ville gjort, å selge meg som et produkt. På et Waldorf-klaver setter Julie i gang med Prelude i e-moll av Frédéric Chopin. Hun myser med øynene, setter på trutmunn og sitter med rak rygg og de røde, kalde hendene hennes frembringer en vakker, harmonisk, melankolsk melodi. Før vi i affekt får lyst til å åpne en av ginflaskene fra rommet hennes, stopper hun. Hun rei-ser seg opp, og hevder at hun ikke spiller piano lenger, og at notene tilfeldigvis bare stod på pianoet og hun spilte det feil-fritt. Julie snakker pent – sier «jæi» og legger trykk på g-en i «også» – mens hun spankulerer rundt i stuen. Hun viser frem da Vincis Nattverden brodert inn på et teppe kjøpt ved Sacré-Coeur i Paris, ved siden av en lilla porselensmaske kjøpt hos en glasshandler i Venezia.

– Familien min er de minst musikalske menneskene jeg vet om. Men de er veldig støttende. Min mor, far og bror har alle gått på NHH, så da jeg ville ha min første gitar måtte jeg kjøpe den selv, for å si det sånn. De trodde ikke det var noe for meg. Bak glassdøren med det mønstrede forhenget er rom-met til Julie, med plateomslag, filmplakater, fotografier og skrift på veggene: «Vesken full av løgner». Annenhver blanke Corona- og brune Tuborgflaske står linjet opp langs hele vin-duskarmen. På skrivepulten hennes står en båndopptaker, tre vinflasker, et sjampanjeglass, en tekopp og tre tente stearin-lys. Hun opptrer som en kon-vensjonell, mystisk fristerinne med en sjarmerende trang til å uttrykke seg.

Melankoli og håpløs romansePå en kassegitar som mangler den nederste strengen, drar hun mollgrep på mollgrep over bån-dene. Poesien er melankolsk,

hvor blod og ensomhet går igjen i flere av tekstene. Ikke vær trist fordi tris-thet er deg / men trøst deg med det triste og vit du har meg Ordene; a-moll, e-moll, fissmoll; en litt upolert høyre-hånd som tar med den øverste gitarstrengen i alle grepene; den manglende strengen; sangen heter Tulipaner og oser av håpløs romanse. Vokalen er øm og smått jævlig, svirrer mellom opp og ned og frem og tilbake som en halvveis defekt gravitasjonspendel, men det er en skjønnhet i det, stemningen i rommet går ned og musikken blir fysisk. Den unge musikeren stiller seg kritisk til listepopen og dens produkt- og proitt-fokus. – Min personlige opp-fatning er at musikkindustrien er en innholdsløs, seksuaisert og produktbasert bransje. Jeg synes at spesielt kvinner, nå kommer feminismen inn, brukes som produkter. Dagens popmusikere kler av seg og får oppmerk-somhet for det. En ting er at jeg

Prelude i e-moll

Sær, trist og sjarmerende. Musiker og handelsgymnasiast Julie Halse Næss kan være den neste store fra Bergen.


tekst&fotoAdrian Nyhammer Olsen

ikke liker musikken, det er en smakssak, folk trenger ikke like min musikk heller, men det er mye produkt, mye butikk, mye penger og lite substans, forteller hun. Utgivelse i 2013Julie har spilt på Kvarteret, på jammer, på slippfesten til ung-domsmagasinet Frekvens, på rosettballet, i private sel-skaper og på en cruisebåt (!). I skrivende stund har hun gitt ut en sang på Soundcloud, men en større utgivelse kommer snart. – 2013. Jeg tror det blir en EP. Jeg holder på å spille inn litt for-skjellig litt forskjellige steder. Men definitivt, 2013. Hvem spiller du inn med? – Jeg spiller inn ganske dårlige demoer med Martin Rydving i klassen min. Jeg har også noen andre tilbud, blant annet av en produsent som sier at jeg kan spille inn i stu-dioet hans når jeg har fem-seks sanger.

– Noe nakent med uttrykkJulie ser undrende ut, der hun sitter med en nesten naturlig farget leppestift, blek hud og håret opp i en dutt bak. Med en hvit topp som går til navlen og et langt, gyllent, glinsende skjørt, virker hun å ha god kontroll på mote og den slags. Hun beholder en del av mys-tikken ved å kle seg i skjørtene som var inn på 70-tallet, i 80-tal-lets farger og med 90-tallets korte topp. Med poesi på dialekt, håpløs romanse i tekstene om byen, gatelykter og trange smau, i tillegg til at hun både kler og ter seg spesielt på en ekte og mystisk måte, opptrer hun på flere måter som en av de mange halvpretensiøse bergensbølgeartistene vi har sett i det siste. Hun legger trykk på at det er musikk, uttrykk gjennom melodi og lyrikk som er hennes håp. – Jeg har alltid skrevet kjempemasse. Sånn i sjette-syvende klasse hatet jeg skolen, jeg hadde ingen venner og gikk

hjem og var emo og hørte på The Smiths. Jeg gikk bare med lange skjørt, det gjør jeg fort-satt, og var skikkelig outsider. Jeg hørte også på the Libertines, the Velvet Underground, Pixies, og det gjør jeg jo fortsatt. Nå er jeg veldig glad i sånn 70-talls punk, blant annet New York Dolls. Jeg er fascinert av 60-tal-let med Rolling Stones og også 90-talls grunge. Jeg er også glad i Vera Lynn og Edith Piaf. – Hva er skjønnhet? – Mennesker som føler mye og uttrykker seg er det fineste jeg vet. Det trenger ikke være uttrykk gjennom en kunstform, men jeg tror jeg er litt eksplisitt og direkte selv, og setter veldig pris på når andre er det også. Jeg synes at et fullt påkledd menneske som spiller musikk som betyr noe for dette mennesket, er noe av det mest sexy i hele verden. Jeg synes det er noe veldig nakent ved å utt-rykke seg selv, kanskje noe mye mer nakent enn å stå toppløs på et cover.



Hvert år velger ungdoms- skoler og videregående sko-ler over hele landet å være med å bidra til at ung-dommer i sør skal få det bedre. BHG har lenge vært blant disse. Likevel har elevrå-det hatt flere avstemninger, der flertallet så vidt har vært for, angående om BHG skal fortsette å arrangere OD-da-gen eller ikke. Mange ser på OD-dagen som bortkastet, mens andre er glade for å være med å bidra. I år igjen, var flertallet for å arrangere OD-dagen.

Vi benyttet dagen til å følge Benedicte Sæle Jørgensen fra 3. klasse, mens hun bidro med å jobbe på Fruktbar, for å få et inntrykk av elevers syn på Operasjon Dagsverk.Da vi ankom Fruktbar, fant vi Benedicte smilende bak kassen. Jeg spurte hvordan det gikk, hun svarte fort at det går ”smooth”, før hun går tilbake og betjente kun-

Smooth på OD OD-smoothie

1 håndfull kjærlighet3 spiseskjeer godvilje0,5 l medfølelseCa. 10 stk solidaritet

2 dl. fellesskap

Operasjon Dagsverk ble stiftet i 1964, og har siden den gang bidratt med bistand til mer enn 62 land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Siden oppstartsåret har OD rukket å bli Norges fremste og største solidaritetsorgani-sasjon for ungdom.

“Jeg føler meg litt som julenissen

dene sine.Vet du hva OD-pengene går til i år, spurte jeg.- Um … det skal bidra til utdanning, opplæring og

kunnskap blant kasteløse ung-dommer i Nepal, for å si det litt grovt, sier hun mens hun heller appelsinjuice i

miksmasteren. Jeg fulgte opp svaret hennes med å spørre hva hun selv følte angående sitt eget bidrag. - Jeg føler meg litt som jule-nissen, hehe. Neida. Men det føles godt. Det er jo ikke alle som har det like bra som oss bortskjemte nordmenn. Så det føles godt å kunne hjelpe til, absolutt. I tillegg må jeg få inn-rømme at det er digg å slippe skole for en dag.

Da vi følger Benedicte på job-ben hennes, kan det virke som om hun stortrives med Operasjon Dagsverk. Ikke bare synes hun det er godt å være med å bidra, men det er også veldig avslappende å slippe skolerelatert stress for én dag.

OD-dagen var altså en vinn-vinn situasjon. La oss håpe flere deler hennes syn.

tekst&fotoRafael EishMarie Skjeseth Magnussen

Stil(ig)Hva inspirerer

din klesstil?

Rafael Eish Tekst og foto

Julie Bjørkheim Foto

“Ting som gjør meg redd. Fugler og andre skumle dyr”

“Ganske mye forskjellig egentlig.Biomekaniske farger, maskiner,animé, gammel viktoriansk stil og subkulturer som for eksempel cybergoth”

“Hippie- og bohemkulturen, tror jeg. Jeg blir også veldig inspirert avsurfelivsstilen min”

“Jeg liker å gå iklær ingen andregår i, og får inspirasjon fraindiemusikk”

“Britisk punk- ogpostpunkkultur,kanskje. SpesieltJoy Division ogThe Buzzcocks”

“Alt fra Big L til Lil Wayne, for å si det sånn”

“Um … hovedsakelig musikk. Jeg blir veldig inspirert av kule folkmed tilfeldige klær. Og band somThe Velvet Underground og The Rolling Stones”

“Jeg tenker følgende:Gammel skole, gamle klær,gammel stil”

“Jeg inspireres av dagens mote,venner, folk på gaten,magasiner og motebloggere.Men også av andre tidsperioder.Ellers liker jeg å blande det feminine med det maskuline”

Ronja Bergesen

Jakob Myklebust Huus

Benedicte Jørgensen

Wanda Luedy

Waldemar Nyvoll Eirik Aas

Tommy Einmo

Julie Halse Næss

Rolf Eirik Sørensen


Comeniusprosjektet Identity and Culture in Europe (ICE) er et samarbeidsprogram mellom grunn- og videregående skol-er i Europa. BHG har tre slike prosjekter gående og satser mye på internasjonalisering. ICE er et samarbeid mellom en skole i Uusikaupunki i Finland og en skole i Cardiff i Wales. Fra vår skole er klasse 1MK med i pros-jektet. Elevene bor privat hos elevene vi samarbeider med. Hovedproblemstillingene vi tok opp i Finland tok også opp økonomikrisen og mil-jøproblemene i Europa. I tillegg var ungdommenes identitet og kultur sentrale tema. Vi sammen-lignet ulike kulturer i de respek-tive landene og prøvde å få frem de forskjellige nasjonalitetenes stereotypier. Finnene hadde en formening om at alle norske statsborgere var rike, sto på ski og bare spiste fisk. Vi norske trodde finnene tilbrakte mye tid i saunaen – noe som viste seg å stemme.

En finsk skoledagSkoledagen ble nok ikke helt normal med tanke på at det var stort besøk fra både Norge og Wales, men vi fikk et visst inn-trykk av hvordan skoledagen i Finland kan være. Vi lærte iallfall minst ett finsk ord – f. eks. at lukio betyr videregående skole. En stor forskjell fra norsk skole er at elevene får gratis varm (og god) lunsj i Finland. Her hadde de egen stor kantine og eget kjøkken.

FritidEtter skoletid var vi for det meste med de finske skoleelevene. De var ganske så utadvendte med tanke på deres litt ustødige engelsk, men var ellers ganske lik oss norske. En dag spilte vi curling i en stor hall, og tapte bittert. En kveld var vi elleville baskettilskuere og så på byens egne helter innen denne sporten. Selvfølgelig kunne vi ikke være i Finland uten å prøve sauna. Det er som en slags badstue, bare mye varmere. I Finland er det like vanlig å ha sauna som å ha

kjøkken. Det sies at det er her barske mannfolk virkelig åpner seg, og følelsesmessig resulter-er dette ofte i en tårevåt affære. Saunaen vi besøkte var faktisk i en bank, og det var her forret-ningsmenn på stedet brukte å ha møter og diskutere løsninger og avtaler. De gikk ut av saunaen for å signere viktige papirer før de avsluttet med å gå inn igjen i saunaen for å ta en champagne-skål.

Videre samarbeidNå sitter vi igjen med en god følelse og en hyggelig opple-velse. Comenius-prosjekt er ikke bare en forandring i hverdagen til vanlige skoleelever, det er et viktig prosjekt for utviklingen av europeiske skolesystemer. Vi kan dele erfaringer og opplevelser ved våre egne skoler, og vi kan faktisk lære noe om undervsning og kulturer i andre land. I november blir det nytt møte i Bergen. I mars reiste 1MK til Cardiff, og hadde et vellykket samarbeidsmøte der.

Identitet og kultur i Europa

Den 16. oktober 2012 dro 5 elever og 3 lærere fra BHG til den finske byen Uusikaupunki. Lite visste de om hva som lå foran dem og om forventningene ville bli oppfyllt.

19

tekst:Andreas HansenSigurd Fossen

Blod, svette tårer. verdens undergang&

Juleshowkomiteen har trosset alle advarsler, og arrange-rer i ekte BHG-ånd det siste juleshowet. Konferansierene er skeptiske, men håndterer situasjonen profesjonelt. De gir alle tydelige instrukser på hva de skal gjøre:

– I tilfelle brann… eller at gulvet sprekker, taket raser ned eller at hele huset løsner fra bakken og blir sugd ned i jordens indre, så er nødutgan-gen der bak. Men når verden like-vel skulle gå under, var det virkelig verdt all jobben?

Heldigvis for både juleshow-gruppen og resten av verdens befolkning ble jordens under-gang avlyst, og BHG-elevene var reddet. For hvor mye arbeid som egentlig ligger bak juleshowet, har det til nå bare vært juleshowgruppen som har visst.

21. desember 2012. Enden er nær. Over hele verden søker mennesker dekning i frykt for å bli torturert av det onde som denne dagen skal bringe. I Bergen derimot, fylles Logen opp av BHG-elever som ønsker å tilbringe sine siste timer sammen.


tekst:Madeleine LindYvonne Landro Henriksen

TRADISJON: Det blir ikke jul uten juleshowet. Foto: Clara Schjødt

Det er viktig å ikke få panikk. For dere kommer alle til å dø, uansett hvilken retning dere løper. – Marie, konferansier.“



Sett dere på gangen, sitt hvor dere vilMen først må vi ta et instagrambilde til.

I dag skal vi ha en prøve eller flereMen ikke ta det så seriøst da, dere

Sissel Solberg

Løp rundt vannet i vær og vindTrening styrker og renser ditt sinn

Men jogge med, det skal jeg ei.Jeg skal sykle og ta tiden på deg

Marit Christensen

Varme med grillkryddah’ på? Forsiktig, den er varm nåTusen takk, du er så snill

Vil du ha en kjærlighet til? Marie i kantinen

Data-duden, det er jegHar du problemer, så hjelper jeg deg

Har musen stoppet, gått helt i ståDu kan komme til meg, ja kom nå

Lol, JK. Kom tilbake en annen gangHoang

Fem over halv, han snubler inn– Har jeg tid til kaffien min?

– Dette er min viktigste melding, Always remember, keep smiling and selling.

Bjørn Roti

Den mest lyriske siden i årboken

23

tekst:Madeleine LindYvonne Landro Henriksen

Eføyen kan brukes som et symbol på BHGs elever: fine å se på, men kommer du for nær er de gift. De er levedyktige og sterke, og samles for mange av dem på ett sted spiser de seg inn i både vegger og bygg. Til tross for at vi på vår erværdige skole har så mye til felles med denne planten, vet vi fint lite om den. Her kommer de 10 viktigste tingene å vite når det kommer til eføy:

– Latinsk navn er Hedera Helix

– Eføy er en elvklatrede slyngplante som kan bli over 1.000 år gammel

– Planten kan bli opp til 20 meter høy

– Den har en ungdomsfase og en voksenfase

– Når eføyen er tom for ting å klatre på, endres dens egenskaper. Den blir mer buskete og begynner å blomstre

– Eføy trives i alle typer jord.

– Den er grønn hele vinteren

– Eføyen er giftig, men heldigvis er de fleste dyrearter utstyrt med instinkter som ber dem holde seg unna.

– Plantesaften er sterkt irriterende. Ta straks kontakt med Giftinformasjonen dersom du har spist eføy

– Eføy er i stand til å redusere innholdet av skadelige stoffer som formaldehyd, og er derfor godt egnet både som luftrenser og til pryd


Fakta om eføy

tekst:Hilde Boberg AndresenAgathe Holtan Wathne

Illustrasjon: Heine Høidal


BHGs årlige skidag er både elsket og hatet. Mens noen av oss loket rundt på skolen og holdt på med revyen, var det andre, litt sprekere, som både stod nedover og bortover, på ski og til fots. Vi har samlet noen bilder fra skidagen, 12. mars 2013.

SKIDAGEN25


tekst&fotoSolveig Cathrine DigranesHilde Boberg Andresen

– Hvem sier løsningen ikke finnes i unge hoder?

Engasjement og samfunnsforståelse. Beinhard innsats og flere søvnløse netter. Dette var egenskapene som fikk fire ungdommer fra BHG til å i klatre helt til topps i det europeiske ungdomsparlamentet. I april reiste Mari Frostad, Anniken Knutsen, Einar Stefánsson og Christiane Kahrs til München for å delta i internasjonal politikk.

– Målet er å lære om hvordan Europa styres, EU-parlamentarisme og politikk og samfunn, sier Einar. Han og de andre elevene ble valgt gjennom en intervjuprosess på skolen. Alle som ønsket å være med, fikk muligheten. I tillegg til en intervjuprosess, måtte de skrive en resolusjon for å framheve sin egen kunnskap. Utifra dette, ble de fire beste valgt til å reise til Oslo. Ungdommene ble positivt overrasket da de fikk vite at de var utvalgt. – Min første reaksjon vare bare ’tuller du?’, for-

teller Anniken. Derfra fikk ungdommene opp-leve noe som ikke er vanlig for andre på deres alder. De var i Oslo på sesjon, jobbet med ulike resolusjoner og skulle presentere de for res-ten av forsamlingen. Samtidig gikk det en jury rundt og vurderte hvem som skulle sendes vi-dere til Munchen. Blant 112 mulige delegater, er

det nå bare 8 igjen. 4 av de er elevene fra BHG. – I Munchen blir det mye større fokus på poli-tikken og det faktiske arbeidet. Oslo handlet mest om konkurransen rundt utvelgelsen, sier Mari, og fortsetter: Nå skal vi delta aktivt i aktuelle problemstillinger.

Dersom en resolusjon blir stemt gjennom, send-es den videre til det “ekte” Europaparlamentet. Ungdommene er usikre på til hvilken grad parlamentet bryr seg om deres konklusjoner, men resolusjonene vil i hvert fall bli lest, og forhåpentligvis også tatt hensyn til. – Hvem har sagt at løsningen ikke kan finnes i unge hoder? spør Christiane.

På spørsmål om hvorvidt de er interesserte i å jobbe med dette i fremtiden, svarer ungdom-mene at det kanskje ikke er noe for dem.– Dette gir jo mersmak, men jeg har kansk-je en annen oppfatning over tid, sier Mari. Muligheten må jo være åpen, og jeg synes poli-tikk er kjempegøy.– Det åpner jo mange dører, forteller Anniken. Nå gleder de seg til opplevelsen der de skal representere landet og skolen i en inter-nasjonal forsamling. Forhåpentligvis kan fire norske ungdommer fra BHG utgjøre en forsk-jell i den store verden, og være med på å forme sin egen fremtid.

European Youth Parliament

– Grunnlagt 1988 i Frankrike– Ungdomsorganisasjonen til Europaparlamentet– Mål om å skape oppmerksomhet rundt problemer i Europa i dag ogfremheve internasjonal forståelse i et miljø der ulike ider kommer frem– Et prosjekt tilpasset behovene europeisk ungdom har i dag. – En av de største plattformene for politisk debatt for ungdom i Europa


OVER: Fra venstre: Einar Stefánsson, Christiane Kahrs, Mari Frostad og Anniken Knutsen.UNDER: Selv om de er dødsseriøse og samfunnsengasjert er det tid til å leke foran kamera.

Dum på gangen

BHG er kjent for å ha spesielt smarte elever som presterer på sitt beste når det gjelder. Men hvordan reagerer elevene når vi stiller dem et par ekstremt dumme spørsmål? Kan BHGs ære bestå?

1. Hvorfor selges det 12-pakninger med pølsebrød når man bare får kjøpt ti- eller åttepakninger med pølser?

2. Hvis du spiser deg selv, blir du da dobbelt så stor eller forsvinner du helt? Og hvorfor?

3. Hvis du ble jaget av en gorilla, hva ville du gjort da?

4. Hvor dum går det an å bli?


tekst&fotoMadeleine LindYvonne Landro Henriksen

1. I pølsebrød er det sånne deilige, tomme karbohydrater. Sånne usunne, vet du. De kan man bare stappe i seg. Også må man ha litt til overs, og litt til hunden. 2. Man blir dobbelt så stor. Nei vent, det blir det samme. Samme masse i hvert fall.3. Fightet den! Jeg hadde definitivt vunnet, det finnes ingen annen utvei.4. Så dum at man ikke kan åpne en dør (alle peker på Doffen)

Sofie Bratt Bakka, Jonas Nybakk, Kristoffer ”Doffen” Gjøstein Sundal, Tord Falch Sorbø, 3B

Adrian Nyhammer Olsen 3MK, Terese Fauskanger 3A

1. Fordi da kan man spise en pølse i måneden.2. Ikke dobbelt så stor, halvparten så stor. Nei vent, det er kjedelig å forsvinne helt, så jeg ville blitt dobbelt så stor. Så ville jeg spist meg en gang til og blitt enda større.3. Jage tilbake eller flørte.4. Så dum at man ikke klarer å svare på dette spørsmålet.

Marita Hestenes, Didrik Svellingen, Madeleine Berge, 1D

1. Da får man solgt flere pakker med pølser. Og to pølser i ett brød er veldig godt.2. Det går ikke an. Man blir samme størrelse, bare fordøyd. Håper det smaker godt.3. Jeg ville skutt han med en bedøvelsespitol. Eller så ville jeg lekt død, og gitt han en banan.4. Så dum at man leter etter fjernkontrollen når man har den i hånden. Jeg har møtt mange idioter.

Rebecca Heltzer, Antonio Sebastian Larsen, Elieen Marie Nord-berg, William Helland, Christopher Bjordal, 1SSAB

1. For at man skal kjøpe en ekstra pakke med pølser i tilfelle noen revner. Brød med ketchup er godt da. Eller man kan kjøpe lomper.2. Man forsvinner. Det blir bare magesekk og tryne igjen, for man klarer jo ikke å spise sine egne skinn. 3. Lagt meg i fosterstilling. Også ville jeg stirret han dypt inn i øynene.4. På en skala fra 1-Anotnio, Antonio.



Hjelp til Jul

En kald desembermorgen er BHGs elever klare igjen. I år som mange år tidligere bruker vi en dag her på BHG og samler inn penger til et verdig, lokalt formål. BHG-elevene ønsker å hjelpe slik at de som ikke har det fullt så lett som de fleste av oss andre her i livet, skal få en god jul. Derfor har pengene i mange år gått til Blå Kors, til støtte for rusavhengige, mens i år har pengene gått til Slumsøstrene her i Bergen.Kulde og slaps er ikke noe stoppskilt for BHGs elever. Rundt omkring i Bergen sentrum og omegn har vi stått med bøsser en hel dag og samlet inn hele 128 556 kroner.

tekst&fotoJulie Brun Bjørkheim


...og så var eventyret ute

BHG-revyen er etter hvert blitt en tradis-jonsrik og viktig sosial begivenhet for elevene som er med. Bare to uker før premieren startet arbeidet for alvor. I over-kant av førti elever tilbrakte frivillig vin-terferien sin på skolen for å skape det som sannsynligvis ble tidenes siste BHG-revy (Forhåpentligvis nest-siste!).

Skuespillerne produserte morsomhet på morsomhet, danserne koreograferte, ban-det komponerte, og kostymegruppen klip-pet, sydde og snekret kostymer og kulisser. PR-gruppen laget grafisk profil og spredte budskapet over internett, mens revysjefene holdt orden på pengebruk og stemningen.

I årets oppsetning fikk både eventyrk-arakterer, barnesanger og fylkespolitikere gjennomgå. Revyen ble passende nok kalt ”Snipp, snapp snute”, og ved slutten av siste forestilling, da salen var tømt og eventyret var ute, fikk også skolens revy-tradisjon en verdig avslutning.

Da BHG fylte hundre år i 2004, satt elevene opp en jubileumsrevy. Hvert år siden, har engasjerte handelsgymna-siaster fra alle klassetrinn tatt initiativ til å gjøre det samme.

tekst&fotoJakob Myklebust HuusRafael Eish

Hvem får vitnemålet først?

Kast terningen og flytt spillebrikken fortest mulig fra start til mål. Med litt flaks lander du pået blått lærerfelt slik at du kommer deg enda fortere frem i spillet. Med litt uflaks lander

du på et rødt lærerfelt og risikerer å falle ned en etasje, eller i verstefall å måtte flyttespillebrikken din helt tilbake til start. Hvem klatrer opp, hvem faller ned og hvem klarer å

komme seg først til rektor og motta sitt vitnemål?

Spillet passer for 2-8 deltakere fra 1-3 klasse på BHG.

Du trenger:– En terning

– Spillebrikker

FORBEREDELSERHver spiller velger seg en spillebrikke som plasseres i startfeltet (Inngangsdøren på

BHG) nederst på spillebrettet.

GANGEN I SPILLETAlle spillerne kaster terningen. Dersom du triller et tall fra 1-3 må du gå til venstre.

Triller du et tall fra 4-6 må du flytte spillebrikken din til høyre. Du kan velge hvilkenvei du vil gå de neste rundene, men for å komme deg opp en etasje må du lande på et

blått felt med en blå stige. Deretter går turen videre til neste spiller som skal gjøredet samme. Lander du på en av lærerfeltetene, må du følge instruksene.

VINNER AV SPILLETDen spilleren som først når toppen, dvs. rektors, kontor vinner spillet.

Blå felter Røde felter

KirstenDu blir jaget ut av biblioteket. Følg stigen opp.

Kari BirkelandHjelper deg et trinn opp mot stjernedrømmen.

Marit MorkDans tango til neste etasje.

Stig EideStig opp til neste etasje.

HelsesøsterHun oppdager kla-mydia. Rykk opp.

BrownDu har kommet til feil time. Trill på nytt.

Bjørn RotiKjøp is av isbilen, og gå i mål!

Sissel SolbergTa en snarvei! Stig opp.

MarieDu venter på mat. Stå over en runde.

Ole ChristianDet er et van-skelig mat-testykke. Stå over en runde.

BeritGå hjem. Rykk tilbake til start.

Eva SøftelandMoralsk prek-en. Rykk ned.

HoangPcenkrasj. Rykk ned.

BHG-spillet

Chinese Bridge er en kinesisk språkkonkur-ranse som ble arrangert i Bergen mars 2012. Her skulle deltakerne holde en kort presentasjon om seg selv på kinesisk, i tillegg til å opptre med et ”talent”. Jeg spilte fiolin, mens de to andre deltakerne fra BHG, Sverre og Martin, spilte piano og sang. De fire øverste plassene, oss tre inkludert, fikk sammen med læreren vår Haifeng spandert en tur til Kina av kinesiske myndigheter. Her skulle vi representere Norge i finalen.

Vi dro først til Beijing, hvor vi var i to dager, og så videre til Kunming, Yunnan, i sørvest-Kina. Der ble vi resten av de tilsammen to ukene. I Beijing var vi for det meste turister og besøkte blant annet Den Kinesiske Mur og Den Forbudte By. Da vi ankom Yunnan ventet jour-nalister og tv-kameraer på oss på flyplassen og disse forfulgte oss hele opplegget videre. Sverre og Martin, som hadde fått 1. og 2.plassen hjemme i Bergen, måtte gjennom en språk-test, en ny tale på kinesisk, enda en fremføring av talentet sitt, og en rekke leker som kunne minne litt om de vi har her i Norge på 17.mai.

Dette skulle tilsammen avgjøre vinnerlandet og vinnerdeltakeren av konkurransen. Verken Norge eller de norske deltakerne kom på pallen, men det skal være sagt at de konkurrerte med folk som hadde hatt kinesiskopplæring i opptil ti år lenger enn dem. I tillegg til selve konkur-ransen ble det spilt inn to sendinger av et tv-show hvor deltakerne i den første skulle presen-tere seg og landet sitt på omtrent 30 sekunder, og i den andre framføre kinesisk sang, dans eller skuespill.

Vi som hadde fått 3. og 4.plasser i hjemlandene våre slapp all konkurreringen og oppstyret rundt den, og var bare med som tilskuere. Både deltakere og tilskuere ble vist rundt i Yunnan og besøkte attraksjoner som tradisjonelle kine-siske landsbyer og ”Stone Forest”. Vi dro også til skoler hvor vi nærmest ble møtt som kjendiser og fikk være vitner til oppvisninger av elevene som liknet militære parader. Vi fulgte hver dag et tett og etter hvert slitsomt program, men alt i alt var det en utrolig opplevelse å få dra til Kina og delta i et tv-show, enten det var som deltaker eller som tilskuer.

Chinese Bridge


Gjennom en språkkonkurranse vant kine-siskklassen en tur til Kina, og fikk oppleve kjendishysteriet som ekte, vestlige popstjerner.tekst&fotoFrida Bakke Hope


Regnjakkeprodusentene i Sludd UB (t.h.) ble tildelt førsteplass i hele tre kategorier: for beste logo, beste nettside og beste verdi-skapningspotensiale; samt tredjeplass for beste ungdomsbedrift. De har i samarbeid med regntøydesignerne Blæst, utviklet en spesialdesignet regnjakke med unike finesser, skreddersydd for urban bergensungdom. Som én av fire hordalandsbedrifter, fikk Sludd UB representere fylket under NM for ungdomsbedrifter.

Siden oppstarten i 1997, har den ideelle organisasjonen Ungt Entreprenørskap arbeidet med utvikling av ungdomsbedrifter, i samarbeid med utdanningssystemet og med aktører i næringslivet. 18. mars tok innovative handelsgymnasiaster flere priser hjem fra fylkesmessen i Grieghallen.

BHGründer$

Lost&Found UB (under) ble premiert med 2. plass for beste reklamefilm, samt 2. plass for

beste regnskap.

BæreBergenUB (under) vant 2. pris for beste forretningsplan og 3. pris for beste reklame-film for sine ryggsekker av resirkulert jeans-materiale.

tekst&fotoJakob Myklebust Huus


Eirik Økland, elevrådslederAlder: 17 Fra: Skjold/Nesttun Sivilstatus: SingelFavorittlærer? Øystein OrmåsenFavorittsang? C.R.E.A.M. av Wu-Tang ClanFavorittplagg? Det må bli RUN DMC-skjorten.Øl eller vin? Øl.Hva spiser du til frokost? Eggerøre og skinkeHva ligger på nattbordet ditt? Klokke, arm-bånd, lommebok, mobil og vekkerklokke.Hvordan vil du beskrive deg selv? Geni, kjekk, ydmykHva synes du om Uggs? Sikkert veldig kom-fortable, ikke så særlig stilig, har prøvd, de var digg. Kunne ikke gått med dem selv, ikke helt min greieHva synes du om russestyret? Har ingen inn-trykk. De virker hyggelige, har ingen anelse, sikkert hyggelige folkHvordan har din tid som elevrådsleder vært? Jeg var først veldig usikker, men så det som en mulighet for å få gode erfaringer. Vi har tapt mot fylket, men tydeligvis gitt litt inntrykk litt rundt omkring.

EINMO vs ØKLANDDe to mektigste, mest fryktede og autoritære elevene på skolen – elevrådslederen og russepresidenten – snakker ut om øl, nattbord, frokost og uggs.

Tommy Einmo, RussepresidentAlder: 18Fra: EidsvågSivilstatus: I et forholdFavorittlærer? Bjørn RotiFavorittsang? Niggas in Paris av Kanye og Jay-Z.Favorittplagg? Converse.Øl eller vin? Jatakk, begge deler.Hva spiser du til frokost? Spiser ikke frokost.Hva ligger på nattbordet ditt? PC, iPhone og iPad. Hvordan vil du beskrive deg selv? Utadvendt, flittig og ikke redd for å drite meg ut.Hva synes du om Uggs? Det ser nødvendigvis ikke fint ut, men behagelig og varmt å gå med.Hva synes du om elevrådsstyret? Vet ikke så mye om elevrådstyret, men jeg føler de sier mer enn de gjør, sånn helt ærlig.Hvordan har din tid som russepresident vært? Jeg føler jeg kan bidra til å skape en god atmos-fære. Jeg tar det seriøst, og vil at avslutningen skal bli minneverdig. Tiendeklasseavslutningen var ikke så fet for noen, desto større grunn til at dette må det være en god avslutning.

tekst&fotoAdrian Nyhammer OlsenMarie Skjeseth Magnussen

Så kan en spørre seg: er tradisjoner nok? Skal det faktum at samtlige elever deler den samme kjærligheten for kantinedamen Marie veie tyngre enn manglende sam-lingspunkt og dårlig inneklima? Kan en overse at elever må flyttes til leide lokaler i gamlehjem og Hansabygget fordi vi alle elsker juleshowet? En gang i året får elever mulighet til å samles i Logen og dele før-julstemning, mens en flere ganger i uken får mulighet til å titte ut vinduet og se ens avdøde bestemor. En kan si vi har en god tradisjon for å snu det andre kinnet til.

Kanskje er det nettopp disse vanskelige forholdene som har gjort BHGs elever og ansatte så tøffe, hardføre og målrettete. Som dermed har skapt det gode, sosiale miljøet for læring. Et slikt godt læringsmiljø vil det være naivt å tro kan overføres til en annen skole, særlig en på størrelse med Amalie Skram. Dette skiftet vil nok bli et sjokk for skolens stolte elever. I stedet for en liten skole der du blir sett og har god kjennskap til alle lærerne dine, vil en nå forsvinne i mengden. Ikke alle er skapt for store sko-ler, og å fjerne tilbudet om en liten skole i sentrum, er ikke nødvendigvis en god idé.

Skolebruksplanen er fylkets plan for or-ganiseringen av videregående opplæring. Den omfattende planen rammer de fleste skolene og foreslår blant annet å legge ned Bergen Handelsgymnasium. Nedleggelsen ble et faktum 11. desember i fjor og frampro-voserte en motstandsbølge bestående av tid-ligere og nåværende elever, lærere og andre med forkjærlighet for vår vakre, ærverdige skole. Her fikk vi virkelig sett samholdet BHG er kjent for. Ingenting viste dettydeligere enn sørgetoget skolens venner arrangerte dagen dommen falt.

Engasjementet gjenspeiler den dedikerte elevmassen. Elevene har i over hundre år vært opptatt av skolens miljø og aktiviteter. En titt i gamle arkiver og årbøker, avslører hva som egentlig har rørt seg under eføyen. Politiske grupper har vært organisert, skolen har tidligere hatt egen hytte og en elevstyrt klubb der det i dag er kantine. Tradisjo-ner og samhold er typisk for vår lille skole. Dagens aktiviteter baserer seg mer på jule-show, revy og tv-sending. En kan undres om dette er tradisjoner som vil bringes videre. Uansett er det ingen tvil om at BHG er en skole full av minner og enhetsfølelse.

BHG – ærverdig eller ”falleferdig”?Det har lenge vært debattert hvorvidt Bergen Handelsgymna-sium skal bestå. Skolen har stått som en viktig og kunnskapsrik skole i Bergen sentrum i over 100 år. Det merkes på både bygg og kapasitet - og høyt søkertall.


tekst:Hilde Boberg AndresenJulie Brun Bjørkheim

Særlig ikke en skole som har så mange søkere, så høyt inntakssnitt og så gode re-sultater som gode gamle BHG har. Skolens elever utkonkurrerer de fleste andre med tanke på karakterer og utnevnelser.

Saken er at BHG ikke er bygd for mer enn fire parallelle klasser. I dag er romkapa-siteten sprengt pga for høyt elevtall og for mange studieretninger. Hvis BHG kunne få et elevtall tilpasset byggets romkapasitet, ville mange av utfordringene bli løst av seg selv. Da ville man sluppet leide lokaler som utgjør mye av stresset i dag. For en liten, gammel skole med høyt søkertall, er noe som er attraktivt og ønsket i Bergen sentrum. Dette behovet bør tilfredsstilles av fylkeskommunen, ellers vil de private ak-tørene overta vår elevgruppe når storskolen Amalie Skram står ferdig. Men slik går det

altså når politikere velger å sette økonomi over elevers ønsker. Når en går inn for å bygge en ny gigantskole i sentrum uten å redegjøre for følgene det vil gi for byen. En kan bare håpe at BHGs elever er like tilpas-ningsdyktige som planten bygget dekkes av og klarer å ha en fin tid i en ny skole.

Selv om det er mange utfordringer i hver-dagen på BHG, er det med et stort vemod at den ikke lenger skal brukes som videre-gående skole. Riktignok er det trangt mel-lom veggene og langt mellom de leide loka-lene, men minnet om skolen som tok imot oss, ærverdig og ”falleferdig”, vil alltid være med oss som fikk oppleve den.


Foto: Lill Simonsen

Årbok: bergen handelsgymnasium 2013

Documents