soria moria 2.mars 2009 refleksjonsgrupper i pleie- og omsorgstjenesten

Soria Moria 2.mars 2009

Refleksjonsgrupper i pleie- og omsorgstjenesten

Elisabeth GjerbergNina Amble

1

Dagens tekst

• Om prosjektet• Teoretisk referanseramme• Om refleksjonsverktøyet– ”Hjerte, hode, hender”– Mestring av utfordringer i arbeidssituasjonen

• Opplæring av fasilitatorer– ”Train-the-trainer”

2

Om prosjektet• Erfaringer fra flybransjen 2000-2003

– Avvik– Mestring av utfordringer– Fra privat servicesektor til pleie- og omsorgstjenesten

• Sosial og helsedirektoratet, 2004-2007: – Pilotprosjekt i 2 sykehjem, 1 hjemmebasert tjeneste.– Etablering av refleksjonsgrupper i to sykehjem og 1 hjemmetjeneste– ”Hjerte hode hender”. Utvikling av et refleksjonsverktøy for økt grad

av mestring i pleie og omsorgstjenesten.

• Sosial og helsedirektoratet, 2007-2009: – ”Refleksjon, handling og mestring”: fasilitatoropplæring i bruk av ”

refleksjonsverktøy for mestring i pleie og omsorgstjenesten”.

3

Teoretisk perspektiv

• Pleie- og omsorgstjenesten som læringsarena– Pleie- og omsorgstjenesten som emosjonelt arbeid• Daglig møte med komplekse situasjoner det ikke finnes

”oppskrift” på• Mestring og mestringsstrategier

– Fra individuell til kollektiv mestring– Refleksjonssløyfa: • ”reflection on action” • ”reflection in action”

4

Refleksjon i praksis-etablering av refleksjonsgruppe

• Fokus på arbeidsoppgavene, • Loggen• Møtenes struktur og innhold

– 2 timer hver 14.dag, 10 møter i løpet av et halvt år– 2 episoder hver gang. 3 faser– Tverrfaglige, faste grupper– ”Kjøreregler”

• Gruppeledelse– Fasilitatorrollen– Ledelse i par

5

Situasjoner som egner seg for refleksjon

• Krevende emosjonelle situasjoner– Situasjoner som tar mer energi en de gir– En blir ofte gående å tenke på situasjonen lenger enn vanlig– En gruer seg til lignende situasjoner– Forventning til egen mestring reduseres

• Det handler ofte om relasjoner til pasienter eller pårørende som oppleves som krevende eller vanskelige

• Mange utfordringer som tas opp berører etiske dilemmaer

6

7

Logg 1

Eksempler fra refleksjonsgruppene

• Pasientens autonomi vs. faglig standard– Eks pasienter som har stor motvilje mot å bli dusjet

• Vold mot ansatte• Kommunikasjon– Ivareta pasienters selvfølelse og verdighet i en

hektisk hverdag• Forhold til pårørende– kommunikasjon– forventninger

8

9

Fasilitator• Fasilitere betyr ”å få til å gå lettere”, dvs. understøtte

refleksjonen/diskusjonen i en gruppe

• Fasilitator planlegger, organiserer og leder refleksjonen på en understøttende måte

• Fasilitator har kontakt med ledelsen, bringer problemer videre som ikke kan løses i refleksjonsgruppa

• Fasilitator er en erfaren pleier

• Fasilitator er en brobygger og suksesskriterium

• Fasilitatorpar sikrer kontinuitet

10

Fasilitators balansegang:• Sørge for å få fram episodene som egner seg

• Å holde en konstruktive tone;– Unngå de to grøftene: Kos med misnøye/kynisme eller

føleri/”sorgbearbeiding”

• Å komme fram til alternativ atferd, gjennom å skape bevissthet om grenser og muligheter

• Passe tiden og overgangen mellom fasene i møtet

• Passe på at alle kommer til ordet

• Sørge for å gjøre avtaler til neste møte

• Gjennom refleksjon ”on action” gi refleksjon og muligheter ” in action”

5 viktige erfaringer fra fase 1

• 2 timer hver 14. dag synes å gi økt grad av mestring

• 2 timer hver 14. dag krever god organisering, fasilitator krumtapp her

• Mange opplever at refleksjonsgruppa bidrar til fagliggjøring av arbeidet

• Bedre kjent, lettere å be om hjelp• Andre problemer får også en løsning

11

Opplæring av fasilitatorer

• Tre samlinger– Opplæring, trening og erfaringsutveksling– Mulighet for å kontakt oss i perioder mellom samlingene

• I alt 39 fasilitatorer fra 16 tjenestesteder i 6 kommuner og tre fylker

• Vi har avsluttet opplegget i 4 av 6 kommuner– Er nå i ferd med å evaluere opplegget

12

Foreløpige resultater fra spørreundersøkelse blant

fasilitatorer• Hvor ofte ble følgende saker tatt opp?• Andel som svarte ”ofte”

13

OfteKrevende pasientrelasjoner 67%

Krevende relasjoner til pårørende 28%

Samvittighetskonflikter i forhold til pasient eller pårørende

39%

Utfordringer i organisering av arbeidet 31%

Etiske dilemmaer som tema i refleksjonsgruppene

• Ca halvparten svarte at sakene som ble drøftet ”i stor grad” berørte etiske dilemmaer

• Eksempler:– Taushetsplikt– Å gi hjelp når en pasient setter seg til motverge– Skjult medisinering

14

Konklusjon

• Viktig og nødvendig å skape arenaer for refleksjon i pleie- og omsorgstjenesten

• Refleksjon bidrar til bevisstgjøring, og mindre ”privatisering” av problemer– trolig også til bedre praksis, større trivsel og bedre

arbeidsmiljø• Må forankres i hele organisasjonen• Bør være en kontinuerlig virksomhet

15