sjumilssteget for fylkesmannen i buskerud og vest-agder 12. og 13.09.11

Sjumilssteget forFylkesmannen i

Buskerud og Vest-Agder 12. og 13.09.11

Sjumilssteget handler om:

• Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid i kommunene

” å se hele barnet” • Tidlig intervensjon i kommunale tjenester

”å fjerne bekymringene før de blir et

problem” ° basert på aksept av en felles overordnet

legalitet

Fylkesmannens to hovedoppgaver

Nytt fokus på råd- og veiledning

• Fra spesialiserte råd om smale problemer

• til

• Råd som gjelder hele barnets situasjon

E det nån som kjenne sæ igjænn?

• Å, han veks det vel av sæ!• Æ trur vi vente og ser om ikkje det går over…• Nei, før i tida da var det no heilt vanlig at vi va sånn

uten at nån brydde sæ!• Æ trur egentli at ongan væks av å ærfare litt

motgang i live….• Det har no blidd folk av mæ og!

BARN PÅ VENT – STYKKEVIS OG DELT

• Vi venter – til vi er sikker på at vi har et problem• Og så har vi jo taushetsplikt….• Vi behandler ikke barnet, men den ”delen” av

barnet som representerer problemet

• Så sendes stafettpinnen videre….

Hdir

AVdir

BLD

KD/Udir

Ulike hindre for et bredt perspektiv

• Lovverket er oppsplittet i en rekke særlover som administreres av ulike tjenester (dette er vår lov)

• Utvikling og vedlikehold av faglige revir er omfattende• Enkeltlover gir ikke plikter til tverretatlig eller tverrfaglig

samarbeid• Oppfatninger om taushetsplikt mv. hindrer ofte nødvendig

informasjonsflyt• Kommunale tjenester har ofte ikke et godt utviklet samarbeid

verken generelt eller i enkeltsaker• Kunnskaper om andre tjenester er mangelfulle

2008 – en faggruppe nedsatt av Fylkesmannen vurderer situasjonen i Troms fylke

• Kommunene har ikke prioritert barn gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse

• Barnevernutviklingen er dramatisk• Sosiale tjenester er sterkt voksenorientert• Vi har landets nest høyeste frafalls% i vg.skole• LO-revisjoner 2008 viste at det står dårlig til med

samarbeid helse-barnevern-sosial• Det er et stort og grunnleggende behov for

samordning av kommunale tjenester til barn

Alvorlighet

Innsats

Krise/akutt

Manifest problem

Bekymring

Undring

Alvorlighet

Innsats

Krise/akutt

Manifest problem

Bekymring

Undring

Melding tilbarnevernet

Alvorlighet

Innsats

Krise/akutt

Manifest problem

Bekymring

UndringTidlig intervensjon

”På leting etter en ny felles legalitet”

• Finnes det en overordnet legalitet som sikrer innsats for hele barnet, både for spesielle problemer barnet har – og for helheten i barnets oppvekst?

• Vi var heldig – vi fant en norsk lov: Menneskerettsloven – som ble endret i 2003

• Av den nye § 2-4 fremgår at bl.a. Barnekonvensjonen er inkorporert.

FNs barnekonvensjon

• Vedtatt av FN 20. november 1989• Ratifisert av Norge 8.1.1991• Inkorporert i 2003

Hva er Barnekonvensjonen?• Internasjonal lov, med regler som

sikrer at alle barn har like rettigheter.

• Norge og alle kommunene i Norge skal følge artiklene i FNs barnekonvensjon

FADs tildelingsbrev til Fylkesmennene 2011

• ”Som nasjonale myndigheters representant og tilsynsmyndighet på fylkesnivå har Fylkesmannen gode forutsetninger for å følge med i kommunenes implementering av FNs barnekonvensjon. Fylkesmannen har en samordnings- og veiledningsfunksjon overfor kommunene, og oppfordres til å samle og systematisere informasjon om kommunenes oppfølging av barnekonvensjonen. Fylkesmannen i Troms har utviklet en metode – Sjumilssteget – for å engasjere kommunene til innsats for barns rettigheter. Fylkesmennene står imidlertid fritt til å velge tilnærmingsmåte i dette arbeidet.”

Barnekonvensjonen

• Vedtatt i 3 deler

• 41 artikler (del 1)angir barns rettigheter

• 13 øvrige artikler (del 2 og 3)gir føringer for de enkelte stater og FN

• 2 valgfrie protokoller fra 25.mai 2000

• Barnekonvensjonen har forrang

FN-komiteen 29. januar 2010:

• 10. MANGLENDE SAMORDNING• Komiteen erkjenner at det kommunale selvstyret i Norge har

stor verdi, men den er betenkt over at arbeidet for å få til bedre samordning mellom staten og kommunene, mellom kommunene innbyrdes og internt i kommunene ikke har vist seg effektivt, og at tjenestetilbudet, tilgangen til tjenestene og samordning av de ulike tjenestene, samt evnen til å tilpasse seg nye utfordringer, derfor ikke er garantert på sammenlignbart vis over hele landet. Komiteen merker seg med bekymring at det er stor variasjon i kommunenes implementering av barns rettigheter i tjenestene, både med hensyn til omfang av slike tjenester og innenfor hvilke rammer de ytes. Komiteen er også bekymret for at mangelen på samordning skal føre til at utsatte grupper av barn, hvis rettigheter har en tendens til å bli neglisjert, blir offer for mangler i implementering av deres rettigheter.

”Samhandlingsreformen for barn”

• Sjumilssteget handler om tidlig intervensjon og tverrfaglig/tverretatlig innsats i kommunene

• Målet er at barn/unge og deres foreldre skal få tidlig og tilstrekkelig hjelp som kan redusere behovet for innsats fra ulike spesialisttjenester

• Dette krever at kommunene stimuleres til å utvikle faglig evne og politisk vilje til å ”brette ut” sine ulike hjelpetilbud og å inkludere alle, herunder frivillige lag og organisasjoner til innsats i et 360 ° - perspektiv.

Ord

føre

r

Rådmann

Fagfolk

Barna selvFrivillig

e org.

Foreldre

Statlige

myndigheter

Barnekonvensjonen

Barneloven

Barnevernloven

Utlendingsloven

Opplæringsloven

Barnehageloven

mfl.

Presentasjon av Sjumilssteget

• Dette ble gjort i forbindelse med fylkesmannens årlige møte med ordførere og rådmenn i Troms i januar 2009

• Samtidig gikk det ut et brev med ephortenr. 09/1 der kommunene ble oppfordret til å ta Sjumilssteget

• Og det ble lagt ut en nyhet på Fylkesmannens hjemmeside

Sjumilssteget for barnets beste

• Steg 1: Medbestemmelse (art. 12)• Steg 2: God omsorg (art. 18)• Steg 3: Særskilt vern og støtte (art. 20)• Steg 4: Vern mot overgrep (art. 19)• Steg 5: Fullverdig liv (art. 23)• Steg 6: God helse (art. 24)• Steg 7: God utdanning (art. 28 og 29)

Sjumilssteget egenanalyse

• Operasjonalisering av utvalgte artikkelområder i barnekonvensjonen

• Brev til kommunene med kontrollspørsmål

Sjumilssteget som analyseverktøy i kommunene

• Utgangspunktet er 7 artikler(områder) som vi har foretatt en enkel ”dissekering” av. Det finnes ytterligere artikler som gir kommune ansvar!

• Kommunene utfordres til å analysere seg selv – gir vi barna disse rettighetene i kommunen?

• Analysene skal foretas tverretatlig og om mulig også politisk og sendes Fylkesmannen

• Analysene vil avdekke styrker, mangler og vise utfordringer for samarbeid tjeneste imellom

• Analysene skal føre til tiltak for forbedringer

Tverrfaglig egenanalyse i kommunene

Sjumilssteget som ”metode”

• Sjumilssteget anvender og operasjonaliserer barnekonven-sjonen, ikke særlover som referanse/hjemmel for endringer

• Fokus flyttes dermed fra den enkelte tjeneste eller den enkelte profesjon til det helhetlige ansvaret både knyttet til oppvekstpolitikk og –tjenester. Det er fokus på tidlig intervensjon.

• Sjumilssteget velger innslagspunkt i politiske miljøer, toppadministrasjon så vel som i fagmiljøer i kommunene

• Sjumilssteget tilbys som et analyse- og kvalitetssikringsverktøy for kommunen

• Aktiviteter i kommunene synliggjøres og støttes faglig og økonomisk gjennom prosjektskjønnsmidler mv

• Sjumilssteget innrettes mot frivillighet og tar inn barn og unge som aktører

Hdir

AVdir

BLD

KD/Udir

Dep/dir

Finansiering

• Å ta Sjumilssteget i kommunen koster ingenting!• Nye tiltak som skal igangsettes kan enten skapes

gjennom omorganisering / endrede møteformer• Eller ved oppbygging av nye tiltak til barn,

ungdommer og foreldre som krever friske midler• Fylkesmannen har for årene 2009-2011 gitt i alt

7,5 mill kr i prosjektmidler til slike tiltak i fylket• Med egenandel utgjør dette nye tilbud i Troms-

kommunene i størrelsesorden opp mot 15 mill kr.

Steg 1 (artikkel 12)

Steg 4: (artikkel 19)

Steg 7- god helse (artikkel 24)

Status i 2011

• Sjumilssteget er implementert i alle Tromskommunene - også Longyearbyen lokalstyre arbeider med programmet

• Sjumilssteget formidles nasjonalt til andre fylkesmannsembeter og kommuner i andre fylker

• Sjumilssteget er igangsatt i 2 regioner av Nordland fylke

• Arbeid med en ”Selvhjelpspakke” er startet

Selvhjelpspakken

• Det skal utarbeides et forslag til en ”selvhjelpspakke” for hvordan kommunene skal kunne analysere og kvalitetssikre sitt arbeid med barn, unge og deres familier i tråd med FNs barnekonvensjon.

• Arbeidet vil bestå i å videreutvikle det tidligere arbeidet med fokus på de utvalgte artiklene i barnekonvensjonen som var grunnlaget for oppstarten av Sjumilssteget. Gruppen må her analysere hvilke føringer  artiklene gir for kommunens ulike tjenester og utarbeide nye kontrollspørsmål som grunnlag for nye kommuneanalyser. Nytteverdien for kommunene skal her være i fokus.

• Arbeidsgruppen skal også vurdere om andre artikler i barnekonvensjonen bør innarbeides i selvhjelpspakken for kommunene.

• Arbeidsgruppen har en rådgivende funksjon overfor Fylkesmannen som utarbeider det endelige utkast både til selvhjelpspakke for kommunene og for landets fylkesmenn. ”

Nye artikler på vei inn i Sjumilssteget

• Et foreløpig utkast fra arbeidsgruppen anbefaler inntak av flg. ”nye artikler” som utgangspunkt for kommunalt tverretatlig analysearbeid:

• Art. 26 og 27 – knyttet til arbeidet med barnefattigdom og boligsosialt arbeid

• Art. 30 – om urbefolkning og etniske, religiøse eller språklige minoriteter

• Art. 31 – om barnets rett til hvile, fritid og til å delta i lek, aktiviteter og kulturell/kunstnerisk virksomhet.

Situasjonen i dag i Tromskommunene

• Alle kommuner har gjennomført analyser og vet hvor ”skoen trykker”

• Det er igangsatt mange endringer og tverretatlige prosjekter og organisatoriske tiltak

• Alle kommuner har egen Sjumilsstegskoordinator• Nye modeller for tidlig intervensjon prøves ut. ”Inn på Tunet”

er inkludert i satsingen.• Kommunen har fått ”nytt syn” på begrensninger av typen

”Taushetsplikt” • Kommunene aksepterer barnekonvensjonen som styrende

for kommunal praksis!

Det tverrfaglige møtet

Lærer

BarnevernBUP Lege

Helsesøster

PP rådgiver

Medbestemmelse art 12

• Vi har fra 2009-2011 fått 3 nye barnas kommunestyrer i fylket

• Ungdomsrådene er på plass, eller på vei• Det er stort fokus på barns medvirkning i

kommunale planprosesser – vi arbeider for å få realisert kommunedelplaner for barn og unge/ universell utforming i kommuneplanens samfunnsdel i 2012

• Sjumilsstegskonferansen 2011 ”Etter Utøya”…

www.sjumilssteget.nowww.facebook.com/sjumilssteget

Den nye nettsiden