powerpoint-presentasjon · naturen og se den som en kilde til nytte, glede, helse og læring for de...

2019

……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………… ……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………… ………………………………………………………………………………………………………………………………

Vi trenger en stor verktøykasse

Daglig fysisk aktivitet gåbuss- hjertesone-beintøft-lekepatrulje- gå- og sykkelkurs- kroppsøving-fysisk aktivitet i fag-5-minutter- dueller- røris- askbasen- dans-fysisk aktivt skoledag- stedsbasert læring-gode uteområder-aktivitetsfriminutt-gåtur-åpen gymnastikksal-musikk i skolegården-fysak- å gå eller sykle til skolen er skolens polisy –fra inspektør til inspirator-tilgjengelig småutstyr i friminuttene- dans etter video-lek i skolehverdagen – hopp for hjertet-fysisk aktiv hjemmelekse- bevegelsesmåter i klasserommet – varierte sittestillinger- klassevise aktivitetskonkurranser- motorisk trening – høg puls hver dag – boder med småutstyr – fra inspektører til aktivitører -

Her finner du nyttige tips og ideer du kan bruke i skolehverdagen:

Hjertesone : https://www.tryggtrafikk.no/skole/hjertesone/

Gå til skolen kampanje: https://www.beintoft.no

Gåbuss: https://skoleidraet.dk/gaabus/forside/

Hopp for hjertet: http://www.hoppforhjertet.no

Databaser med leker: https://aktivitetskassen.no/

http://www.idespejd.dk/abe-se-abe-aber-efter

Artige bevegelser : www.funskills.dk

Hurtiglading videoer : www.askbasen.no

Folkedanseintro: www.folkepedia.no

Yoga for barn: https://vimeo.com/user17092940

Lykkehjul med bevegelser: https://fit.sanfordhealth.org/fit-boost

Videoer: https://www.friskissvettis.no/Rorisogminiroris/Bevegelsespauser

Røris: https://www.friskissvettis.no/Rorisogminiroris

Fysisk aktivitet i fag : www.askbasen.no

Fysisk aktivitet i fag: https://skoleidraet.dk/aktiviteter/projekter/saet-skolen-i-bevaegelse/forside

Unicefrunden : https://www.unicef.no/unicefrunden

Det bør legges fysisk til rette for måltid som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel og helse ANBEFALING Å spise handler om mer enn å bli mett. Det sosiale samlingspunktet som måltidet representerer er viktig for fellesskapet og for å skape trivsel. Skole og SFO må sørge for at det finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner.

Praktisk – slik kan anbefalingen følges En kantine eller en spisesal gjør det enklere å legge til rette for positive felles måltidsopplevelser rundt bordet enn i klasserommet. Uavhengig av hvor elevene spiser, er det viktig å jobbe for at måltidene er trivelige og at det fysiske miljøet tilrettelegger for at elevene nyter maten og det sosiale samværet. En hyggelig stemning rundt måltidet stimulerer appetitten og virker inkluderende. Lange køer kan påvirke trivsel negativt og forkorter tiden elevene har til å spise. Gode løsninger for å unngå kø bør derfor tilstrebes.

Og dette er de nasjonale anbefalingene for skolemåltidet i barneskolen:

Det bør tilrettelegges for regelmessige måltider som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel og helse ANBEFALING Å spise handler om mer enn å bli mett. Det sosiale samlingspunktet som måltidet representerer er viktig for fellesskapet og for å skape trivsel. Skolen må sørge for at det finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Antall måltider som behøves for å imøtekomme elevenes behov vil variere litt på grunnlag av alder og eventuelt tilbud om frukt/grønt pause og lignende. Elever som kommer på skolen uten å ha spist frokost hjemme bør få mulighet til å spise medbrakt mat, dersom det ikke finnes et frokosttilbud. Noen ganger kommer elever til skolen uten medbrakt mat eller penger, og har dermed heller ikke mulighet til å kjøpe mat i løpet av skoledagen. For å unngå at elever i slike tilfeller skal gå en hel skoledag uten tilførsel av ny næring, bør skolen være forberedt på å kunne tilby enkel mat til disse elevene. Enkel mat som kan tilbys i slike tilfeller kan være knekkebrød og påleggslag som har lang holdbarhet og finnes i porsjonspakninger (for eksempel makrell i tomat, leverpostei, tubeost).

Praktisk – slik kan anbefalingen følges En kantine eller spisesal gjør det enklere å legge til rette for positive felles måltidsopplevelser rundt bordet enn klasserommet. Uavhengig av hvor elevene spiser, er det viktig å jobbe for at måltidene er trivelige og at det fysiske miljøet tilrettelegger for at elevene nyter maten og det sosiale samværet. Lange køer kan påvirke trivsel negativt og forkorter tiden elevene har til å spise. Gode løsninger for å unngå kø bør derfor tilstrebes. Det kan være positivt om lærere spiser sammen med elevene. Lærere er viktige rollemodeller og har innflytelse gjennom hva de selv spiser og drikker og hva de formidler både om mat og ernæring og om hvordan man skal omgås rundt et bord. Det er viktig at alle ansatte tar på alvor det profesjonelle ansvaret de har for å fremme gode og sunne matvaner. Personlige holdninger og egne vaner som går på tvers av det som er skolens oppgave å fremme, bør en være bevisst på å holde for seg selv. Helsedirektoratets kostråd bør ligge til grunn i formidling om sunt kosthold og for mat- og drikketilbudet skolen gir. Kosthåndboken er et nyttig oppslagsverk for de som lager mat til andre, med råd og tips knyttet til vanlig kosthold, ulike spesialkoster og ulike andre kosthensyn

Og dette er de nasjonale anbefalingene for skolemåltidet i ungdomsskolen

gaiming

Nettsteder med ideer/verktøy og opplegg for aktiviteter i friluft, læring i friluft og stedsbasert læring: Norske www.stedsbasertlæring.no www.friluftsrad.no/om-fl/publikasjoner/bestillingssider-for-publikasjoner www.skoleskogen.no www.skoleveven.no www.miljolare.no www.natursekken.no www.speding.no/speiderprogram/speiderbasen www.4h.no/aktiviteter/prosjekter www.naturfag.no/laringsressurser/lp_sok.html www.friluftsliv.no/aarshjul-for-uteskole https://undervisningstips.com/category/uteskole www.undervisningsmetoder.com/naturfag www.fiskesprell.no www.skogkurs.no/lms www.energiveven.no www.skoglekene.no www.skoleideer.no www.udeskole.nu www.barnehage.no/emne/uteaktiviteter www.forskerfrø.no www.kongleposten.no

www.naturoggardsbarnehager.no https://www.o-skolen.no https://www.tryggtrafikk.no/skole/4-7-trinn/sykkelopplaering/sykkelprove-i-skolegarden/ http://aktivitetsbanken.no/ski/ovelser/ https://www.skiforbundet.no/contentassets/46e930fd22014151824d29fe0c80a92f/goy-pa-ski-aktiviteter-for-barn-og-unge.pdf https://aktivitetskassen.no/lek-pa-isen/ https://friluft.salten.no/fullfras Svenske www.skogeniskolan.se www.naturskyddsforeningen.se/skola www.utenavet.no www.naturskola.se Danske www.skoven-i-skolen.dk/kategori/aktiviteter www.udeskole.dk www.udinaturen.dk

Norske forts.

Forebyggende psykisk helse

friluftsliv-fysisk aktivitet-frisk luft-mestring – venner – act-belong-commit (ABC)-psykologisk førstehjelp-tidlig innsats-trygghet-skilsmissegrupper-lekeslåssing-risikofull lek- skummelartig- Zippys venner – lek og smil- alle har en psykisk helse – å bli sett – relasjonsferdigheter- trygge voksne- hindre utenforskap- helsefremmende samtaler – søvnrutiner- kostholdsrutiner- trene på sosiale ferdigheter – trivsel og velvære – bygge sosial kompetanse- bygge robusthet – program for bedre psykisk helse – foreldresamtaler – tema på foreldremøter –mobbeplaner – sosiale prosjekt-

artig

Vil du være her i 20000 timer ?

Er det slik at * vi tror på at tidlig innsats virker? * vi vil bygge anlegg som når alle eller flest mulig? * vi vil bygge anlegg som når de som trenger det mest? * vi vil bygge anlegg som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller? … er svaret da å satse på : -- asfalterte rulleskisløype til 60 millioner -- ny kunstgressbane til 12 millioner -- klatrehaller til 120 millioner ( og som det koster en familie 600 kr å bruke en gang)

-- turisthytter på fjellet til 50 millioner

… eller stedet der alle barn er hver eneste dag?

Kosthold spørre elevene om frokost– rutiner ved manglende frokost- tema i foreldresamtalen-tema på foreldremøte- tverrfaglig tema hvert skoleår- sosiale rammer for skolemåltidet- 20 minutter matpause- lærere spiser sammen med elevene- informasjon – trykksaker- krisemat i skapet-avtaler med nærbutikken-lokketilbud om sunn mat- kaldt vann tilgjengelig-sunn turmat-foreldrebetalt frukt/grønt og drikke- flere matpauser- elevstyrt kantine i valgfag/mat og helse -kampanjer- foreldreavtaler-

Søvn

tema på foreldremøter – tema i foreldre-samtalen- tverrfaglig tema på alle trinn – fysisk aktivitet ved skolestart hver mandag – informasjon- kampanjer- foreldrekurs- klasseavtaler mellom elever-lærere-foreldre – rutiner for hva som skjer ved gjentatte trette morgener-

Opplæringsloven § 1-1

Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for a kunne meistre liva sine og for a kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

Ny overordnet del av læreplanverket

gir enda bedre grunnlag for å skape helsefremmende skoler.

• Den overordnede delen har status som forskrift sammen med resten av læreplanverket, og må leses i lys av opplæringsloven og annet relevant regelverk som gjelder for opplæringen i skole og lærebedrift

• Overordnet del tydeliggjør skolens og lærebedriftens ansvar for danning og for utvikling av kompetansen til alle deltakere i grunnopplæringen. Alle som arbeider i grunnopplæringen, må la dette grunnsynet prege planleggingen, gjennomføringen og utviklingen av opplæringen.

2.1 Sosial læring og utvikling Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig.

2.5.1 Folkehelse og livsmestring • Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen

skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende.

3.1 Et inkluderende læringsmiljø

• Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle.

3.3 Samarbeid mellom hjem og skole

• Opplæringen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet, og samarbeidet skal bidra til å styrke elevenes læring og utvikling.

• God kommunikasjon mellom hjem og skole bidrar positivt til skolens arbeid med læringsmiljøet og til elevenes oppvekstmiljø.

Elevene skal lære og utvikle seg

gjennom sansning og tenkning,

estetiske uttrykksformer og

praktiske aktiviteter.

Skolen skal bidra til at elevene utvikler naturglede, respekt for naturen og klima- og miljøbevissthet.

De skal få oppleve

naturen og se den som

en kilde til nytte, glede,

helse og læring

For de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling,

Elevene dannes i møte med andre og gjennom fysisk og estetisk utfoldelse som fremmer bevegelsesglede og mestring.

Danning skjer …..

når de tar i bruk

redskaper for å

mestre en praktisk

oppgave.

… og lek og bruk av naturen som læringsarena blir obligatorisk

Look to Nordland

Vi har skapt en modell for implementering av helsefremmende skoler: 1. Samfunnsbestilling og politisk forankring 2. Konkretisering av helsefremmende faktorer 3. Lokal frihet 4. Kompetanseheving av hele personalet 5. Frihet til eget tempo i implementeringsarbeidet 6. Ei lita gulrot

En helsefremmende grunnskolelærerutdanning

• Samarbeidsavtale mellom NU og NFK • Skal implementeres ved alle grunnskolelærerutdanningene ved NU • Obligatorisk tema flere ganger i studieløpet • Studentene får eget kompetansebevis • Kople studentene til relevante forsknings- og utviklingsoppgaver og til

aktuelle skoler • Opplæring av undervisningspersonalet • Praksis ved helsefremmende skoler • Samarbeid om rekruttering av studenter

Vi må lykkes?

• Våre barn fortjener vår innsats

• Vi vet hva som virker

• DU gjør en forskjell

Bruk Facebooksiden Helsefremmende skoler i Nordland

artig