per espen stoknes: lykke og penger – nye måter å tenke og bruke penger på

Peng€r & $jelEn ny balanse mellom finans og følelser

D NTS t o k n e s

(1997) Norsk MedisinalDepot: Deregulering av apotekmarkedet mot 2005(1998) OED: Kraft og Energiutredningen 2020(1999) ECON Analyse: Horisont 21(1999) Fiskerinæringen mot år 2020 (NENT)(1999) LECA: Byggevaremarkedet mot 2007(2000) Teknologirådet: IKT og eldreomsorg(2000) Justisdepartementet & Semco: Scenarier for IKT og politiarbeid mot år 2010(2000) NSB 2015: fremtid for tog i Norge?(2001) Statskonsult – Statsforvaltningen mot 2006(2001) Møreforskning: Marine bioressurser 2010(2002) Universitetet i Oslo: Fysisk Institutt - Ny organisering?(2002) KongsbergGruppen: Kongsberg Simrad / KDA –Space: workshops(2002) Oljedirektoratet – aktørbildet på norsk sokkel mot 2012, (2003) DnB / Nor: Fremtidig merkevarestrategi (før fusjonen)(2004) KongsbergGruppen ASA: ”Fremtidsbilder 2020”(2004) Telenor Nordic Mobile (Telenor Mobil): UMTS og Fremtidens nordiske mobiltelefon-marked(2004) Miljøverndep/ Norsk Polarinstitutt: Samlet forvaltningsplan for Barentsregionen mot 2020(2005) Norges Apotek-forening (med LMI, SHD, LMV og NMD): Legemiddelomsetning til himmels?(2005) Cappelen Holding ASA: Eiendomsforvaltning for fremtiden?(2005) PetroVietnam / Oljedirektoratet: Future of Energy in South-East Asia towards 2020(2006) Statistisk Sentralbyrå: Hvordan måle samfunnet i fremtiden?(2006) Schlumberger, Paris: The Future of Learning(2007) NHO / BI: Fremtidsbilder 2030(2008) Statkraft 2020, Forskningsrådets matprogram 2030, OD: Norsk sokkel mot 2030

Kan vi ha et samfunn med høy livskvalitet og lave utslipp?

13.mar 2012Per Espen Stoknes

per@stoknes.com3

KAN PENGER GJØRE SJELEN LYKKELIG?

PROBLEM 1

“Whoever said money can’t buy happiness isn’t spending it right. “

BEGREPER

velferd

velstandlevekår

livskvalitetvelvære, lykke

helse

begreper metoder resultater drøfting anbefaling

“Vil du beskrive deg som ikke lykkelig - meget lykkelig, 1-4”?

Diener and Suh (1999), Frey and Stutzer (2002), Layard (2005), Kahneman (2006), Konow and Earley (2008)

Folk har ingen vansker med å svare (<1% lar være/vet ikke)Svarene folk gir samvarierer i stor grad med:

1. Hyppighet og autentisitet i smilene2. Venners vurdering av personens lykke 3. Høyere aktivitet i hjernens lystsentre4. Hyppighet av positive uttalelser 5. Omgjengelig og utadrettet 6. Søvnkvalitet 7. Nær families lykkeskårer 8. Selvrapportert helsetilstand 9. Raskere frisk etter skader og virus10.Høy inntekt hos person og hos nære relasjoner11.Engasjement i religion og livssyn12.Nylige, positive livshendelser (ekteskap, lønnsøkning)13.Gir mer gaver

begreper metoder resultater drøfting anbefaling

Eksempel: lykke før og etter ekteskap

treadmill, meaning that the effects of substantial life changes on subjective well-being are temporary.

The economic counterpart of the hedonic treadmill is that large increases inthe standard of living have almost no detectable effects on life satisfaction orhappiness. Easterlin (1995), for example, finds that the average self-reportedhappiness level did not increase in Japan between 1958 and 1987, although realincome increased fivefold. Figure 4 presents related results for China, based on asample of 15,000 individuals interviewed by the Gallup Organization. China expe-rienced remarkably fast economic growth from 1994 to 2005, with real income percapita increasing by a factor of 2.5. This growth had substantial consequences formaterial well-being: ownership of color television sets rose from 40 percentof households to 82 percent, and the fraction with a telephone jumped from10 percent to 63 percent. Yet Figure 4 indicates no increase in reported lifesatisfaction from 1994 to 2005; in fact, the percentage of people who say they aredissatisfied has increased, and the percentage who say they are satisfied has de-creased. Studies do find that income and life satisfaction are positively correlated ina cross-section of individuals, but the correlation is only around 0.20 (for example,Easterlin, 2001). One interpretation is that aspirations rise with income. Indeed,there is survey evidence that the level of income that an individual considers to be“sufficient” is primarily determined by his or her current income (van Praag andFerrer-i-Carbonell, 2004). Frey and Stutzer (2002) estimate that adaptation offsetsabout two-thirds of the benefits of any increase in income.

Some changes in circumstances have more than transitory effects: for example,the effects of unemployment and chronic pain do not seem to attenuate fully withtime (Lucas, Clark, Georgellis and Diener, 2004). Nevertheless, the frequent finding

Figure 3Average Life Satisfaction for a Sample of German Women(by year of marriage t ! 0)

74 3

7.1

7.2

7.3

7.4

7.5

7.6

Life

satis

fact

ion

7.7

7.8

0

Marriage (females)

1 "1 "2 "3 "4 2

Source: Clark, Diener, Georgellis and Lucas (2003), using data from the German Socioeconomic Panel.Note: An asterisk indicates that life satisfaction is significantly different from the baseline level.

Developments in the Measurement of Subjective Well-Being 15

begreper metoder resultater drøfting anbefaling

Lykkemåling i Norge - MMI/Synovate 1985-2007

0

20

40

60

80

100

1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007Slett ikkeIkke spesieltGanskeMeget

begreper metoder resultater drøfting anbefaling

0

10

20

30

40

50

1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 20070

100000

200000

300000

400000

500000

Ikke lykkelig Meget BNP/capita

% kr/innbygger(2008-kr)

Kilde: SSB NR, t5 Hovedstørrelser.

Kilde: Norsk monitor

Norge Lykke vs. BNP-vekst 1985-2007

6

12

18

24

0%

25%

50%

75%

100%

1957 1966 1975 1984 1993 2002

Inntekt og lykke i USA 1957-2002

Meget lykkelig %

Kilde: David Myers 2003Inntekt er inflasjonskorrigert

Gjennomsnittsinntekt

000$/capita

Lykke stabilt 1985–2030?

0

5

10

15

20

25

1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2010 2015 2020 2025 2030

Meget lykkelig %Ikke lykkelig

Kilder: MMIs undersøkelse Norsk Monitor. Fremskriving: BI, Stoknes

%

Fortsatt BNP vekst—meningsfylt?

0

5

10

15

20

25

1985 1989 1993 1997 2001 2005 2015 2025

Meget lykkelig %Ikke lykkelig

Kilder: MMIs undersøkelse Norsk Monitor. BNP - SSB Nasjonalregnskapsstatistikk

1 002,833

1 405,667

1 808,500

2 211,333

2 614,167

3 017,000

BNP mrd

%

PÅ TIDE MED NYE MÅLTALL?

Rojas, Mariano, 2007, «Heterogeneity in the relationship between income and happiness», JEP, Vol 28, 1-14.

brutto

nasjonal

lykke

BNL > BNP

2030:

HVORFOR IKKE LYKKE?

Tilvenning

Sammenligningseffekter

Glidende ambisjonsnivå

PROBLEM 1

Økonomisk vekst gir ikke lenger vekst i velferd

HVA ER PENGER?

PROBLEM 2

det klassiske syn: et byttemiddel

• penger er “et slør” over realøkonomien

• “ikke engang tannhjulene i handel, men oljen på tannhjulene”

• “effektiviserer handel, men deltar ikke selv i den”

• endrer ikke strukturen i næringslivet

penge-triaden

1. byttemiddel

3. verdimålestokk2. verdioppbevaring

byttemiddel verdioppbevaring

verdimålestokkrelasjon

oppmerksomhet drømmeskaper

“Selv om han nå og dahjelper noen lykkelig utvalgte fåså snyter han, lurer og forvirrer med forførende tale et uendelig antall sjeler blant menneskers dødelige, ulykkelige slekter.Så farvel, nå, sønn av Zevs og Maia, men jeg vil alltid huske deg i mine sanger”

Homerisk hymne til Hermes, ca 1000 fKr.

NÅR....

pris er alle tings målestokk ...

blir alt som ikke omsettes i markeder lett “usynlig”!

PROBLEM 3

Økonomisk vekst skjer på bekostning av andre typer kapital:

-sosial kapital (psykisk helse, isolasjon)

-natur kapital (biodiversitet, klima)

klima økosyst-emer

naturkapital

institu-sjoner

befolk-ning

sosialkapital

BOKFØRE FLERE KAPITALFORMER?

firmaer hushold-ninger

produsert kapital

MED ULIKE PENGESORTER?

firmaer hushold-ninger

institu-sjoner

befolk-ning

klima økosyst-emer

NOK

SOK

NAK

naturkapitalsosialkapitalprodusert kapital

HVORFOR INNFØRE NYE PENGER?

1) Få økt vekst i sosialkapital og naturkapital ”Bedre lokalsamfunn, økt biodiversitet og reduserte klimautslipp”

Vri vekst-fokus fra vekst i NOK til vekst i SOK og NAK

Redusere sosiale og miljøeksternaliteter (markedssvikt) ved å internalisere disse verdiene direkte i bokføring, i egen valuta.

2) Bruke markedets og pengenes potensiale til å generere innovasjon, relasjon og motivasjon

Nye penger gir endrede relasjoner, ny oppmerksomhet og atferdsendring.

Vri politikk fra påbud/avgift til markedsløsninger; redusere myndighetssvikt

CASE: LONDON TIMEBANK

CASE: COSTA RICA SKOG

The Fondo Nacional de Financiamiento Forestal (FONAFIFO) pays forest owners and protected areas in Costa Rica for reforestation, forest management and forest conservation under 10–15 year contracts. FONAFIFO acts as an intermediary between forest owners and buyers of various ecosystem services, including carbon sequestration, watershed protection, scenic beauty and biodiversity conservation. As of the end of 2001, almost 4,500 contracts had been written covering over 250,000 hectares, at a cost of US$50 million, with pending applications for another 800,000 hectares. Funds for the scheme are derived from a national fuel tax, supplemented by contributions from private companies.

Sources: Pagiola et al. 2003, Snider et al. 2003.

MED ULIKE PENGESORTER?

firmaer hushold-ninger

institu-sjoner

befolk-ning

klima økosyst-emer

NOK

SOK

NAK

naturkapitalsosialkapitalprodusert kapital

INTEGRERE PENGER & SJEL

1.Sjel og penger møtes i god design

2. Fornyelse av mening og formål

3.Arbeidsliv med rom for sjelen

4. Sjel og penger møtes i “polykapitalismen”

Fra kap 13 i Penger & Sjel

Takk for oppmerksomhetenMer om “Penger og Sjel” på

Per Espen Stoknes: www.stoknes.com

Kan bestilles fra flux forlag: www.flux.no