Økonomistyring i kommunene

ØKONOMISTYRING I KOMMUNENE

MÅLØY 18.11 2013Professor Bjarne Jensen

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Hvorfor offentlig virksomhet?

• Regulering, styring, planlegging av samfunnsutv.

• Fellesgoder: Forsvar, rettsvesen, samferdselsnett, parker mv. – Markedet fungerer ikke.

• Naturlige monopoler: Vann og avløp, forsyningsnett elektrisitet osv. – Markedet gir dårligere løsninger.

• Individuelle tjenester: Helse- og sosialomsorg, utdanning, oppvekst og kultur som det politiske flertall ikke ønsker at markedet skal løse.

FELLESGODER PRODUSERES I OFFENTLIG REGI FORDI DE LØSES MER EFFEKTIVT/BEDRE ENN OM VI LAR MARKEDET IVARETA DET

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

MISFORSTÅELSE AT PRIVAT VIRKSOMHET ER VERDISKAPNING, MENS OFFENTLIG VIRKSOMHET ER FINANSIERT AV PRIVAT VERDISKAPNINGEKSEMPEL PÅ OPPFATNINGER:Jon Olav Mjølhus partner i Epsilon Capital, Kronikk i Dagens

Næringsliv 04.08.2010.• ”Det er fortsatt, og enn så lenge, over dobbelt så mange

som jobber i det private som det offentlige. De sistnevnte lønnes av de førstnevnte. Ikke omvendt. ””Ingress Velferd kommer fra verdiskapning – og i den rekkefølgen. Du blir ikke rikere av å åpne en bar og ha deg selv som kunde. Andre land må øke skattene, men Norge bør gjøre det motsatte.”

Bjarne Håkon Hanssen ved overgan fra off. virk. tilKonsulentbransjen:• ”Hadde brukt mesteparten av sitt voksne liv til å bruke

penger nå skulle han i stedet skape verdier”

M. Tetchner VG 29/6 2012:«Vår offentlige sektor, ikke minst hver krone som brukes til å betale politikere, betales av privat sektors overskudd.»

Forsker Anne Marie Stamsø:OFFENTLIG SEKTOR «LEVER» NEMLIG AV PRIVAT SEKTOR I DEN FORSTAND AT VERDIENE SOM SKAPES I PRIVAT SEKTOR, GÅR TIL Å FINANSIERE OFFENTLIGE TJENESTER»Velferdsstaten i endring. Gyldendal akademiske. S 59.

Stein Regaard Los sjefsøkonom: Flåthen taler på vegne av dem som skaper verdier, ikke bare de

som finansieres over offentlige budsjetter” (Sitat fra intervju i forbindelse med 60 årsdagen Aftenposten 22. mars 2011)

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

PUBLIC CHOISE – NYE TEORIER OM OFFENTLIG VIRKSOMHETBAKGRUNN VEKSTEN I OFFENTLIG SEKTOR:• INDIREKTE KOSTNADER KNYTTET TIL EFFEKTIVITETSTAP

VED ØKT BESKATNING• STYRINGSSVIKT I OFFENTLIG VIRKSOMHET FORDI

POLITIKERE OG ANSATTE HAR INCITAMENTER TIL Å UTVIKLE OFFENTLIG VIRKSOMHET FOR Å FREMME EGNE INTERESSER OG MÅL

KONSEKVENSER:• OFFENTLIG SEKTOR BØR VÆRE SÅ LITEN SOM MULIG• OFFENTLIG SEKTOR BØR STYRES ETTER SAMME

PRINSIPPER SOM MARKEDSSTYRT VIRKSOMHET

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

OFFENTLIGE UTGIFTER. PST.ANDEL BNP OECD LAND

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Vekst i offentlig og privat konsum

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

3.7

1.8

3.4 3.4

5.0

2.73.0

2.5

0.0

1.0

2.0

3.0

4.0

5.0

6.0

1971-1980 1981-1990 1991-2000 2001-2010

Privat sektor Offentlig sektor

Utvikling i sysselsatte årsverk privat og offentlig virksomhet (Tallgrunnlag

nasjonalregnskapet)

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

180019

7019

7319

7619

7919

8219

8519

8819

9119

9419

9720

0020

0320

0620

09

Privat

Offentlig forvaltning

Statsforvaltningen

Kommuneforvaltningen

PRIVAT OG KOMMUNALT KONSUM. VEKST I FASTE PRISER 2002-2011. KILDE SSB

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

KOMMUNALE INNTEKTER OG SAMLET RESSURSBRUK I NORGE. 2002 100 REALVEKST

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

BAUMOLEFFEKTEN Visse arbeidsintensive tjenester legger ikke til rette for

rasjonalisering. Eksempler:• Vanskelig å rasjonalisere framføringen av Bethowens

fiolinkonsert eller Ibsens teaterstykke ”Et dukkehjem”• Gjelder også en rekke håndverktjenester – frisørtjenester,

elektrikertjenester og lignende.• I en stor del av offentlig virksomhet gjelder lignende forhold

om standarden skal opprettholdes. Eks. Pleie - og omsorgstjenester, undervisning og oppvekst, helsetjenester, kulturtilbud.

Der Baumoleffekten gjør seg gjeldende blir produksjonen relativt sett mer kostnadskrevende ettersom rasjonaliseringseffekten skrider fram i sektorer der rasjonalisering er mulig (industriproduksjon og produksjon i landbruk og fiske).

Sysselsetting private tjenester og offentlige virksomhet. (Prosentandel av

årsverk tjenester)

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %19

7019

7319

7619

7919

8219

8519

8819

9119

9419

9720

0020

0320

0620

09

Tjenester privat sektor

Offentlig forvaltning

13

OFFENTLIG VIRKSOMHET ER VERDISKAPNING, MEN STYRES, FORDELES OG FINANSIERES PÅ ANDRE NMÅTER ENN FORRETNINGSVIRKSOMHET

• OFFENTLIG PRODUKSJON ER VERDISKAPNING PÅ LINJE MED PRODUKSJON I MARKEDER

OFFENTLIG PRODUKSJON/FELLESGODER FORDIMARKEDSLØSNINGE• ER IKKE EFFEKTIVE SAMFUNNSØKONOMISK• UØNSKETE FORDELINGSVIRKNINGER - OFFENTLIG

PRODUKSJON FORDELES ETTER ANDRE PRINSIPPER

NPM – STYRINGSMETODER FOR OFFENTLIG PRODUKSJONBASERT PÅ KONKURRANSE ELLLER ”KUNSTIGEMARKEDER/KVASIMARKEDER” – OFFENTLIG EGENREGIOPPFATTES SOM MONOPOLVIRKSOMHET

HOVEDKONKLUSJON –NPM ELLER FORVALTNINGSSTYRING• DET KAN HVERKEN DOKUMENTERES ELLER FORVENTES

AT NPM-METODENE GIR LAVERE KOSTNADER OG MERE EFFEKTIV DRIFT AV VELFERDSTJENESTENE

• SÅ LENGE FINANSIERINGEN BEGRENSER OMFANG OG KVALITET PÅ VELFERDSTJENESTENE VIL VALGFRIHET VÆRE BEGRENSET

VED VALG AV ORGANISERING BØR VEKTLEGGES• FORDELINGSVIRKNINGER• STYRINGSMULIGHETER• INDIREKTE KOSTNADER: HØYERE

TRANSAKSJONSKOSTNADER, OMSTILLINGSKOSTNADER OG VIRKNINGER PÅ SKATTEINNTEKTER

INDIREKTE KOSTNADER KAN SAMLET UTGJØRE RUNDT 10 PST AV KONTRAKTSSUMMENE VED KONKURRANSEUTSETTINGREDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Forskjeller økonomistyring – forretning og offentlig velferdsgoder

Offentlig velferdsgoder• Disponerer inntekter for å dekke

fellesbehov/tjenester• Resultat i form av økonomisk

overskudd er irrelevant• Resultat vanskelig å måle/lar seg

ikke måle med enkle indikatorer• Budsjett bindende vedtak om

ressursbruk • Regnskapet registrerer om

midlene er brukt i henhold til vedtak

Forretningsvirksomhet:• Har kostnader for å skape

inntekter.

• Budsjettets betydning omdiskutert. Internt dokument/løs plan for å skape størst mulig økonomisk resultat/profitt.

• Mål - maksimere økonomisk overskudd.

• Regnskapet viser det økonomiske resultat

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

Forskjell i økonomiprosess - forretningsvirksomhet og offentlige velferdsgoder

17

HOVEDFUNKSJONENE I ØKONOMISTYRING I OFF. VIRK

1. ØKONOMISK PLANLEGGING OG BUDSJETTERING FOR Å TREFFE BESLUTNINGER OM DEN VIRKSOMHET SOM SKAL DRIVES

2. ØKONOMISKE DRIFTS - OG KONTROLLOPPGAVER KNYTTET TIL GJENNOMFØRING AV VIRKSOMHETEN

3. KONTROLL MED GJENNOMFØRING OG EFFEKTIVITET I OFF. VIRKSOMHET

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

VERKTØY I ØKONOMISTYRING I OFFENTLIG VIRKSOMHET

• REGNSKAP – REGISTRER VIRKSOMHETENES UTGIFTER , INNTEKTER OG FINANSIELL STATUS OG VERDIER

• ÅRS BUDSJETT – PLAN FOR UTGIFTER , INNTEKTER OG FINANSIELL STATUS SAMMENKOBLET MED VIRKSOMHET I KOMMENDE ÅR

• ØKONOMISKE PLANER/LANGTIDSBUDSJETT – PLANER FOR UTGIFTER, INNTEKTER OG FINANSIELL STATUS FOR EN LENGRE PERIODE VANLIGVIS 4 ÅR SAMMENKOBLET MED VIRKSOMHETENS AKTIVITET

• ØKONOMISKE ANALYSER

18

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

FORSKJELLER I VERKTØY OFFENTLIG OG PRIVAT VIRKSOMHET• STATS- OG KOMMUNEFORVALTNING HAR

STANDARISERTE OG FORMELLE KRAV BÅDE TIL REGNSKAP OG BUDSJETT I LOVER OG KONKRETE REGLER OG RETNINGSLINJER

• FORRETNINGSVIRKSOMHET HAR INGEN KRAV OM BUDSJETT KUN KRAV TIL REGNSKAP

PRINSIPPER OG REGLER FOR REGNSKAP I OFFENTLIGVIRKSOMHET OG FORRETNINGSVIRKSOMHET ER

FORSKJELLIGE

HOVEDFORSKJELLEN AT FORRETNINGSREGNSKAPETS VIKTIGSTE

RESULTATMÅL ER Å VISE VIRKSOMHETENS LØNNSOMHET OG

ØKONOMISKE INNTJENINGMENS DET I OFFENTLIG VIRKSOHET SKAL VISE HVILKE INNTEKTER VI HAR HATT OG HVORDAN DE ER BRUKT

19

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

PLANSYSTEMENE I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER• KRAV TIL PLANLEGGING OG PLANSYSTEMENE ER

LOVFESTET OG SYSTEMATISK BYGGET OPP1. KOMMUNEPLAN –TIDLIGERE GENERALPLAN - OMFATTER

HELE KOMMUNENS VIRKSOMHET – FYSISK PLAN2. SEKTORPLANER – NEDFELT BESTEMMELSER I SÆRLOVER3. ØKONOMIPLAN – 4 ÅRSPERSPEKTIV –

LANGTIDSBUDSJETT4. ÅRSBUDSJETTNOEN AV UTFORDRINGENE: • KONSISTENS OG SAMMENHENGER MELLOM DEM –

HVORDAN KLARE Å IVARETA DET• HVORDAN FORHOLDE SEG TIL ENDRINGER I

FORUTSETNINGER• PROSESSER OG SYSTEMER SOM KOBLER DEM SAMMEN, • HVEM SKAL DELTA I PROSESSENE

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

SYNET PÅ PLANLEGGING HAR ENDRET SEG

• LANGTIDSPLANER MED FOR KONKRET INNHOLD KOM I MISKREDIT ETTER SOVJETUNIONENS SAMMENBRUDD

• ØKONOMISKE PLANER ER VANLIGVIS STRATEGISKE PLANER

1. MÅL – HVA SKAL OPPNÅS? 2. ALTERNATIVE TILTAK /LØSNINGER 3. KONSEKVENSBEREGNINGER 4. HANDLINGSPLAN – LØSNINGER• FYSISKE PLANER – MER KONKRETE OPPLEGG FOR

GJENNOMFØRING AV TILTAK

21

22

HOVEDSPØRSMÅL ØKONOMISK PLANLEGGING OG BUDSJETTERING• FASTSETTE ØKONOMISKE RAMMER FOR OFFENTLIG

VIRKSOMHET• FORDELE ØKONOMISKE RAMMER PÅ OPPGAVER OG FORMÅL

– HVORDAN SØRGE FOR Å ARBEIDE MED RIKTIG SAK / YTRE EFFEKTIVITET

(EFEKTIVITETSKRITERIET VELFERDEN/NYTTEN AV SISTE KRONE ER LIK TIL ALLE FORMÅL – DERSOM DET IKKE ER TILFELLE KAN VI VED Å OMFORDELE MIDLER FRA FORMÅL MED LAVERE GRENSENYTTE TIL FORMÅL MED HØYERE GRENSENYTTE ØKE DEN SAMLEDE VELFERD)

• HVILKE TILTAK OG RESSURSER SKAL BRUKES FOR Å LØSE OPPGAVEN. HVORDAN ARBEIDE MED SAKEN PÅ RIKTIG MÅTE / INDRE EFFEKTIVITET

23

Budsjettets hovedfunksjoner:

- Konstitusjonell /legalitetsfunksjon

- Politisk funksjon

- Administrativ funksjon

- Informasjonsfunksjon

24

BUDSJETTSYSTEMER / TEKNIKKER

• TRADISJONELT BUDSJETT – INNTEKTER OG UTGIFTER FORDELT PÅ KONTI

• PRESTASJONSSBUDSJETTER –BEVILGNINGER KOMBINERES MED PRODUKSJONSMÅL OG PRODUKTIVITET OG ENHETSKOSTNADER KAN BEREGNES

• PROGRAMBUDSJETTER – SYSTEMATISK INNDELING AV BUDSJETTET ETTER FORMÅL OG TILHØRE4NDE TILTAK

• NYTTE – KOSTNADS ANALYSER• RAMMEBUDSJETTERING – ØKONOMISK RAMME BASERT PÅ

ERFARINGER / TIDLIGERE FORBRUK/ØNSKET FORDELING. STOR INTERN FRIHET TIL Å DISPONERE RAMMEN

• NULL - BASE BUDSJETTERING – BEVILGNINGENE GIS EN FULLSTENDIG GJENNOMGANG /REVURDERING.

• INPUTBUDSJETTERING – BEVILGNINGER TIL INNSATSFKTORER/RESSURSER

• OUTPUTBUDSJETTERING – HVA SKAL LEVERES/PRODUSERES

25

EFFEKTIVITETS / PRODUKTIVITETS -BEGREPER

• ARBEIDSPRODUKTIVITET= PRODUKTMENGDE/ARBEIDSINNSATS

• PRODUKTIVITET=PRODUKTMENGDE/RESSURSMENGDE=PRODUKTMENGDE/TOTALKOSTNAD

• ENHETSKOSTNAD=TOTALKOSTNAD/PRODUKTMENGDE=1/PR-ODUKTIVITET

• EFFEKTIVITET=RESULTAT/RESSURSINNSATS• KOSTNADSMINIMERING – HVORDAN PRODUSER EN GITT

MENGDE ELLER ET GITT MÅL NÅS MED LAVEST MULIG KOSTNADER

• PRODUKTMAKSIMERING – GITT EN BESTEMT BEVILGNING HVORDAN PRODUSERE MEST MULIG

• VELFERDSEFFEKTIVITET = VELFERDSEFFEKTER / RESSURSMENGDE

SELV RØYNDE FORSKERE KLARER IKKE Å HÅNDTERE SLIKE BEGREPER – SÆRLIG BLANDES BEGREPENE PRODUKTIVITET OG EFFEKTIVITET

REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST