nyrer, urinveier

Nyrer, urinveier

Prostata

Kjertel (normalt 20g) som tømmer sitt sekret i urinrøret under ejakulasjonen.

Sekretet inneholder modningsstoffer og næringsstoffer til spermiene som gjør dem i befruktningsdyktige.

Nyrene funksjoner Fjerne avfallsstoffer og tilførte fremmedstoffer

fra blodet Stabilisere ekstracellulærvæskens osmotiske

trykk og volum Regulere konsentrasjonen av de fleste ionene i

ekstracellulærvæsken Bidra til å opprettholde syre-base-balansen Glukoneogenese Danne erythropoietin Omdanne inaktivt vitamin D til aktiv form Danne enzymet renin

Nyrens anatomi Cortex = bark Medulla = marg Nyrepapiller Nyrebekken (renal

pelvis)

Nyrens blodforsyning

Vekt tilsvarende 0,5% av kroppsvekten

Mottar 20-25% av hjertets minuttvolum

Urinveiene Urinveiene består av:

To nyrebekken To urinledere

(ureteres) – 25 cm Urinblære

Glatt muskulatur – m. detrusor

Urinrør (uretra) Indre og ytre

lukkemuskel Overgangsepitel og

to muskellag

Blærens vegg, snitt

Nefronet – den urinproduserende enhet

1 million nefroner i nyren

Består av Kapillær-

nøste = glomerulus

Rørsystem = tubulus-systemet

Glomerulus med Bowmans kapsel

Glomerulus

Nefronet: glomerulus og tubulussystemet

Urinen Det filtreres ca. 180 liter hvert døgn Vanligvis tilbakeføres 178,5 liter, dvs. at det

produseres 1,5 liter urin Maksimal urinmengde – 22 liter, minimum 0,5 liter. Antidiuretisk hormon (ADH) (produseres i hypofysens

baklapp) øker reabsorpsjonen av vann i distale tubuli og samlerørene => konsentrerer urinen.

Reabsorpsjonen av vann kan bare foregå inntil tubulusvæsken er i osmotisk likevekt med vevsvæsken i nyremargen.

Faktorer som påvirker urinvolumet: omfanget av reabsorpsjon av stoffer, sympatisk stimulering, renin-angiotensin-aldosteron-systemet, ADH, det arterielle blodtrykket.

Infeksjoner i urinveiene Akutt cystitt (blærekatarr)

Bakterier kommet inn gjennom urinrøret Oftest kvinner (kort uretra)

Pyelonefritt (nyrebekkenbetennelse) Betennelse i nyrebekken (pyelo-) og tilstøtende nyrevev

(nefritt) Høy feber, smerter i ryggen

Avløpshinder disponerer for infeksjoner Prostatahyperplasi Medfødte misdannelser: Overgangsstenose, vesicouretral

refluks Steiner Lammelser I tillegg disponerer følgende: graviditet, diabetes

Infeksjoner i mannlige kjønnsorganer

Uretritt – Seksuelt overførbare sykdommer, oftest clamydia.

Prostatitt. Akutt – i forbindelse med UVI. Kronisk – finner ofte ikke årsak

Epididymitt – i forbindelse med UVI Orchitt – ved kusma i voksen alder Balanitt – oftest ved fimose og

diabetes

Prostatahyperplasi Prostata øker i volum – særlig i kjertlene,

men også i bindevev og glatt muskulatur Testosteron har betydning, men årsakene

er ukjent. Fører til avklemning av uretra og dermed

vannlatningsbesvær (prostatisme): hesitasjon, pollakisuri, resturin, urinretensjon, UVI, hydronefrose.

TUR-P (transuretral reseksjon av prostata)

Prostatakarsinom Hyppigste kreftform hos menn Gir prostatisme,evt. smerter Osteosklerotiske

skjelettmetastaser Årsaken er ukjent. Risiko øker

med alderen. PSA: Prostataspesifikt antigen Beh: Radikal prostatektomi,

evt. medikamentell kastrasjon, TUR-P, evt. strålebehandling

Hydrocele testis

Testistorsjon

Testikkelkreft Nesten alle svulster i testikler er ondartede Oppstår i 20-40 års alder 95% stammer fra germinalcellene (forstadiene

til sædcellene) Årsak: Ukjent. Testikkelretensjon, testisatrofi

og testikler med nedsatt funksjon øker risiko. Deles i to grupper:

Seminomer: Metastaserer sent, god prognose Non-seminomer: Stor veksthastighet, metastaserer

tidlig (lymfeknuter langs aorta, mediastinum og til lunger). Bedret prognose siste år pga. nye cytostatika.

Nyrestein(Urolithiasis)

Blir dannet i nyrebekkenet

Oftest kalsiumsalter Steinen setter seg i

de trange partier Svært sterke

smerter i flanken med utstråling til lyske

ESWL - Extracorporeal Shock Wave

Lithotripsy

This outpatient procedure uses high-frequency sound waves to crush kidney stones into granules small enough to be passed in the urine.

Studies have shown that over 80 percent of all surgical stone disease can be treated with extracorporeal shock wave lithotripsy

Minimally Invasive Stone Surgery

Glomerulonefritt Betennelse i glomerulusnøtet Immunologisk årsak: Antigen-

antistoffkomplekser som setter seg på basalmembranen eller antistoffer som binder seg til antigener på denne. Dette skader basalmembranen.

Fører til lekkasje av proteiner, proteinuri og av RBC, hematuri og evt. hypertensjon

Både akutt og kronisk form Akutt postinfeksiøs glomerulonefritt –

streptokokkinfeksjoner – nefrittisk syndom

Diabetisk nefropati Først mikroalbuminemi – finner fortykket

basalmembran i glomerulus Gradvis kan glomeruli helt ødelegges av

arrvev Nyreskade også som følge av

arteriolosklerose (fortykket vegg i arteriolene), som forverres av hypertensjon.

Arteriolosklerose gir nedsatt blodtilførsel til glomeruli. Dette gir fibrose og arrdannelse (nefrosklerose) som kan gi høyt blodtrykk.

Toksisk nyreskade

Medikamenter (cytostatika, antibiotika med mer)

Metanol Giftige sopper Kvikksølv Frysevæske

Nyresykdom, hypertensjon, karsykdom

Nyresykdom fører til produksjon av hormonet renin – som på flere måter øker blodtrykket

Aterosklerose kan gi nyrearteriestenose, som stimulerer produksjon av renin, som øker blodtrykket, som igjen forverrer aterosklerosen.

Hypertensjon kan i seg selv skade nyren og kan gi arteriolosklerose.

Nyresvikt

Akutt nyresvikt: Urinproduksjon under 500 ml. Kroppen

klarer ikke kvitte seg med avfallsstoffene

Prerenal (blodtrykksfall), renal (nyreskade, nyresykdom), postrenal (hindret avløp)

Kronisk nyresvikt – uremi Trett, slapp, kvalm, hudkløe, tørste

Svulster i nyrer og urinveier Uroteliale svulster (i

urinveiene) Atypiske papillomer i

blæra – multifokale, residiverer

Nyresvulster Nyrekarsinomer

NB: Asymptomatisk hematuri

Nyrekarsinom

Nyrecyster og cystenyrer

Enkelte nyrecyster kan forekomme normalt

Familiære cystenyrer – dominant arvelig sykdom. Fører over år til uremi.

Forstyrrelser i urinlatningen

Retensjon (får ikke latt urinen) Inkontinens (lekker urin) Autonom blære – ved hjerneskade

eller tverrsnittslesjon i ryggmargen Blærelammelse – gir inkontinens.

Kateterisering