næringsliv for utvikling modeller for samarbeid

Næringsliv for utviklingModeller for samarbeid

Næringslivets Bistandskonferanse 12. februar 2008

Adm.dir. Finn Bergesen jr., NHO

2

Vår tids største utfordringer er global fattigdom og klima

• En fjerdedel på skyggesiden

• Global oppvarming – eksistensielt problem

• De fattigste land rammes hardest

3

Næringslivets innsats avgjørende for å lykkes

• Næringslivet – en del av løsningen

• Uten næringslivet - umulig å nå FNs tusenårsmål eller å løse klimaproblemene

• Næringslivet besitter kunnskaper, midler og teknologi

• Utfordring – investering og samhandling med MUL-land

• Ulike kategorier av utviklingsland – ulike modeller

Finn Bergesen jr. i Uganda

4

Ulike kategorier av utviklingsland krever ulike modeller for samarbeid

• Matchmaking programmer, Vietnam, India, Sør-Afrika og Sri Lanka

• NOREPS – klynger av bedrifter innen nødhjelp

• ”Olje for utvikling” – kompetanse og teknologi

• Næringsutvikling i Uganda – pilotprogram i MUL • Partnerskapsprosjekter, eks Yara og Nortura

• CDM – kvotehandel

• Demonstrasjon av teknologiske løsninger innen klima

• CSR, Anti-korrupsjon, godt styresett

• Rammebetingelser for næringsutvikling – samarbeid mellom næringsorganisasjoner

Gunnar Dalen, Nortura og landbruksmyndigheter i Uganda

5

”Ugandamodellen”

• 10 prosjekter i implementeringsfasen

• Vannkraft, søppelhåndtering, telekommunikasjon, aquakultur, skog, husbygging, vannrensing, landbruk - meieri og kjøtt.

• Prosjektene bidrar til lokal verdiskaping, genererer arbeidsplasser, synergi mot annen næringsvirksomhet, bedret helse og miljøeffekt.

• Tett dialog og støtte både fra den norske ambassaden i Kampala og ugandiske myndigheter

Bolig prospekt: Pride Architects

6

NHOs erfaringer med Ugandamodellen

• Næringsorganisasjoner i begge land som rådgivere for bedriftene og som pådriver mot myndigheter

• Tilrettelegging, partnersøk, dialog, personlig tillitt og kontakt

• Lokal kunnskap, forundersøkelser

• Langsiktige investeringer

• Partnerskap med myndigheter, bistandskomponent som utløser det kommersielle prosjekt

Søppelhåndtering: Reno Norge

7

Næringslivets interesser i klimaspørsmålet

• Klimaendringene rammer MUL landene hardest

• Norge har betydelig kompetanse som må kanaliseres mot å løse disse utfordringene

• Behovene for energi (ren) er enormt, ref. sol, vann og vindkraft

• Og behov for forebyggende tiltak mot klimaendringer

• Norsk klyngekompetanse og teknologi

• Regjeringens skogsinitiativ

8

Næringslivets råd til norske myndigheter

• Næringsutvikling og handel må prioriteres blant hovedinnsatsområdene i utviklingssamarbeidet

• Langsiktig og forutsigbar næringslivssatsing, økt kompetanse hos myndighetene

• UD og ambassadene som rådgivere på lokale forhold og som døråpnere og policy for NIS

• Norad ansvar og koordinerende rolle i operasjonalisering av NIS i utviklingssamarbeidet

• Koordinere bruk av virkemidler, Norad, UD/AMB og Norfund- eks. som støtte til MMP

9

Et forpliktende samarbeid

• Videreutvikle partnerskap

• Bidra med ”bistandskomponent” for å utløse det kommersielle potensial

• ”Olje for utvikling” som modell (næringslivsklynger i marin sektor, fiskeri, miljø og klima)

• Tilstedeværelse i vanskelige markeder, åpenhet rundt dilemma

• Best practice - utvikle samarbeid innen CSR, best practice, korrupsjon

10

Våre skjebner er knyttet til de som i dag har minst

• Klokken tikker, og utfordringene er av et omfang som krever handling – jo lenger tid som går jo mer ”revolusjonerende” må tiltakene være

• Næringslivet i de rikeste landene må bidra til bærekraftig økonomisk vekst i utviklingslandene

• Dersom et slikt engasjement ikke er forankret i en reell vilje til lokal verdiskapning har det liten betydning i bistandssammenheng

• I partnerskap med myndighetene kan vi påvirke utviklingen og bidra til å pense globaliseringsprosjektet over i et mer humant og bærekraftig spor