kap 13: sur nedbør (+ litt til…)

Kap 13: Sur nedbør (+ litt til…)

GEF2210 23. oktober 2012

Tore Flatlandsmo Berglen

Oversikt1) Kjemi, pH, CO2, nitrogen, svovel,

nøytralisering2) Historien om en suksess3) Grenseområdene Norge-Russland4) Eutrofiering5) Sur nedbør, eutrofiering og tålegrenser

Modellresultater SO2 og sulfat, OsloCTM2

2) Historien om en suksess

• Sur nedbør

Norske utslipp

Avsetning av svovel i Norge (2008)

Norske utslipp

Utslipp av NOx etter kilde i perioden 1990 – 2011 (*foreløpig tall for 2011). (Kilde: Statistisk sentralbyrå, se http://www.ssb.no/emner/01/04/10/agassn/

Norske utslipp

Norske utslipp, hjemmeside

• www.norskeutslipp.no• Oversikt over totale rapporterte norske

utslipp, sortert på sektor og virksomheter• Klif og SSB

-Nikkel funnet i grunnen i 1921 (Petsamo, Finskekilen)-Svovel i malmen gir utslipp av H2S og SO2

-NILU har målt luftkvalitet her siden 1974-Basisundersøkelse 1988-1991-Omfattende måleprogram, redusert utover 90-tallet-Måleresultater legges ut på luftkvalitet.info daglig-Nasjonale mål (Norge) overskredet i Svanvik, EUs grenseverdier overholdt siden 2000.-NILU har målestasjon i Nikel by, i drift 1991, nå stengt.-Nikel meget forurenset, men EUs verdier gjelder ikke.

3) Grenseområdene Norge-Russland

CO2 and climate change

•O2 per year (point sources).

Diffuse utslipp; stor andel fra bygningene

Kombinatet: 100 000 tonn SO2 årlig

ca. 400 000 tonn 1979

Smelteverket og Nikel by, sett fra Høyde 96 i Pasvikdalen 19. juni 2008

Målte timekonsentrasjoner i Nikel by:1470 μg/m3 (kl. 11-12) og 1527 μg/m3 (kl. 12-13).

Foto: Christoffer Aalerud, Fylkesmannen i Finnmark

Norsk måleprogram (Klif og MD)

Norges/EUs grenseverdier SO2

• Timemiddel: 350 μg/m3 (24 tillatte overskridelser pr kalenderår)• Døgnmiddel: 125 μg/m3 (3 tillatte overskridelser pr kalenderår)• Nasjonalt mål: 90 μg/m3 (ingen tillatte overskridelser, men ikke

juridisk bindende)• Grense for skade på vegetasjon: 20 μg/m3 som halvår-/årsmiddel

Resultater 2010-2011

4) Eutrofiering

• Nitrogen virker som gjødsel. For mye tilført nitrogen kan ha uønskede effekter.

• Eksempelvis:- Artsforskyvning mot nitrogensterke arter- Algeoppblomstring vann/hav

Algeoppblomstring• Bretagne: Det bor nærmere en halv million

mennesker i Bretagne og fem millioner griser. Kun fem prosent av Frankrikes samlede jordbruksareal ligger i Bretagne, men regionen står for 60 prosent av landets griseoppdrett. 45 prosent av alle kyllinger og 30 prosent av landets kalvekjøtt kommer også herfra. Franske miljøaktivister mener forurensningen skyldes det intensive jordbruket. Nitratinnholdet i kunstgjødselen og utslipp fra dyremøkk blir sett på som den store syndere.

5) Sur nedbør, eutrofiering og tålegrenser

• Må ikke bare se på pH i regnvann, eller tilført N, men også jordsmonnets evne til å tåle dette→ to idéer i hodet samtidig

Naturtype Vegetasjonstype mg N/m2 per år EffekterSkog* (G) Løvskog (G1 Broad leaved deciduous

woodland)1000-2000

#Endringer i jordprosesser, bakkenær vegetasjon og mykorrhiza, økt risiko for næringsubalanse og parasittisme

Barskog (G3 Coniferous woodland)

Blandingsskog (G4 Mixed deciduous and coniferous woodlands)

Myr (D) Nedbørmyr (D1 Raised and blanket bogs) 500-1000##

Økt innslag av karplanter, endret moseflora, nitrogenmetning i torvmoser, N-akkumulasjon i torv og torvvann

Fattig jordvannmyr (D2.2 Poor fens) 1000-2000#

Økt innslag av halvgras og karplanter, negativ effekt på torvmoser

Rikmyr (D4.1 Rich fens) 1500-3500(#)

Økt innslag av høyt gras, nedgang i diversitet

Kulturlandskap Kulturavhengig eng (E Grassland and tall forb habitats)

1000-3000(#)

Økt grasvekst, nedgang i diversitet, tilbakegang av typiske arter

Kystlynghei (F4.11 Northern wet heaths, F2 Dry heaths)

1000-2000##

Nedgang i røsslyngdominans, moser og lav, økt graminidevekst

Fjell og arktisk vegetasjon (F, E) Heivegetasjon (F2 Arctic, alpine and subalpine scrub habitats, E4.2 Moss and lichen dominated mountain summits)

500-1500(#)

Nedgang i lav, moser og lyngvekster, økt grasvekst

Engvegetasjon i fjell (E4.3, E4.4 Alpine and subalpine grasslands)

1000-1500(#)

Økning av nitrofile graminider og endringer i diversitet

Ferskvatn (C) Næringsfattige vatn (C1.1 Permanent oligotrophic waters)

500-1000##

Kortskuddsplanter negativt påvirket, Økning i grønnalgevekst

Havstrand (A, B) Sanddyner (B1 Coastal dune and sand habitats)

1000-2000(#)

Økning av gras, nedgang i krypende urter, økt nitrogenlekkasje

Strandeng og strandsump (A2.6 Coastal salt marshes and saline reedbeds)

3000-4000(#)

Økning av sene suksesjonsarter, økt produksjon

N-tålegrenser for norske naturtyper/vegetasjonstyper (EUNIS-klasse i parentes),og mulige effekter ved tålegrenseoverskridelser. ## pålitelig, # ganske pålitelig, #) ekspertvurderinger (etter Achermann og Bobbink, 2003).

Kart over N-tålegrense for vegetasjon i Norge basert på nedre tålegrenser til forekomster av naturtyper

Årlig gjennomsnittlig våt- og tørravsetning av nitrogen (nitrogenoksider + ammonium) på norske bakgrunns-stasjoner i perioden 1997-2001.

Fremtiden, overskridelse sur nedbør

Fremtiden, overskridelse eutrofiering

Oppsummering1) Kjemi, pH, CO2, nitrogen, svovel,

nøytralisering2) Historien om en suksess3) Grenseområdene Norge-Russland4) Eutrofiering5) Sur nedbør, eutrofiering og tålegrenser