gods fergen introduksjon - marintek - skipet

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt

Fremtidens kystskipIntroduksjonsmøte 12.02.2013

Dag Stenersen

Godsfergen

Visjon - Godsfergen 2020

• GodsFergen 2013-15 har lykkes

• Dekker Sør-Norge, betydelige lastmengder

• Populært blant speditørene

• Inngår i mange dør-til-dør-kjeder

• Daglige avganger

• Ruten går kontinuerlig, lasting/lossing også om natten

• Tiden i havn er meget kort

• Høy pålitelighet og rutetidene holdes

• Løsningen er miljøvennlig

• Kostnadene er redusert for kundene

Fremtidens kystskip

•Fleksibilitet vs effektiv lasthåndtering

•Effektive havneoperasjoner

•Miljøvennlig

− Drivstoff

− Maskineri

•Operasjonsprofil

− Skrog og maskineri

•Rammebetingelser og krav

Fleksibilitet i last og lastesystem• RORO

• Container

• Stykkgods

• Kjøl/frys

• Kombinasjoner

• Kran

• Sideport

• Luke

• Akterlem, baugport

Fremtidens havneoperasjoner ?

Fremtidens havneoperasjoner ?

Miljøvennlig – Eksisterende design - Mono

Miljøvennlig – Eksisterende design - Katamaran

Miljøvennlig - Nye tiltak for redusert energiforbruk, maskinerisystemer

• Vurdering av alternative maskinerikonfigurasjoner. Tradisjonell løsninger evalueres opp mot alternative tekniske løsninger.

− Mekanisk og elektrisk fremdriftssystemer

− Hybride løsninger

− Batteriteknologi

− Anvendelse av fornybar energi (vind og sol)

− Miljøeffekter knyttet til drivstoffkvalitet

• Maskineri hjelpesystemer for økt energieffektivitet og lavere utslipp

− Systemer for utnyttelse av spillvarme (ORC)

− Optimalisere komponenter i hjelpesystem

− Renseteknologi

Energy Usage in an Example Vessel (20 000 dwt, 15 knots and head sea

BUNKER

100

EXHAUST

27

HEAT

30

SHAFT

43

PROPULSION

28

TRANS-

MISSION 2

PROPELLER

13

AIR RESISTANCE 1

COOLING

WATER 25

RA

DIA

TIO

N 2

LU

BE

OIL

4

AXIAL PROPELLER LOSS 6

ROTATIONAL PROPELLER LOSS 4

FRICTIONAL PROPELLER LOSS 3

RESIDUAL HULL LOSS 3

WAVE GENERATION 5

HULL

FRICTION 16

WEATHER &

WAVE 4

Miljøvennlig - Nye tiltak for redusert energiforbruk innen temaet maskinerisystemer

• Vurdering av alternative maskinerikonfigurasjoner. Tradisjonell løsninger evalueres opp mot alternative tekniske løsninger.

− Mekanisk og elektrisk fremdriftssystemer

− Hybride løsninger

− Batteriteknologi

− Anvendelse av fornybar energi (vind og sol)

− Miljøeffekter knyttet til drivstoffkvalitet

• Maskineri hjelpesystemer for økt energieffektivitet og lavere utslipp

− Systemer for utnyttelse av spillvarme (ORC)

− Optimalisere komponenter i hjelpesystem

− Renseteknologi

Skrog og propulsjon (1)

• Optimalisere et skrog for ulik operasjonshastighet og operasjonsdypgang. − Fremtidens skrog må tilpasses forskjellige driftsprofil.

− Et skrog som skal være optimalt eller best mulig for en redusert hastighet på f.eks 2 knop, vil være ganske annerledes enn et skrog for en høyere hastighet.

• Gjelder også for Propulsjonssystemet, spesielt optimal propelldiameter

Skrog og propulsjon (2)

• I prosjektet foreslås det å vurdere ulike konsepter som:− En katamaranløsning

− En ettskrogs løsning

• Vurdere ulike propulsjonsløsninger for valgte konsepter− Fart/effekt/utslipp for hvert konsept, men også sjøegenskaper.

− Tekniske løsningene utarbeides i samarbeid med designer

• Detaljanalyse, optimalisering og beregning i samarbeid med designeren:

− CFD beregning (Computational Fluid Dynamics) av skroget og propulsjonsenheten(e)

• Skrogets egenskaper i sjøgang – tekniske analyser (bevegelser, akselerasjoner, fart)

Valg av konsept

Vekting av designkrav – miljø og konkuranseevne

Vekting av designkrav – miljø og konkuranseevne

Operasjonsprofil

• Monohull?

• Katamaran?

• DWt

• TEU

• Frys

• Palle

• RORO

Godsfergen

Lastehåndtering

• Kran

• Sideport

• Luke

• Akterlem, baugport

Logistikk-analyse

Forretningsmodel

Last, kapasitet, type

• 'Melkerute'

• HUB & Spoke

Aktuelle samarbeidpartnere, Miljøskipet

• MARINTEK

• Rolls Royce Marine (forespurt)

• Fjellstrand (forespurt)

• TTS (forespurt)

• Andre

Input fra WP1 og 2

• DNV ProNavis

• Havner

• Kunder

• Osv

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt

Takk for oppmerksomheten