fortolkning - folk.uio.nofolk.uio.no/kjetilrh/exfac/2013-10-28.pdf · hermeneutikere etter gadamer...
Post on 19-Sep-2018
226 Views
Preview:
TRANSCRIPT
Grunnleggende spørsmål
– Hva vil det si å fortolke og forstå noe? – Hva er egentlig hermeneutikk? – Hva slags objekter eller fenomener kan/må
fortolkes? – Hva er fortolkningens rolle innenfor humanistisk
vitenskapsteori?
Roman Jakobsons kommunikasjonsmodell
KONTEKST (informativ, referensiell)
MEDDELELSE (estetisk, poetisk)
AVSENDER -> MOTTAGER (ekspressiv, emotiv) (appellativ, konativ)
KONTAKT (fatisk)
KODE (metaspråklig)
Fortolkning forutsetter:
• at objektet inneholder en form for mening, som bare kan oppstå som produkt av menneskelig aktivitet
• at denne meningen ikke er åpenbar, men skjult
Å tolke: hevde at X (egentlig) betyr Y
Hva er ’mening’?
• ”Når noe har mening, er det fordi noen har
villet noe med det, har hatt et formål med å si, skape, formidle eller gjøre noe.” (Humaniora, s. 195)
• Intensjon
Teori – mitt definisjonsforsøk
• En teori er et svar på et komplisert spørsmål. I akademisk sammenheng dreier det seg regel om sentrale spørsmålsstillinger, som gjennom teorien gis en overordnet forklaringsmodell. Forskning vil kunne styrke eller svekke denne teorien ut fra sine funn.
– God nok definisjon?
Teori og metode – Humanioras definisjon (s. 223)
“Mens teori vil si noe om hva fortolkning er, hva som er formålet med den, og hvilke problemer som knytter seg til den, vil metode beskrive, skritt for skritt, hvordan vi går frem når vi fortolker.” (223)
Fortolkningslære/hermeneutikk
– Er hermeneutikk teori eller metode – eller
ingen av delene? – Hvordan har fortolkningen som teori og
praksis tatt form i den hermeneutiske tradisjonen?
På vei mot å forstå hva det er å tolke – historisk tilnærming
1. Hermeneutikkens historie før Gadamer
2. Gadamers hermeneutikk
3. Diskusjoner med og etter Gadamer
Hermeneutikkens historie – en historie om anvendelse og filosofi (1)
Regelhermeneutikker/spesialhermeneutikker • den teologiske (Bibelen) • den juridiske (loven) • den filologiske (antikken)
Hermeneutikkens historie – en historie om anvendelse og filosofi (2)
Mot en universalhermeneutikk • språket (Schleiermacher) • historien (Boeckh og Dilthey) ... og en filosofisk universalhermeneutikk
• væren (Gadamer)
Krogh, Thomas: Historie, forståelse og fortolkning. De historisk-filosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter. Oslo: Gyldendal, 2003 (4. utg.) Anbefales om hermeneutikk: kap. 8, 9 og 10. Disse kapitlene er også utgitt separat i: Krogh, Th.: Hermeneutikk. Om å forstå og fortolke. Oslo: Gyldendal, 2009
Wilhelm Dilthey (1833–1911)
• det menneskelige = mening • ikke forklaring, men
forståelse og fortolkning • skille mellom naturvitenskap
og humanvitenskap (ty. Geisteswissenschaften)
• vi er en del av historien • innlevelse
Hans-Georg Gadamer (1900–2002)
• Wahrheit und Methode (1960)
• Språklighet = menneskelighet
• Samtale • Forståelse =
selvforståelse
Gadamer – sentrale begreper
• fordom • intensjonens problem • forståelseshorisont • horisontsammensmeltning • Virkningshistorie og tradisjon
Den hermeneutiske sirkel – utvidet
Leser (med justert
forforståelse)
Tekst (mer helhetlig
forståelse)
Leser (med sin
forforståelse)
Tekst (helheten som skal fortolkes)
Hermeneutikere etter Gadamer • Paul Ricœur (1913–2005)
– Hermeneutikk som en “øvelse i tvil”
• Jürgen Habermas (1929–) – Hermeneutikk som “ideologikritikk”
Litteratur
Jordheim, Helge, Anne-Birgitte Rønning, Erling Sandmo og Mathilde Skoie: Humaniora. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget, 2011 (2. utg.)
Krogh, Thomas: Historie, forståelse og fortolkning. De historisk-filosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter. Oslo: Gyldendal, 2003 (4. utg.)
Krogh, Thomas: Hermeneutikk. Om å forstå og fortolke. Oslo: Gyldendal, 2009
http://prometheuscomic.files.wordpress.com
Takk til Anne-Birgitte Rønning, ILOS, for flere av slidene i denne presentasjonen
top related