forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten...

Forskningsbasert evaluering av

rådgivingstjenesten i hele

grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør-

Trøndelag og Nord-Trøndelag

NTNU PLU/IRIS/SINTEF

Hell, 7. januar 2014

Bemanning

• Trond Buland, NTNU, prosjektleder

• Brita Bungum, NTNU, forsker

• Ida Holth Mathiesen, IRIS, forsker

• Kathrine Skoland, IRIS, forsker

• Siri Mordal, SINTEF, forsker

• Christin Tønseth, NTNU Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap; faglig rådgiver

Problemstillinger – et handlingsrettet prosjekt

Hvor god er kvaliteten på skolens rådgiving i de tre fylkene i dag? • For at både kommunene og fylkeskommunen skal ha et best mulig grunnlag for et

videre samarbeid – og for sammen å kunne utvikle en samlet og kvalitativ god rådgivningstjeneste for framtiden – er det et mål å få best mulig innsyn i hvordan det står til med rådgivingstjenesten i grunnopplæringen i de tre fylkene.

• Prosjektet skal gi grunnlag for handling/utvikling

• Det tredelte kvalitetsbegrepet

– Strukturkvalitet; skolens ytre forutsetninger som organisasjon og ressurser forstått i bred forstand

– Prosesskvalitet; skolens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen, og kvaliteten i relasjoner og prosesser

– Resultatkvalitet; det man ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet

Forskningsspørsmål 1

• Hvordan skoler operasjonaliserer og etterlever lov og forskrift i

praksis gjennom måten de organiserer og gjennomfører

rådgivningen på.

– hvem i skolen som er ansvarlig for hva i et rådgivingsperspektiv.

– om skolen har en overordnet plan/strategi for tjenesten; om det er lagt opp til

klar oppgavefordeling av tjenesten, og hvordan de ansvarlige for skolens

rådgivning samordner og deler på arbeidet i praksis.

• Hva slags forventninger og erfaringer har elever og

foresatte/foreldreutvalg (FAU) til rådgivningstjenesten?

• I hvilken grad faget inngår Utdanningsvalg, Prosjekt til

fordypning og andre fag som en integrert del i skolens rådgivning.

– Herunder, se på rutiner for hospitering og utplassering i bedrift for de ulike

fagene.

Forskningsspørsmål 2

• Hvilken kompetanse har de som utfører rådgivningen og

hvordan er denne i lys av veiledende kompetansekriterier for

rådgivere

• Hvilke relasjoner har skoleeier og skoler til kommuner/

grunnskoler, karrieresentre, arbeidslivets parter, NAV mfl i

forhold til yrkes- og utdanningsveiledning/ karriere-

veiledning.

– kartlegge og drøfte type og omfang av kontakt/ samhandling/ samarbeid.

– kartlegge og drøfte hvilket inntrykk disse samarbeidspartene har av

skolenes yrkes- og utdanningsveiledning/karriereveiledning i

grunnopplæringen?

Forskningsspørsmål 3

• Kartlegge og drøfte om det er spesielle

utfordringer med dagens rådgivningstjeneste

sett i lys av lov, forskrift og prinsippet om

tjenesten som hele skolens ansvar.

• En vurdering og drøfting av eventuelle

forskjeller mht hvordan rådgivningstjenesten

utøves i de tre fylkene, og hvorfor?

Opsjon 1: Det gode møtet

a) Hvordan veiledningssamtalene mellom utdannings- og yrkesrådgiver og elever foregår: kontekst, tid, sted, målsetting for samtalen osv.

b) Rådgivers metode og bruk av ulike digitale veiledningsverktøy, kartleggingsverktøy osv.

c) Analyse av hvorvidt samtalen bærer preg av informasjonsoverføring, veiledning eller rådgivning (i betydningen faktisk å gi råd).

d) Rådgivers vurdering av den individuelle utdannings- og yrkesrådgivningen

e) Rådgivers vurdering av veiledningssamtalen, og sin egen innsats.

f) Hva mener rådgiver at elevenes læringsutbytte skal være og er av veiledningssamtalene?

g) Hvordan henger de individuelle veiledningssamtalene sammen med skolens strategi og totale innsats på området utdannings- og yrkesrådgivning?

Metode

• Metodetriangulering: Belyse alle forskningsspørsmål i størst mulig grad gjennom ulike metodiske innfallsvinkler

• Dokumentstudier, registerdata, spørreskjema, intervjuer, case-studier – Intervjuer: Semi-strukturerert gruppeintervju/

fokusgruppeintervjuer + individuelle intervjuer – lydopptak/transkribering

• Analyse: Hermeneutisk – fenomenologisk tilnærming

Breddestudie

• Nettbasert spørreskjema til vgs og us • Fullskala til skoleledere (rektor/avdelingsledere),

rådgivere, lærere • Elever som del av Elevundersøkelsen • Sprøsmål om skolenes organisering og strukturer,

samt vurdering av kvaliteten på rådgivningen.

• Spørsmål knyttet til skolens samarbeid med skoleeier, andre skoler, og med skoleeksterne aktører og etater

• 24. oktober – 10. desember 2013

Svarprosent

% besvart alt

% delvis

besvart

Sum % besvart

og delvis

besvart

N (besvart

alt)

N

(delvis

besvart)

MR grunnskole 29 10 39 254 83

MR VGS 36 13 49 537 190

NT grunnskole 21 12 33 201 108

NT VGS 35 11 36 385 119

ST grunnskole 27 12 39 181 83

ST VGS 30 11 41 564 203

Casestudier

• 3 case i hvert fylke • Case = 1 videregående skole og en ungdomsskole som avgir elever til denne • 2 dagers besøk av 2 forskere • Intervjue nøkkelaktører i skolen

– Elever – Ledelse – Rådgivere – Lærere

• Intervjue nøkkelaktører utenfor skolen – Foreldre/FAU – Representanter for lokalt næringsliv/opplæringskontor o.l.

• Lokale dokumentstudier • Til sammen vi alle data belyse caset fra ulike vinkler og slik gi innsikt i

kvaliteten på rådgivingen i grunnopplæringen • 2013: Gjennomført til sammen 6 case, 2 i hvert fylke

Rådgivningens trekantforhold; lojalitetskonfilkt/delt «accontability»?

Nærings-

liv/

arbeidsliv

Skolen

Elev/

foreldre

Rådgiv-

nings-

tjensten

Organisering

• Delt rådgivning er i dag den vanligste modellen

– Organisering av dette kan variere

• Samordnede elevtjenester i ulik grad realisert

– Noen steder organisatoriske og lokaliseringsmessig, andre steder organisatorisk

• De fleste har en overordnet plan, eller har bygd rådgivingen inn i skolens planapparat

– Men planer i ulik grad kjent av lærere

• Lærere mange steder de viktigste/første rådgiverne

• Ledelsesforankret

– Men ulik grad av ledelsesengasjement

• Skoleeier oppleves ofte som litt fjern, sett fra skolene

13

Elevene

• Både elever og foreldre forventer og ønsker støtte

• Ønsker mer tid til refleksjon sammen med rådgiver

– Ikke alle rådgivere har samtale med alle elever – bare etter behov

• Elever i ungdomsskolen ønsker tidligere info om yrker

• Mer hospitering – se og prøve, ikke bare høre om: «Vi vil også ha PtF…» elev på stud.spes

• Opplevelser er viktige for valgene

«Jeg skal bli lærer, men det var egentlig en misforståelse..»

14

Elevene

• Oppleves som et svært viktig valg, et avgjørende valg

• Utbredt forståelse, både blant elever og rådgivere, av at hvis man er i tvil og har «noenlunde gode karakterer», bør man velge studiespesialiserendee

• Elever på stud.spes de som etterlyser mest hjelp?

• Noen følger venner

• Noen opplever press fra foreldre

• Mange tradisjonelle, ubevisste valg

• Rådgiveren opptatt av ikke å påvirke valgene – redde for å knuse drømmer – elever etterspør råd

15

Nettverk

• Lokalt næringsliv i stor grad engasjert i og opptatt av skolens rådgivning

– Ser eget behov for rekruttering

• Noen har gode bedriftsnettverk på plass

– Arena for hospitering

– Informasjon om yrker og arbeidsliv

• Karrieresenter viktig for skoler som har tilgang til slike

• Nettverk mellom skoleslag finnes, men praksis varierer – avstand ikke bare avhengig av meter

• Rådgivernetteverk oppleves som viktig av rådgiverne – påfyll og erfaringsspredning

16

Status

• Relativt stor grad av variasjon i organisering og praksis?

• Videregående; mer system og plan?

• Skoleeier; grunnskolen har mer å gå på?

• Utdanningsvalg tar form, men fortsatt ulikheter?

– Fortsatt mye «opphoping» av karriereveiledning på 10.trinn

• Hele skolens oppgave? På vei dit? 17