den kulturelle skolesekken: begeistring og byråkrati

Den kulturelle skolesekken:

Begeistring og byråkrati

Anne Homme

Dr. PolitForsker IIUni Rokkansenteret

anne.homme@uni.no

Lise H. Rykkja

Dr. PolitForsker II/PostdoktorUni RokkansenteretUniversitetet i Bergenlise.rykkja@uni.no

Presentasjon onsdag 17. april 2013Møteplassen 2013, Stiklestad

Regionalt kulturforum, Trondheim

Forskningprosjekt om DKS 2010-2013 Problemstilling: Hvilken betydning har Den kulturelle skolesekken

på ulike nivå og for ulike aktører?

Hva er de ulike aktørenes målsettinger, interesser og verdier

Hvordan kommer disse til uttrykk i ulike praksiser,

Hvordan gjennomføres de politiske målsettingene,

Hvilke konsekvenser har Den kulturelle skolesekken for ulike aktører?

Samarbeid mellom Uni Rokkansenteret og Høgskolen i Bergen på oppdrag fra Kulturdepartementet

Hovedfunn i prosjektet Den kulturelle skolesekken, kunsten, elevene, lærerne og skolen:

spenningsforholdet mellom kultur og skole består

lite rom for elevers deltakelse og medvirkning

uklart hvilken rolle lærerne kan innta i det «det magiske møte mellom kunster og elev»

Den kulturelle skolesekken, kunst- og kulturfeltet

lukrativ ordning for kunstnerne

tilpasning av kunsten til målgruppa og kunstens integritet

mangel på innsyn i utvalgsprosesser

Den kulturelle skolesekken - Forvaltningen og skolen

Stor variasjon og kompleksitet

kunst og kulturprosjekt

(ut)danningsprosjekt

demokratisk prosjekt

mangfoldighetsprosjekt

mellom kultur og skole

mellom kulturløft og kunnskapsløft

nasjonale mål og lokal forankring

(Homme og Rykkja 2013 «Heftig og begeistret – skolesekkens heiagjeng»)

(Homme og Rykkja 2013 «Skolesekkforvaltning – krysspress og handlingsrom»)

DKS-organisasjonen

Begeistring: byråkratiet og skolen

god, verdifull, unik, gave, suksess,

magisk, dannende, utfordrende

Hvordan ser Skolesekken ut fra forvaltningens side?Hvordan ser skolene på Skolesekken?

Datagrunnlag: feltarbeid, intervjuer, spørreundersøkelse

Statsvitenskapelig perspektiv: institusjonell teori, teorier om iverksetting av politikk

Byråkratene: DKS-ansatte i fylkeskommuner og kommuner

Iverksetting og institusjonalisering av Den kulturelle skolesekken:

Hva med ”DKS-byråkratiet”?

egen livsverden, faglighet, språk, og forestillinger om egen betydning

former mennesker

maskinrom: systemisk hukommelse eller avansert faglighet, kontroll med ressurser og realisering av prosjekter

skaper «skolesekkpolitikk»

sikrer rettsstaten: sørge for elevene skal få møte profesjonelle aktører fra kultursektoren

Krysspress… Hvem?

Bakgrunn: kultur, administrasjon & utdanning:

kunstnere, kunstvitere, administrativt utdannete

Heltid, deltid

Helhetlig ansvar vs ansvar for enkeltfunksjoner

Rammer Nasjonale retningslinjer vs lokale behov

Mellom arbeidsgivers forventninger, kunstnerinteresser og skolefeltet

Lojalitetsforpliktelser: muligheter for valg

…. og handlingsrom Hva gjør de?

former skolesekkprogrammet: kontakt med kunstnerne og kulturinstitusjoner, kulturformidlere, eksperter

produserer forestillinger, DKS-møter

koordinerer kontakten mellom kommuner/skoler og kunstnerne

Hvordan? skjønn: egen kompetanse og erfaring, nettverk, festivaler/fagsamlinger,

eksperter nasjonalt og lokalt

utvikling av teknikker og rutiner: kvalitet, ressurser, lokal forankring, medbestemmelse

«organisatorisk hykleri»: mangler samsvar mellom legitimering utad og interne prioriteringer

institusjonalisering: felles normer og regler

DKS i skolen

Spørreundersøkelsen: rektorer og kulturkontakter på 400 skoler

Stor oppslutning

om ordningen

DKS i skolen

Oppslutning om DKS. Prosent enig. N=432

DKS i skolen

DKS i skolenElevenes utbytte av DKS ifølge rektorer og kulturkontakter. Prosent enig. N= 432.

DKS som godhetsmakt Begeistring, entusiasme, oppslutning

Positive endringer både for kunst, kulturfeltet og skolefeltet (gjensidig tilpasning)

Kunstens egenverdi og kunstnernes eierforhold til ordningen (gir legitimitet)

Skolesekken preges av godhetsdiskurs som tildeler makt og definerer legitime posisjoner

Kritikk blir vanskelig, «illegitimt»

Utvikling, fornyelse og endring forutsetter at man stiller spørsmål, er åpen for konstruktiv kritikk og diskusjon

Skolesekkens utfordringer

Skolen og kultursektoren: ulik forståelse av mål, formål og kjernebegreper -> utfordring for gjennomføringen

Skolesekken for alle: ikke valgfri, alderssegregert, når ikke alle grupper

Estetiske fag i skolen: lærernes kompetanse og fagenes plass i skolen under press, flere eksterne kulturtiltak

Mangfold og flertydighet: mange skolesekker, uklar kvalitetsforståelse

Anbefalinger

Større åpenhet i utvalgsprosessene

Større mulighet til innsyn i programmeringsarbeid og utvalgspraksis

Større grad av medvirkning og innflytelse fra skolens aktører

Rapportering

Breivik, Jan-Kåre og Cahtarina Christophersen (red.) (2013):

Den kulturelle skolesekkenKulturrådets skriftserie, Bergen: Fagbokforlaget (under utgivelse)