”en spire til kommunikasjon” – kommunikasjonsnettverk nord … · 2010-05-07 · norsk...

Post on 02-Jan-2020

1 Views

Category:

Documents

0 Downloads

Preview:

Click to see full reader

TRANSCRIPT

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Kartlegging av språkforståelse hos voksne med ervervede språkvansker

”En spire til kommunikasjon” –Kommunikasjonsnettverk Nord-Trøndelag

29. Mars 2007

Trine Lise Dahl, logoped MNLL, M.A.,cand.ed.

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Disposisjon

Målgrupper - hvem snakker vi om?Hvilke språklige prosesser kan måles?Hva er språkforståelse?Hvorfor kartlegge?Kartleggingsverktøy for språkforståelse – et utvalg– Mye brukte og noen nyere

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Voksne med ervervede språkvansker

Sykdom og skade:– Slagrammede med afasi– Traumatiske hodeskader– Demens– Tumor– Nevrologiske sykdommer (MS, Parkinson,

ALS o.lign.)

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Hva er kartlegging?

..en organisert, målrettet evaluering av et utvalg kognitive, lingvistiske og pragmatiske språklige komponenter

(Chapey, 2001, s. 56)

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Hvilke språklige prosesser skal måles?

Hva er språk?

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Innhold

-semantikk:

-ord

-mening

-begreper

Form

-syntaks

-morfologi

-fonologi

-prosodi

Bruk

-pragmatikk

Språkets elementer

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Dialog

En dialog kan sammenlignes med en glidelås:– ”Den fungerer ved at tenner fra de to

halvpartene – samtalepartnerne – griper inn i hverandre og skaper et hele. Det åanalysere en dialog innebærer i dette perspektivet å åpne glidelåsen og betrakte de to halvpartene og de mekanismene som gjør at de griper inn i hverandre og skaper en helhet.” Feilberg, 1991, s. 1

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Hva er språkforståelse?

”Han forstår alt””Hverdagsforståelse” – språkforståelseEr hverdagsforståelse tilstrekkelig?Språkforståelse er alltid redusert hos personer med afasi (Chapey, 2001)

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Språkforståelse

OrdforståelseSetningsforståelseForståelse av språkets form:– Morfologi – Syntaks (ordrekkefølge; aktiv, passiv, negativ,

etc)– Ordklasser (subst, verb, adjektiv,adverb,

preposisjoner, etc

Pragmatikk

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Innholdsforståelse i sammenhengende språk

Ordforståelse på setnings- og dialognivå:Evnen til å forstå konkrete og abstrakte setningerEvne til å forstå mer ustrukturert spontant språk: er responsen i en samtale adekvat? (Nb nikk og gester brukt adekvat som respons på sosiale og prosodiske ”cues”

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Hva påvirker språkforståelsen?

Nivå av intellektuell kompleksitetOrdfrekvensBilledlighet/konkrethetFølelsesmessig innholdHovedideer vs detaljerDirekthetRedundansKontekstPersonlig signifikansOrdklasser (verb vs substantiv)

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Hva påvirker språkforståelsen -forts

Måten budskapet presenteres på:StemmeleieIntensitetTrykkOppmerksomhetskravLedsagende gester og/eller bildestøtteTempoPauserForlengelse av ordForsinket respons/latenstid

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Språklige utfall ved afasi

Redusert språkforståelseRedusert språklig hukommelseOrdletingsvanskerLyd- og ordforvekslingerReduserte lese- og skriveferdigheter

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Venstre hjernehalvdel

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Broca-afasi

Wernicke-afasi

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Gobal afasi - konduksjonsafasi

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Hvorfor kartlegge afasi?

Få informasjon om de språklige utfallUtgangspunkt for rehabiliteringMåle fremgang, dvs effekt av behandling

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Tilnærming til testkonstruksjon

Diagnostisk tilnærmingPragmatisk tilnærmingellerKlinisk nevro-anatomisk tilnærmingPsykolingvistisk tilnærming

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Kartlegging Behandling

Kognitiv rehabilitering: ”Bottom-up”

Pragmatisk rehabilitering: ”Top-down”

(Frank Becker, mars 2004, etter Anna Basso, 2003)

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Kartleggingsverktøy

Kartlegging av språklig sterke og svake sider:Norsk grunntest for afasi (NGA)Renata Whurr’s afasitestAkermodellen

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Nyere kartleggingsverktøy

PALPA (Psycholinguistic Assessment ofLanguage Processing in Aphasia) (under arbeid)VOST (Verb og SetningsTest)Palme- og pyramidetesten

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Norsk grunntest for afasi (NGA)

Auditiv forståelse - kroppsdelerIdentifisering av kroppsdeler: ”Pek på—”Beskrivelse av kroppsdeler: ”Pek på den delen av kroppen du hører med”Kroppsdeler, handling: ”Gjør et jeg ber deg om: tramp med foten”

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

NGA: auditiv forståelse forts

Identifisering av ting (11 ting ligger på bordet): ”Nåskal du finne den tingen jeg sier. Hvor er klokka?”Ting, beskrivelse (6 ting ligger på bordet): ” hvilken ting brukes til å drikke kaffe av?”Ting, handling (6 ting ligger på bordet): ”Du skal gjøre noe med disse tingene. Prøv å gjøre akkurat som jeg ber om: Slå opp boka””Legg sikkerhetsnåla i koppen””Rør først ved boka, så ved ballen og så ved klokka”

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

NGA: auditiv forståelse forts

Ideer, mening: ”Jeg skal spørre deg om noe du godt vet svaret på og du skal bare svare ja eller nei. Tenk deg om før du svarer: Brukes en saks til å klippe med?””Har kyllinger horn?””Brukes en kopp til å spise av?”Ideer, relasjon: ” Er en dag kortere enn en uke?””Er en bestemor eldre enn en gutt?””Er 5 mindre enn 2”

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Setningskonstruksjon

Lese-/setningsforståelse:

Etter mat – store sultne – løver brølte

Sydde til – sønnen passet – buksa damen

etter mat store sultne løver brølte

sydde til sønnen passet buksa damen

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

”Renata-testen” – The Aphasia Screening Test (Renata Whurr, Ph.D., M.Phil., M.Sc.,F.C.S.T., Dip C.S.T.)

Impressiv – ekspressiv delFørtest, undersøker perseptuelle vanskerRegnetest

Følger en skala av stigende vanskegradDeltestene organiser på 3 nivåer:– Fonologisk eller lydnivå– Syntaktisk eller grammatikk nivå– Semantisk eller meningsnivå

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Førtest

Vis meg den fargen som er lik denneVis meg den formen som er lik denneVis meg det bildet som er likt detteVis meg den bokstaven som er likt denne

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Impressive delprøver (Renata-testen)

Pek på-----(bilde, tall, bokstav, ord, setning)

Gjør som jeg sier----(gjenstander ligger påbordet)

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Akermodellen (Helen Vogt)

Tidlig kartleggingForståelsesdelen:Presentasjon av bilder. Impulskontroll. Receptiv holdning: – katt – klokke – hus – hatt – mus – hund

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

PALPA – Psycholinguistic Assessment ofLanguage Processing in Aphasia

Bygger på kognitiv nevropsykologisk retningEr en hypotesetest – bekrefter eller avkrefter logopedens hypoteser om hvor problemet liggerGir aldri hele testen til en klient – plukker deltester i forhold til hypotesenGir grunnlag for målrettet undervisning som kan gjenopprette, reorganisere eller kompensere for skadde prosesserTesten består av et introduksjonshefte og fire testhefter:– Auditiv prosessering, ord- og bildesemantikk,

setningsforståelse, lesing og skriving

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

PALPA – auditiv prosesseringOversikt over deltestene

1. Lik – forskjellig diskriminering – nonord minimale par2. Lik – forskjellig diskriminering – ord minimale par3. Minimale par diskriminering – skrevne ord4. Minimale par diskriminering – bildeutpeking5. Auditiv leksikal bedømmelse – billedlighet og frekvens6. Auditiv leksikal bedømmelse – morfologi7. Gjentagelse – ord – antall stavelser8. Gjentagelse – nonord – antall stavelser9. Gjentagelse – billedlighet og frekvens10. Gjentagelse – grammatiske klasser11. Gjentagelse – leksikalsk morfologi12. Gjentagelse – setninger13. Auditivt sifferminne14. Rimord – bilder15. Rimord – skrevne ord16. Fonologisk segmentering av initial lyd17. Fonologisk segmentering av final lyd

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Verb- og setningstesten (VOST)(R. Bastiaanse , M.Lind, I.Moen og H.G.Simonsen, 2006)

Systematisk og grundig undersøkelse av afasirammedes evne til å produsere og forståverb og setninger

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Eks

”Jeg denne til Tom, men så Bernt helt plutselig forrige uke, han aldri Tom”

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Eks - fasit

”Jeg sendte denne til Tom, men så sa Bernt han opp helt plutselig forrige uke, han haraldri likt Tom”

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Forståelse av verb (VOST)

”Jeg skal vise deg 4 bilder, og jeg vil du skal se på dem alle sammen. Så skal jeg lese opp et ord for deg. Kan du peke på det bildet som passer til ordet?”

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Vansker med setningsforståelse (VOST)

Kan gi ulike uttrykk:Eks.: dersom en ikke kan skille systematisk mellom åpne og lukke, vil følgende bli vanskelig:– Gutten lukker døra

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

VOST: Vansker med setningsforståelse

Vansker med rekkefølge av ord:– Hesten sparker kua

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Vansker med setningsforståelse (VOST)

Er setningene grammatikalsk riktig eller…Mannen har kysset damenVinduet har pusset damen

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Setningsbedømmelse (VOST)

”Jeg skal lese noen setninger høyt. Disse setningene er enten gode eller dårlige. Dårlige setninger er setninger som har en merkelig betydning eller høres rare ut, for eksempel: – ”Bekken hopper over gutten”. Det er en dårlig

setning. En god setning er for eksempel:– ”Gutten hopper over bekken”Jeg skal lese noen setninger høyt. Kan du si om

setningene er gode eller dårlige/om det høres riktig eller galt ut?

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Setningsforståelse (VOST)

”Jeg skal vise deg fire bilder. Så skal jeg lese en setning høyt for deg. Kan du peke på det bildet som passer til setningen”

(setningstyper: aktiv, passiv, subjektsfokusering, objektsfokusering)

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Pyramide – og palmetesten

Undersøker tilgang til semantisk kunnskap via ord og bilderSemantisk aktivering

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Kartlegging av pragmatikk

Reglene som styrer bruk av språk i forskjellige situasjonerHvordan en mening (et budskap) er formidletKommunikatorens evne til å regulere/tilpasse språkets innholds- og formside til situasjonenSensitiv til samtalepartneren(jmf Høyrehemisfærepasienter)Innebærer et funksjonelt kommunikasjonsperspektiv

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Life Participation Assessment - LPA

Psykososial status og målsettingEvaluering av psykososiale målPasienten/brukeren deltar i egen målsettingsprosess og evaluering – ”Aphasiafriendly” (jmf ICF’s deltakelsesperspektiv)

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Måling av SSA – ”Conversational coaching”

Måler samspillet mellom afasirammet og samtalepartnerAnsvaret for samtalen lagt primært påsamtalepartnerHvor god er samtalepartneren til å:– Anerkjenne kompetanse– Avdekke kompetanse

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Anerkjenne kompetanse

Naturlig voksen tale som passer inn i situasjonen: flyt, sosial prat ,respektfull tilnærming, holdning (stemmestyrke, tonefall, tempo/diksjon), passende bruk av humorSensitivitet overfor partner: sensitiv overfor afasirammedes forsøk på deltakelse i samtalen, passende oppmuntring, lyttende holdning, få den afasirammede til ”å føle seg vel”

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Avdekke kompetanse – hvor mye støtte som blir gitt i forhold til det som er nødvendig

1. Forsikre at den afasirammede forstår (for eksempel temaer, spørsmål)2. Forsikre at den afasirammede har en måte å gi respons på3. Bekreftelse, dvs antagelse av nøyaktigheten i den afasirammedes respons (”så la meg se om jeg har oppfattet dette rett…”) – verbalt eller ikke-verbalt

TLDl/mars2007/Komm.nettverk Nord-Trøndelag

Søren Kierkegaard:

Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først finne han der han er og så begynne der

top related