adverse childhood experiences (ace’s) “krenkede barn blir syke voksne”
DESCRIPTION
Adverse Childhood Experiences (ACE’S) “Krenkede barn blir syke voksne” Å gjøre gull til bly (V. Felitti). Kaiser Permanente and the Centers for Disease Control. Robert F. Anda, M.D. Vincent J. Felitti, M.D. Prevalence of Adverse Childhood Experiences. Abuse, by Category - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Adverse Childhood Experiences (ACE’S)
“Krenkede barn blir syke voksne” Å gjøre gull til bly (V. Felitti)
Robert F. Anda, M.D. Vincent J. Felitti, M.D.
Kaiser Permanente and the Centers for Disease Control
Prevalence of Adverse Childhood Experiences
Abuse, by Category Psychological (by parents) 11% Physical (by parents) 28% Sexual (anyone) 22%
Neglect, by Category Emotional 15% Physical 10%
Household Dysfunction, by Category Alcoholism or drug use in home 27% Loss of biological parent < age 18 23% Depression or mental illness in home 17% Mother treated violently 13% Imprisoned household member 5%
Prevalence (%)
Et eksempel på sammenheng mellom barndomstraumer og senere vansker
• Selvmordsforsøk
• Denne sammenhengen finner vi på alle parametre; psykiske plager, atferdsvansker, rus, kriminialitet, somatiske lidelser osv
Barndomserfaringer har sammenheng med
selvmordsforsøk
0
5
10
15
20
25
% A
ttem
ptin
g S
uici
de
ACE Score
12
0
3
4+
Well-being
Adverse Childhood Experiences, ACE-studien
Psykologiske traumer• Opplevelser som er overveldende, og utenfor det
”vanlige mestringsapparatet”• ”Single-event trauma”• Utviklingstraume, relasjonstraume, komplekse traumer,
type 1/type 2 traume• Traumereaksjoner og dissosiasjon• Krenkelser
Kompleksetraumer
Single-event traume
Hjernens organiseringog utvikling
Gjenopplevelse av traumet
Unngåelse, og Nummenhet, følelsesmessig avflatning, distansetil andre mennesker
Økt kroppslig aktivering; søvnvansker, irritabilitet, Sinneutbrudd, konsentrasjonsvansker, overdrevenVaktsomhet, skvettenhet, økt reaksjonsberedskap
• Hjernen formes av bruken• Use it or loose it!• Hjernen formes gjennom det tidlige samspillet med
miljøet• Første leveår; 250 000 oppkoblinger (kontakt mellom
nerveceller) i minuttet• ”Windows of opportunities”, åpnes og lukkes i en
genetisk styrt prosess
Disrupted neurodevelopment:
• Når hjernen logger seg på et utrygt, skremmende, uforutsigbart, eller stimulusfattig miljø..
HPA-aksen
Effekter på hjernen
• Mindre hjerne• Undertrykking av aktivitet i venstre frontal cortex;
observerende ego,metakognisjon,integrasjon• Underutvikling av venstre orbitofrontal cortex; evne til
selvregulering• Effekt på cerebellum; koordinasjon av bevegelse,
balanse
Effekter på nervesystemet av komplekse traumer• Direkte effekter av forlenget eksponering til cortisol
• Skader i hippocampus, mindre volum• Manglende integrasjon mellom ulike deler av hjernen• Manglende integrasjon mellom hjernehalvdelene• Fortrengning av vanlige, nødvendige kroppslige prosesser,
effekter på generell utvikling
• Hypersensitivitet
Konsekvenser av komplekse traumerFellesnevnere (van der Kolk, 2009, Nordanger, 2010)
• Vansker med regulering på alle områder!
Den tredelte hjerne
tenke
føle
sanse
Tilknytning
System for krisehåndtering, stressrespons
Emosjoner
Episodisk Hukommelse
Mentalisering
(Siegel, 1999)
Top-down
Bottom-up
Emosjoner
• Affekt/emosjonssystemet er et signalsystem• Skal gi informasjon om hensiktsmessige måter å møte
situasjoner• Og signal til andre om vår tilstand, som informasjon til
dem om handlingsalternativer
Grunnaffektene
• Oppmerksomhet/interesse• Velbehag/glede• Ømhet/kjærlighet• Selvtillit/stolthet• Engstelse/redsel• Vemod/tristhet• Irritasjon/sinne• Uvilje/vemmelse• Overlegenhet/forakt• Forlegenhet/skam• Savn/misunnelse• Skyldfølelse/dårlig samvittighet
Affect display…
Hukommelse
• Eksplisitt og implisitt • Prosedyre, semantisk og episodisk• Assosiativ
Prosedural (automatisert) hukommelse
Episodisk hukommelse
Semantisk hukommelse
Tilknytningsforstyrrelser
• Utrygg, engstelig/ambivalent• Utrygg, engstelig/unnvikende• Disorganisert
Kapteinen..
Den logiske følgen: det som er skadet må repareres
• Stress-respons systemet• Tilknytning (relasjon)• Følelser (affektregulering og integrering)• Integrasjon av hukommelsesmateriale• Øke evne til refleksjon (mentalisering)
Dissosiasjon
• Automatisk aktivering av unngåelsesresponser;tanker, persepsjon, identitet og affekt.
• Maskinisten handler på egenhånd
• Betinget unngåelse når traumatiske minner ”truer med å bli husket” (Silberg, 2009)
• Remember ”not to remember”
• De assosiasjonene som utløser forsvarsreaksjoner eller forsvarsskjema, både ytre sanseinntrykk og indre tanker eller følelser kaller vi TRIGGERE
• Rekkefølgen kan beskrives slik:• TRIGGER – ALARM - SYMPTOM (atferd)
Hvordan ser det ut for andre?Atferd
• Skifter mellom modenhet og svært barnslig• Aggressiv og ubehagelig i et øyeblikk, skifter til passiv eller vennlig
og omsorgsfull• Kan variere stemmeleie• Kan ”forsvinne i seg selv”• Plutselig og overraskende aggressiv/utagerende• Kan finne seg selv på et sted uten å kunne gjøre rede for hvordan
kom dit, eller gjøre ting som han/hun ikke kan forklare etterpå
Hvordan ser det ut for andreEmosjon
• Skifte mellom ulike emosjoner• Rolig i det ene øyeblikket, og aggressiv eller redd/panikk
i det neste, tilsynelatende uten grunn• Kan le av noe som er trist/opprørende, eller blir trist/sint
når noe bør være gøy• Viser evt ingen emosjoner
Hvordan ser det ut for andreKognisjon
• Skjønner skoleoppgaver den ene dagen, og er helt uten peiling den neste
• God dømmekraft, skifte til dårlig i samme situasjon• Vansker med å huske viktige begivenheter• Benekter å ha gjort eller opplevd ting• Kan ”høre stemmer”• Kan ha fantasivenner
Hvordan ser det ut for andrefysisk/kroppslig
• Kan tisse/bæsje på seg uten å legge merke til det når det skjer
• Kan skade seg (bevisst eller uten intensjon) uten å oppleve smerte
• Magesmerter, hodepine, pseudoanfall osv uten medisinsk grunn
Behov for å forstå viktimiseringhevn Behov for
å bli straffetMestring
gjennom reenactment
Gjenta lært atferd Behov
for nærhet
Behov for kontroll, makt
Håndtering av skyld, skam
Kontroll tap, traumerelat-ert
De tre pilarene –grunnmuren i god omsorg
•trygghet•relasjon •følelsesregulering
48
Forutsetninger for hjelp, De tre pillarene
• Trygghet• Tilknytning/ god relasjon• Regulering av affekt og aktivering
• Stabilisering, evne til å tåle følelser, evne til å regulere aktivering
• Gi Kapteinen mulighet til å forstå og ”overstyre” Maskinist og fyrbøter
Kasus; Ida
• Ida er 14 år. Fosterfar går ut for å hente henne hjem om kvelden. Han finner henne på stranden sammen med en del eldre ”ugreie” ungdommer. Ida er motvillig til å bli med. Fosterfar tar et grep rundt armen hennes og trekker henne med. Idet de passerer ”familiestranden” begynner Ida og rope mens hun ”snubler” etter fosterfar: ”Ikke slå mer, jeg orker ikke mer, slutt…”jeg lover å å være snill, bare ikke slå..” ”Jeg skal suge deg, det er greit, men bare ikke slå”. Alle stirrer! På fosterfar.
» (fra ”Handlekraft”)
Eksempler på traumebevisst omsorg
• Atferdsvansker som «smerteuttrykk»• Den tredelte hjerne og toleransevinduet• Samregulering/co-regulering• Time-in• Jakten på triggerne• Hjernebyggende aktiviteter
Toleransevindu
Trigger Behov, smerte Atferdsuttrykk
Bottoms-up
Bruce Perry, CTA
MaskinistFølelser
Kaptein
Fornuft
FyrbøterSanser/akt
Rytme, balanse, respirasjon, kroppsbevissthet, koordinasjon
Relasjon, tillit, godhet, nærvær, følelsesbevissthetForståelse,
refleksjon, kontroll
Grunnleggende behov
• Trygghet• Tilhørighet• Anerkjennelse, bli elsket• Hjelp til regulering• Forutsigbarhet• Sammenheng• Kontinuitet