– alt er mye verre, men tilbudet er likevel dårligere....koronarapport 28.05.2020 nasjonalt...
TRANSCRIPT
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 1
– Alt er mye verre, men tilbudet er likevel dårligere.
Hvordan har mennesker med psykiske vansker og/eller rus
opplevd pandemien våren 2020?
Arnhild Lauveng, seniorrådgiver/forsker
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse
Eskil Skjeldal, fungerende leder
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 2
1. Sammendrag Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse gjennomførte i begynnelsen av
mai 2020 en nettbasert spørreundersøkelse blant mennesker som har egenerfaring med
psykiske helseplager og/eller rus. Vi fikk 340 svar.
72 % av informantene sier de har det litt eller mye verre enn tidligere. Flere forteller om flere
symptomer, mer rus, selvmordstanker og trigging av traumeerfaringer. 38 % sier de er i en
risikogruppe for å bli alvorlig syke av viruset. Flere forteller om dårlig fysisk og psykisk
oppfølging, og at isolasjonen gir nedsatt evne til egenomsorg.
95 % av informantene som sier at de til vanlig benytter dagsenter og andre lavterskeltilbud,
opplever at disse er stengt nå. 66 % av de som til vanlig benytter slike tilbud, sier de har det
litt eller mye verre nå. Flere nevner at det oppleves urettferdig at disse tilbudene fortsatt ikke
er åpnet, nå når mye annet åpnes.
Av praktiske vansker, peker flere på manglende muligheter for trygg transport, og at det
begrenser deres mulighet både for behandling og sosial kontakt.
2. Innledning 12. mars 2020 satte regjeringen i verk de mest inngripende tiltakene som noen gang har blitt
brukt i fredstid, for å begrense spredningen av Covid-19-viruset. Skoler og barnehager ble
stengt, arbeidslivet opplevde drastiske endringer og helse- og omsorgstilbud, både i første- og
andrelinjetjenesten, ble omorganisert, stengt eller endret. Større ansamlinger av mennesker ble
forbudt, og vi ble oppfordret til å holde oss mest mulig hjemme.
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har som en av våre viktigste
oppgaver å formidle erfaringene fra mennesker som har egenerfaring innen psykisk helse og
rus, og fra deres pårørende. Det var derfor naturlig for oss å spørre mennesker med
egenerfaring om hvordan de har opplevd denne perioden.
Mennesker med egenerfaring er selvsagt like forskjellige som alle andre, og dette gjenspeiles i
undersøkelsen. Et flertall beskriver at dette har vært en svært vanskelig periode, mens andre
sier at de har hatt det bedre enn tidligere. Informantene er også ulike i sine beskrivelser av
hvor omfattende vansker de har, og dette vil naturlig påvirke hvordan de har opplevd
situasjonen.
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 3
3. Metode Det aktuelle i situasjonen gjorde at det var viktig å handle raskt, og det var dermed ikke
praktisk mulig å gjennomføre et mer omfattende forskningsprosjekt. Vi valgte derfor å
gjennomføre en uformell undersøkelse basert på et nettskjema.
Vi ble inspirert av en dansk undersøkelse, utført av Tidsskriftet Outsideren, og fikk tillatelse
til å ta utgangspunkt i deres spørreskjema. Spørsmålene ble oversatt og tilpasset norske
forhold. De ble også endret noe, delvis på bakgrunn av erfaringene fra den danske
undersøkelsen, og delvis på grunnlag av egne erfaringer fra norske forhold.
Spørreskjemaet hadde syv flervalgspørsmål, i tillegg til at det var mulig å komme med egne
kommentarer til slutt i skjemaet, for de som ønsket dette. Spørsmål seks handlet om hvordan
det opplevdes at ulike typer tilbud var avlyst, og dette spørsmålet hadde åtte underspørsmål,
hvor vi spurte om konsekvensen av endret eller avlyste tilbud i NAV, spesialistsamtaler,
lavterskeltilbud, døgnavdelinger, bemannede boliger, kontaktpersoner i kommunen, praktisk
bistand, samt endringer i generelle tilbud som møtesteder, fritidstilbud, kafeer, treningssentra
osv.
3.1 Datainnsamling og etikk
Spørreskjemaet ble spredd via Facebook, nettsidene til Erfaringskompetanse og nyhetsbrevet
fra Erfaringskompetanse og Mental Helse. Undersøkelsen ble offentliggjort torsdag 30.04.20,
og det var mulig å svare ut dagen 18.05.20.
All deltagelse var frivillig, og ingen enkeltpersoner ble spesifikt bedt om å delta. Alle svar var
helt anonyme, uten kobling til personidentifiserbare data, og undersøkelsen var derfor ikke
meldepliktig til NSD.
3.2 Hvem var informantene?
For å sikre fullstendig anonymitet, ble det ikke spurt om noen demografiske data, som kjønn,
alder, bosted eller annet. Det ble heller ikke spurt om diagnoser, hvilke plager folk hadde eller
hvor lenge de hadde hatt disse plagene. I spørsmål seks spør vi imidlertid om hvordan folk
opplever at ulike tilbud blir stengt eller endret, og der spør vi også om de har dette tilbudet til
vanlig. Dette gir oss indirekte noe informasjon om hvilke grupper som har svart på skjemaet. I
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 4
snitt oppgir informantene at de til vanlig benytter tre tilbud hver. Flest benytter selvsagt
allmenne tilbud i samfunnet, men 62 % sier de til vanlig har samtaler i
spesialisthelsetjenesten, 44 % benytter kommunale lavterskeltilbud, 34 % ulike typer
kommunale tjenester (som psykisk helse-team, FACT, ACT, rusteam mm.), og nesten en
fjerdedel benytter døgnavdelinger innen psykisk helsevern (PHV) og/eller tverrfaglig
spesialisert rusbehandling (TSB) (se tabell 1).
Antall: Prosent*:
Allmenne fritidstilbud, treffsteder 280 82
Samtaler i spesialisthelsetjenesten 210 62
Lavterskeltilbud 148 44
NAV 121 36
Kontaktperson i kommunen 115 34
Døgntilbud 80 24
Praktisk bistand 43 13
Bemannet bolig 24 7
Sum: 1021
Tabell 1: Oversikt over hvor mange som til vanlig benytter ulike typer tilbud. Flere av
respondentene benytter flere ulike tilbud, i snitt 3 tilbud per person. Prosentsatsen er prosent
av totalt antall respondenter, 340.
Denne fordelingen indikerer at informantene representerer et godt utvalg av mennesker med
ulike typer psykiske helseplager, både de som har lettere plager og de som har mer alvorlige
og varige plager. Dette inntrykket støttes ytterligere av utsagn fra det åpne spørsmålet på
slutten av undersøkelsen. Noen oppgir å være i jobb, helt eller fullt, ha familie og kun lettere
plager1:
• Har vært i jobb hele tida og det har vært positivt. Har møtt kollegaer så har hatt en del
sosial kontakt på jobben.
1 Sitatene er fra ulike personer. Nytt kulepunkt indikerer ny informant.
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 5
Andre forteller om omfattende og langvarige vansker:
• Føler helsetjenesten har gitt meg opp pga alder og sykdomsforløp. Er ung ufør i dag pga
psykiske problemer.
Noen forteller også at de ikke har hatt psykiske helseplager på lenge, men at disse har kommet
tilbake under pandemien, og at det nå er vanskelig å få hjelp:
• Jeg har ikke hatt behandling på et år. Føler jeg trenger det nå, men terskelen for å be om
hjelp føles enda høyere enn før koronautbruddet.
Noen informanter oppgir også at de har omfattende plager og trenger hjelp, men at de ikke får
det, heller ikke til vanlig:
• Skulle ønske det var tilbud om samtale, tilbud om praktisk hjelp. For meg ingen forskjell
fra før pandemi.
3.3 Begrensninger
Informantene valgte selv å delta i undersøkelsen, de ble ikke forespurt og det er ikke plukket
ut noe representativt utvalg. Det er vanlig at mennesker med bestemte erfaringer (for
eksempel sterkt negative eller positive) er mer tilbøyelige til å svare på denne typen
undersøkelser, og det er derfor mulig at utvalget er skjevt.
Vi har 340 svar. Siden informantene meldte seg selv, er det umulig å regne svarprosent. Dette
er et godt utvalg, selv om det hadde vært en fordel med enda flere svar.
Selv om vi totalt mener vi har en god fordeling av informanter, er det mulig at det er litt for få
personer inkludert med de mest alvorlige plagene. Det er for eksempel bare 24 personer som
oppgir at de bor i samlokalisert bolig. Dette er naturlig, gitt formen på studien, men videre
forskning bør være oppmerksom på behovet for å få informasjon også fra personer med
egenerfaring med alvorlige og langvarige lidelser, inkludert kombinert psykisk helse og rus.
Resultatene må anses som tentative. De gir gode indikasjoner på sentrale problemer, men må
selvsagt understøttes av annen forskning.
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 6
4 Resultater:
4.1 De fleste har det verre, noen har det bedre enn før
72 % av informantene oppgav at de nå hadde det litt eller mye verre enn før pandemien, mens
13 % sa de hadde det litt eller mye bedre. 15 % opplevede ikke egentlig noen forskjell2.
I de åpne kommentarene sier de som har det bedre at det er godt med mindre press og stress i
samfunnet, at de føler seg mer like andre nå som alle er hjemme og ingen kan reise eller være
veldig aktive, og at det er viktig med den felles dugnaden og det felles fokuset:
• Plutselig var alle i samme båt, hadde de samme problemene, det var godt.
Jeg har kronisk utmattelse. Derfor var det godt å få samtaler, venninnesamtaler,
konserter, kunstutstillinger, foredrag m.v. digitalt hjem i stua mi. Det gjorde at jeg fikk
vært med på mye mer enn vanlig. Tilbud fra dagsenter for psykisk helse (skrivegruppe,
mindfulness) var også på Zoom. Det var fint :)
• Opplever større ro i samfunnet tross omstendighetene.
• Følte meg utenfor og dårligere stilt før, men når alle har måttet være hjemme, ikke fått
reist på ferie, treningssenter osv, føler jeg meg mer som del av et fellesskap, det er likt for
alle.
• Det er litt godt at andre heller ikke er så sosiale og det er lettere å være på offentlige
steder når folk holder seg på behagelig avstand.
Det er imidlertid langt flere, også i de åpne svarene, som forteller at de har det vanskeligere
nå, av flere grunner:
Forverring av symptomer. Mange forteller om forverring av symptomer, mer angst, mer
depresjon og trigging av traumer. Vansker med å holde døgnrytme, passivitet og dårligere
evne til å ta vare på seg selv nevnes også av flere.
2 Alle spørsmålene, med tabeller som oppgir nøyaktig antall informanter og svarprosent, samt grafer som viser fordelingen av svarene for hvert spørsmål, er vedlagt bakerst i denne rapporten.
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 7
• Alle daglige rutiner er blitt brutt og jeg sitter stort sett inne.
Dørstokkmila har blitt lang og jeg har sluttet med trening og terapien går dårligere.
Jeg gjorde gode fremskritt i min tilfriskning før corona, men nå har jeg falt langt tilbake.
Depresjonen har kommet tilbake og selvmordstankene blitt sterkere.
• Den generelle mangelen på normalitet forsterker depressive symptomer.
• Jeg har fått vesentlig forverret panikkangst.
• Jeg har kompleks PTSD og rusproblemer, og jeg er i tillegg i en høyrisikogruppe ift
coronaviruset (en relativt vanlig kombinasjon). (…) Hjemmeisolasjonen har vært en
ekstrem trigger ift tidligere og relativt nylige traumer. Jeg har for første gang på flere år
opplevd flashbacks (ofte mange ganger i døgnet, og verst på nattestid), jeg sover nesten
ikke, er nærmest konstant redd (evt bare utmattet og har bare lyst å gi opp. Eller ruset).
(…) Samtidig er nesten alt av hjelpetilbud stengt ned på ubestemt tid. Jeg har flere ganger
ønsket å dø etter at alt gikk i lockdown. Før denne krisen hadde jeg ikke vært suicidal på
veldig lenge. Jeg er fortsatt veldig usikker på om jeg blir å overleve denne krisen.
• Fornuftsmessig har jeg ingen problemer med å takle situasjonen, men med PTSD er
forsvars/overlevelsesmekanismene trigget så til ytterpunktene at det skaper problemer.
Rus. Personer som strever med rus, beskriver ulike problemer. De som er avhengige av
illegale stoffer opplever at prisene øker og at det er vanskeligere tilgang.
De som er avhengige av alkohol beskriver et motsatt problem – hjelpetiltak er stengt, mens
pol og pub er åpent. For begge grupper gjør isolasjon og stengt samfunn situasjonen verre.
• Behandlingsrettigheter er fjernet, og i min kommune er det umulig å få avrusning.
Samtidig er polet åpent som vanlig. (…) Etter koronakaoset startet har jeg falt tilbake til
rus igjen, fordi det er den eneste måten jeg har klart å overleve på.
• Pandemiens effekt på tilgang på rusmidler, særlig cannabis, påvirker meg negativt både
psykisk og økonomisk.
Isolasjon og ensomhet. Mange beskriver store problemer med isolasjon og ensomhet, og at
dette gjør vanskene deres større. Noen beskriver at de har en trang til selvisolering, som de til
vanlig arbeider hardt med å overvinne. Når de nå må isolere seg, blir de bekymret for om de
vil klare å bryte isolasjonen når samfunnet åpner opp igjen.
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 8
• Trenger å være sosial, finne på aktiviteter for å holde depresjonen min vekk. Dette
merkes.
• Det er ekstra tungt å forholde seg til corona-tiltak når man pga angst i utgangspunktet
tenker at isolasjon er det beste... Da blir man nødt til å gjøre det man blir utfordret på å
ikke gjøre... Det er legitimt å isolere seg, men ingen utfordrer deg, og depresjon og angst
blir bare sterkere. Hvor lenge skal det vare?
• Jeg er bekymret for at jeg ikke klarer å komme meg ut av isolasjonen, selv når den er
opphevet.
• Døgnrytmen er helt borte. Man finner ikke motivasjon til å legge seg da det ikke har noen
hensikt når alt er stengt.
• Har telefonsamtale med kontaktperson en gang i uka som jeg har hatt før pandemien og
jeg har også hjemmehjelp og hjemmesykepleie Bor i mitt eget hus. Er aktivt med i to
frivillige foreninger men begge lagene er stengt til høsten. Det finnes ikke lavterskeltilbud
i kommunen. Kjenner at jeg psykisk har blitt dårligere under denne pandemien. Er i
risikogruppen og har vært inne/hjemme siden mars. Bor alene.
Somatisk helse. Vi vet at mange med psykisk helse også har dårligere somatisk helse enn
gjennomsnittet i befolkningen. Det er derfor ikke overraskende at flere beskriver store
negative konsekvenser av at fysioterapi, tannlege og treningssentra er stengt eller har svært
begrenset tilbud. For noen er det en ekstra belastning at pårørende ikke kan være med til
behandling, da dette er nødvendig for at de skal klare å gjennomføre denne.
• 6 uker uten psykomotorisk fysioterapi hadde store konsekvenser.
• Stenging av fysioterapeuter gjorde at jeg gikk 1 måned uten trening som jeg driver
forebyggende 2 ganger per uke for både fysiske og psykiske symptomer. Dette var svært
ugunstig for min helsetilstand og jeg opplevde at det var en konsekvens ingen hadde tenkt
over.
• Stenging av behandling for somatiske plager har også fått store konsekvenser for funksjon
og øvrige psykisk sykdom.
• Pårørende (noe som er veldig viktig for meg) kan ikke bli med som følge ved legetimer og
innleggelse på sykehus. Veldig utrygt.
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 9
Media. Flere nevner at den voldsomme mediedekningen fører til mer angst og utrygghet. Når
man er mye isolert, kan media, sosiale media og nett være en avkobling, men det fungerer
dårligere når man blir minnet på pandemien hele tiden.
• Blir veldig forvirret av hva som er riktig eller ikke, fake news og sannhet, tror snart ikke
på noe.
• Det er tungt at alle medieplattformer kun dreier seg om en ting. Jeg personlig synes det er
slitsomt å ta innover meg alle meninger, synsinger og vurderinger av situasjonen, men da
dette deles/diskuteres hyppig på både Facebook og Instagram begrenser det min aktivitet
på sosiale medier. Som jo kunne vært ett fint sted å ha kontakt med folk, men jeg orker
ikke alt fokuset på Covid-19. Av samme grunn orker jeg heller ikke lese aviser eller høre
på radio, noe som fratar meg ganske mye av ting jeg pleier å fylle hverdagen med.
Familie, barn og arbeidsliv. Noen beskriver at de i denne situasjonen er blitt presset til å
arbeide mer enn de egentlig har helse til, andre at overgang til hjemmekontor og videomøter
har vært vanskelig og gitt mer angst. Flere beskriver at det har vært belastende å skulle ha
hjemmeskole, og de i denne situasjonen egentlig ikke har hatt god nok helse til å selv
undervise barna.
• At barna mine har hjemmeskole, som jeg ikke klarer å følge godt nok opp, har gjort den
psykiske helsen min mye dårligere. Jeg har bedt om hjelp fra skolen, men får ikke dette,
fordi vi klarte oss fint, før krisen. Dette går ut over barna mine, og jeg er bekymret for
fremtiden deres på grunn av dette.
• Bruken av videomøter i arbeidslivet skaper store problemer da dette er angstutløsende for
meg. (Jeg jobber 50 %)
• Pålagt hjemmekontor gjør at jeg har færre å snakke med. Kroppen er liksom i beredskap
hele døgnet.
Urettferdighet. Svært mange beskriver at det oppleves urettferdig at noen deler av samfunnet,
som kjøpesentra, puber og treningssentra enten ikke stengte, eller nå er åpnet, samtidig som
nødvendige møtesteder fortsatt er stengt. Flere opplever også at det har vært urimelig mye
fokus på faren for smitte, og at nødvendig behandling for psykiske plager har blitt
nedprioritert.
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 10
• Synes at det er dumt at unødvendige butikker blir holdt åpen mens personer som trenger
hjelp ikke blir prioritert i denne tiden. Jeg tror det er mange som står uten mulighet for
hjelp som tar livet sitt i denne perioden.
• Oss med psykisk lidelse ble veldig glemt i starten av pandemien- noe som gir inntrykk på
hele meg og som får meg til å føle meg mindre viktig. Alt i alt har hele situasjonen satt
meg tilbake i behandlingen pga at jeg stenger av for å rett og slett overleve.
• Til vanlig får jeg mye støtte og hjelperne vet hverdagen er tøff for meg. I denne
situasjonen er alt mye verre, men tilbudet er likevel dårligere.
• At de er villige til å ofre nærmest alt (økonomisk) for dette, mens det er store mangler i f
eks mulighet for akutt krisehjelp, mental helse sin svartelefon, og med f eks mental helses
arbeidslivstelefon på laaang påskeferie oppi det hele gjør meg utrolig frustrert og lei meg.
Tenk om de hadde gjort det samme for å forebygge selvmord? Og har de virkelig ikke sett
hvilke andre lidelser og ubalanser dette setter i gang?
4.2 Egenerfaringer kan gjøre det både lettere og vanskeligere å håndtere pandemien
Det å ha egenerfaring med psykiske vansker og/eller rus, kan tenkes å påvirke evnen til å tåle
kriser, både positivt og negativt. På den ene siden kan det å ha erfaring med kriser være en
ressurs, på den andre siden kan det gi en økt sårbarhet.
Omtrent halvparten av våre informanter, 49 %, sa at egenerfaringen deres gjorde det litt eller
mye lettere for dem å håndtere krisen. Flere nevnte som begrunnelse for dette at de var vant til
å håndtere kriser og/eller isolasjon, eller at de kom inn i en «overlevelsesmodus».
Dette er viktig informasjon. Psykiske lidelser omtales fortsatt ofte som en «sårbarhet», mens
omtrent halvparten av våre informanter var tydelige på at egenerfaringen deres også har gitt
dem viktig kompetanse i møte med kriser.
39 % sa at egenerfaringene gjorde det vanskeligere å håndtere krisen. I åpne kommentarer ble
dette utdypet blant annet med forverring av symptomer, trigging av traumer, isolasjon og at de
nå var forhindret fra å bruke nødvendige mestringsstrategier som trening eller aktivitet. Noen
beskrev også smitteverntiltak som spesifikt triggende.
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 11
• Jeg tror jeg har det verre fordi jeg ikke takler usikkerheten så godt. Jeg kan tilpasse meg
til konkrete forandringer, men det å ikke vite om ting blir avlyst eller ei, eller å ikke vite
hva konsekvensene blir for meg er veldig ekkelt. Jeg er ikke god på å "ha is i magen" sånn
som de rundt meg. Da blir jeg mer bekymret og sensitiv.
• Egenerfaring gjennom livet har gjort det ganske greit for meg personlig å stå i denne
situasjonen så langt.
• Opplever å føle meg bedre og mer stabil psykisk, som om jeg har kommet i en slags
overlevelsesmodus.
• Pandemien har satt meg i en god overlevelsesmodus, eg tenker at nå er vi alle sammen om
dette. Det har gjort det slik at eg ikkje fokuserer så mye på min eigen sjukdom, nå e det
likt for alle.
• Mange som sliter er vant til å gå inn i selvopprettholdelsesmodus i det krise inntreffer;
tiden etterpå skal helsepersonell også være svært obs på. Når overlevelsesmodus brenner
ut kan mange sterke reaksjoner komme til overflaten.
4.3 Flere er redde for å bli syke
I en undersøkelse som ble utført av Respons Analyse for VG i begynnelsen av mars, svarer
bare åtte prosent av de spurte at de i svært stor grad eller ganske stor grad er engstelig for å bli
syke av coronaviruset. 75 % sier at de i ganske liten eller svært liten grad er redde for å bli
smittet, mens 16 % sier at i hverken stor eller liten grad er redde for å bli smittet.
Informantene her var et tilfeldig utvalg av befolkningen.
I vår undersøkelse, to måneder senere, og med et utvalg bare bestående av mennesker med
egenerfaring innen psykisk helse og rus, svarer 17 % at de er veldig redde, 36 % er ikke så
redde, mens 47 % er litt redde.
Det kan altså se ut som om personer med egenerfaring innen psykisk helse og/eller rus er noe
mer engstelige enn resten av befolkningen, ut fra disse to undersøkelsene. En mulig forklaring
på dette er tidspunktet for undersøkelsen, VGs undersøkelse ble gjort tidlig, før Norge stengte
ned, og engstelsen var nok mindre da enn den ble senere. Det er også mulig at flere av våre
informanter er i en risikogruppe, og derfor har en reelt høyere grunn til bekymring. Samtidig
kan det ikke utelukkes at flere i denne gruppen har et generelt høyere nivå av engstelse og
bekymring.
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 12
• Er redd for smitte når jeg skal på apotek og butikk. Føler kvalme.
• Dødsangst for meg selv er stor, og også at noen jeg er glad i skal dø.
4.4 Flere er i risikogrupper
38 % av informantene i vår studie sier at de er i en risikogruppe (alder, fysisk sykdom,
svekket immunforsvar, eller annet). Under halvparten av informantene sier at de ikke er i en
risikogruppe, mens 16 % ikke vet.
Dette er ikke overraskende. Vi vet at det er sammenhenger mellom fysisk og psykisk sykdom,
at mennesker med alvorlig psykisk sykdom har mange år kortere levealder enn gjennomsnittet
i befolkningen, og at relasjonstraumer i barndommen kan føre til økt forekomst av både
fysiske og psykiske lidelser.
Derfor er det særlig bekymringsfullt når flere forteller om mindre oppfølging i denne
perioden, både fysisk og psykisk, og at flere sier at isolasjonen gjør det vanskelig for dem å
opprettholde god egenomsorg.
• Har en overhengende frykt for å bli smittet da jeg har bare 21 %lungekapasitet (kols)
• Jeg har blitt initiativløs, likegyldig med stort forfall av alt.
4.5 Vansker med transport og bekymringer for fremtiden
Over halvparten av informantene, 56 %, sier de har det litt eller mye verre enn før, på grunn
av praktiske konsekvenser av pandemien.
Noen mennesker med omfattende psykiske vansker kan ikke kjøre bil på grunn av medisiner,
rus eller forsvarlighet, og er til vanlig avhengig av kollektivtransport. Når dette blir vanskelig,
eller føles utrygt, kanskje fordi man også er i en risikogruppe, kan det forsterke isolasjonen,
og også gjøre det vanskelig å følge opp nødvendig behandling.
Problemer med transport, isolasjon og vansker med å komme til behandling beskrives av flere
i de de åpne kommentarene. Enkelte sier at selv om det er bra at de nå kan møte behandleren
fysisk igjen, er dette også krevende, fordi de ikke har tilgang til trygg transport. Dette er et
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 13
viktig poeng, og det bør vurderes om det er behov for økt bruk av individuelle
transportløsninger i denne perioden.
Noen, som er avhengig av mye hjelp, beskriver også bekymring for at de selv eller hjelperne
skal bli syke eller måtte i karantene, og at de da ikke skal få nødvendig helsehjelp. Også
bekymring for økonomi, arbeidsledighet og annet nevnes som faktorer som gjør situasjonen
ekstra belastende.
• Det verste er å ikke skulle bruke kollektivtransport, da jeg bor langt unna alle jeg kjenner.
• Det gjør hverdagen utrygg at mange helsetilbud er kansellert, men det byr også på store
psykiske utfordringer å komme seg til de tilbudene som etter hvert åpner. Før var det
rimelig trygt å reise kollektivt, men nå er dette verken trygt eller anbefalt. Da kommer
man seg ikke til og fra helsehjelpen, og opplevelsen av isolering forverres.
• Jeg er kronisk bekymret for at jeg eller assistentene mine skal havne i karantene slik at jeg
ikke kan få hjelpen jeg trenger.
• Jeg bekymrer meg sterkt for fremtiden og konsekvensene for økonomien, boligpriser og
daglige utgifter. osv... Det påvirker meg negativt hver dag.
36 % sier at praktiske konsekvenser av pandemien ikke gjør noen forskjell for dem. I de åpne
kommentarene nevnes det blant annet at de lever et begrenset liv også til vanlig, og ikke
opplever store endringer nå.
8 % sier de har det bedre nå, og i de åpne kommentarene beskrives det at nå er situasjonen
mer lik for alle, og det er for eksempel bedre tilgang til konserter og annet på nett.
Noen beskriver også en sammensatt situasjon, hvor det kan føles godt med mindre stress,
samtidig som mindre praktisk hjelp gjør det vanskeligere:
• Coronakrisen bidrar til mindre følelse av ensomhet mtp at alle er hjemme og ikke kan
gjøre ting. Mindre stress i hverdagen, da det ikke er noe man skal rekke.
Men all praktisk hjelp, oppfølging og støtte er revet bort og etterlater seg et stort tomt
mørke som bidrar til at situasjonen blir verre.
Uvissheten over stasjonen og varigheten på krisa påvirker også til forverring.
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 14
4.6 Endring eller avlysning av ulike typer avtaler
Under dette punktet spurte vi konkret om erfaringer med at ulike typer tilbud ble endret eller
avlyst. For hvert tilbud er det oppgitt hvor mange prosent av det totale antall informanter dette
punktet er aktuelt for. All videre prosentberegning innen hvert tilbud er beregnet ut fra de
informantene som faktisk benyttet tilbudet.
4.6.1 Endring i polikliniske samtaler
62 % av informantene oppgav at de til vanlig hadde tilbud om polikliniske samtaler i
spesialisthelsetjenesten, som psykolog eller psykiater. Av disse hadde 71 % opplevd endring
eller avlysning av samtaler. Dette er et lavere tall enn for en del andre tilbud, men samtidig
forholdsvis høyt, gitt at mange terapeuter raskt fikk opp alternative tilbud for å gjennomføre
samtaler.
Av de som opplevde endringer sier over halvparten, 53 %, at de har fått det litt eller mye verre
på grunn av endringer i, eller avlysning av, samtaler. 15 % sier at dette ikke gjør noen
forskjell for dem, mens 3 % har fått det litt eller mye bedre når samtalene er avlyst. I de åpne
kommentarene beskrives samtaler som viktig, at det er vanskelig når de blir avlyst, og at
særlig uforutsigbarheten er vanskelig å forholde seg til.
• Har vært mye avlysninger av samtaler uten beskjed om dette. Det gjør alt veldig
uforutsigbart og tungt.
• Først ble poliklinisk kontakt avlyst, men litt tilfeldig ble det tatt opp igjen, først som en
nevnt mulighet i en mail samme dag som tilbud om tlf samtale var (men som jeg ikke så
før tiden var over). (…) Så det var ikke noen plan fra starten. Jeg har vært heldig, men
opplever likevel ikke at det var nok hjelp i forhold til omfanget av problemene.
• Telefonsamtale med min psykolog hjalp veldig. Jeg var veldig redd for å smitte andre,
også redd for å bli syk og dø selv. Fikk støtte på at det er naturlig å bli redd i en alvorlig
pandemi.
4.6.2 Stengte dagsentra og andre lavterskeltilbud
44 % av informantene oppgir at de benytter dagsentra, brukerstyrte senter og andre
lavterskeltilbud. Av disse oppgir 95 % at tilbudet er stengt eller endret. Dette er dermed det
tilbudet som i størst grad er stengt eller endret, ifølge våre informanter.
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 15
To tredjedeler av de som brukte disse tilbudene, 66 %, sier at de har det litt eller mye
vanskeligere når lavterskeltilbudene er stengt. 25 % sier stengningen ikke gjør så stor
forskjell, og 4 % at de har det bedre.
I de åpne kommentarene beskriver mange at de opplever store problemer når dagsentrene er
stengt. Mangel på aktivitet og organisering av dagen, passivitet, isolasjon og ensomhet er de
vanligste beskrivelsene. Flere sier også at de har ingen annen familie, dagsenteret er deres
«familie» og nettverk, og når dette stenges blir de helt alene.
• Det aller verste er at lavterskeltilbudene /samlingstedene i psykisk helse er stengt. De
skapte en hverdag og et liv. Og det oppleves urettferdig at alt annet virker viktigere å få
åpnet enn våre tilbud.
• Ønsket om å leve forsvinner, man føler seg sviktet.
• Ensomheten er det aller verste med dette. Er til vanlig bruker av et støttesenter og ved å
miste den muligheten mister jeg nesten all sosial omgang. De er min erstatning for
familie, venner, kjæreste og jobb.
4.6.3 Endringer i tilbud fra NAV
Av våre informanter oppgir 36 % at de har tilbud fra NAV i form av arbeidsmarkedstiltak,
praksisplass, eller lignende. 10 % oppgir at det ikke er noen endringer i disse tilbudene. Av de
som til vanlig har tilbud, sier 39 % at de har det litt eller mye verre enn tidligere. Nesten like
mange, 35 %, sier at det ikke gjør noen forskjell, mens 16 % sier de har det bedre enn
tidligere.
I de åpne kommentarene nevnes mangel på arbeid og sosialt tiltak som en ekstra belastning:
• Ble dypt deprimert pga isolasjon og stans i mulighet til å søke/komme ut i jobb eller annet
tiltak. Mistet livsgnist og troen på meg selv og framtiden.
4.6.4 Endringer i samtaler med psykisk helseteam, FACT, ACT, rusteam, ruskonsulent
eller andre kontaktpersoner
Drøyt en tredjedel av informantene, 34 %, opplyser at de til vanlig har samtaler med psykisk
helseteam i kommunen, FACT, ACT, rusteam eller andre kontaktpersonen i kommunen.
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 16
Omtrent en fjerdedel av de som til vanlig har tilbud, 24 %, sier at de fortsatt har tilbud, og at
det ikke er noen endringer.
Tre fjerdedeler har imidlertid opplevd stenging eller endringer, og 62 % sier at disse
endringene gjør at de har det litt eller mye verre. Bare 12 % sier at det ikke gjør noen
forskjell, ingen sier at de har det litt bedre, og 2% sier de har det mye bedre.
De åpne kommentarene tyder på at det er store forskjeller i hvordan kommunene har
organisert tilbudet sitt, og hvilke tilbud folk har fått i denne perioden. Noen beskriver gode og
fleksible tilbud, andre at de har fått det svært vanskelig når tilbud stenger ned. Felles for
beskrivelsene er imidlertid hvor viktig dette tilbudet er, og hvor avgjørende det er at det
fungerer.
• Psykisk helse team var alt jeg hadde. Det er tungt å være helt alene i verden.
• Jeg har en rus-mentor med bruker-erfaring, og kunne ikke treffe henne den første stunden
etter korona, det påvirket livet negativt. Nå treffes vi, og ting er bedre.
• Kommunens psykiske helsetjenester synes jeg har vært veldig dårlige på å omstille seg.
De har ikke greid å få opp et tilbud om videosamtaler. De virker også veldig stressa.
• Istedenfor å sitte på kontoret med psykiatrisk sykepleier, går vi tur sammen. Med
boveilederen, som vanligvis hjelper meg med det huslige arbeidet, går jeg også tur. Å
treffe disse, og gå og snakke sammen, er gull verdt nå. De er de eneste jeg treffer og kan
snakke ordentlig med, som er sammen med meg fysisk. All kontakt med andre foregår på
telefonen. Jeg er veldig glad for dette tilbudet.
• I kommunen jeg bor i har mange av oss med psykiske og/eller ruslidelser blitt fullstendig
bortglemt. Det gikk nesten 5 uker innen jeg selv ble kontaktet av psykiatriteamet. (…) Når
man blir så fullstendig overveldet av økt symptomtrykk og eventuelt konsekvensene av det,
så er det vanskelig å huske på/ klare av å ringe selv til eksempelvis psykiatriteamet.
4.6.5 Endret tilbud ved døgnavdelinger
Omtrent en fjerdedel av informantene våre, 24 %, opplyser at de til vanlig av og til er innlagt
på døgnavdelinger, at de ventet på en planlagt innleggelse, eller at de var innlagt da
pandemien oppstod. Av disse dette gjelder, sier 10 % at de ikke har opplevd noen endringer i
tilbudet. I underkant av to tredjedeler, 62 %, sier at endringer i tilbudet har gjort at de har det
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 17
litt eller mye verre. Omtrent en fjerdedel, 25 % sier det ikke har gjort noen forskjell. Ingen
sier at de har fått det litt eller mye bedre på grunn av endringer i døgntilbud.
I de åpne kommentarene beskrives det at det er vanskeligere å få innleggelse når man trenger
det, og at planlagte innleggelser er satt på vent.
• Utredningsopphold på traumeavdeling blir satt på vent. Et opphold som jeg har ventet på
i flere år. Dette er kritisk for meg.
• Kjenner til avslag på innleggelser grunnet reduksjon i sengeplasser i coronatid. Urimelig
reduksjon. Usikkerhet gjør meg generelt urolig. Og når psyk helsetjenestene stenger ned
samtaler, dagsentra etc. da er det ingen å snakke med om utfordringene en lever med fra
før av. (…)
• Fokus har vært somatikk lite på psykiatri - selv i psykiatrien!
• I en lang periode i tiden med pandemien så slet jeg så fælt med panikkanfall/angstanfall
og hysterisk redd for å dø selv om jeg siden jeg var tenåring har ønsket å dø. (…). Hadde
virkelig trengt en innleggelse på DPS men visste jeg ikke kom inn (…).
4.6.6 Praktisk hjelp
Av våre informanter oppgir 13 % at de til vanlig får praktisk hjelp, til å handle, vaske, mm.
En fjerdedel av disse, 26 %, sier at det ikke er noen endring i den hjelpen de får. Av de som
opplever endringer, sier omtrent halvparten, 46 %, at de har det litt eller mye verre. 28 % sier
det ikke gjør så stor forskjell. Ingen sier de har det litt eller mye bedre på grunn av
endringene.
Det er ingen åpne kommentarer som direkte beskriver konsekvenser av endringer i dette
tilbudet, derimot er det flere som sier at de har behov for et slikt tilbud, men ikke har det,
heller ikke til vanlig.
4.6.7 Samlokaliserte boliger
7 % av informantene (24 personer) oppgir at de bor i bemannet bolig/samlokalisert bolig. 8 %
(2 personer) av disse sier at de ikke opplever noen endringer i tilbudet. 25 % (6 personer) sier
at endringene gjør at de har det litt eller mye verre, mens 63 % (15 personer) sier at
endringene ikke gjør noen forskjell. 4 % (1 person) sier endringene gjør at de har det bedre.
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 18
Det kan være vanskelig å tolke hva tallene betyr, særlig siden det ikke er noen åpne
kommentarer om dette temaet. Det er også snakk om få personer i vårt utvalg som oppgir at
de bor i slike boliger, og det er dermed vanskelig å trekke sikre konklusjoner.
4.6.8 Generelle tilbud i samfunnet
De fleste informantene våre, 82 %, sier at de til vanlig benytter generelle tilbud i samfunnet,
som fritidsaktiviteter, bibliotek, kino, treningssentre, kafeer, frivillige lag og foreninger. Selv
om dette er et klart flertall, er det sannsynligvis lavere enn i befolkningen ellers, noe som
støttes av utsagn fra noen informanter om at man til vanlig er mindre aktiv enn andre, og at
denne endringen gjør at det oppleves mer «likt».
Av de som benytter disse tilbudene til vanlig, opplyser 80 % at de har det litt eller mye verre
nå. 12 % sier det ikke er noen forskjell, mens 7 % har det litt eller mye bedre.
De åpne kommentarene som omhandler dette temaet, beskriver delvis at det er godt med mer
ro, men også problemer med isolasjon, og at både depresjon og angst kan bli verre av å være
innestengt og alene. En del beskriver også mangel på trygge alternativ, de har ikke bil, de har
ikke nær familie og de blir dermed mer isolert enn de som lettere kan benytte seg av tryggere
muligheter for transport, trening i marka eller samvær med familie.
• For meg som har behov for å trene hver dag, så har dette vært en utfordring. Jeg har
heller ikke kunnet gå på jobb. Min angst har blitt verre og jeg har ikke kunne fungere
sånn som jeg ønsket.
• Ellers savner jeg å kan gå ut å spise, gå på kafé, kino, festivaler osv. Jeg kjører ikke bil,
og tørr ikke ta buss. Selv om samfunnet åpner opp nå kommer jeg nok til å vente med å
gjøre alle tingene jeg savner, til jeg ser at det er trygt/ikke blomstrer opp igjen...
Lite stimulerende omgivelser og lite å gjøre.
Det går opp helt til det går plutselig ned og man får panikkfølelse og redsel.
• Jeg opplever det negativt på den psykiske helsa mi at gode rutiner er brutt, tilbud er stengt
ned og nærkontakt er ikke tillatt. Ingen å snakke fortrolig med.
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 19
4.7 Krevende overgang til videosamtaler
På spørsmålet om de hadde opplevd at fysiske møter, enten med kontaktpersoner i kommunen
eller med terapeuter i kommunen, var blitt erstattet med video eller telefonsamtaler, oppgav
64 % at dette var aktuelt for dem.
66 % av de som oppgav at dette var aktuelt for dem hadde opplevd at overgangen til telefon
eller videosamtaler gjorde at de fikk det litt eller mye verre. 17 % sa at overgangen ikke
gjorde noen forskjell, og 10 % sa at dette gjorde at de hadde det litt (8 %) eller mye (2 %)
bedre. 7 % sa at ikke hadde opplevd endringer.
Selv om vi ikke kan være sikre på at disse tallene er representative for alle som har opplevd
overgang til videosamtaler, bør dette likevel utforskes nærmere, siden det er viktig å vite
hvordan pasienter opplever denne overgangen. I det offentlige ordskiftet har det vært mye
oppmerksomhet på at overgangen til nettbasert terapi har gått overraskende bra, og at dette
bør bestå også etter pandemien. Svarene fra vår undersøkelse indikerer at overgangen slett
ikke har vært uproblematisk for et flertall av pasienter, selv om noen helt klart har også
profitert på det. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvilke pasienter nettbaserte tilbud
egner seg for, hvilke som trenger andre tilbud og hvordan differensiere mellom ulike grupper.
• Telefon og nettsamtaler med kontaktpersoner oppleves ikke som en trygg behandling, og
blir umulig.
• Vil bare si at videokonsultasjoner med terapeut fungerer mye bedre enn forventet. I visse
tilfeller fungerer det bedre enn fysisk oppmøte. Det kan være lettere å snakke om de mest
skambelagte temaer, og man kan i større grad trekke seg tilbake dersom man ønsker det.
• Det er vanskelig når det som holder deg på rett vei er å treffe mennesker. Når til og med
fastlegeavtaler blir omgjort til e-post har det blitt mørkt Og vanskelig
5. Avslutning og anbefalinger Dette var en spontan og uformell undersøkelse, i en spesiell situasjon, og vi har ingen
garantier for at svarene fra denne undersøkelsen er representative for den sammensatte
gruppen av mennesker med psykiske vansker og/eller rus. Det er derfor behov for omfattende
forskning på hvordan mennesker med egenerfaring har opplevd pandemisituasjonen.
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 20
Samtidig er det indikasjoner på at informantene våre har varierte erfaringer og gjenspeiler
mangfoldet av brukererfaringer, selv om vi muligens har litt for få informanter med de mest
alvorlige og langvarige plagene.
At mange har det vanskeligere i denne situasjonen, er ikke overraskende, dette har vært en
krevende tid for mange. Undersøkelsen peker imidlertid på noen spesifikke områder, som
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse mener bør følges opp videre:
• 95 % av de som til vanlig benytter dagsentra og andre lavterskeltilbud rapporter om at
disse er stengt, og at dette har store konsekvenser for dem. For mange er
lavterskeltilbudene erstatning for venner, familie og nettverk. Vi er svært bekymret for at
noen kommuner av økonomiske og praktiske grunner kan komme til å vente med å åpne
slike tilbud til etter sommeren, med de negative konsekvensene det vil ha for mange. På
bakgrunn av denne undersøkelsen, og vår generelle kunnskap om feltet, mener vi at det er
nødvendig at kommunene settes praktisk og økonomisk i stand til rask og forsvarlig
gjenåpning av slike tilbud.
• Flere informanter nevnte spesifikt at transport var vanskelig i denne perioden. Mange
kjører ikke bil, og kollektivtilbud oppleves utrygt, også fordi mange er i risikogrupper.
Det gjør det vanskelig å komme seg til behandling, og å møte andre i trygge
sammenhenger, og forsterker isolasjonen. Dette stemmer med kunnskap vi i Nasjonalt
senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har fra tidligere. Vi mener derfor at
når deler av samfunnet gradvis åpnes igjen, er det nødvendig å sikre trygg transport for
personer i risikogrupper, slik at de som ikke kan benytte kollektivtilbud kan komme seg til
nødvendig behandling og oppfølging, inkludert lavterskeltilbud.
• I offentlig ordskifte har det vært fremhevet at overgang til nettbasert behandling har gått
veldig bra. Av de av våre informanter som oppgav at dette var aktuelt for dem, sa 66 % at
overgang til telefon eller videosamtaler hadde gjort at de har det litt eller mye verre. Vi
mener derfor at det er nødvendig med mer forskning på brukernes opplevelse av nettbasert
behandling, hvem dette egner seg for, og hvem som ikke har nytte av det. Det kan også se
ut til at mange kommuner har dårlige rutiner og strategier for nettbasert behandling og
veiledning, og trenger å utvikle dette.
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 21
• Mange av informantene våre forteller om utsatt behandling, forverring av eksisterende
plager, økt symptomnivå og dårligere fysisk og psykisk helse. I etterkant av denne krisen
vil det være nødvendig med økte ressurser innen psykisk helse og rusbehandling for å gi
god og nødvendig helsehjelp til de som har behov for dette.
• Det bør utvikles rutiner, både i første- og andre-linjetjenesten for å sikre oppfølging av de
som har behov for det ved kriser. Mange forteller at de i stor grad ble overlatt til seg selv,
at de, når de hadde det verre enn vanlig fikk mindre hjelp, og at det i stor grad var opp til
dem selv å be om hjelp.
• Selv om informantene våre hadde ulike erfaringer, er det mulig at vi hadde litt for få
informanter med erfaring med alvorlige og sammensatte lidelser, inkludert personer med
kombinert rus og psykisk lidelse. Bare 7 % oppgav for eksempel at de bodde i
samlokalisert bolig. Videre forskning bør ha særlig oppmerksomhet på hvordan
mennesker med alvorlige plager erfarer denne situasjonen, og på hvordan sikre at disse
personene ikke mister viktige tilbud når nå mange flere opplever psykiske vansker i lett til
moderat grad.
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 22
Spørsmålene fra spørreskjemaet, tabeller og grafer med resultater:
1. Hvordan opplever du at pandemien totalt sett påvirker deg?
Antall: Prosent:
Jeg har det mye verre enn før pandemien 110 32
Jeg har det litt verre enn før pandemien 136 40
Jeg merker egentlig ingen forskjell 50 15
Jeg har det litt bedre enn før pandemien 31 9
Jeg har det mye bedre enn før pandemien 13 4
Sum: 340
32 %
40 %
15 %
9 %
4 %
Hvordan opplever du at pandemien totalt sett påvirker deg?
Jeg har det mye verre
Jeg har det litt verre
Ingen forskjell
Litt bedre
Mye bedre
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 23
2. Opplever du at det at du har egenerfaring med psykiske lidelser og/eller rus påvirker
situasjonen din under pandemien?
Antall: Prosent*:
Egenerfaringen min gjør det mye vanskeligere for meg å takle denne
situasjonen
48 14
Egenerfaringen min gjør det litt vanskeligere for meg å takle denne
situasjonen
85 25
Egenerfaringen min påvirker ikke hvordan jeg takler denne
situasjonen
40 12
Egenerfaringen min gjør det litt lettere for meg å takle denne
situasjonen
114 33
Egenerfaringen min gjør det mye lettere for meg å takle denne
situasjonen
53 16
Sum: 340
14 %
25 %
12 %
33 %
16 %
Opplever du at det at du har egenerfaring med psykiske lidelser og/eller rus påvirker
situasjonen din under pandemien?
Mye vanskeligere
Litt vanskeligere
Påvirker ikke
Litt lettere
Mye lettere
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 24
3. Hvor redd er du for at du eller andre skal bli syke?
Antall: Prosent:
Jeg er ikke så redd, og redselen påvirker hverdagen min lite 123 36
Jeg er litt redd, og redselen påvirker hverdagen min i noen grad 160 47
Jeg er veldig redd, og redselen påvirker hverdagen min mye 57 17
Sum: 340
36 %
47 %
17 %
Hvor redd er du for at du eller andre skal bli syke?
Ikke så redd
Litt redd
Veldig redd
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 25
4. Er du i en risikogruppe?
Antall: Prosent:
Ja 130 38
Nei 157 46
Vet ikke 53 16
Sum: 340
38 %
46 %
16 %
Jeg er i en risikogruppe
Ja
Nei
Vet ikke
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 26
5. Hvordan påvirkes du av praktiske konsekvenser av pandemien, som f.eks. endret
økonomi, endrede handlerutiner, økt fokus på vask og hygiene og/eller andre
endringer i praktiske gjøremål?
Antall: Prosent:
Jeg har det mye verre enn før pga. praktiske konsekvenser av
pandemien
65 19
Jeg har det litt verre enn før pga. praktiske konsekvenser av
pandemien
126 37
Jeg opplever ikke praktiske vansker, eller dette påvirker meg lite 122 36
Jeg har det litt bedre enn før pga. praktiske konsekvenser av
pandemien
18 5
Jeg har det mye bedre enn før pga. praktiske konsekvenser av
pandemien
9 3
Sum: 340
19 %
37 %
36 %
5 %
3 %
Hvordan påvirkes du av praktiske konsekvenser?
Mye verre
Litt verre
Ingen endring
Litt bedre
Mye bedre
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 27
6a. Polikliniske samtaler med spesialist – psykolog, psykiater, andre terapeuter i
spesialisthelsetjenesten. At polikliniske samtaler er avlyst gjør at:
Antall: Prosent:
Jeg har det mye verre 60 28
Jeg har det litt verre 52 25
Gjør ingen forskjell 31 15
Jeg har det litt bedre 2 1
Jeg har det mye bedre 4 2
Det er ingen endringer i disse avtalene 60 29
Sum: 210
* Prosent av de som har svart at de har tilbud om slike samtaler.
28 %
25 %15 %
1 %2 %
29 %
At polikliniske samtaler er avlyst gjør at jeg har det
Mye verre
Litt verre
Ingen forskjell
Litt bedre
Litt verre
Ingen endringer i samtaler
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 28
6b. Dagsenter, brukerstyrt senter, andre lavterskeltilbud i kommunen. At
lavterskeltilbudene er stengt gjør at:
Antall: Prosent:
Jeg har det mye verre 45 32
Jeg har det litt verre 48 34
Gjør ingen forskjell 36 25
Jeg har det litt bedre 2 1
Jeg har det mye bedre 4 3
Det er ingen endringer i dette tilbudet 7 5
Sum: 148
* Prosent av de som har svart at de benytter lavterskeltilbud
32 %
34 %
25 %
1 %
3 %5…
At lavterskeltilbud er stengt, gjør at jeg har det
Mye verre
Litt verre
Ingen forskjell
Litt bedre
Mye bedre
Ingen endring i tilbudet
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 29
6c. At avtalene mine med NAV, arbeidsmarkedstiltak, praksisplass og andre tiltak
gjennom NAV er avlyst gjør at:
Antall: Prosent:
Jeg har det mye verre 21 17
Jeg har det litt verre 26 22
Gjør ingen forskjell 42 35
Jeg har det litt bedre 11 9
Jeg har det mye bedre 9 7
Det er ingen endringer i disse avtalene 12 10
Sum: 121
* Prosent av de som har svart at de har tilbud fra NAV
17 %
22 %
35 %
9 %
7 %10 %
At avtaler med NAV er avlyst, gjør at jeg har det
Mye verre
Litt verre
Ingen forskjell
Litt bedre
Mye bedre
Ingen endring i avtaler
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 30
6d. Samtaler med psykisk helseteam, FACT, ACT, rusteam, ruskonsulent eller andre
kontaktpersoner. At samtaler med kontaktperson er avlyst eller endret gjør at
Antall: Prosent:
Jeg har det mye verre 36 31
Jeg har det litt verre 36 31
Gjør ingen forskjell 14 12
Jeg har det litt bedre 0
Jeg har det mye bedre 2 2
Det er ingen endringer i disse avtalene 27 24
Sum: 115
* Prosent av de som har svart at de har tilbud om slike samtaler.
31 %
31 %
12 %
0 %2 %
24 %
At samtaler med kontaktperson er endret har gjort at jeg har det
Mye verre
Litt verre
Ingen forskjell
Litt bedre
Mye bedre
Ingen endring
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 31
6e. Innleggelser på døgnavdelinger i psykisk helsevern og/eller TSB. At det er
vanskeligere å bli lagt inn på døgnavdelinger, at planlagt innleggelse ble avlyst eller at
jeg ble utskrevet før tiden, gjør at:
Antall: Prosent:
Jeg har det mye verre 29 36
Jeg har det litt verre 21 26
Gjør ingen forskjell 20 25
Jeg har det litt bedre 0
Jeg har det mye bedre 0
Det er ingen endringer i disse avtalene 10 13
Sum: 80
* Prosent av de som har svart at dette er aktuelt for dem
36 %
26 %
25 %
0 %0 %13 %
At det er vanskeligere å bli lagt inn på døgnavdelinger, gjør at jeg har det
Mye verre
Litt verre
Ingen forskjell
Litt bedre
Mye bedre
Ingen endring
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 32
6f. Praktisk hjelp, som hjemmetjenester fra kommunen, hjelp til å handle, vaske, osv.
At jeg får mindre eller endret praktisk hjelp gjør at
Antall: Prosent:
Jeg har det mye verre 11 25
Jeg har det litt verre 9 21
Gjør ingen forskjell 12 28
Jeg har det litt bedre 0
Jeg har det mye bedre 0
Det er ingen endringer i disse avtalene 11 26
Sum: 43
* Prosent av de som har svart at de har tilbud om praktisk hjelp.
25 %
21 %28 %
26 %
At jeg får mindre eller endret praktisk hjelp, har gjort at jeg har det
Mye verre
Litt verre
Ingen forskjell
Litt bedre
Mye bedre
Ingen endring
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 33
6g. Endret tilbud i samlokaliserte boliger. At tilbudet er endret i den bemannede
boligen jeg bor i gjør at
Antall: Prosent:
Jeg har det mye verre 3 12
Jeg har det litt verre 3 13
Gjør ingen forskjell 15 63
Jeg har det litt bedre 0
Jeg har det mye bedre 1 4
Det er ingen endringer i disse avtalene 2 8
Sum: 24
* Prosent av de som har svart at de bor i samlokalisert bolig
12 %
13 %
63 %
0 %
4 %8 %
At det har vært endringer i bemannet bolig, har gjort at jeg har det
Mye verre
Litt verre
Ingen forskjell
Litt bedre
Mye bedre
Ingen endring
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 34
6h. Fritidsaktiviteter, bibliotek, kino, treningssentre, kafeer, frivillige lag og foreninger,
osv. At fritidsaktiviteter og samlingspunkt er stengt eller må brukes på andre måter
gjør at
Antall: Prosent:
Jeg har det mye verre 89 32
Jeg har det litt verre 134 48
Gjør ingen forskjell 33 12
Jeg har det litt bedre 9 3
Jeg har det mye bedre 11 4
Det er ingen endringer i de tilbudene jeg pleier å benytte 4 1
Sum: 280
* Prosent av de som har svart at de vanligvis benytter slike tilbud
32 %
48 %
12 %3 %
4 %
1 %
At fritidsaktiviteter og samlingspunkt er stengt eller må brukes på andre måter gjør at
jeg har det
Mye verre
Litt verre
Ingen forskjell
Litt bedre
Mye bedre
Ingen endringer
-
KORONARAPPORT 28.05.2020 NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE INNEN PSYKISK HELSE 35
7. En del avtaler, for eksempel med terapeuter og kontaktpersoner innen psykisk
helseteam, er blitt erstattet med videosamtaler eller telefonsamtaler. At fysiske møter
er erstattet med video eller telefon gjør at
Antall: Prosent*:
Jeg har det mye verre 49 23
Jeg har det litt verre 92 43
Gjør ingen forskjell 35 17
Jeg har det litt bedre 17 8
Jeg har det mye bedre 5 2
Det er ingen endringer i disse avtalene 15 7
Sum: 218
* Prosent av de som har svart at de har tilbud om slike samtaler.
23 %
43 %
17 %
8 %
2 %
7 %
At fysiske møter er erstattet med video eller telefon gjør at jeg får det
Mye verre
Litt verre
Ingen forskjell
Litt bedre
Mye bedre
Ingen endring
Hvordan har mennesker med psykiske vansker og/eller rusopplevd pandemien våren 2020?1. Sammendrag2. Innledning3. Metode3.1 Datainnsamling og etikk3.2 Hvem var informantene?3.3 Begrensninger
4 Resultater:4.1 De fleste har det verre, noen har det bedre enn før4.2 Egenerfaringer kan gjøre det både lettere og vanskeligere å håndtere pandemien4.3 Flere er redde for å bli syke4.4 Flere er i risikogrupper4.5 Vansker med transport og bekymringer for fremtiden4.6 Endring eller avlysning av ulike typer avtaler4.6.1 Endring i polikliniske samtaler4.6.2 Stengte dagsentra og andre lavterskeltilbud4.6.3 Endringer i tilbud fra NAV4.6.4 Endringer i samtaler med psykisk helseteam, FACT, ACT, rusteam, ruskonsulent eller andre kontaktpersoner4.6.5 Endret tilbud ved døgnavdelinger4.6.6 Praktisk hjelp4.6.7 Samlokaliserte boliger4.6.8 Generelle tilbud i samfunnet
4.7 Krevende overgang til videosamtaler
5. Avslutning og anbefalingerSpørsmålene fra spørreskjemaet, tabeller og grafer med resultater:1. Hvordan opplever du at pandemien totalt sett påvirker deg?3. Hvor redd er du for at du eller andre skal bli syke?4. Er du i en risikogruppe?5. Hvordan påvirkes du av praktiske konsekvenser av pandemien, som f.eks. endret økonomi, endrede handlerutiner, økt fokus på vask og hygiene og/eller andre endringer i praktiske gjøremål?6a. Polikliniske samtaler med spesialist – psykolog, psykiater, andre terapeuter i spesialisthelsetjenesten. At polikliniske samtaler er avlyst gjør at:6b. Dagsenter, brukerstyrt senter, andre lavterskeltilbud i kommunen. At lavterskeltilbudene er stengt gjør at:6c. At avtalene mine med NAV, arbeidsmarkedstiltak, praksisplass og andre tiltak gjennom NAV er avlyst gjør at:6d. Samtaler med psykisk helseteam, FACT, ACT, rusteam, ruskonsulent eller andre kontaktpersoner. At samtaler med kontaktperson er avlyst eller endret gjør at6e. Innleggelser på døgnavdelinger i psykisk helsevern og/eller TSB. At det er vanskeligere å bli lagt inn på døgnavdelinger, at planlagt innleggelse ble avlyst eller at jeg ble utskrevet før tiden, gjør at:6f. Praktisk hjelp, som hjemmetjenester fra kommunen, hjelp til å handle, vaske, osv. At jeg får mindre eller endret praktisk hjelp gjør at6g. Endret tilbud i samlokaliserte boliger. At tilbudet er endret i den bemannede boligen jeg bor i gjør at6h. Fritidsaktiviteter, bibliotek, kino, treningssentre, kafeer, frivillige lag og foreninger, osv. At fritidsaktiviteter og samlingspunkt er stengt eller må brukes på andre måter gjør at7. En del avtaler, for eksempel med terapeuter og kontaktpersoner innen psykisk helseteam, er blitt erstattet med videosamtaler eller telefonsamtaler. At fysiske møter er erstattet med video eller telefon gjør at