SINDRE LEGANGEROG JOHNNY BRENNA

60METERENKAMPEN MOT KLOKKA

© CAPPELEN DAMM AS 2015

ISBN 978-82-02-48396-8

1. utgave, 1. opplag 2015

Omslagsdesign: Miriam EdmundsFoto: Fredrik Varfjell

Sats: Type-it AS, TrondheimTrykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2015

Satt i 9,5/11,5 pkt. Sabon og trykt på 100 g Amber Graphic 1,25.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovensbestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er

enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i denutstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med

Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføreerstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller

fengsel.

www.cappelendamm.no

Innhold

Kapittel 1. Den første økten . . . . . . . . . . . . . . .Kapittel 2. Distansen som forsvant . . . . . . . . . .Kapittel 3. En alfahanns fall . . . . . . . . . . . . . . .Kapittel 4. «The big T» . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kapittel 5. Tilbake på banen. . . . . . . . . . . . . . .Kapittel 6. Da Leif Olav ble Gud . . . . . . . . . . .Kapittel 7. De små marginers idrett . . . . . . . . .Kapittel 8. Folkesprinten . . . . . . . . . . . . . . . . .Kapittel 9. Rekordholderen . . . . . . . . . . . . . . .Kapittel 10. Per vs. Johnny . . . . . . . . . . . . . . . . .Kapittel 11. Selvbedragets distanse . . . . . . . . . . .Kapittel 12. Johnnys akilleshæl. . . . . . . . . . . . . .Kapittel 13. Generalprøven. . . . . . . . . . . . . . . . .Kapittel 14. Druetråkking. . . . . . . . . . . . . . . . . .Kapittel 15. 60-metersmerket . . . . . . . . . . . . . . .Kapittel 16. Finalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Epilog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

91522303850567276848895

103108113117125128

60-meteren

VerdensrekorderKvinner Irina Privalova 6.92 (Russland, 1993)Menn Maurice Greene 6.39 (USA, 1998)

Olympiske rekorderKvinner IngenMenn Alvin Kraenzlein 7.0 (USA, 1900)

Archie Hahn 7.0 (USA, 1904)

NorgesrekorderKvinner Ezinne Okparaebo 7.10 (2015)Menn Jaysuma Saidy Ndure 6.55 (2008)

Veteran 50–54 årKvinner Anny Undheim 8.70 (2010)Menn Per Sletholt 7.68 (1996)

Johnny Brenna *.** (2015)

7

Kapittel 1

Den første økten

30. november 2014. Et tynt lag frost dekker idrettsba-nen på Jessheim. Gjennom tåken skimtes en ensom bilutenfor den nybygde flerbrukshallen. Det er tidlig mor-gen den siste søndagen før advent, i husene rundt om-kring er det akkurat tent lys i vinduene. Barn sitterforan TV-er og nettbrett, foreldre er i gang med frokos-ten. Hjemme hos familien Brenna har far allerede forlatthiet. Inne i hallen løper Johnny Brenna rolig fram og til-bake langs langveggen, der kommunen har investert i etnylagt grønt dekke. 60 meter, helt nøyaktig.

Johnny er 189 cm, veier 91 kilo. Tidligere spaner i Os-lo-politiets enhet for organisert kriminalitet, i dag selv-forsvarsguru og machomann. Det er hvert fall sånn hanønsker å framstå. Født 14. august 1964. Noen månederinn i sitt femtiende år.

Han veiver med armene for å få i gang blodsirkula-sjonen, stopper opp ved enden og rister på beina. Svarttreningstights og hettegenser, grå piggsko, håret ser sølv-farget ut. Johnny griper høyrefoten og tøyer framsidenav låret, slipper og rister litt. Genseren vrenges av førhan tar oppstilling på startstreken. Johnny ser ned i bak-ken, litt svikt i knærne, han trekker pusten. Det er ingenandre i hallen, de første lekelystne ungene kommer ikke

9

før om noen timer. Perfekte forhold for mental demon-utdrivelse. KJØR!

De første stegene treffer utenfor de gulmalte linjene påbanen, så samler han kroppen, blir mer kompakt. Hanløfter hodet, på hvert steg presses luft ut gjennom sam-menknepne lepper. Bam! Bam! Bam! Lyden slenges ut ihallen. Farten øker hele veien. Så ljomer det i en tjukkas.

Johnny hiver etter pusten. Det er den jævla starten.Han kommer ikke ordentlig ut, får liksom ikke skyv.Sikkert to–tre tideler å hente bare der.

I hånden holder han en stoppeklokke, for å vite om-trent hvor landet ligger. Metoden er å starte ved førsteløpesteg, stoppe idet han tror målstreken passeres. Nåviser den 7.5. Raskt. Men ikke raskt nok.

Alle må løpe 60-meteren. Vi vet sjelden akkurat når oghvor, men plutselig står vi der på startstreken og mågjøre det beste ut av det. Vi setter den ene foten foranden andre, klare til å spenne ifra, og kikker opp for åse hva som venter ved målstreken. Slutten av en skole-gård, kortveggen i en idrettshall, noen ganger en tjukkaså krasje i. Når de fleste av oss løper vår første 60-meter,gjør vi det på ordre. Da står gymlæreren vår ved målstre-ken, han som snart skal føre tiden inn i en notatbok. Tallsom setter seg fast i hukommelsen og preger oss i årevisetterpå.

7.9 «Verden ligger åpen for mine føtter.»9.4 «Med hardt arbeid kan jeg klare alt.»12.8 «Veien er et mål i seg selv.»

For en ferdig utvokst sprinter består 60-meteren av mel-lom 35 og 40 løpesteg. De første fem er de viktigste. Ut-

10

fordringen er å få opp farten raskt. Med så få meter tildisposisjon vil feilskjær i starten alltid ødelegge løpet. Sågjelder det å holde hele veien inn til målstreken uten åtrå feil underveis. Det høres kanskje lett ut, men er fak-tisk ganske vrient. Man må lære av hvert steg, holde mo-mentet oppe og ta med seg farten videre. Druetråkkingleder ingen vei.

Hvorfor løper vi akkurat 60 meter? Det er et fint tall.Vi finner det igjen i sekundenes løp rundt urskiven, iminuttenes gange, nedarvet til oss fra det gamle baby-lonske tallsystemet. Det gjelder å gjøre de rette tingeneunderveis, for sprint er en ensom øvelse. Ingen lagkame-rater kan redde deg hvis du snubler. Trenerens brøl fårdeg ikke til å løpe raskere. Farten må skapes av løperenalene. En fot foran den andre. Skyv ifra. Gjenta til duer i mål.

Blant toppidrettsutøvere konkurreres det sjelden på60-meteren i dag. Det er for kort, man rekker knapt åkomme i gang. Det finnes ingen premiepenger å snakkeom på 60-meteren i Norge, ingen stor prestisje blantproffene. De løper den bare inne og bare fordi de må,mens den lengre banen utenfor gjerne er dekket av snø.Blant dagens sprintere er 60-meteren en treningsdis-tanse, forbeholdt de spesielt interesserte. Den har likevelen stolt fortid, hvor de store linjene i det siste århundretsfriidrettshistorie i Norge kan spores. To ganger har denvært olympisk distanse. Blant ungdom og amatører erden fortsatt målestokken.

For Johnny Brenna leder 60-meteren tilbake til ungdom-men, da han fortsatt hadde mulighetene foran seg. 7.68er norgesrekorden for menn i aldersgruppen 50–54, satt

11

av skoselgeren Per Sletholt i 1996. Målet er at rekordenikke overlever vinteren. I hele høst har Johnny fulgt etegenkomponert treningsprogram, utviklet spesifikt for åøke kroppens produksjon av testosteron. Tre ukentligeøkter, i tillegg til de vanlige timene med selvforsvar.

Tirsdag: Styrketrening, særlig knebøy.

Onsdag: Løpe ti 150-meters intervaller mens datterener på turn.

Lørdag: Eksplosiv styrke med spensthopp ogfrivendinger, der han røsker en vektstang fra gulvetopp til brystet.

Målet har vært å bli best mulig forberedt til i dag, fornå begynner den viktigste delen av reisen. Hver søndagmorgen framover skal tilbringes på det grønne dekketi Jessheimhallen, med ti 60-metersintervaller for fullemugger. Farten må opp, tiden ned. Johnny har kjent noeligge og gnage lenge. Først kunne han ikke sette finge-ren på det, men i løpet av noen måneder har følelsenkonkretisert seg. 50 år, han er jo middelaldrende! Foranham venter livets høst med alt det innebærer av kropps-lig forfall. Hele Johnnys personlighet er basert på fy-sikk og maskulinitet – hvem er han hvis det forsvin-ner? Johnny vet ikke sikkert lenger. Gjennom alle årenei politiet hadde han forsøkt å framstå som alfahannen ien ulveflokk, men nå kjentes det som om valpene pustetham i nakken.

De første 20 meterne, fokuset må ligge der. Han vilaldri kunne hente inn mer på siste halvdel.

12

Johnny går tilbake mot startstreken. Borte i bagen liggeret nettbrett, han vil filme et løp så han kan se hva hanmå jobbe med. Mens kameraet innstilles gnir han seg påbaksiden av låret – etter bare et par drag har muskula-turen begynt å bli sår. Det er risikoen med en gammelkropp. En skade og han er ferdig.

Johnny vil ikke gi opp alfaposisjonen uten kamp. Der-for har den litt skrudde ideen om 60-meteren som åpen-barte seg sommeren før, etter hvert blitt viktig for ham.Alle som tvilte, ikke minst han selv, skal få se: Det erfortsatt kraft i den gamle kroppen. 7. mars 2015 er detNM i friidrett for veteraner. Han har tre måneder på seg.

Venstrefoten på startstreken, høyrefoten spent bak-over. Johnny bøyer nakken, trekker pusten. Et pip høresfra stoppeklokka, beina spenner ifra, drag nummer treer i gang.