3 byggteknikk 03

1

Bygg og anlegg VG1

Byggteknikk del 03side 186-191

redigert av Jostein Heggestad – h2010

2

Bygg og anleggsteknikk VG1Byggteknikk s186

Tre konstruksjonar

Tømrarfaget er eit gamalt fag med svært lange tradisjonar. Som kompetansereforma seier, er faget svært omfattande. På VG1-nivå har vi valt å konsentrere oss om eit par grunnleggjande sider ved bygningskonstruksjonen.

Vi skal her derfor begrensa oss til å sjå på oppbygginga av eit enkelt bjelkelag, ferdig med undergolv, og vi skal sjå på hovudprinsippa ved oppbygging av ein bærande yttervegg.

3


Tre konstruksjonar

Kva er eit bjelkelag ?

Eit bjelkelag er eit «lag» i bygningskonstruksjonen som består av horisontale monterte bjelkar lagt på høgkant. Som regel fungerer eit bjelkelag som etasjeskilje, idet det skil mellom to etasjar.

Enkelt forklart monteras det golv oppå bjelkelaget og himling under.

http://www.pretre.no/nyheter/splitta-limtre-og-hunton-i-bjelken.aspx

4


Tre konstruksjonar

Bjelkelag

Bjelkelaget dannar golvet som skal tåla det formålet rommet er tiltenkt. Den aktuelle tyngda kallast nyttelast og er omhandla i innleiingskapitlet. Desse lastene blir ført via bjelkelaget ut til ytterveggene og eventuelt innvendige bæreveggar.

Hus som er bygd av trevirke, er nesten bestandig konstruert med denne type etasjeskilje.

5

Arbeidsoppgåver

7. Kva for oppgåver / funksjon har eit bjelkelag ?


Tømrarfaget

6


Tre konstruksjonar

Bjelkelag – frå Masonite Byggsystem

Montering og bruk av Masonite bjelker. Monteres i prinsippet som en trestendar, men har ingen begrensninger på bredde (tykkelse vegg).

7


Tre konstruksjonar

Bjelkelag

8


Tre konstruksjonar

Bjelkelag

Når vi skal bestemma dimensjonane på eit bjelkelag, må vi vite kor stor opning bjelkane skal spenne over.

Det kallast lysopning og er det frie rommet imellom oppleggspunktane.

Ved enkle konstruksjonar kan vi ved hjelp av tabellar bestemma dimensjonen på bjelkane.

9


Tre konstruksjonar

Grunnmur og murkrone

Mange hus har enten ein murt eller støypt under-etasje / kjellar eller ein såkalla grunnmur. Grunnmuren treng ikkje bestå av kjellarrom. Den kallast då kald kjellar eller krypkjellar ( i slike tilfelle betegnast bjelkelaget for stubbloftkonstruksjon). Toppen av grunnmuren kallast murkruna.

Det er på denne «kruna» vi legg an bjelkelagskonstruksjonen.

10

Arbeidsoppgåver

8. Kva meina vi med ei «murkrone» ?


Tømrarfaget

11


Tre konstruksjonar

Grunnmursvilla

Før vi startar med sjølve bjelkelaget, leggas ein svill på toppen av murkrona. Den vatres av, gjerne med nivelleringsutstyr (kikkert/laser). Samtidig passar vi på at alle hjørner står i 90°, og at alle mål på huset er korrekte. Grunnmursvilla festes med egna anker eller pluggar, avhengig av det er mur eller betong.

Vi kan sei at bjelkelaget dannar eit fundament for den vidare tre konstruksjonen. Nøyaktighet i denne fasen er svært viktig. Det forenklar alt vidare arbeid på konstruksjonen vår.

Vi nyttar eit modulmål som er 600mm frå senter til senter av bjelkane.

12


Tre konstruksjonar

Grunnmursvilla

13


Tre konstruksjonar

Kva består bjelkelaget av?

GolvbjelkarKantbjelkarKubbing

I tillegg til bjelkane er det kantbjelkar og kubbingar.Kantbjelkane monteras for å stabilisera bjelkane og for å danna ein ramme rundt.Kubbingane monteras for å danna betre feste for vegger vidare oppover bjelkelaget og settas imellom dei to første bjelkane i kvar ende av bjelkelaget.

14

Arbeidsoppgåver

9. Når vi set opp eit hus så byggjer vi etter standardiserte modulmål.Kva meinar vi med modul?Forklar korleis dette gjøres, gjerne med mål.


Tømrarfaget

15


Tre konstruksjonar

Grunnmursvill

Vi er nå istand til å merke opp på grunnmursvilla vår.

Vi går ut frå eit bjelkelag som har dimensjonen 48x 198 mm.

For at modulmåla skal gå opp heile 600 mm heilt ut til ytterkant av konstruksjonen, må vi starta med litt redusert mål når vi skal merka ut for første bjelken.

16


Tre konstruksjonar

Utsetting av modulmål

For enkelhets skuld set vi dette målet til 575mm. Vi markerer ein tydeleg strek og lagar eit kryss i den retninga vi skal leggja ut bjelkelaget. I dette tilfelle blir det til høgre.

17


Tre konstruksjonar

Merking av kantbjelke

Nå kan vi starte med modulmålet, og vi brukar eit skikkeleg måleband. Vi held målebandet på 0-merket ved streken vi har laga, så set vi av nye strekar ved kvar 600 mm bortover svilla.

Vi må lære oss å leggja saman modulmåla slik at vi set av merkene ved riktige tall for kvar 600mm.

18


Tre konstruksjonar

Stikk- og gjennomspikring samt kubbingar

Platformgolv:For at vi trygt skal kunne arbeida vidare på bjelkelaget, må vi leggja eit midlertidig golv. Vi har valt å beskriva eit golv beståande av vatnbestandige sponplater.

Desse platene har ein tjukkleik på 22mm og er tilpassa i lengde og breidde til bjelkelaget (600mm x 2400mm). Tjukkleiken er dimensjonert for å tåle spennet på 600mm imellom bjelkane.

19


Tre konstruksjonar

Golvplate montert i forband

Vatnbestandig plate:at ei plate er vatnbestandig, tyder at den er saman-limt med vatnfast lim. Golvet tåler både snø og vatn. I tillegg til å danna eit golv fungerer flata av plater som ei stor skive som stabiliserer bjelkelaget sidevegs. For å få best resultat legg vi platene med forskyva endeskøytar, som vi kallar forband.

For at platene skal liggja roleg, festar vi dei til bjelkelaget med både lim og skruar.Når huset står ferdig, blir dette golvet dekka av eit nytt golv med for eksempel parkett eller belegg.

20

Arbeidsoppgåver

10. Kva er eit plattformgolv?


Tømrarfaget

21


Tre konstruksjonar

Klasse 1bab og 1bac besøker Tore Hovland – bygging av veggelement 19.okt 2010

22


Tre konstruksjonar


23


Tre konstruksjonar


24


Tre konstruksjonar


25


Tre konstruksjonar


26


Tre konstruksjonar

Tore Hovland – montering av takstolar 9.nov 2010

Veggelementa heist på plass 5.nov 2010

Huset til Ole Einar Rebni, Kaupanger

27


Tre konstruksjonar


28


Tre konstruksjonar


29


Tre konstruksjonar


30


Tre konstruksjonar


31


Tre konstruksjonar


32


Tre konstruksjonar


33


Tre konstruksjonar


34


Tre konstruksjonar

Tore Hovland – sutaksplater 12.nov 2010

35


Tre konstruksjonar

Tore Hovland – etasjeskille 12.nov 2010

36


Tre konstruksjonar

Tore Hovland – 2.etasje 12.nov 2010

37


Tre konstruksjonar

Tore Hovland – 2.etasje 15.nov 2010

3 byggteknikk 03

Documents