(2004) nattens små usynlige fugler
DESCRIPTION
Min åttende samling.TRANSCRIPT
NatTENS SMÅ NatTENS SMÅ uSYNLIGE FUGLER uSYNLIGE FUGLER
En samling
skriblerier og klatterier
Gunnar Stromness-Andresen
år 2004
HEI, hei !!! HEI, hei !!! Åttende er nu her. Den kom lettere
enn de forrige s ju, tror jeg… Naturen er grobunnen for all
undring og begeistring i mitt liv.
Kan en masse om naturen jeg, men egentlig veldig lite,
i det store og hele… Hvis en tar med alt,
så vet jeg omtrent intet.Men å være trygg på å takle
naturens ulike ansikter, det kan jeg.
Dette heftet er dedikert til minne om min beste turkamerat,
gutten Arthur, som fikk en altfor tidlig død…
En liker vel andre gjennom seg selv,sitt kjennskap til sitt indre,bastard, uønsket, utemmet
og livslysten…
Livet går videre.Jeg er kun blindpassasjer
på min egen ferd. I en lånt båt.
For å gjøre ferden videre, har jeg lettet min båt for vidd og kunnskap, gyldne lodd og forventinger.
Kun vanvidd og litt ryggrad er igjen.Det får holde…
Med varme ønsker fra
Gunnar Stromness-Andresen
InNhOLD InNhOLD
Den ensomme seksbe inte sj iraffen ser mot den hete so len og håper på l i tt regn og fr iske skudd fra trærne med t iden…
Og den vet ikke at det er under l ig med seks be in ,for den har a ldr i møtt en sj iraff…
149) Abumatic© og måker 150) Isrosene danser 151) Fly, fugl med brukken vinge !152) Nattens små usynlige fugler153) Lil le barnesjel154) Min turkamerat155) Gleden og Skuffelsen156) Tanker ( i parantes )157) Lykke 158) Tanker om intet159) Bokfinken
No. 149 ABUMatic© og måkerNo. 149 ABUMatic© og måker
En kan stå på et svaberg og kaste med sin gamle AbumaticEn kan stå på et svaberg og kaste med sin gamle Abumatic©,©,Selvsagt med en gammel, litt rusten, 28 grams SlukhalsOg ingen er å se på mils avstand, verken måker eller folk.
Brått så rykker det til i fiskesena, hjertet og mellomgulvet på samme tid. Endelig napp !Håper at Abumatic©èn overlever enda en fisk.Jo da, sena og snella holder helt innog fisken blir renset i vannkanten.
Da, i løpet av et millisekund, er måkene derog kaster seg over fiskesloet.’’
Hvor har de vært?Hvordan klarer de å være usynlige,i mellomtiden?
Måke flyrog den behøver jo ikke bruke en tanke på aerodynamikk,den er jo selve forbildet på det.Det naturligste i verden, for den
No. 150 Isrosene dANSERNo. 150 Isrosene dANSER
Januar. Kaldt ute. Varmt inne.Isrosene danser på vinduene mine.
De danser på innsiden av mine gamle, trekkfulle vinduer.Snart danser de over hele glassflaten,slik at jeg i min frimodighetnå kan fly naken, hvis det er det jeg vil,uten naboens tunge blikk bak gardinene.
Isrosene danser.De stenger snart hele min utsikt.Samtidig skaper de glede og frihet for meg.
Januar. Kaldt ute. Varmt inne.Fantastiske mønstre av isroser.Isrosene danser på vinduene mine.
No. 151 Fly, fugl No. 151 Fly, fugl med brukket vinge med brukket vinge
Fly!Fly, fugl med brukket vinge!
Fly, det er ditt eneste håp.Jeg tror du klarer dt.Selv med brukket vinge.Fly, til bruddet er leget.
Fly!Fly, fugl med brukket vinge!Noen har klart det før deg.Gjør et forsøk, fugl!
Fly!Fly, fugl med brukket vinge!
Duer er ofte å se .Med u l ike skavaker .Men de v i l a l l t ids ha noen brødsmu ler .
No. 152 Nattens små No. 152 Nattens små usynlige fugler usynlige fugler
Nesten umerkelig, nesten lydløst flyger de,nattens små fugler.
Hører og ser de i den beksvarte natten,hvis jeg forsøker,der jeg går en av mine nattlige turer.
Tror liksom at de en gang vil komme flygende til meg,nesten lydløst, med noen svar på alle de spørsmål jeg går og funderer på.
Nattens små fugler.Små sendebud i natten,som sender klare tanker ned i mitt grublende hode.
Nesten lydløse, nesten usynlige,i den beksvarte natten.
No. 153 LilLE BarnesjElNo. 153 LilLE BarnesjEl
Mye / lite – mange / få – myke / harde – varme / kalde…Slik kan det hende sammenfattes, lille barnesjel.
Mye liv, lite liv, hardt liv.Kan hende mange realiteter, få realiteter, myke realiteter…
Mange voksne, få voksne, varme voksne.Kan hende mange foreldre, få foreldre, kalde foreldre…
Mange gleder, få gleder, myke gleder.Kan hende mange skuffelser, få skuffelser, harde skuffelser…
Mange spørsmål, få spørsmål, varme spørsmål.Kan hende mange svar, få svar, kalde svar…
Mye trygghet, lite trygghet, varm trygghet.Kan hende mye varme, lite varme, kald varme…
Mye omsorg, lite omsorg, kald omsorg.Kan hende mye nærhet, lite nærhet, varm nærhet…
Mye protest, lite protest, kald protest.Kan hende mye ettergivelse, lite ettergivelse, varm ettergivelse…
_ _ _Ikke godta de voksnes verden, lille barnesjelDe vet likevel ikke ditt beste.Skap ditt eget liv, din egen varme og kjærlighet.Ditt eget liv, mer enn de nyanser vi voksne tror vi ser.Hvor i livet er du nå, lille barnesjel ?
Kan hende for mykt…Kan hende for hardt…
Kan hende for lite…Kan hende for mye…
Kan hende for få…Kan hende for mange…
Kan hende for kalde…Kan hende for varme…
Kan hende du vet det selv…Kan hende du har fått måtte lære det, lille barnesjel…
Kan hende ingen voksne har sett deg ?Slik du egentlig er inne i deg, lille barnesjel…
Måke venter på sommer ( og s i ld ) , men ennå er det t id l ig i ma i måned, men det bryr ikke
ungdommen seg om.
No. 154 min TurkameratNo. 154 min Turkamerat
Usj! Ruskevær ute. Skal en gidde?Usj! Ruskevær ute. Skal en gidde?Jo da, riktignok har en avtalt å ta en tur, men…Påberoper meg Force Majore…..
Reiser meg likevel opp av stolen og snører min sekk.Av gammel vane, så er det ikke mye jeg glemmer,En kniv i beltet, litt papir, en eske fyrstikker, en kopp.En termos med kaffe og noe godt å grille.På med feltbuksa, ullgenseren og støvlene…Snart ute i skogen.
Tusler med min venn i ruskeværet.Det blir gradvis lunere jo nærmere vi kommer skogholtet.Lenger inne i skogen er det helt lunt,det er her vi fyrer opp bålet vårt.Når flammene slikker oppover,blir det nesten for varmt, men bare nesten…Litt kaffe og grillmatener på plass over bålets varme.En sjokoladebit dukker også opp, på deling.Praten er rettfrem og vi er alltid enige.Skikkelig kos – hver gang.
Men det skjer bare på tur… Vår tur.Bare der og da…Du og jeg Arthur… Litt min, litt alles, mest fri,du lille kjære hund…
No. 155 Gleden og skuffelsenNo. 155 Gleden og skuffelsen
Gleden og Skuffelsen… Hånd i hånd, som to gode venner.Som et gammelt ektepar, ser jeg Gleden og Skuffelsenkjærtegne hverandres hender, der de vandrer langs en lindeallè.Gleden, selve livsgnisten, sprudler og gir nesten alle den omgir seg med et overskudd av humor, varme og latter.Hun, Gleden, er det flotteste på jord.Skuffelsen, med sitt tunge sinn og tidvise dårlige humør vandrer ved siden av.Litt motvillig gjengjelder de kjærtegnene,Som om all ting som skal gjøres, allerede er unnagjort.At ordene som skulle bli sagt, allerede er sagt.Og at freden endelig er sluttet, med sine kjære.Han, Skuffelsen, har bitt i seg alt nå.Jeg ser Gleden og Skuffelsen, de vandrer stille langs stien,fortsatt hånd i hånd, lindeallèen bærer høstgule farger.
Å vandre er de i l ig ,b lant de i l ige store trær.
Men å minnes å væreen de l av det store sp i l let ,se det er ikke så kjært .
Kan hende en har lurt seg se lv ,kan hende det er s l ik det er .
No. 156 Tanker ( i parantes )No. 156 Tanker ( i parantes )
Tanker (som en ikke deler).
(Usikkerheten) forvandles til smil.
(Tvilen) blir til hengivenhet.
Slik er det. (og motsatt).
Kan hende like greit,så overlever en med det.
(Mon tro om andre tenker likedan?)
Men de tankene deler vi aldri. (dessverre).
Så får vi begge bygge på smil og hengivenhet,(og motsatt).
Det blir jo liv av det også.(adskilt og udelt livsglede).
no. 157 Lykkeno. 157 Lykke
Hva er lykke?Har lurt mye på det, jeg…
Grublet meg langt vekk.Kan hende for langt vekk.Til uoppnåelig lykke.
Her om dagen datt svaret ned i hodet mitt.
Lykke for meg,Er når to menneskerEr glad for å se hverandre.
Så enkelt var det.
Herved er mange års forskning avsluttet.
Bukken vandrer v idere . Uv itende om lykke og u lykke.
No. 158 Tanker om intetNo. 158 Tanker om intet
Jenta var sky.Kledelig sjenert, kan hende…Det var nesten som hun skjulte en hemmelighet.
Jeg kunne se det i hennes blikknår hun ikke så at jeg så henne.Kan hende litt redd for hva fremtiden vil bringe?
Jeg brukte mye energifor å finne svaret ,i den for meg,skjulte hemmelighet…
Det gnagde og sved,gjorde ondt og jeg led…Så kom det for en dag,hemmeligheten frem i lyset.
Svaret var kjærligheten.
(Som hun ikke turde).
Nr. 159 BokFinKenNr. 159 BokFinKen
En morgen møtte jeg bokfinken igjen. Min yndlinsfugl helt i fra barndommen... Nå spradet den uredd foran meg og kvitret i vei. Nesten slik at den forsøkte å fortelle meg noe.
Vet ikke hva den sa, men minnene fra den gang kom til meg.
Om bokfinken, den gang...
Det kommer sikkert mer en annen gang…