10 filmer om klima, miljø, kildesortering og gjenvinning for vg1 og … · 2012-06-12 ·...

En del av LOOP Miljøskole

10 filmer om klima, miljø, kildesorteringog gjenvinning for VG1 og VG2

Innledning

Mange gode krefter har samarbeidet over lang tid for å få fram Gjenvinningsskolen. Målet har vært å lage noe som både har nok faglig dybde for lærerne, er tilpasset læreplan-mål i mange fag og i tillegg er underholdende for elevene.

Retur- og gjenvinningsbransjen består av mange virksomheter med ulike roller og oppgaver. Felles for alle er at man ønsker å bidra til å spre kunnskap om gjenvinning som et viktig miljø- og klimatiltak, motivere elevene til kildesortering i hverdagen og ikke minst rekruttere ungdom til bransjen.

Gjenvinningsfaget er en ny og spennende vei fram til fagbrev i gjenvinning, og innsamling og gjenvinning av avfall er et fagområde hvor kompetansebehovet har økt kraftig de senere årene. Mye avansert teknologi tas i bruk for å ta vare på ressursene i avfallet. Dette blir det mange spennende eksempler av til naturfag, samfunnsfag og norsk såvel som til flere ulike yrkesfag, for eksempel TIP og transport og logistikk.

Miljøsertifisering har fått sin egen temafilm som kan brukes når skolen skal jobbe med egne miljøtiltak og skal miljø-sertifiseres eller resertifiseres. I denne filmen er både kildesortering, energiforbruket på skolen og andre miljøtiltak med.

2

“Mye avansert teknologi tas i bruk for å ta vare på ressursene i avfallet.”

I LOOP Miljøskole står pedagogisk kvalitet i høysetet, og grunntanken er at vi kan bidra med spennende innslag i fagundervisningen godt tilrettelagt gjennom forslag til undervisningsopplegg og nettbaserte oppgaver i tillegg til filmene.

I Gjenvinningsskolen har vi hatt et uvurderlig godt samarbeid med Snøball film som har spesialisert seg på undervisningsfilm og tilrettelegging av faglig tungt stoff for elever på alle trinn. Denne metoden gjør filmene også anvendelig for et bredere publikum og flere brukere. For eksempel kan filmene egne seg godt for bruk på arbeids-plasser, foreldremøter, voksenopplæring og språkopplæring for å nevne noen. Flere av filmene er også tekstet på engelsk.

Alle filmene, oppgavene og forslag til korte og lange undervisningsopplegg finnes på loop.no.

Vi håper dere får glede av materiellet og tar også gjerne imot tilbakemeldinger!

Hilsen Nancy Sanddaglig leder i Retursamarbeidet [email protected]

2 3

Film som virkemiddel bidrar til variasjon i undervisningen, og gjenvinning er et globalt tema som egner seg godt for visualisering på film. Ved å informere ungdom om kilde-sortering og gjenvinning ønsker vi å vise fram retur- og gjenvinningsbransjen som et spennende fagfelt og en arbeidsplass for framtida. På den måten kan vi være med på å rekruttere til gjenvinningsfaget som gir fagbrev i gjenvinning.

Gjenvinningsskolen er LOOP Miljøskoles tilbud til videre-gående skole, en filmbasert undervisningspakke om klima, miljø, kildesortering og gjenvinning. Gjenvinningsskolen består av 10 filmer, hver på 10-15 minutter. Til hver film er det opptil flere undervisningsopplegg med utfyllende fagstoff og forslag til varierte oppgaver. Undervisningsoppleggene er forankret i kompetansemålene i læreplanene for både studie-forberedende og yrkesfaglig opplæring.

På loop.no, finner du undervisningsopplegg, oppdatert faktastoff, konkurranser og intervjuer med ansatte i retur- og gjenvinningsbransjen.

Alt materiell er gratis, og det er også mulig å se og laste ned filmene på nettsiden.

Denne DVDen sendes ut til samtlige videregående skoler.Flere DVDer kan bestilles på loop.no

Om gjenvinningsskolen

4 5

4 5

Til filmene er det laget undervisningsopplegg i flere fag, blant annet naturfag, samfunnsfag, norsk og tverrfaglige opplegg. Undervisningsoppleggene har fokus på miljø, kildesortering, gjenvinning og kretsløp og inneholder lærerveiledning, utfyllende tekster og oppgaver. Sammen med filmene kan undervisningsoppleggene øke interessen for disse temaene og bidra til en viktig, felles innsats for et bedre miljø.

KompetansemålUndervisningsoppleggene er forankret i kompetansemålene i læreplanene for både studieforberedende og yrkesfaglig opplæring. Blant annet legger oppleggene til rette for at elevene skal kunne:

forklare hva som ligger i begrepet bære-kraftig utvikling og gi eksempler på dette,få forståelse for at avfallsmengden hører sammen med et stadig større forbruk og at dette fører til økt bruk av naturressurser (fra hovedområdet Bærekraftig utvikling i naturfag VG1)

forklare begrepet globalisering og vurdere ulike konsekvenser av globalisering diskutere sammenhengen mellom økonomisk vekst, miljø og berekraftig utvikling (fra hoved-området Internasjonale forhold i samfunnsfag VG1)

Undervisning

I tillegg til arbeidsoppgavene som er knyttet til filmene, kan også annet aktuelt stoff på nettsidene være utgangspunkt for selvstendig arbeid. De ulike delene kan brukes sammen eller hver for seg og benyttes til alt fra én dobbelttime til flere dagers prosjektarbeid. Det fins også powerpointpresentasjoner til noen av oppleggene.

Slik kan noen timer legges opp:

sjekke kompetansemål og bakgrunnsfakta som foreslått i undervisningsopplegget og ellers på nettsidenevise filmentid for spørsmål og eventuelt diskusjonquizindividuell eller gruppevis løsning av oppgaverhjemmearbeidpresentasjon av arbeidet, dette kan være historiefortellinger, rollespill eller avisinnlegg

Tverrfaglig undervisningFlere av undervisningsoppleggene egner seg godt for tverrfaglige prosjekter. Disse vil kunne begrunnes ut i fra flere hovedområder i læreplanene og det blir dermed naturlig at lærere samarbeider om samordning av planer. Tverrfaglig undervisningsopplegg finnes blant annet til filmene “En verden av emballasje” og “Sorteringsteknologi for avfall”.

6 7

Gjenvinningsbransjen er i rask vekst innen en fremtidsrettet del av næringslivet. Her kombineres ulike kompetansefelt, som teknikk, fysikk, kundebehandling, IT, logistikk og økonomi. Gjenvinningsfaget er et yrkesrettet fag der det viktig å få elevene ut i bedriftene. Det legges vekt på nær kontakt mellom bransjen og skolene med gode muligheter for lærlingplass i en gjenvinningsbedrift.

For å kunne inngå lærekontrakt i gjenvinningsfaget, må man ha fullført VG1 TIP (Teknikk og Industriell Produksjon). TIP er en utdanningsretning for dem med praktisk sans, godt håndlag og nøyaktighet. Å kunne arbeide selvstendig, trives med å samarbeide med andre og ha interesse for ny teknologi er også viktige faktorer. Kurset er en inngangsport til mange fagområder, blant annet gjenvinningsfaget, og som lærling i bedrift etter det første året på skole vil hovedområdene for fordypning være:

Gjenvinningsfaget

6 7

8 9

Gjenvinning av avfallLogistikk og kundebehandlingKvalitet og rammebetingelserMiljø og økonomi

Lærlingene får erfaring med arbeidsoppgaver og metoder som er typisk for de ulike yrkene innen dette faget. De introduseres til kompetansemål på VG3-nivå og får ta relevante fellesfag fra VG3, fellesfag i fremmedspråk og programfag fra studieforberedende utdanningsprogram.

Opplæring i gjenvinningsfaget går over fire år; et år på skole og tre år i bedrift. Bransjen tilbyr ulike løsninger for hvordan faget skal presenteres, teori og praksis går hånd i hånd. Bestått fagprøve gir fagbrev med yrkestittel gjenvinningsoperatør. Se vilbli.no for mer informasjon.

8 9

Filmene

En råvare er en råvareBilens evige livAvfall, lys og varmeKampen om jouleneEn verden av emballasjeVåre kjemiske livSorteringsteknologi for avfallGjenvinning som fagGjenvinning for klimaEn skole blir grønn

14.08 14.06 11.53 12.59 13.03 12.05 11.41 05.04 10.50 15.56

Lengde: 14.08Tema: Råvarekretsløpet Hva skjer med alt vi kaster - når plast, metall, papp og kartong har gjort nytten sin som emballasje? Er de fordømt til evig fortapelse, eller..?

I ‘En råvare er en råvare’ er flygende melkekartonger, snikende smørbegre, bestemte makrell-i-tomatbokser og klumsete potetgullesker hovedpersonene. Vi følger emballasjens strabasiøse ferd fra produkt til gjenvunnet råvare, før foredling igjen forvandler den til et nytt produkt. Vi får også innblikk i hverdagen til en familie på fire som får et nytt syn på råvarenes kretsløp.

Gjenvunnet glass er en verdifull ressurs som vi må ta vare på og som i likhet med metallet kan bli til nye råvarer. Glassgjenvinningsanlegget presenterer et unikt separeringssystem som skiller glass fra metall og sorterer glass i ulike farger ved hjelp av optiske maskiner.

Metall selges til høystbydende på den internasjonale råvarebørsen. Vi får blant annet se hvordan aluminium blir framstilt og hvor mye mindre energi som trengs når det gjenvinnes.

En råvare er en råvare

10 11

Drikkekartongene som vi har skylt, brettet og stappet følgestil Sverige der de blir til nye emballasjeprodukter av papp, for eksempel pizzaesker og cornflakesesker. Slik spares store mengder energi.

Plasten presses til plastballer og sendes til et av Europas største plastanlegg i Tyskland. Det er smart å gjenvinne plastemballasje: vi reduserer bruk av olje og plasten kan brukes til nye plastprodukter.

‘En råvare er en råvare’ fokuserer på miljø, gjenvinning og kretsløp. Hva er egentlig nødvendig eller unødvendig for oss å ha hjemme, på skolen, i samfunnet ellers? Hva er sammen-hengen mellom klima og avfallsforebygging, kildesortering og materialgjenvinning?

Filmen gir et interessant grunnlag for inspirerende samtaler og arbeid videre med aktuelle temaer innen avfallshåndtering.

KompetansemålFilmen kan knyttes til kompetansemål innenfor disse hovedområdene:

Naturfag:Bærekraftig utvikling (etter VG1)Energi for framtiden (etter VG1)

Samfunnsfag:Internasjonale forhold (etter VG1 og VG2)

10 11

Lengde: 14.06Tema: Gjenvinning av biler

Har biler evig liv? Filmen følger en gammel bil, helt fra den blir etterlatt av bileieren på huggeriet og til han finner den igjen...eller i alle fall en del av den.

Vi får følge med på ‘starten på et evig liv’ for den gamle Volvoen, det vil si alt som skjer fra det øyeblikket den kommer inn til bilopphoggeren og blir til et puslespill av deler som kan brukes på nytt. For bilens kretsløp må starte med miljøsanering!

Avfallsproblematikken understrekes, både de årene bilen er i drift og etterpå. At det er 2 millioner biler på veiene i Norge, er kanskje overraskende for noen. Men når disse gjenvinnes blir de til ca 3 millioner tonn av blant annet stål, aluminium, glass og plast som igjen kan bli til nye produkter. 120 000 brukte bildekk, som ikke er for slitt, selges hvert år til andre land i Europa, men også land i Afrika, som Uganda, tar i mot norske dekk. Nedslitte dekk kan bli til helt andre produkter.

Ved konstruksjon av nye biler får vi vite at det nå legges mer vekt på at de skal produseres av materialer som er miljøvennlige og som kan gjenvinnes, og at dette arbeidet er i tråd med dagens standarder, produsent- og kundekrav. Behandling av spesialavfall er også et viktig tema, for eksempel er blyet i gamle batterier helt nødvendig for produksjonen av nye batterier.

Bilens evige liv

12 13

Dette er en film som angår mange, og for elever i videregående skole kan det være nyttig å få et innblikk i bilens anatomi før de skal i gang med første kjøretime etter fylte 16 år.


Naturfag:Bærekraftig utvikling (etter VG 1)

Samfunnsfag:Internasjonale forhold (etter VG 1 og VG 2)

Transport og logistikk:Transport og logistikk (etter VG 2)

12 13

Lengde: 11.53Tema: Energiutnyttelse

Energi kan aldri forsvinne, selv ikke når du kaster den! Filmen viser hvordan energiutnyttelse av avfall er en del av løsningen for en bærekraftig framtid.

At matavfall og kumøkk kan bli til dyrebar energi, blir tydelig gjennom råtnetanker i ulike bedrifter og i møte med en familie i Honduras. Familiens vedforbruk er halvert på grunn av biogassen, noe som bidrar til å stoppe avskoging. På kjøkkenet er det blitt mer lettvint - mindre røykutvikling, raskere koking av mat.

I filmen ser vi hvordan biomasse omdannes til energi som kan brukes til å produsere varmt vann, oppvarming, elek-trisitet eller viderebehandles så det kan bli til drivstoff. Et stort framskritt i forhold til hvordan matavfall/våtorganisk avfall ble behandlet før; det havnet på deponier eller ble brukt som dyrefôr.

Avfall, lys og varme

14

Avfall, lys og varme

14 15

Så mye som to tredjedeler av vårt energiforbruk kommer fra ikke-fornybare kilder som olje, gass og kull som er skadelige for miljøet. I filmen understrekes nødvendigheten av å satse på alternative former for energi og hvordan vi på enkle måter kan få dette til.


Naturfag:Bærekraftig utvikling (etter VG 1) Energi for framtiden (etter VG 1)


Lengde: 12.59Tema: Matavfall

Det er overflod av mat i butikkene i vår del av verden, vi kan velge og vrake. Er det derfor vi så lett lar en fjerdedel av det vi hadde tenkt å spise bli til matavfall i stedet?

En familie vil finne ut av hvor mye de egentlig bruker av maten som kjøpes inn, det føres nøye regnskap med innkjøp, hva de spiser og kaster. For å stramme inn budsjettet sam-arbeider familien om nye innfallsvinkler for utnyttelse av maten.

Filmen setter fokus på hvordan vi kan redusere matavfallet. ‘Kampen om joulene’ viser hva som skjer med maten vi kaster, og hvor enkelt det kan være å begrense mengden matavfall. Vi får også se hvordan matavfallet blir behandlet: det kan råtnes og bli til biogass, eller det kan komposteres og bli til jord.

Kampen om joulene

16 17

Hvor mye energi skal egentlig til for at en porsjon fiske-pinner havner på middagstallerkenen? Miljøkonsekvensene av energibruken er også et godt poeng. Datomerking av matvarer er et annet tema som berøres i filmen, ‘best før’ og ‘siste forbruksdag’ er uttrykk som kan forvirre. Kaster vi virkelig mer mat enn nødvendig?

Filmen har et klart fokus på at bærekraftig ressurs-utnytting betyr en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.


Naturfag:Bærekraftig utvikling (etter VG1) Energi for framtiden (etter VG1)

Samfunnsfag:Individ og samfunn (etter VG1 og VG2)Internasjonale forhold (etter VG1 OG VG2)

Kampen om joulene

16 17

Lengde: 13.03Tema: Emballasjeoptimering

Mengden avfall har mer enn doblet seg de siste 20 årene. Mye av dette er emballasje, men er emballasjen selve problemet eller en del av løsningen?

Filmen handler om hvordan smartere emballasje faktisk kan være bra for miljøet og redusere avfallsmengden. Vi får forklart hvorfor det er nødvendig å emballere og hva vi forbrukere kan gjøre for å gjøre emballasjehaugen mindre. Det settes søkelys på avfallshåndtering generelt og returordninger i kommunene.

Emballasjeoptimering er et viktig stikkord, og vi får mange eksempler på hvordan næringslivet arbeider for å nå de målene de er pålagt i avtalen de har inngått med Miljøverndepartementet. Masseproduserte varer med nye og smartere emballasjeløsninger gjør at mange tonn materialer, og dermed også energi, er spart.

En verden av emballasje

18

En verden av emballasje

Filmen setter fokus på fordeler og ulemper med lettere emballasjematerialer som forskjellige typer plastemballasje, miljømerking og ulike tilnærminger til hva gode avfalls-forebyggende løsninger er. Her er nok av innfallsvinkler for videre arbeid, både i klassen og individuelt.



Samfunnsfag:Internasjonale forhold (etter VG 1 og VG 2)Arbeids og næringsliv (etter VG 1 og VG 2)

Transport og logistikk:Transport og logistikk (etter VG 2)

18 19

Lengde: 12.05Tema: Miljøgifter

Bromerte flammehemmere, flatater, kvikksølv og muskylen, dette er eksempel på miljøgifter vi omgir oss med daglig. Slike stoffer kan være svært skadelige i større mengder. Det setter strenge krav til hvordan produkter som inneholder slike stoffer skal håndteres når de kastes. En tenåringsjente får øynene opp for at vi omgis av mange forskjellige kjemiske stoffer i hverdagen, noen av disse er også miljøgifter. Jo mer hun setter seg inn i disse, desto mer bekymret blir hun. Vi følger henne i samtaler med venner, i klassen og med bestefaren, hun fordyper seg i stoffet via internett og informasjon fra fagfolk. Hun får dermed bredere innsikt i og mer oversikt over kjemiske stoffers sammen-setning, hvilke problemer de kan medføre, men også hvilken samfunnsnytte de kan ha.

Våre kjemiske liv

20 21

Filmen setter fokus på mange typer miljøgifter og hvordan vi kan holde disse giftene i lukkede krets-løp så ikke miljøet forurenses. Et hovedpoeng er at vi selv må sørge for at produkter håndteres forsvarlig når de skal kastes: PC, mobil, ipod, hårspray, neglelakk og så videre.


Naturfag:Fenomener og stoffer (etter 10. trinn)Kropp og helse (etter 10. trinn)Bærekraftig utvikling (etter VG 1) Ernæring og helse (etter VG 1)

Samfunnsfag:Individ og samfunn (etter VG 1 og VG 2)

20 21

Lengde: 11.41Tema: Teknologi i avfallshåndteringen

Avfallshåndteringen har vært i rivende utvikling siden 70-tallet da det meste av avfallet vårt endte på dynga. Nye metoder og avansert teknologi er nødvendig for å kunne ta hånd om et stadig større spekter av avfallstyper.

Filmen viser hvordan sortering og gjenvinning foregår ved hjelp av avansert teknologi. Nye sorteringsmetoder utnytter alle materialer og fører til bedre ressursutnyttelse og at miljøskadelige stoffer tas hånd om på en forsvarlig måte.

Bedriften som mottar glass og metall i samme haug viser hvordan sorteringen foregår i separeringsanlegget. Alt avfall kontrolleres først manuelt, så fjernes magnetisk metall. Resten av metallet samles opp og gjenvinnes. Bare glass blir igjen til slutt, og optiske maskiner ”leser” hver enkelt glassbit og skyter dem ut av haugen med luft. I filmen vises det også at en skanner kan programmeres til å kunne skille ut et visst antall materialer. Infrarød teknologi gir muligheten til å drifte større sorteringsanlegg mer effektivt.

Sorteringsteknologi for avfall

22 23

Noen avfallstyper må fremdeles sorteres manuelt, blant annet elektronisk avfall (EE-avfall). Noen vil nok bli overrasket over at for eksempel datamaskiner kan gjenvinnes 100 %. Sorteringen av blant annet metall og gummi fra gamle biler viser at ingenting går til spille.


TIP (VG 1)ProduksjonTekniske tjenester

Naturfag:Teknologi og design (etter 10. trinn)Bærekraftig utvikling (etter VG 1) Energi for framtiden (etter VG 1)

Samfunnsfag:Arbeids og næringsliv (etter VG 1 og VG 2)Internasjonale forhold (etter VG 1 og VG 2)

22 23

Lengde: 05.04Tema: Jobbmuligheter i gjenvinningsbransjen

Ved å kombinere logistikk, fysikk, elektronikk og mekanikk skaper moderne gjenvinning nye ressurser av tidligere avfall.

Filmen har flere innfallsvinkler på denne bransjen som er i sterk vekst, og gjennom intervjuer med folk på forskjellige arbeidsplasser får vi et klart inntrykk av at jobbmulighetene er mange. Fra truckfører og gjenvinningsoperatør, eller konsulent som utarbeider avfallsplaner for bedrifter, til kjøp og salg av skrapjern - her er det mye å velge mellom. Varierte arbeidsoppgaver som blant annet forutsetter gode samarbeidsevner og kreativ tankegang kan appellere til mange typer mennesker.

At gjenvinningsfaget tiltrekker ungdommer som vil ut i arbeid tidlig, er nok et godt poeng, mener et av intervjuobjektene. Mange ansatte ved gjenvinningsstasjoner tar også dette faget for å oppdatere seg og få et fagbrev.

Gjenvinning som fag

24 25

Gjenvinning som fag

24 25

Filmen gir et godt innblikk i ulike yrker og arbeidsområder i gjenvinningsbransjen. Å jobbe med noe som er viktig for samfunnet er også et argument som kan friste miljøbevisste sjeler til innsats for fellesskapet.


TIP (VG 1)Tekniske tjenester


Samfunnsfag:Internasjonale forhold (etter VG 1 og VG 2)Arbeid og næringsliv (etter VG 1 og VG 2)

Lengde: 10.50Tema: Bærekraftig utvikling

Klimaet er i endring, og etablerte forsker-miljøer enes i stor grad om at klimaendringene er menneskeskapte. Kan kildesortering og gjenvinning være med på å redusere klimagassutslippene?

To ungdommer oppdager plutselig at det er sommertemperatur i slutten av november, og vil benytte sjansen til en dag på stranden. Men med hurtige klimaendringer blir balansen i naturen forandret, og været kan plutselig slå om noe voldsomt.

Filmen er spekket med opplysninger som kommer i rask rekkefølge, her må man følge godt med for å få med seg fakta! Klimaendring, drivhuseffekt, om den vestlige verdens energikrevende livsstil, om ikke-fornybare energikilder, regnskogens betydning i CO2 sammenheng. Det er stor bredde i fakta og argumentasjon, noe som gir mange mulig-heter for å bruke filmen som utgangspunkt for diskusjon og faglige oppgaver.

Bærekraftig utvikling er et sentralt tema som ungdommene må ta standpunkt til. Det vises hvordan gjenvinning er et godt tiltak fordi det både er billigere og mindre energikrevende å bruke materialene på nytt. Pizzaesken og mobilen kan gjenvinnes og bli til nye produkter, og det er for eksempel mye billigere å produsere gjenstander av gjenvunnet plast enn av olje.

Gjenvinning for klima

26 27

Gjenvinning for klima

Filmen setter fokus på at avfallet er en ressurs som kan brukes om igjen og dermed redusere energibruken knyttet til produksjon av nye varer. Ved å gjenvinne avfallet vårt er vi med på å redusere våre klimagassutslipp. Slik er kildesortering et konkret tiltak som alle kan gjøre.

KompetansemålFilmen kan knyttes til kompetansemålinnenfor disse hovedområdene:

Naturfag:Bærekraftig utvikling (etter VG 1) Energi for framtiden (etter VG 1)


26 27

En skole blir grønn

28

Lengde: 15.56Tema: Miljøsertifisering

En miljøsertifisert skole - hva innebærer det? Og hva skal egentlig til for å bli Grønt Flagg sertifisert eller få sertikat som miljøfyrtårn? LOOPs siste undervisningsfilm handler om en videregående skole som skal miljøsertifisere seg. I en delvis realitypreget form følger kamera tett på, og med humor og snert får vi et innblikk i hvordan elever og lærere, og ikke minst den bestemte driftsleder Holtsen, må stå sammen for å bli mer miljøbevisste. Det er viktig å få inn faglig ekspertise i slikt arbeid, og en miljøkonsulent kommer på befaring og sjekker blant annet status for skolens energibruk.

Det viser seg at mye må gjøres for at skolen skal kunne bli grønn. En miljøgruppe opprettes; her samarbeider representanter for alle på skolen, og i klasserommene diskuteres det kildesortering, sparepærer og miljømerkede produkter. Facebook blir et godt hjelpemiddel for å oppdatere hverandre, og alternativer for kopiering lanseres fra elevene. De fleste fag får etter hvert en klar miljøpedagogisk profil. Når elevene på slutten av filmen røper at det til og med har hatt en smitteeffekt til hjemmene deres, er vel suksessen total? Men sertifikatet varer bare i tre år, så det er ikke snakk om å hvile på laurbærene...

28 29

Filmen kan være en inspirasjon til andre skoler som er i gang med miljøsertifisering eller ønsker å miljøsertifisere seg, eventuelt til skoler som skal jobbe med relaterte prosjekter i undervisningen.


Naturfag:Bærekraftig utvikling (etter VG 1) Energi for framtiden (etter VG 1

Samfunnsfag:Samfunnskunnskap (etter 10. trinn)Individ og samfunn (etter VG 1 og VG 2)Politikk og demokrati (etter VG 1 og VG 2)Internasjonale forhold (etter VG 1 og VG 2)

Gjenvinningsskolen er et samarbeidsprosjekt i regi av stiftelsen Retursamarbeidet LOOP.

LOOP Miljøskole tilbyr gratis undervisnings-materiell fra barnehage til videregående skole.

Ta kontakt på [email protected] eller se våre nettsider loop.no

Våre samarbeidspartnere:Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)Norsk IndustriDekkreturAutoreturReturgassAvfall NorgeNorsk GlassgjenvinningNorsk MetallgjenvinningGrønt Punkt NorgeBatterireturNorsk ResyMiljøverndepartementetFramtidens ByerHordaland fylkeskommuneNordland fylkeskommuneOslo fylkeskommuneRogaland fylkeskommuneSør Trøndelag fylkeskommuneØstfold fylkeskommune

30 31

Takk

Filmene er regissert og produsert av våre dyktige venner i Snöball Film, med produsent Pål Karlsen, prosjektleder Hilde Holmesland og regissør Bår Tyrmi i spissen. LOOP takker for et godt samarbeid.

Vi retter også en stor takk til lærerne som har utarbeidet undervisningsoppleggene og som på andre måter har kvalitetssikret Gjenvinningsskolen:

Jorun GulbrandsenSolrun LaastadTobias HåkanssonKjersti FinholtBjørn Vidnes, NaturfagsenteretWenche Erlien, NaturfagsenteretMona Mathisen Hanssen

30 31

Gjenvinningsskolen består av 10 filmer om gjenvinning og kildesortering, klima og miljø. En råvare er en råvareBilens evige livAvfall, lys og varmeKampen om jouleneEn verden av emballasjeVåre kjemiske livSorteringsteknologi for avfallGjenvinning som fagGjenvinning for klimaEn skole blir grønn

Denne DVDen kan bestilles på loop.no

Utgiver:Retursamarbeidet LOOPKarenslyst allé 9A, 0278 [email protected]

Utgitt: 2010

14.0814.06 11.53 12.59 13.03 12.05 11.41 05.04 10.50 15.56

10 filmer om klima, miljø, kildesortering og gjenvinning for vg1 og … · 2012-06-12 ·...

Documents