1. 1:250 kanblad - ngu.no · å 5t bergvesenet trondheim ortarkivet nr gradedng bv558 trondheim...
TRANSCRIPT
.
å5t Bergvesenet
Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapp ortarkivetBergvesenetrappon nr InternJournalnr Interntaddvnr Rapportlokalisering Gradedng
BV558 Trondheim ÅPen
Kommerfra ..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra Fortroligpga Fortrotigfradato:Nordlanddx
TIttel
RapportoverA/S Sydvarangersgeologiskeundersøkelserav anvisningsområdeneiBindalen og Granei Nordland
Fortatter
Nils B Hollander
Dato Bedrift
Sydvaranger A/S27/3 1975
1. Kommune Fylke Bergdistrikt 1:50 000 kartblad 1:250 000kanbladBindal Grane Nordland Nordlandske
Fagområde Dokumenttype ForekomsterGeologi Kolsvik Reppen Finnlifjell Kalklavdalen
Eiteråkroken Holmvann
Réstofftype Emneord
Malm/metall W Pb Ag Au ZnAs
•Sammendrag
BERGVESENET
Åpen: I '-iHemmelig:Bergvesen arkiv nr : Bergdistrikt :
T1dligere referanser:
Intern J.nr:
Ekstern ref. nr
Arkivlokalisering:
StedRomhylle/skap
v
B;
Tittel: R Ck it) r Ecjjcr- Af3ScCtcztcr&jr-C,c; (c iS LA.410(fic/3 9)12(24-0--
61--ti & eeta.A.r&ci.Qc/Lc_ TS( c-fccittn. 05 evCA Pte , liC/Ja
For fatter( e).
(1)1(J. L(cw ack--
Dato:
fl o 3 1975
dag måned år
Bedrift:
Sydv-o -eamt A7,5
Fylke:AJcr 0(. (c &cÇ Kommuner:
Kartverkserie M 7111 : 50 000
Kartblad nr:
UTM -koordinater( 100m- rute)
Sammendrag Bi keic—co o
kolsui k:" : 5fc ;‘al L'A IDCkLALtdinOitt bukci U sc keeGH. 1p(ocb&etctcrt fkkdct,
adrti 1/x.ak % 1 pIA-t
CÇ g e 1"-12 L'eskikr- utt-tt ker.G11(.5c.- Cal LA-4-C-0(I Ltiestra
e (rn iirMpkIL ttb C11-1.1sytar p,c) IC<A- iSurtchje. ktacci etki kyr , ,A--#29-4auatafec
+jdi 7" tdr "P Sc, bet ,A,LLey &'Lrfr- 1,, ( orc,
s eccc H firr,:r_tcbeiz yj Ltfrtictca C-Ar - al (Fortsettelse på baksiden)
Hovedgruveområde:
Lokal t gruveområde:
Enkelt-forekomster
Navn
ifd u,-
- lculiCtewc,(4.1c“
Etk rc.-ett
Hc v- tJ C4.ut
NGUbergarkiv nr
VIRKSOMHETSFASE:
E3ProspekteringKonsesjonDriftNedleggelse
LI LI LI
LICI
113
FAGOMRÅDE
Geologi Ii:1 Kvartærgeol. 121Geofysikk D Oppredning ElGeokjeml IMI Sikring riBoring a vilui, n
GruveteknIsk 111 Maskin / mekanisk E
RÅSTOfETYPE
Malm / metallIndustrimineralByggeråstoffByggni ngss te in
DEKKESAV LOV OM:
BergverkKalk LIKvaris LIIndustrikonsesjonflKonsesjon LIMiljøvern LI
RAPPORT TYPE Felt/analysedala LINotat C7BefarIngsrapport LI EMNE-Fagrapport CI ORDSaml erapport 111
Kartrapport LI
Frie emneord (metall, industrirnineral, byggeråstoff, steintype) Se nøkkel
P
Z As
0-1) c'-"A-•-•-•-t ; kedts trt lecc . eriev.iertwat
rtn.fcialf.1.4.4-5 toire_ cre_ca. ge
6 ra Gct frk)-(3<\-c12 -1
69-astScjci-0-eya--tz ch2-es-c...
d AD .frtit c._ri_, a L
4 VoP6 '' leci pe PlA4
' .4_50-6p3 phcrizr3-t cSa.(•'4---1/4
-Ce rt. •13?-14Z LA-•-e_a
p.:. 2. -CcA, 3i em3/4,4,3vt.ttl-C.CA butkci, .
H0 14-4"(- LIC-N-Q--9 icobb,c, w-Lia...e...4e.m.',43 Lec.,-,-----k ,..u..—t. pc: cr-,Sic-k,
tA-,...1
ou, AmerreA, 4-Is
Stis-tn. pio fra atA~incdschi;
T_Lz btaÅ- teo=41Forslag til emneord t H bruk på "rapportforsidene". Ezwniketkr24_,
Pb 2 1-1-
Lr.
resip I kastrig, : Gatt.it •4 Åj,d-vr-,--e-4-vt-- frIct.4,4h,Viel
Industrimineral Byggeråstoff
Torvleiresandgruspokblokk
Frie emneord
anortosittasbestapati ttbary ItberylliumbrusittNamantdolomittfel tspatflusspatglimmergrafi Itgranalkalksteinkaollnkul Ikvartskvartsillkyanitt
magnesittnefellnolivinserpentinsi II imani Ittalkzirikon
wollastonitt
Byggningsstein
MASSI VS fEINgabbrogranittgneishyperittkalkstelnklebersteinlarvik Ittmarmorserpentinitttrondh jemitt
SKIFER
fylittskifer
glimmerskiferkvartsittleirskifersandstein
Metall
salyarsengul;VI5rnut
koboltkromkobberjernmagnetkismanganmolybdenniobnikkelNyplatina
svovelkissjeldne jordarterantimontinntorlumtitanuranvanadiumwolframsinkmalmzirlkoniumtellur
Betegnelse
Ag As Au BiCoCrCuFerikMrtMoNbNiPbPtPyREESbSnThTi
WoZnZr
Te
goattr'
7yc -id'
23 o 3
SMENW
RAPPORT OVER A/S SYDVARANGERSGEOLOGISKEUNDERSØKELSERAV ANVISNINGSOMRADENI BINDAL OG GRANE, NORDLAND.
Geolog Nils B. Hollander.
1. INLEDNING
1.1. I henhold til avtalen av 2. april 1971 med tilleggsavtaleav den 7. juli 1971 mellom Den Norske Stat v/Industri-
departementetog A/S Sydvarangerleiet selskapetfølgende anvisningerav staten i Bindalen og Grane (bilag 1 -3):
41 st. i Kolsvik
13 " " Finnli og Kalklaven•• 2 " " Storspalteni Kalklaven
6 " " Reppen
5 " " Grane
Anvisningsområdenesbeliggenhetframgårav figur 1 og 2.Fig. 1. utgør et avsnittav det geologiskekartbladBINDALutarbeidetav Norges GeologiskeUndersøkelsei samarbeide
med A/S Sydvaranger(bilag 3). I tilleggtil at alleselskapetsgeologiskedata er overleverttil NGU har NGU i3 år mottatt kr. 50.000,-av A/S Sydvarangerfor forsertkartlegginginnen kartbladet.
1.2. For å vurdere disse forekomsternesamt malmmuligheternei
feltet i øvrig ble det gjort geologiskeundersøkelserogmalmprospekteringi Bindalsprovinseni årene 1971-1974.Disse arbeiden ingikk som en del i et størremalmletings-program, som omfattetområdetVefsenfjord-Mosjøen-Majavatn-Bindal- et samarbeidsprosjektmed Norsk Hydro A/S.
2. FELTARBEIDE
Koordinatorog ansvarshavendefor de feltgeologiske
undersøkelserhar vært geolog Nils B. Hollander. Feltarbeidetble i syd vesentligstutført av den danske geolog Peter Skaarup,Køpenhamn,med assistenter.
SMENR 2
Skaaruputførtede geologiskeundersøkelserneav anvis-ningerneliksomden regionalgeologiskekartleggingenavområdet.
Det ble oppretteten separatavtalemed NorgesGeologiskeUndersøkelseom en regionalW-prospekteringunderledningav statsgeologJensHysing4Ord2.HysingjOrdlutfør.deocksåvisseundersØkelseri Kolsvikog ReppensamtFinnli.GeologNilsB. Hollandergjordede geologiskeundersøkelsenei Granesammenmed 4 assistenter.Feltarbeidetble utførti månedernejuli og auguat.
BINDALGradteig 1.19
Tr75,S , ‘•••‘
r f r•*Irl- kr ",*`.'r... •,'„‘rini•}r •\rif *r. ‘S;r1;',
li -"Sk• : *
,
1 : ,,,i7 .
„
e'
o.
- u '
't•'".\ , -
1 A
8eligenhet av anvisningerKolsvik,Finnli,Kalklav ogReppen,6INDAL HR.,NORDLAND.
A/S SYDVARANGCR
Goolog Nils B. Hollandori'lålestokk1:100 000.
4.11,""lif ..rntra.
SII/11
r • ...22.,,Wri‘skttrX ‘"'
•' t'lj . .• t.I.Y>6191.?1( rf.11;i. . \ rAlitn „ ..t1;.(.4
4( 1:1, 6 /1,1,
_i?
2,r - -:- •..,,,u),,,rs :-- rr /.
' ' if ,g;11
p.-.,,i;;;,,,,
...,...../IN!).;,...4....,;,.....f:.1
.p...__.„..„„...„, .....I.
\.3..-,-;N..:..„.:1.1, 3-.:-i.t,;;....3.,t...\
• ,
z
' . ‘‘, • i>iz • T . /
)1.\. t ;:s.•id ,',111•IanieNt"r ' .
•tj .14'sug
. •-•(.1::....i.t
, '. ,,., ..ilibrY
i• ,, r • . 9.5?,•4• ,.; .711,•01?,
...4,.. ''.. kt •
.:4 ' t•:.•• ',.. / i': l'.1.111)' r• l ., ajjJSi
;5..2• S'•;•• •••:--••••:.in r , ...1••',IPA•iii.).;•••••' , e,4:111,
;.i.'S '11,,Ni:....7 ‘11.:i i'''••;:t. »• •*.•';') t
mriMir,1. ,, •i.•FM„.........,_j,/,/, .*.ribilf,C '3" 4: ,44,‘•-:.----(;) ,iti..j..,'' C
SP,',;..-..<rg.,• ‘1. -\ea. r.,:,.' , • ; L‘....'. •*.'4: • ,
r • '' . 'It. ‘•-‘ ..y,' if' \ " •••& MI) • ',-( ( kt
'4ø,A1 t ;\ - i'l•:. -1 • - * l'-; • ..,;• \\
, .
. •, -1 l ;.., .J C . )11 ‘ ??...•::,
1,. . • < ) 1i \\_.__, - i .fr'..
.li • • ( II I (\lk1(tI 11
4. \ •••-.= ..-:: ....-'--;"-~---ts ,...' .". l'I.II WV
L-4#4. •
* k‘;4 •
•
' • ••• ifr(/‘
'‘‹*
\
-•S\\
A,Vygnan •4!
,1 • •/1;;•4,"•Qi •• • Skny.
t nn• • ' • ••• • .%,"•1;••
••• ' IW:
‘2•-,..*, * ,t.:. ,
,,,a 1/4.4•Ct,.',•, ,,,,,\11,‘.1/7/4,•,+•*,,. ,j,.11 , fritt4:?1‘111..51 o
••••••in143-.
-
r
!I 'I. •
.)".1
‘..tr;• .' alkne M- •
' • '::::
))1',,;.
„ .4..,7_,.•t" • ,/"`!` :•"`L‘',1,•• .1
I Pfirnick
•
••.Sti,r2;c• n •t •NA4,1? rq. .
'frIninen ‘1,•ninnyt •••,/,
••••• •"" • ni
reri tit r -
:.•"••;')
X:.
ota 11 g.•
.:;t: 'F''•r4
C2
(3- fft:49,
ki `. ---...,-1:1•.‘i_......-r.c:4t- (..- ,...----,.---_._;-...,..".:,:.->ftt•7.1j, •41tilij•li 4. % " ' \ ,.r „_,,,--•,:-/. : -./.---‘.----"
_4,-----_,rr11.:•g, --:;,-_----...-....!1/(
' • , 54.1:\.----: a .5..”.,':- - i .1%.‘\ Ct' e'.)" - c7-'7/ . •
I. ..'";.'
`7:•.:1.:;22,/,ji 11,....zz,jr 1 ' .
l ai/ i ' '\ 1.1(1.pk Viail-t:// • : . 1
,..:,,.7 .! • ...N?''--.- . tf.V.::." '‘...-1 P ..)24).)- .y ti: 11 , - - ,:.", • i ,-, ' -
V'i ;.,71%."'.' : ''''b ''..;:•C-----';'._„,-:--..-
4". • ('N-P
( cg ' • '
» .1.•• • , r ,' • r;"- • „r# • •
3/;-' • 'fi •
1/1\\I'. •
7;w0644,»"I•J
'.7%4+:1,;„&4.7.4.Y>1.-••ic, •
41;MJuitart,
./A:c='1'r 11. -
—•
. ._tr;-••
fai
j .-11 t
J.;;;;;I:V4 %176.11 194 • "'
CIL//it[7./t \\1
71.
',,shoub
.:o.1,s,;y.-•i 1'. ,,,,,,ingew: . ,,.• r(l4i• :2' .,(1,,Ø-......-_—_-05%. i 'I; nvien _-.•:/ l'it:I!.; P•--S..' e frii 11974/.
%."•:,;•..,,,,..\,._,,,L*Cr------2)1 :;11,,:nitonen.1^~),;_,-..-:-..1-..,•,Zah,,;;1i• t.•, ;,:if fl,•;5
. •• . 1..---.•'1"tenv•1••r\ •,;•vi ....:=2:::::: -•%‘•1,) i ,se..Å.\ H •1/47,vst...,, :‘,..411a,•)•st;...
I-•P;t:-1:-.‘""-i.ill./:!•;1,r‘;',.7%Ikillip7st.Aff.if;""
i.;L..,,,,,-- ti .f';. itt ./...,s,,\..?.. , • ,, : ..„-.....-....., ,..-..::'::::::-...------2------
_
••••._
41114. atirr4t
'
Snnif
, jtt til$ •
ift,!...!.)),,,, , grldiE. 4,'-'.) /7
• ."1 \-•u , N. • t'
.‘"t;7,,!:"-;
t-;:d;474
å" rtf,J~
t r .(f»
A»»>•..
.../(1.:01.177k1\-)1.
4,. /f t'ffiry,
thhe
4ffin. ; yr, y/(1.1.1. M .
L
-.;) I lx ifket
?
t. 11..1 )b
f:r; eNtret‘ '2 •
ti
'"";'r•
`.(FiNN
1‘ ,‘14-4. $\"\\•
net
:••••2 (. • \ 4!;••• 1
•
wS:92t •'•
./... .ase..-- -.~,'---i.:.-..))/••••--
idIs ?
Sk-tŕ
fflasi pi p I .
) i . / •i i • ' . •• • %m .,' •
/' ( • '..di1 fis .
-1' ' ..1.! • 9.1111/ i
...-7;rCt ‘
. 17/./."N.S.01.-n.- i fu4i(
— 1
• :i /-1U•••‘Iwww3 - i • _.,•
'. .4-..._ ...--,,ri. „.., 5y
.4. ..,, ,,,,,, , ......,i .i
r % 4 i".,.11,
. • •
fi.9. 1 ,/, •. .Xl»:11i r Ilifil•
•
ig-,ji' II NT-1
Iii‘Pi
.yill fri.•..- ,. (ac))..« ,t. I) .
(''S #./ - -11
'fea,"Stbo-2»
ig«r • •••
4•7 •\\‘'‘‘‘k.: /
o •• • L.il • .oosta.
.Sevykl
92/ » •\
CZN •r ‘. . w,.S " ••\ •.,•.
/(•
(
•
4 •.--A-P) * ‘ _,
.,r. e...214/--(-) .
u•)/// .̂ '4,5tv
-7 ` f' -•;1 111M Ye-j.t%V?»»fir
11S5.\ .
.....;:,. .f -
1
' )4:: Kgtic,;42* ,..----.--- - ,• .
-. . .1.---' Øssi .-• -- .' 2— .t.sf V •
,
.// 1 •:.•-• ;•
. ,:i•......i,,,•„. I,/,,,/ i) 7•. . -/•:,..i •>:•i'-'•"' ,_-.;..-.r/r.: •-r•. ".• ---4,.•-,.,‘ . ::.• .. – 4) • I. ; .)• ,Nå ./2
is1(Sre'2-jr (//
42. 1.11 .~-;-1101 111r45
(7S._•
Ilutte
b » ••
/
I•,,
'
simh• turiklig; /iii//p• Lt/Jilp7•;•A.4:1/1441"•
ner V Pv;;'
0.”4. •dl/ • 1:-‘-;
); • ,f„;":"7"
/•"%""1/1/.?".4):::?4:Ki.....
4‘ •V•
r 4..</P4
etet
I 11/9. 4
5 . 0
j, .:--ti/, j .-;. . PM) ''. • • figt.;,,tii•
i - "1/71
.'welkl.... .
t4.. ligif
'• e . ': 1kve i.:».1 (77ifr-94,!,)," 19 • ./.
.yffIrldni-
ht.
• /i • 1; --?'" • p ,
'1111.1. ..
? :V.
" t• .., l ..4 •-t/ - -å mumin og • tiz• u ,:,..-: : 1-1.^- •,1•14k"
.., • • ..N.41; ,•/ " i (,1•••\:-..C‘I.-• -:-.:1,
041.1. liltle - f '• •.-- 1/4'grti. „ s,,, .\\\\ \ 1'
.11:74: ,.`.......-\\r, ‘ --:.
S1: Ott,7,1At
(86.Beliggenhetav anvisningeriGrane, Nordland.
Ihrlilpiattgat A/S SYDVARANGER•
-• (.4 • •• Geolog Nils B. Hollender•
Målestokk 1:100 000,Fig.2. '*'• • ‘'
c.5.3e7. )7) "‘"A»;
-j CCIrrpj)
,
.anå.j(5.1innittn.i y)!4»,/VSyto
I. SINIM•••7•141111.
3. RESULTAT
3.1. Kolsvik-feltet
SIDENt 3
På basisav selskapetsstorainteressefor feltetgjordeprospekteringssjefThorSverdrupen nøyaktiggjennomgangev tilgjengeligrapportmaterialfra bergarkivet(bilag4 og 5).
Ved NGU:sgjennomgangav prøverfra Bindalsområdethadedet blittobservertscheeliti arsenkisbl.a fra flereforekomsteri Reppenog Kolsvik. Som en følgeheravblestollenei Kolsvikundersøktmed UV-lampe. Scheelitblehervedobservertfleresteder. Det ble tattprøvermedjevnemellomromutenå brukeUV-lampe.Analysenevistefra 3-10ppm W. Somiammenligam;?kan nevnesat statsgeologN.A.Nissentidligerehaddetatten prøvefra den nederstegruben(B 11), Prøvenviste0,97 % W. (HYSINGJORD,1971).
Skaarupkonkluderer.eftersineundersøkelserav gullarsen-kisforekomsternei Kolsvik,Finlifjeld,Reppenog GamleOxen att forekomsternefinnesi sprekkezoneri Bindalsgranitt.Sprekkeretningener normalti ØSØ-VNV. Undantager B-sonen,Kolsviki NNØ-SSV. Sprekkezonerneer oftest2-10m bredeoger dannetved kontaktopsprekningtil normalforkastninger.De vanligstetypeneav sprekkerer "pinnateshearjoints",som er bøjdeog oftehar aigmoidalform. Der sprekkeneskjærerhverandredanneskilformetebruddstykker.Gull-arsenkis-mineraliseringernesyneså være danneti mellom-rummetmellombruddstykkene.Tidligererapporteromtalerforekomstenesom kvartsganger.Skaaruphevderdog (SKAARUP,1972:2) at det i stedener kvartslinser,danneti,hulrumiforkastningszoner:,Slikehulrumkan dannesf.eks.ved atforkastningsflaterneikkehar vært plane.
Detteer observerti B-, C- og F-zonenei Kolsvik. Disseinneholderbåde gullog scheelitt.Mineraliseringenemådog betraktessom linseformedemed begrensetutstrekningmot dypet. B-, C- og F-zoneneer dog de mest interessantesonernei Kolsvikfeltet. 1
SMENt 4
• Det ble ogsåforetattvaskingav størregrusprøverfraBuadalen(mellomKolsvikbugtenog Kolsvik)med maskineltutstyr. Undersøkelsenindikererdog at løsmasseneharfor lavegull-gehaltertil å kunneutnyttesøkonomisk(HYSIN0JORD,1972).
3.2. Finlifjeld
Resumeavtidligereundersøkelserfinnesi bilag6.På Finnlifjeller det undersøkt7 sprekkesoner.Disseerav varierendetykkelseog har megeturegelmessigmineral-iseringav arsenkisog gull. Sonenehar begrensetlengde.(SKAARUP,1972:1,2og 1973:2). Mineraliseringerne:betraktessom linsformetemed begrensetdybde.'
I tilknytningtil disseer det observerttre områdermedscheelitførendekalksilikatbreksje,som optrersom xeno-lither i granitten(SKAARUP,1972:1). 3 prøvervisteop til 3 ppm W. En enkeltprøveinnehøll31 ppm W.
3.3. Reppen
De geologiskeundersøkelserneviste,at mineraliseringeneer knyttettil gangerav Bindalsgranitt.Oangernegjennom-settermarmori N-S-ligrettning. Mineraliseringeneopptreri sprekkesonerav sammetypersom i Kolsviki ca. 1400medfallmot NØ. Den tidligereantattesammenhengenmellomRundhaugskjerpeneog F-, G- og H-skjerpeneeksistererikke.Scheelitble ikkepåvist. (SKAARUP,1972:2).
Det ble ogsåtattorienterendeprøverav frisktfjellfraskjerpene.Analysenevistedog at gullgehalteneer laveutenenkeltesmalekisrikesoner. (HYSINGJORD,1972).
SMENR. 5
3.4 Grane
3.4.1. Eiterc:krokenbly-zink-mineraliseringopptrer som en ca. 600 mlang sone med en bredde på 0-3 m. De sydligste160 m er der.beste med en gjennomsnittligbredde på 2,5 m med 1,9 % Pb oglitt over 100 ppm Ag (bilaga7.). Førekomstener av samme typog ligger i samme bergartsseriesom Ravnå-mineraliseringen,men skilt fra SvenningdalensPb-Zn.
, 3.4.2. Holmvatnetkobber-mineraliseringhar ikke kunnat påvises
med sikkerhet. I området finnes kun noen meget små rustsoner,Det antas at anvisningernehenfør seg til disse. Mineral-iseringeneer dog uten interesse.
KONKLUSION
På basis av ovenståendeundersøkelserfinner selskapetingen grunn til å fortsettesine undersøkelseri felteneog sier derfor fra seg rettigheterne.
Lysaker den 27.3 1975
Nils B. Hollander
( Geolou".ar.)
Hollander,Nils B: Malmprospekteringi Laksfossen-Trofors-
Store Svenningvandområdet,Nordland -72.
Hysingjord,Jens: Prospekteringi Bindalsområdet,Nordland
Fylke. 1971 NOU Rapport nr. 1091A.OppdragsgiverA/S Sydvaranger.
--Oull og-welframprospektering.Bindalsområdet1972 NOU Rapport nr. 1156. OppdragsgiverA/S Sydvaranger.
SIDE NR. 6
Hysingjord,Jens: Wolframprospekteringi Bindalsområdet,1973.NGU oppdragnr. 1209. OppdragsgiverA/S Sydvaranger.
Skaarup,Peter: Forekomsteraf scheelitførendekalksilikat-breccie,Finlifjeld,Bindalsområdet,1972:1.
Guld-arsenkisforekomsterø for Tosenfjord,Bindal,1972:2.
Geologiskesammendrag,Kjelviktindforekomøten,sporelementanalyserog prospekteringsmaessigeaspekteri Bindalsområdet,1973:1.
Fordelingenav As, Ag, og Au i prøverfraguld-arsenkiaforekomsteri Finlifjeldm.v.og Kalklavdalen,Bindal,1973:2.
1973undersøgelseav scheelit-mineraliseringerog regionalgeologii Bindalsområdet.
fr
AVTAIE
mellom'
DENNORSKESTATV/INDUSTRIDEPARTEMENTET(nedenforkalt.staten)
A/S SYDVARANGER (nedenforkalt leieren)
7.c...ec I.
Statenhåndgirtil leierenforfra 1. mai 1971 6 anvisningerPortegnelseover anvisningene
2.
et tidsromav 5.år regneti Bindalenherred.ø ger av alen som vedlegg1.
Statener uten ansvarfor påvisningenav funnpunkteneforde under post l'nevnteanvisninger.
I den utstrekningfunnpunktenekan påvises,avmerkesdissepå synligog varig måte oginnplottespå etdertil eguetkart.Opplyaningerom detteavgismed de årligerapportersjfr.post 10.
Håndgivelsengir leierenrett til å gjennomførede undersøkel-ser som han anser nødvendigefor å bringepå det rens om fore-.komsteneer drivverdige.
Ieierengjennomførerforberedendeundersøkelseri løpet-aV"1971.
Planer for videreundersøkelserskalforeleggesstatenviabergmestereninnen 1. april hvert kalenderår. Såfremtslike
• undersøkelser.ikkeer påbegyntinnen2 år fra avtalensinngå-r_else eller 2 år av avtaleperiodenløperuten at undersokelserpågår,kan statennår som helst derettererklæreavtalenfor'bortfalt.
Undersøkelsene skal skje på en slik måte at skadene ikkeblir større en strengt tatt nødvendig, og slik at naturenog omgivelsene på stedet ikke blir unødig skjemmet.
Basis-nunkter for stikningsnett sikres på varig og synligmåte. Markeringen skal skje med maksimalt 1 km avstand.Hvert markeringssted skal tydelig angi retningen. Fore-ligger det økonomisk kart over området i målestokk 1:5 GOOeller 1:10 000, legges stikningsnettetogSå inn på dette.
Geologiske og geofysiske kart må inneholde tilstrekkeligetopografiske data for en sikker lokalisering.
Alt prøvemateriale,herunder borkjerner oppbevares i hånd-givelsestiden.
Alle borhull plugges og merkes med hullbetegnelse. Hullenemarkeres på en varig og synlig måte.
Leieren kan si opp denne avtale med 6 månders varsel.
2
Leieren betaler forskuddsvis for ett år av gangen kr. 50 pr.anvisning pr. år så lenge håndgivelsenvarer, første ganginnen 31. mai 1971. Innbetalingenskjer til statens folio-konto 5001 i Norges Bank med underretningtil Industrideparte-mentet og Finansdepartementet.
8.
Leieren påtar seg etter nærmere anvisning av bergmesterenå besørge den første sikring av de gruVeåpningersom berøresav denne avtale. I den utstrekning det er aktuelt å gjerde,leverer staten nødvendig standard gjerdemateriellfor dette.Alle sikrinGs- og vedlikeholdsarbeidersenere i avtale-perioden bekostes fullt ut av leieren.
9:
Dersom undersøkelser viser at en større eller mindre del avfeltet med tilknytning til anvisningene er drivverdig, for-plikter Industridepartementetseg til å tilrå at dez gisdriftskonsesjonpå dette, forutsatt at leieren fremmer soknadi håndgivelsesperioden'ogforutsatt at Bindalen kommuneanbefaler denne Eitt.
Dersom konsesjon blir innvilget, har leieren krav på å få leiebergrettighetenefor et tidsrom lik konsesjonstiden.
3
I leie skal da betalesen avgiftsom skarvære lik den tilenhvertid gjeldendeårsavgifti henholdtil Bergverkslovens§ 30. '
Ved produksjonsdrifthar statendessuteni tilleggtil dette'rett til å kreve en rimeligtortnavgift,hvis størrelsebliråfastleggeved forhandlingermellompartene.
10.
Leierenskal hvert åx- ved kalenderåretsutgang- gi en opp-" gave til bergmesterenmed kopi til Industridepartementetover
de undersøkelsersom er foretattpå anvisningsområdene(jfr.post 1).
11.
Dersomavtalenblir oppsagti henholdtil nost 6, ellerleierikke benytterseg av sin rett til drift,sial leieren:
innen 6 månedersende til bergmestereni to eksemplarerrapportom de undersøkelsc som er foretatti forbindelsemed denne kontraktog de resultaterundersøkelsenehorgitt med kart over det områdesom er undersøkt. 2å karte'skal røskinger,diamantborehull,åpningsdriftero.l.være tengetinn. . .
innen 6 månederavgi alt prøvemateriale(jfr.post 53. ledd) til Norgesgeologiskeundersøkelse.
innen en av,statenfantsatt frist som ikke skal strekkeseg ut over 2 år, sikrenye åpningerpå varigmåte.
innen sammefrist som for pkt. c ryddiggjøre.grunnenpå enslikmåte at områdetblir minst.muligskjemmetav de ut-førte undersøkelser.
12.
Denne avtaleer utferdigeti 2 eksemplarer,hvoravhver avpartenebeholderett.
Oslo, den 2. april 1971
DEN NORSKE STAT V/INDUSTRIDEPARTEKENTET
Etter lmakt4.
Knut Dæhl
D. P• ktieselskabetSydvaranger
amPety144".adm. dizektori
I""c-C-ii—I
1.limv ,ag t441. .
Hans Im. Ross
BILAGI
tilavtaleav 2. april1971
mellom
STATENV/INDUSTRIDEPARTEMENTET
og
A/S SYDVARANGER
/ tet An- Anv,merkeell.betegnelse,be- Herred Prøvestufftall li .enhet ård-ell.Frunneier
11.3.1936 39 I-XXXIX,Kolsvikutm., Bindal As.lo.3.1936
13 I-XIIIi Pinnliog kalklavenutm., " II
2 Storspalteni Kalklavenutm.,
1.1941 1 Signegangen1 Kolsvikutm.,
jf1941 :1 Elvektoken1 Kolsvikutm.,).1941
I.
•n
11 2.1940.10.1939
fl As Au
I.
2/.4 -94- 2 .
DET KONGELIGE DEPARTEMENT FOR INDUSTRI OG HÅNDVERKKONTOR: AKERSGT. 42 - TLF. 11 90 90 RIKSTELEFONER OG FJERNVALG TLF. 02. 41 79 00
POSTADRESSE: OSLO-DEP. OSLO 1
1/2
A/S Sydvaranger Nordraaksvei 2
1324 LYSAKER
Demmmt Vårrot(bmop~vedsm) Dmo
30.4.71 Id 4003/71A AP/BK 7.juli1971
SØKNADOM HANDGIVELSEPÅ STATENSRETTIGHETERI BINDALOGGRANEHERREDER.
Vedlagtfølgeri to eksemplareren tilleggsavtaletil av—talen av 2.4.1971om håndgivelseav statensanvisningerBindalherred.Det ene eksemplarbes undertegnetav Dem ogreturnerthit.
Man vedleggeret kart hvor de nye 6 anvisningerer tegnetinn. Kartetbes returnert.De 6 anvisningeneer foreløpigbare anmeldthos lensmanneni Bindal, menvil i rett tidbli mutet opp av Norgesgeologiskeundersøkelsefor staten.
Viderefølgervedlagti to eksemplareravtaleom håndgivelseav statens vi • herred.Det ene eksemplar bes undertegnetav Dem og returnerthit.
Etter fullmakt
Hans Im. Ross
dlailtAtiSVZ+MortenM.KaIlevig
TILLEGGSAVTALE
mellom
DEN NORSKESTATv/TNDUSTRIDEPARTEMENTET
(nedenforkaltstaten)
og
'A/S SYDVARANGER(nedenforkaltleieren)
I tilleggtil avtaleav 2.april1971mellomstatenog leierenom 1.inhgivelseav 56 anvisningeri Bindalherred,håndgirstatenpå de sammevilkårfølgende6 anvisningeri Reppen-forekomsteni Bindal:
Anvisningnr. 1.
På sydsidenog ved fotenav Rundhaugen50 m østforNordskogbekkensomrennermellomReppfjellog Rund-haugen.
Anvisningnr. 2.
På nordsidenog ved fotenav Rundhaugen,70 m øst forNordskogbekken.
Anvisningnr. 3.
På sydsidenog ved fotenav Rishaugen,160m øst forelendomsgrensenBindalsbruket-Kolsvik.
Anvisningnr. 4.
På nordsidenog ved fotenav Rishaugen,100,møstforeiendomsgrensenBindalsbruket- Kolsvik.
Anvisningnr. 5.
I sammegangstrøksomanv.nr. 1 - 6 og akkuratpågrensenmellomBindalsbruketog Kolsvik.
Anvisningnr. 6.
I en synk100m nordfor elendomsgrensenBindalsbruket-Kolsvikmåltettersammegangstrøk.
0 S L 0, den 7. juli1971
DEN NORSKESTATv/INDUSTRIDEPARTEMENTETEtterfu makt
2
OlavKrosehavricen-J. .");iieselskabetSycivaranger
7/
1' i„"je(t ifiti•Cm‘,
OSS
2ga •-94- .J.96 •
AVTAL'E
mellom'
DENNORSKESTATV/INDUSTRIDEPARTEMENTET(nedenforkaltstaten)•
•
og
A/S SYDVARANGER(nedenforkaltleieren)
1.
Statenhåndgirtil leierenfor et tidsromav 5 år regnetfra 1. mai 1971 n 'sninc-eri Graneherred.PortegnelseoveranvisningeneLØcer.avtaen somvedlegg1.
2.
Statener utenansvarforpåvisningenav funnpunkteneforde underpost.l'nevnteanvisninger.
I denutstrekningfunnpunktenekan påvises,avmerkesdlssepå synligos varismåteosinnplottespå etdertilegnezkart.,Opplysningerom detteavgismed de årligerapporter,jfr.post10.
3.'
Håndgivelsengirleierenretttilå gjennomførede undersøkel-ser somhan ansernodvendigeforå bringepå.detreneom fore-.komsteneer drivverdige.
, Leierengjennomforerforberedendeundersokelseri løpetAv1971.
Planerforvidereundersokelserskalforeleggssstatenviabergmestereninnen1. aprilhvertkalenderår.Såfremtslike
' undersøkelserikkeer påbesyntinnen2 år fra avtalensin-elseeller2 år av avtaleneriodenløperutenat unde:nzkelsewpågår,kan statennår somhelstderettererklæreavtalenforbortfalt.
2
. , 4.
Undersøkelseneskal skje på en slik måte at skadeneikkeblir størreen strengttatt nødvendigl.og•slikat mturenog omgivelsenepå stedetikke blir unødig skjemmet.
5. .
• Basisrpunkterfor stikningsnettsikrespå varig og synlignåte. Markeringenskal skje.medmaksimalt1 km avstand.Hvert markeringsstedskal tydeliganGi retningen. Fore-
- ligger det økonomiskkg.rtover områdeti målestokk1:5 000 eller 1:10 000, leggesstikningsnettetogså inn på dette.
Geologiskeog geofysiskekart må inneholdetilstrekkelige•.topografiskedata for en sikkerlokalisering.
Alt prøvemateriale,herunderborkjernewoppbevaresi hånd-givelsestiden.
Alle.borhullpluggesoe merkesmed hullbetegnelse.Eullene.markerespå en varig og synligmåte.
6:
Leierenkan si opp denne avtalemed 6 måndersvarsel.
7.
Leierenbetalerforskuddsvisfor ett år av gangenkr. 50 pr.anvisninzrr..år så lenge håndgivelsenvarer,førsterans.innen 31.puz.1971. Innbetalingenskjer.tilstatensfolio-konto 5001 i NoreesBank med underretningtil Industrideparte.mentet og Finansdepartementet.
Leierenpåtar seg etternærmereanvisningav bergmesterenå besørgeden førstesikrincav do cruVeåpningersom tercresav denne avtale. I den utstrekningdet er aktueltå sjerde,.levererstatennødvendicstandardgjerdemateriellfor aette.Alle sikrings-og vedlikeholdsarbelaersenerei avtale-periodenbekostesfulltut av leiewen.
Dersom undersøkelserviser at en størreellermindre del avfeltetmed tilknytningtil anvisningeneer drivverdim,for-plikterIndustriderartementetseg til å tilrå at det sisdriftekonzesjonpå dette,forutsattat leielenfrem=ersz::nadi håndgivelsesperiodenoG forutsaztat Grane rkommuneanbefalerdenne'gitt.•
Dersomkonsesjonblir innvilzet,har leierenkrav på å .4:CLber,zrettigaetenefor et tidsrcm.likkenseaT:anatteen.
I leieskalda betalesen avgiftsom skalværelik dentilenhver.tidgjeldendeårsavgifti henholdtilBergverkslovens,§ 30.
Ved produksjonsdrifthar statendessuteni tillegg.tildetteretttilå kreveen rimeligtonnavgift,hvisstørrelseblirå
. fastleggeved forhandlingermellompartene.
Leierenskalhvertår - ved kalenderåretsutgang- gi en Top-. gavetilbergmesterenmedkopitil Industridepartementetoverde undersøkelsersom er foretattpå anvisningsområdene(jfr.post1).
Dersomavtalenbliroppsagti henholdtilnost6, ellerleierikkebenytterseg av sinretttildrift,skalleieren:
innen6 månedersendetilberrmestereni to,eksemplarer:.rapportom de undersøkelsersom er foretatti forb.indelsemed dennekontraktog de resultaterundersøkelsenehargittmed kart overdet områdesom er undersøkt.På karte7skalrøskinger,diamantborehull,åpningsdriftero.l.væretengetinn..
innen6 månederavgialtprøvemateriale(jfr.post53. ledd)tilBorgesgeologiskeundersøkelse.
innenen av statenfastsatt fristsom ikkeskalstrekkesegut over.2år, sikrenye åpningerpå varigmåte.
innensammefristsom forpkt.c ryddiggjøregrunnenpåslikmåteat områdetblirminst.muligskjemmetav de ut-,førteundersøkelser.
12.
Denneavtaleer utkerdigeti 2 eksemplarer,hvoravhveravpartenebeholderett.
.A4eselskabe: Sydvar.r.gar
- Oslo,den 7. juli.1971
DEN NORSKESTAT; V/INDUSTRIDEPARTEHENTET
• Etterfu akt.
exede-G•••••••• ::.
OlavKrosshavn
••••‘,..1%.
HanzIm. Fozs
Mutet An- Anv.merkeellerbetegnelse,be- Herred Prøve-11:
tall li enhet ård-eller runneier stuff
• (:›.8.-36 1 Anv. i Eiteråkroken,Nedre Grane Bly/sink
1114:9- Svenningdalgrunn
11.412-57-4. 42 1 Anv. i Eiteråkroken,Nedre el ltSvenningdalgrunn
14.8.1914 Holmvatnet1-3 Kobber
BILAGI
til'avtaleav 7.juli1971
mellom
STATENv/INDUSTRIDEPARTEMENTETog
A/S SYDVARANGER •
Dye5kir, 27. september1970.
InterntNotat.
Kolsvik-feltet i BIndalen.
Sammendragetsom er gitt under er basert på foreløpigbare to rapporter:
H. Bjørlykke- Th.Vogt. Rapport 11-5-44.K. Backmann Rapport 10-4-47.
Det foreligger1 N.G.U'sbergarkiv flore rapporter. DIsse har jeg alle-rede anmodet om å få kopi av, men de er foreløpigikke motaatt.
Bjørlykke - VOgt meddeler følgendel
BefarIngenble utført 16. - 2497 -43.
Feltet ligger / Buadalenpå sydsIdenfylke. Buadalener trang med bratte1 Kolsvikbugten. Dalen strekkersegsåvidt sterkt at elven går i stadige
av Tosenfjorden1 BIndalen,Nordlandfjellsiderog mmnner ut vad sjøennesten rett mot syd, og fallerstryk.
? , Fra sjøen til hovedfelteter det ca. 4,5 km. Elven ligger her / nlvå165-175 m.o.h. Dalen ør ubebodd. Kolsvikijugtenhar gode havneforhold.
Malmen ble funnet 1 1910 av gårdbrukerKonrad Kolsvik. I 1912 ble denførste prøven sendt Schmelckskjemiskebyråer for analysepå arsenkis.Feltet ble 1 1919-20besøkt av Oscar Nywan, Hallangen,6 1925 av direktørCarl Bugge, N.G.U.,og sanne Ar av direktør Hunger, BjørkAsen. I 1928-29av svenske geologer fra Klruna som ble oppmerksompå gullet 1 malmen.I 1933 registrertebergmestereneKvalheimog Rasmussenfritt grovt gull1 / malman. Feltet ble 1 1934 besøkt av de kanadiikegeologeneLIndsleyogHardy. Feltet ble renere tilbudt Bolidenog befart av selskapetsgeologer BAckstrOm,Tegengrenog Bergströmi 1936. Dilltble da sentidigutført geofysiskemAlinger / feltet.
I 1938 var dr. C.W. Carstensog over ing. Jenssen fra Løkken på kortbesøk 1 feltet. Ikke fra noen av disse befaringeneskal det ifølge -Bjørlykke (1944)foreliggetilgjengeligerapporter.
I.
xx Internt notat 27 9 70 2
Geologl:
I ontrådet opptrer det store mengder granitter som av alder må vere yngreenn de kambro-siluriske sedlmenter som epptrer 1 feltet. Sedimenteneer vesentlig glimmerskifre og kalkstener. Det er bl.a. ved Ftskerosenog langs nordelden av den emale del av Reppsundet, sett flak av kalksteninne.1 granitten.
I Kolavikfeltet opptrer en sedimentserie (kambro-silurisk) bestående avglinnerskifre, kalkstener og skarnbergarter med granat, pyroxen, horn-blende, epitc; m.m., dannet på bekostning av kalkstener.
Yngre enn disse bergartene er amflbolitter, som mot gullkvartsgangenetildels er omvandlat til grønsten.
Yngst er granitt som også er den hyppigste oppttedende bergarten 1feltet.
Det opptrer to varlanter av granitt, en rød-orange og en hvit. Det antaå vere den samme granItt, men den hvite er sansynligvis avfarget vedInnvirkning av gasser eller oppløsningor. Samtidig er granItt serIcitt-Isert.
Novedstrøket er ca. N-S,): paralellt da1en. Pallet steilt ø.
Dot opptrer to hovedsprekkesysten, en ca. N-S, en ca. Ø-V. / N-SretnIng går det forkastninger med delvis forskiferIng, delvis breksjlers.ing.
Dette bergartskomplekset er gjennomeatt av kvartsårer og ganner somfører arsenkis og fritt gull. VIdere opptrer små mengder svevelkis,magnetkis og sekundert realgar, dannet ved forvItring av arsenkis.
Kvartsgangenes mektighet varierer opp til ca. 2 m., unntaksvis 5 m. De følger forkastingsslepper og stryker 14- 5 med steilt østlig fall.
Kvartsårene har en gjennomsnittlig tykkelse på ca. 1 cm og gjennomveverbergartene på en uregelmessig måte.
I nærheten av kvartsgangene finnes ofte t.t.mprognasjon av arsenkis 1 denomg1vende bergart.
Det antas at kvarts an ene med ull o arsenkls er genettsk kn ttet ilgranitter.(Løsninger. fra granitten under dennes sluttkrystallisasjon).
Tilsvarende dannelse har en antatt for Repoeniull - arsenkiefeltca. 6 km V for Kolsylk, og også ..fcr Oksenftell ogarsenkisganger NØ for KolsvikfOltét.
Undersøkelser:
Feltet har vært undersøkt ved røsking, stolldrIft, geofysIske målinger
11.
og dlamantherInger.. ( Intet av dette materiale er foreløplg kjent for mect•- ). Videre er det tatt opp hart 1 M: 1 800.
.7.
InterntNotat 27 9 70 3
Det skal foreliggeen.del rapporter:
BergmesterKvalhelm 18K9 -35 ( utførte undersøkelseri perioden1934 til, 18/9 - 35).
BergmesterRasmussen17/9 -40.
BergmesterKvalhelm 26/3 -41.
BergmesterRasmussenudatert (vedrørerstolldriften).
Dosent Mortensen (vedrørerberging. Geir Strandsdiplom-oppgave over,oppredningav Kolsvikmalmen).
Bergmester Kvalheim 5/2 og 6/2 -41.
Analyseprotokolls Alle analyserav malmen.
Beskrivelseav malm an ers
Nordligst i felt en serie malmganger,kallts
B-sonen:
Ved 3-12, i elvekant,opptreren 3 - 5 m bred gangmassesom består aven kvartsgangog hvit oppknustgranitt med kvartsårerog arsenkisimpreg.Videre opptrer i denne en 2 dm mektig sone med massiv arsenkis.
Gangmassenshorisontaleminlmalebredde er målt til 3,20 og 4,70 m med15 m avstand. PArtlet mot elven er overdekket. GangmassenstrykerN 100 Ø, fall 80" Ø.
Innenfor gangmassenopptrer en rikere sone på 2,5 m. Mot vest grensergangmassen mot en forkastningog vest for denne er det impreg.avarsenkls i granitt.
Prøveanalyserviser:
Tegengren 1,2 gø tonn gull over mektighet2,0 mHardy 7, g/ tonn gull over mektighet2,8 mKvalhelm 8 g/ tonn gull over mektighet 3,2 m.
Prøver av det liggendei malmgangenviser 2,4 g/tonn over mektighet1,2 m (Tegengren).
Ved B II
Inndrevet stoll med granitt i påhugget. Deretteren forkastningssleppeN 100 Ø, fall 70 - 9000. Videre kvartsgang2,7 m mektig (4 m horisontal)(Disse tall stemmerumulig om sleppe er paralelllagning,noe som ernevnt tidligere).
Lenger inne en granatførendeamfibolitt. Granittener gjennomsattavkvartsårer. I kvarts (malm)gangener det en anrikningav arsenkismotsleppen i Ø, og i amfibolittener det litt arsenkis-og magnetkis-impregn
Interntnotat 27 9 70 4
Analyser:
Hardy Kvalheim Togengren
fl • •
5 gr. gull/tonn11 gr. gull/tonn2.3 gr. gull/tonn2,4 gr. gull/tonn
over 2 m.over 5,5 m.over 3,5 m.over 1 m. Granittenøst for malmgangi
I.
Spor av gull på 5 gr/tonn
(Kvalheim)1 amflbolitter1LIi ä. En ban anta en gullføringover 2 m av kvartsgangennærmest vest for sleppen.
8-9
Smal kvartsgangmed delvis kompakt arsenklspå en fjellvegg. OpptrergranItt. Strøk N 250 ø, fall 700 ø.
I den nærmesteomgivendegranittopptrer impreg.av arsenk1s.
Analyaer:
Hardy 2,0 gr. gull/tonnover 1.5 mKvalheim 6,0 gr. gull/tonnover 2,0 m.
B-8.
En kvartagang- 1 -2,5 dm m.spor av arsenkls.Strøk N 1000, fall60 - 85 0ø.
8-T,
Smal kvartsgangblottet på flere steder. I nord en gang, 2-3 dm, medkvarts og grove arsenkis i granitt. Amflbolittanstår like østenfor.Strøk N 50V, fall steilt.
•Lengre syd en kvarts-arsenkisgangpå 4,5 dm i granittmed amfibolittlike vesbenfor.Strøk N 100V, fall steilt.
Avstander:
Mellom 0-12,8-11,8-9,8-8og 8-7 er det henholdsvls33,80, 200 og 400 m.8-12,8-11 og muligens8-9 tilhører samme kvartagang.For 3-8 og 3-7 er dette mere usikkert. Det er vesentlig8-12 og 2-11som har 1nteresseifølge Bjørlykke-Vogt.
C-sonene.
Seksen, eller C-6, er undersøktved synk med feltorter. Vannfylltoglkke tilgjengeligfor Djørlykke Vogt.
Malmen er etter oppgaveren 1,5 - 2 m maktig kvarts-arsenklsgangmedkalksten i liggen 1 vest og mot øst først ca. 1,7 m oppknustbergart, ogderetter granitt 1 hengen. Fallet er stellt østlig, strøk N-S.
Kvalhelmfl
fl ••••
5,06,02,22,0
gr. gull/tonngr. gull/tonngr. gull/tonngr. gull/tonn
over 1 m.over 2 m.over 3 m.over 4 m.
Kvartsarsenkisgangervestfor aleppen.
Internt notat 27 9 70 5
Pra 20 m nivå er det fra synk drevet en feltortpå 22 m mot nord og 1265m mot syd. Arbeidet ble Innstilltp.g.a. vanskelIgheterned vannlensing.'Vinteren 1934 - 1935 ble det fra denne driftenskeidetut 20 tonngullhold1garsenkIsmalm. Malmen sendt Boliden.
Bolidens analyse viste:
52,1 gr. gull/tonn9 gr. sølv/tonn 39,7% S/0219,5% As9,2% S0,041 Cu
Prøve fra kvartssonen/ synken viste for hver annen meter nedovert4,0 - 2,0 - 1,0 - 27,0 - 2,0 - 1,0 - 0,6 - 2,1 - 0,8 og 0,6 gr. gull/tonnover henholdsvis1,2 - 1,0 - 1,2 - 1,0 - 1,0 - 1,2 - 1,3 - 2,7 - og 2,0meter (Kvalhe1m.
Prøven av kvartsonenfor annenhvermeter i feltortmot nord viste:0,4 - 0,4 - 2,4 - 5,2 - 2,4 - 2,4 - 1,2 - 1,4 - og 0,8 gx. gull/tonnover henholdsvis2,7 - 2,0 - 1,5 - 1,5 - 2,0 - 1,5 - 1,9 - 1,4 - 1,5 -og 0,5 m (Kvalheim).
Prøver av den oppknustebergart for annenhvermeter 1 feltetmot sydviste: 3,2 - 0,6 - 2,0 - 7,0 - 3,0 s-og 1,0 gr. gull/tonnoverhenholdsvis1,7 - 1,8 - 1;5 - 1,5 - 1,3 og 1,3 m (Kvalheim).
Dette tllsvarergjennomsnittlig3 gr. gull/tonnover 1,5 m malumone1C-6.
Det hittil (1944)mest undersøktefelt I Buadalenhar en omtrent i.fortsettelsenav malmgangenved 0-6 på vests1denav elva. Feltet erundersøkt ved stoller. Fra nord mot syd har en her mordre ikarstoll,søndre ikarstoll,C-1-gangenmed Klondyke i haugen syd for siste stoll,Boliden, Tanner, Mannerheim-og Hartylkstollene.
Vest for C-1 gangen liggerC-2 gangen. Avstand mellom nordreiikarstollog Hartvikstoller ca, 120 m. (BergmesterRasmussenhar beskrevetdisse stollene 1 egen rapport).
Nordre Skarstoll,
Påhugg 1 lys gran1tt. Inndrevet16,2 m. 0,80 in granitt, amilbolitt ,(grønsten)1,5 - 2,5 m (gjennomskjeresav granitt),så granitt 2,7 - 3 m,.amfibolitt 6,70 m. Denne amfibollttengjennomskjæresav en 25 - 50 cmmektig god gullkvartsgang. Lengst 1nne 1,70 m amf/bolittm. granittårerAnalyse kvartsganger:0,5 og 1,5 gr. gull/tonn (Rasmussen)Bjørlykke - Vogt (meiselprøVe spor av gull).
Addre analyser:
'Granitt 1 m Innenforpåhugg 4 og 4,5 br. gull/tonn(StigerFalckjAmflbolltt 3 m " I. spor 0,2 gr. gull/tonn
15 cm mektig kvartsgangvad påhugg 23,5 og 27 gr. gull/tonn (Rasmussen)
Interntnotat 27 9 70 6
Andre prøver tatt av Bjørlykke Vogt m. neisele Spor og o gr.gull/t.
$ ndre Skarstoll.
Ved påhugg er det 3,3 m granat epidot - horhblendeskarn,0,2 mgranittgang,0,50 - 1,0 m kvartsgang,sleppe med steilt0-119 fall,3,5 m amfibolitt,13,5 m granitt til stuffen.Totalt 19,4 m. I indre område opptrer amf. inneslutningeri granitt.I samme område opptrer en flattliggende(motV) sleppe 1 granitten.Noen arsenkisimp.1 sidestenen.
Analyser:
Kvartsgangenover 0,15 m viste 23,8 og 27 gr. gull/tonn (ralck)
Meiselprøveav granatskarn: svakt spor av gullGranitt 2 m innenforgranatskarnytre fastmerke:Bjørlykke- Vogt.
Kvartsgangen:Amfibolitt 2 - 4 m utenfor ytre fastmerke
Amfibolitt 0 - 2 m innenforytre fastmerke
intet gullinnholdBjørlykke- Vogt.
under 1 gr. gn11/tonnBjørlykke- Vogt.
C-1 an en m.Klond ke.Syd for søn re Skarstoll:
Regnet horisentaltstiger malmgangenopp 1 bakken omtrent framunningen av Søndre Skarstollner elvens nlvå, for å komme ned tilelvens nivå igjen ca. 20 m lengre syd.
Pritt gull opptrer 1 kvartsenved Klondyke,stedet hvor gangenenår•lvenlvdet i syd.
Kvartsgangensmektigheter 0,5 - 1,3 m. Strøk ca. N-S og steilt fall Ø.P.g.a. forkastningerer granittenforsklfreti gangens hong.Av malmgangener det tatt ut ca. 20 tonn uskeidetgullholdigkvartsmed litt arsenkis. Malmen ble sendt Boliden.
Fra Boliden forellggerfølgendeanalysee
50,7 gr. gull/tonn8 gr. sølv/tonn 83,9 I S1021,38 1 As.1,00 I S.0,03 % Cu.
Andre analysert
Kvalhelm: 101, 19 og 68 gr. gull/tonn (68over.1 m)
44, 74 og 22 gr. gull/tonn (22 over 0,5 m)
Lindsley: 52,7 oq 9 gr. gull/tonn
Interntnotat 27 9 70 7
Tegengren: 38 gr. gull/tonnog 5 gr.,følv/tonnover ca. 1.2 m.
Gjennomsnittetgir 43 gr. gull/tonnover ca. 0,9 nt.
Gangen fortsetteri elvebreddenog 1 elveleietmot syd hvor den tildelsbare er tilgjengeligved lav vannførIng. Fra elveleiethar Tegengrentatt ut en prøve som gav 340 gr. gull/tonnog 27 gr. sølv/tonnover1,2 m.
B ørl kke Vo t har ImIdlertid åvist alluvialt ull 1 elveleiet,ogantyder at e høye verd1enekan skyldesat alluvialtgull har trengtnedpå sprekker1 kvartsen.
Bolidenstollen.
Påhugget 1 granittmed uregelmessigeca. 1 cm tykke kvartsArermedarsenkia. Ved elvebreddenog i elvebunnenutenforstollmunningenanstår en kvartagang (0-1gangen). Denne er her ca. 1 m mektig ogfører synlig gull.
Ca. 2 m innenforpåhuggetopptrer en tynn araenkisgang(2 cm) som ergjennomsattav en aleppe. Arsenkisener sterkt oppsprukkether.Videre innoveren brekajemed bruddstykkerav granitt. Deretterlysorange granItt, tildelshvit og serIsIttiaert.Inndrift 39,4 m.
Analysers
fra påhuret ..
0,5 og 1 gr. qull/tonn (Falck): 5,5 og 7,0 " " (Rasmussen)
39,2 m 0,5 og 0,5 •80 " fra 0,5 til 4,3 m fra påhugget 10,5 og 12 " " gø100 "Ira 4,3 til 12,1m •100 " fts112,1 • 13,9m • * 2,5 og 2,5
Flers prøver tatt av Bjørlykke- Vogt visto Ikke gull 1 analyse.
TannSratollen.
Ved påhuggetanstår en kvartarikgang som hører til gangene som følgerelyen. Stollenkrysser flere slepper som strykerN-S. Bn målingviser.
65" fall mot nord for sleppen.
Videre følgeren sterkt oppsprukketrødlig granittmed en mengde kvarts=:,årer med arsenkls.Innalageter 6 m.
Analyse:
Fra 22,7 tll 39,2 m Fra 20,7 til 39,2 m 1 kg stuffprøvefra fl •
" 7,5,6,7,8.5og 12"
Melselprøver:
2 prøver fra ytre område over 3 m10 - 12 m fra fastmerket0 - 2 m fra fastmerket
3,4 gr. gull/tonn1. gr. gull/tonn1 gr. gull/tonn
•
(Bjørlykke-VoT•fl
meleelprøve 2 kg over innerste2,4 m: 11,5 og 12,5 gr. gull/Tonn (BasmUsa
LIInterntnotat 27 9 70 8
Mannerheimstollen.
Drøvet 38 m i granItt.Ytterst 8 m kvarts-arsenkisimpreg.1 granitt (fattigytterat - rikereinnerst).
0ec30 Indre metrena aynes å vare ster11 granitt:
Analyser:
90 - 160 kg prøver: 1,3 - 8,1 m fra påhugg 1,3 og 2,8 gr. gull/tonn(Falc
8,1-13,3m " " spor svakt13,3 -16,1 m " " 1,8 og 1,0
28,4 -31,6 m " spor avakt33,0 -34,9 m fl•
Maiselprøve: 0,3 m fra påhugg spor, 0,3 gr. qull/tonn(Rasm.)4,8m innenforytre
fastmerke 4,5 og 6 gr. • fl fl
Meiselprøvs: 2 - 4m innenforytre
fastmerke 34,0 fl fl • (Dj.aV)•
Bjørlykke - Vogts prøve er tatt i en arsenkIsimpreg.rødlig granItt.
De øvrige prøver tatt av Djørlykke- Vogt viste o og bare spor av gull.Mannerhelestollenvar en skuffelsebasert på resultatenefra Boliden-,stollen.
HartvIkatollen.
Stollen går 1 lys granittmed litt arsenk1s1mpreg.ytterst. Indre deIav granitten virker ster11.Inndrift 12,9 m. .\
Analyser:
Malselprøve 0 -
80 kg0,3
100 kg4
C-2.
3 m fra påhugg 1,5 og 2,8 gr. gull/tonn (Rasmussec)m og innover0,3 og 1,7fl( Falcl )m - stuffenspor og 0,7 "
En smal kvartsgang1 - 1,5 dm meget rik på frItt gull. Gjennomsetteramfibolitt. Gangen anstår 1 bakken vest for C-1 og syd for SøndreSkarstoll. Avstand horisontalt:C-1 til C-2 a•13 m.
Meiselprøveover 1,3 - 1,4 dm 1.144 og 654 gr. gull/tonn (Bj. & V.MeIselprøve amf/bolittover 3 zal under I gr.
D-sonen.
Ryggen ligger øst for Duaelventvers overfor Skaratollen.Følgende profil er registrerfra vest mot øst. 2 m kalkaten,1 m kalk-stansbaksje,3 m forskifretog oppknustbergart 1 en forkastningssone,litt skifrigbergart, 1 m arsenkisrikgangmasseog lengstøst kalkstenmed noe amfibolittmed striperav arsenk1s.Strø ca. 14.4,fall 45 -60° ø.
Interntnotat 27 9 70 9
Analyser:
Over 0,25 m 12 og 10 gr. gull/tonn (Hardy)Over 1 m 25 ' og
9 • lenv/tonn (Tegengren)
LØsnasse i forkastningssone7,5 og 6,0 gr. gull/tonn (Falck)
Ved o an en ved stl en en kvartsgangsom muligens.erfortsatteleeav Ryggengangen.
Analyse:
5,2 og 1,4 gr. gull/tonn (Tegengren)
X1 fta til F-sonen.
Malmgangene fØlger i store trekk en bekk nedover fjellsidenfra $øog som munner ut i Buaelvenhvor denne svinger skarptmot vest.StrØket er stort sett NV og avviker fra strØket av de fleste ganger1 feltet. De forskjelligeforekomsteneer X1Øfta, som ligger 1 et dypt ,elvegjel, med bunn ca. 200 m.o.h., Ottargangenca. 260 m.o.h., NedreP-gangen ca. 285 m.o.h., og øvre P-gangen 325 m.o.h.
KlØfte.
2 m mektig kvartsganganstår i det ca. 30 m hØye stup i bakveggenelvegjelet. Gangen synes å gå inn 1 nordveggenhvor den kiler ut.Gangen kan fortsettetil Øvre KlØfta og videre til Øvre Otter, hvorden synes å skjære over Ottargangen.
Analyse: 0,8 og 4,8 gr. gull/tonn.
okker. En kvartsganger blottet ved bekken SS0 for OttarangenOttar ancen: har vart blottet ved rØsker. rØsk såes flere pene malm-
g(kan være den samme). Denne gangen er rik på arsenkiesom impregnasjon.'Mektighet ca. 0,5 m.
Nedre F er hovedforekomsteni dette området. Malmsonener en 4 - 5 m.mekt1g arsenkisrikkvartsgangsom strykerN 400V, fall 700N. Tildelshar en en kvartsbreksje.(Kvartser tildelskittet sammen av arsenk1s).Hengbergart 1 NØ er en blotittgnels. StrØk N 200 ø, fall 300 ø.I ligg amfibolittmed samne strfak,men noe steilerefall.
StolldriftsundersØkelsesom feltort langs hengsleppen. Inndrift42,2 mmed tverslag2,9 m mot Nø.
Analyser:
5 m innenfor10 m• 15m20m
påhugg•••
10,0 og0,5 og6,5 og2,5 og
11,5 gr. gull/tonn(Rasmussen)1,57,5 •*w2
StuffprØve22,6 m Intet gull (Falck)
1ffie..
Intarntnotat 27 9 70 10.
TIdligere prøver over gangen har vist:
53 og 9,8 gr. gull/tonnover 3 - 4 m (Evalheire)19 og 16 gr. St (Hardy)
Ved stollm*nningener grovt gull synlig i malmen.Bjørlykke - Vogt tok 2 m&iselprøverav nalmen.
Prøve 1 tatt tvers over gangen like over stollmunningen,hvor gangener 5,5 m mektig.
Analyse: 8 gr. gull/tonn.
Prøve 2 tatt like under Storsteinentvers over hele gangen som herer 4,7 m mektig.
Analyse: under 1 gr. gull/tonn.
Storsteinenligger 10 m vertikaltoVer stollnlvå.(17 m fra etollnivåoppover langs bekken som stiger 350)
Gangens mektigheter anslAtt tll ca. 5 m): Malm over stollnivå350 m3,regnet Inn til Storsteinen. vel 1000 tonn nalm. Malmarealinn til Storsteinenregnet i stollnivåunder samme betingelsereom overgir ca. 100 ml.
øvre F.
Kvarts-arsenkiegangca. 80 m lengre mot Sø (horisontalt)I fortsettelsenav Nedre P. Mektighatmindre enn Nedre P og dot behøver ikke vere noen »direkte sammanheng.-
II-) Elvekroken.
Sydligate anvisnIngved elven. 1,5 m mektig impreg.av arsenkisL sterkt
irød granitt.Analyse:
85 kg prøve 7,7 og 7,0 gr. gull,tonnover 1,80 m (Falck)Stuffprøvearsenkis 81,3 gr. gull/tonn (Evalhe/m)
Interntnotat 27 9 70 11..
ri)
i.
Bjørlykke- Vogt har følgendekonklusjont
reltet i Buadalener sterkt gjennomsattav kvartsgangerog årer eomfører arsenkisog fritt gull.
Gangene antas å vere knyttet til granitten,gjennomsettergranIttenselv og andre bergarter innesluttet1 granittensom amabolitt,grønsten, kalkstenog skarnbergarter.
I tillegg opptrer arsenkis som impregnasjon. Bergartener da, I henholdtll tidllgereanalyser,ofte gullførende.
Gullføringenpå kvartsgangeneer ikko avhengigav den omgivendebergart.:.Gullføringenfølger arsenkls,man er 1kke avhengigav innholdetavarsenkls.
Kvartsgangenebehøver ikke vere gullførende. Xvartegangenesynes å habegrenset utholdenhet1 felt, men er knyttet tll bestemte soner,ofte forkastnIngssoner.
Representativprøvetakinger vanøkeligda gullet opptrer som grovtfrItt gull, tildels ujevnt imrpegnert. Det vil være nødvendigmedstore prøver for eventuellanalyee. Det er pr. 11-5-44 ikke utførttilstrekkeligmed analyser for å få basis for en større anlagt drift.
Etter forfatterenso fatnin er det 1kke utført tilstrekkell arbeidefor komme frem tll sikre resultaterom malmarealo ullinnhold.Det vil være forbundetmed store utgifter n disse resu tater, mende hittil funneneresultaterer såvidt lovendeat det b r foretasvidereun ersøke ser elt.
Det foresliesen forsøkedrifti mindre målestokk. Malmen mi knuses og ma<es. Onrikningbør skje ved vasking,eventueltved flotasjon.
Konsentratetkan selges etter sitt gullInnholdog derved gjøre under-søkelsene billigerefor selskapet.
Da det er påvist alluvialtgull, bør elvesengeneeneprøvevaskes. Detskal foreliggeen rapport.av27-7-43 som vlser at dIsse forekomsteneer meget lovende.
I tillegg til denne rapporthar jeg foreløpigtil dIsposisjonen rapportav 10-4-47 av bergmesterX.L. Böckmann. Backmannsrapporter basert på Ien kort befaring av feltet 1 1946, samt en verderingav to rapporter.(BergmesterRasmussensrapportav 179-40 og bergmesterKvalhelmskommentarer av 26-3-41,samt analyseprotokoll).Böckmanner tydellgvlsikke kjent med Bjørlykke- Vogts rapport fra 1944.
Rapporten omtalerde sanne feltenesom nevnt over og oppgIr de sammeanalyser. Ut over dette dIskuteresdet hvorvIdtgranittenog slepp-sonene som uten tvil spilleren viktig rolle, er flattliggende,ellerstår steilt. Det diskutereshvilke metoder en kan gå fram etter for åfå dette konstatert.
r-
Interntnotat 27 9 70 12
14
• 1
Fra Bjørlykke- Vogta rapport har jeg laget et meget dEførldgreferat,da jeg er av den oppfatningat rapportengir et meget godt innblikkforholdeneved Buadalen. Rapportenhan stedvisvieredirekte avskrift.Dette da det er vaskelig & presenterefeltet korteregeologisk,oganalysemessig enn det disse alleredehar gjordt.
Areaken tll åt jeg har gått såvidt detaljertfrem, er at jeg under mitt ,eiste opphold i TrondheimdiskuterteN-mineraliseringeni Mosjøen-områdetmed statsgeologNiesen. Som kjent setter han denne mineraliseringeniforbindelsemed granittdannelseni området. Gulletsassoslasjonmedgranitten har vert kjent lenge (se rapport referertover). Også Nissenhadde med en gang tenkt på mulighetenav Scheelitei Bindalen,og harsemmee befart feltetmed UV-Lampe. 4 stollervar tilgjengeldgeog
Nissen har påvist scheelitei samtlige. Han kunne ikke navngl sto11ene.=
Det kan foreliggeundersøkelsesrapportersenere enn Bjørlykke- Vogt.Jeg har alleredeanmodetN;G:U: om å få tilaendtarkivmaterialefraKolsvik-Reppen.
Jeg har videre fått opplyst at Norsk Hydro har bedt om, og mottatt,N:GrU,s rapportervedrørendeKolsvik og Reppen.
På basis av Bjørlykke- Vbgts rapport, som konkluderermed en lovendegullforekomat,scheelitesom opptrer i arsenkisenog sikkertmå bli en evtuell plussverdi,og Norsk Hydros interessefor feltet,fant jeg detriktig å anmode departementetom overdragelseav, eventueltfltkonsesjonfor undersøkelserav feltet. (se vedlegg). Staten holder 56 anmeldelser.-
En skal heller ikke glemme at mye av mineraliseringenopptrer på kvarts-ganger og i granitt. Ved eventuellflotasjonmå en nøye vurderemulighetene av et kvarts-,henholdsviset feltspatkonsentrat.
Lysaker, 27..september1970.
ikyti GJJ4. •Thor L. Sverdrup
Vedlegg.
12. oktober 1970.
Sammendragav diverse rapporter.
Kolavikfeltet.
Tor ersen 1923 omtaler feltatsbeliggenhetog befarer feltetbasertp at det er en arsenkisforekomst. Plere paraUlle drag på Bogelvens(Bualevens)vestslde. Kvartsgangermed imp. av arsenk1s.Forekomsteneopptrer 1 presset granitt som mot nord grensermot skifer.Forek~ne botraktessom kontaktforekomsterog lignermeget de 1sydvest opptredendegullholdigearsenkisforekomstenepå Indre ReppenBIndalen.
Antyder 3 kvartsgangerA,B oq C, men leggernikkedisse inn pitskissen.KvartsgangenestrykerN-S, fall øst 50 - 60'. Om A,B og C har sammen-heng eller om det er tre adskilteganger,kan ikke avgjøres.
an en øvre kvartsgan .
Arsenkis er påvist på begge sider av Nedre Tverelv 1 ca. 280 m høyde over havet. Kvartsgangen,80cm mektig, mad 50 cm god arsenklsimpr.(prøve1).
Arsenkis er gjennfunnetca. 200 m fra Tverrelven1 en bratt fjellveggøstenfor Nedre Tverrelvvannmed samme mektighetog kisføring. (Prøve2).Videre er arsenkisobservertpå tre forskjelligepunkter (muligenspåsamme kvartsgang)under Mellomhaugen. Disse lokaliteterble lkke under-Søkt.
11) Gangen synes å vare den mektigsteav de 3 gangene. Den begynnervedBogelven og stlger jevnt oppover dalens vestre skråning.
11. Prøvetatt på 5 forskjelligesteder (prøvene12,11,10og 9 og 8).Prøvene kan tilhøre samme kvartagang. I så fall er gangen sikkert500 - 600 m. Prøvene representererfølgendemektigheterfor kisimpreg-naajon:
Funnsted prøve 12: 'Et par meter blottlagt.Funnsted prøve 11: Ca. 3 mFunnstad prøve 101 Ukjent mektighetFunnsted prøve 91 Ukjent mektighetFunnsted prøve 8: Ca. 2 ni.blottlagtbredde.
C- an en Nedre kvarts an .
3 prøver tatt ut. Prøve 3 neders ved Bogelven. Dlottlagtmektighetca. 2 m kisimpr. Prøve 4 og 5 tatt rett over elven ner;prøve3.
an en Midtre kvarts an .
sammendragav rapporter 70'
Forts.fra.0.1.
Flere impregnasjoneropptrer nær Bogelvenbåde mot dyd og nord
Feltene ansees av Torgersenfor lkke Ubetydellge.Gull var ikko kjentda rapporteneble skrevet,men analysenebviste:
A:gangenn 3,8% As, 15 gr.gull/tonn (Prøve1 og 2)B:gangen 21,08% 10 gr.gull/tonn (Prøve7,8,9,10,11og 12)
14 gr.gull/tonn (Prøve12 Nynann)
C:gangen 1,77% ", 26 gr.gull/tonn (Prøve3,4,5 og 6)
19 gr.gull/tonn (Prøve12 Nymann)
Analyse Au.: StatansRåstoffkommite.
C. Bu e 1924 .Bergartenei distrikteter glimmer-og.hornblendesklfremed gnelser vekslendemed kalkstenslag. VIdere opptrer en rakkegranittganger,og i høyere nlvå store granittmassiv.
Det er utvilsomtat malmen er aveatt i skiferenog kalkstenensom qanger,.årer, nyrer og impreg.mens granittenholdt på å størkne. Malmeneraltså assosiertmed granittdannelsen. Malmen.opptrervanliqvisi kvarts.-
Bugge påpeker at malmen er gullførende.
IIMalmaxeal (synlig)på B og C-gangener omtrent 120 - 140 m2. Trekkes andre områder lnn kan en regne med 1500 - 2000 mi, kanskjemers.
Malmbere in
140 m2 gir pr. m aYsenkning450 tonn rAmalm. Alesenkning20 m gir9000 tonn rimalm. (A-gangenikke medrognet).
Stiger Nymann har under mindre prøvedrift (B-gangen)beregnet 1 tonn25% skeidemalmav 5 tonn råmalm. Videre nekanisk oppredningavresterenderåmalm 1 tonn konsentratpå 10 tonn råmalm. D.v.s.
9000 råmelm le1.800 tonn 25% skeldemalm.720 tonn 46% stigmalm.
For totalt 25% malm tilavarerdet 3000 tonn.
C. Bugge (1924)omtaler i sin 2. rapport Kolsvikfeltetomtrent somførste rapport,.men her omtales også Reppen. (Se sammendragfor Reppen).
C. Hun er (1924 har utredeten mere tekniskbetont rapportsom det vilvære av 1 ten interesseå referereher.
• F. Kautzk 1936 omtaler Buadalen-og Oksenfeltene. Videre omtalesFinnlidf e let som vil bli behandletsenere. VedrørendeBuadalenogOksenfjelleter det ingen nye data.
sammendragav rapporter 70 3
E. Ber ren 1936 behandlerfeltene 1 Kolsvikmeget nøye og vurderore en • te anv sn ngene. En rekke analyserer utført.
Vedrørendegeologiener den identisktil det som er nevnt av andreforfattere,likeså malmgenesen. Han har fått utført elektriskemålinger. Disse kan indikereen rekke arsenkislokaliteterundertildels kraftig overdekke. Ifølge Berggrenkan forekomstenestikkedypt.
øvrefoss A Lokalitetenblir betraktetsom lite verdt.
Ivar Aasen, Lokalitetenblir betraktetsom lite verdt..
Noll-k sset, Lokalitetenblir betraktet som lite verdt.
Gunnerud - Conradi - Shraamen (B12 - 138.
Gull opptrervesentlig1 den nordligstedelen av feltet. Det er verdtA merke seg at denne delen ligger i fortsettelsenav det langs dalenmot C-6 forløpendeindikasjonsstrøk. En har imidlertidingen elektriskindikasjonher, men det kan bero på et meget steilt terreng.Mellom Gunderudog Conradikan en muligens regne med 100 m' walmareal,6,2 gr. gull/tonnog 5,8814As.
Sextus (C-6 .
Mye arbeidehar vært lagt ned her i form av stolldrift. Resultateneer sammenfattetsåledes:
Utbrudt berg i Sextua ca. 6502,1 gr. gull/tonn.Dette har gitt 49 tonn med 29 Malmareal ca. 20 m2 med 5 gr.
Skarhaugen.
)'orekomatenhar liten verdi.
tonn. Gjennomsnittliggullgehalt
,9 gr. gull/tonn.gull/tonn.
Clondykt.
Rik gang. Et middeltallav analysergir ca. 14,4 ca. 1,6 m bredde. Malmarealetkan settes til ca. av gangen utenforde kjente områdene antas å være
\gr. gull/tonnover80 mt pid:10metermalmførende.
›\,for Clondyke. 1 m bred kvartsgangrikeligFritt gull observert i en desim terbred
\
C-2.
Beliggenhetca. 20 m. vestimpregneertmed arsenkis.gjennomsettendegang.
8-7.
En kan regne med malmarealca. 20 m2. Lengde ca: 40.m og0,30 m bred:.Gjennomsnittliggehalt 6 gr. gull/tonn.
Hermine (R en).- D- o E-sonen.
D- og E-sonenkan beregnestil malmarealca. 20 m2, 3,8 gr. guli/tonn.Kvartsgang i kalkstenca. 1,10 m bred.
sammendragav rapporter 70
OmP9Ang.
ArsenkisImpregnasjon1 granitt 1 kontaktmed grønstetinHøyestegullgehalter 1,3 gr./tonn. Liten verdi.
Råkken - Nebba
Område med hyppige granittintrusjoneri grønstenog kalksted. Arsenklabåde på kvartsfangerog i granitten. Gull bundet tll arsenkis,mensåvidt spredt at feltet bllr betraktetsom lite verdt.
Kløften. r'1 „t
ør også betraktetsom lite verdt, men her er oppgitt flere bra analyser.:Gull opptrer (tildelsfritt) 1 sambandmad arsenkispå aplittlskeganger.
Analyser: 2,5 gr. gull/tonnover 0,5 m ( / bunden av kløftatt3,9 gr. gull/tonnover 0,2 m ( 5 m langre ut )' \9 gr. gull/tonn 8 m over bunnen. ,
Ottar.
Gang av kvarts og aplitt 1 gnels. Renner av areenk1s. jengde\50:m›!bredde 0,5 - 1 m. Undersøktmed borhull. Høyeste gullgehalt \4 gr./tonn. Forekomatener antatt å være lite verdt. \
F-sonen.
Undersøkt vad diamantboring. Den nordøstligedelen holder 3,6 mbredde med 10 gr. gull/tonnog 7,4% As. Den sydligstedel holder2 m bredde med 5 grA gull/tonn.Malmareal ca. 110 mt med 8 gr. gull/tonn.
Te en ren 1936 .
Eldate bergarter1 felt er sterktmetamorforsertekambrosiluriskesedlmentersom består av en mørk grå biotittrikgneis (Skiforavsevetype). Denne opptrer over atore omxåderog i betydeligemektigheter.Videre hornblendeskiferkonformtgneiser og krystallinekalkstenermed vekslendemektighet.
Intrusivt i denne opptrer mørk og lyse granitter. Granittensenderårer og apofyser Inn i de eldre bergartene. Yngre enn granIttenerganger av basIske,pyroxenrIkebergarter. Bergartenhar preg avgrønsten. Yngre enn disse er pegnatittenai området. D1sse gjennom-vever. Pegmatittenekan tildelsvære feltspatfrlog gå over i renekvartsganger. Kvartsgangenehar dels glaasaktig,dels sukkerkornetkvarts. Disse gangene må 1kke forvekslesmed de gullførendSkvarts-gangene noe også analyserhar vist.
Som yngste bergartleddfinnereinlyse apdhtter ved vekslendi,mektighet.'Gangene må oppfattessom sprekkganger,og er av sikker postorogen.type.„
Malmdannelsensettes 1 sambandmed de tekniske forhold. OppsptekkIng1en meget sen fase har funnet eted. Dels med aplittdannelse,dels medarsenkis - svovelkismineraliseringpå kvartsganger. Malmdannelsensettes også yngre enn aplittdannelson):Yngre enn den siste erupsjonfelt mener Tegengrenå ha bevis for ved den metasomatiskeomvandlingsom har funnotsted hos sistnevntebergart. !
i. Sammendragav rapporter 70 5
I S. Foslie 1938
I Vurderer feltet.helt høytraltog uttaler at en bør vare forsiktigda enkan ha sekundergullanrikningi dagnart fjell.
W•C•J• Rasmussen 1940 .
Rapporten er en beretningom undersøkelsesarbeideti KolsvikMalmfelt i.perioden 1939 - 1940.
Undersøkelseneble konsentrertom partler av F-anvisningen. En villeforfølge den gullrikeF-malmenmed feltort. Videre ville en ha ett tverr-or,,slag fra Kaffisteinenfor eventueltå skjere andre malmførendeganger.Disse var antydet av Bolidenetter.elektriskemålinger.
F-gangen.
1111(-Arsenkisførendelys granittgangmed kvartskjertler. Ved stollmunning5,5 m begrensenav to slepper. Fall steilt N. Synlig gull på stuff.nengsleppenvirker rikest.Stollinndrift42,2 m.
Analyser: 5 m fra stollmunningt 10 og 11,5 gr. gull/tonn.10 m " fl : 0,5 og 1,5 " fl
15 a * : 6,5 og 7,5
• 20 m " " $.2,5og 2 " •
7Da gangen virket steril lengre inne, ble driften stoppet. (Rasmussånmenerdette var galt. En burde ha svinget stollenover mot liggsleppen).\.
I Sikkert er det at malmføringener meget uregelmessig. (Stollener densamme som Bjørlykke- Vogt) kaller Nedre F.)
Kaffisteinstollen
er inndrevet 59,2 m. Skjærer Konradgangensom muligens er identisktil 'xmi- Ottargangen i dagen ( se referat Bjørlykke- Vogt ).
Konradgangenkan gå over 1 Signemalmen. Om dette er riktig,blirKonrad-Signesonen17 m bred med fall stellt Nø. Svake analyser1,5 - 1,0lp0,5 og 0,7 gr. gull/tonn.
Bolidenstollen.
Beskrivelseog analyse se Bjørlykke- Vogt. Det samme er tilfelleforMannerheimstollen nartvi stollen Nordre Skarstoll Søndre Skarstollo Elvekroken.
Forøvrig gjøres det betraktningerom malmarealog gjennomanittagehalter,noe jeg ikke går nærmere inn på her da feltet er for lite undersøkt.
A. Kvalheim 1941 •
Kvalheims rapporter vesentligen malmberegning.'Ogsåher finner jeg litengrunn til å gi referat da alt står og faller på for dårlige undersøkelser.Bl.a. er hvorken fall eller mektighetersikre. Videre vet vi at fulletopptrer mod sterktvekslendegehalter,og selv om det 1 stor utstnekningfølger :4444itkis,er det ikke avhengigav Sk41%4kkisgehalten.
1
Sammendrag av rapporter 70 6
Tallene for C-sonen er imidlertid følgende pr. 30 m etasjehøydes
IIAxeal 863 m2 - 30 m høyde 25.890m3
25.890 m3 2,7 (sp.v.) 70.003 tonn råmalm.
Rasmussen anslårs 7,5 qr. gull>tonn som gjennomenitt ):
ei 70.000 • 7 490.000qr.gulla
II •B ørl kke 1943 o B rl kke- Vo t 1944.
Bjørlykke (1943) er en foreløpig rapport, men gir sammen med Vogt (1944)en utdypende meddelese om feltet. Danne siste rapporten er megetgrundig behandlet i eget listernt notat.
M. mortenson 1944.
AnalyseoversIkt. Analysene er gjengitt hos Bjørlykke - Vogt (1944).I rapporten forellgger også en kartskisse som tiser Kvalheimaberegningsgrunnlag (1941).
B ørl kke - Færden - Wennber 196 .
Det legges frem et forslag for undersøkelse av Kolevikgullet.
1.1 Tidligere data er gitt i resume. Det nevnes at C-sonen har størstInteresse. Det uttales at sonen bar kan undersøkes ved prøvedrift.Viktig å undersøke om fjellet så nær elven kan drives p.g.a. den sterke,II oppsprekking. Kan vannet ledes bort? C-sonen går ut / elven. I tillegg til prøvedrift foreslåes diamantboring for å få bekreftet om kvarts-
L gangen(e) går på dypet. Terengforholdet vanskeliggjør hull dypere enn30 m langs kvartsgangen. Banert på gull ser de ikke lyst på den fore-slåtte undersøkelse.
A. Nissen 1969
Nissens rapport omtaler scheelIttmlnerallseringen i Rolsvikfeltet.Han har a) undersøkt Innsamlet materiale av M. Gustavson, b) undersøktprøver fra malmsamlingen, c) undersøkt borkjernematerialet fra Rolsvik,og d) selv vært i felt med Ut-lampe.
a) Flere av Gustavsons prøver inneholder scheelitt. Mineralet er påvistmed UV-lampe og identifisert på røntgen. Telling av tynnnlip (arsenkis- •prøve) gas Arsenkls 84%, kvarts 11% og scheelite St.I b) Fra malmsamlingen er scheelite påvist I en arsenkisprøve fra 1 km Sfor Hongbarstad, Lande, N-sIden av Tosenfjorden.
I borkjernenaterialet er scheelite påvist flere steder.
I felt har Nissen påvist Scheelite i en kvartsIttbgkcsje foruten I arsenklog i granitt. / kvartsittgilksjen fantes scheelite I en sone på ca.6 m, enten som små korn, eller tynne strIper langs laeplanet opp til10 cm lange.
sammendragev rapporter70.7
I arsenkis og en lys granittmed kvartslireropptrer scheelittavrundede og skarpkantedekorn.
Scheelittenhar en kraftig blå-hvit fluorisens,hvilkettyder pA atden er fri for molybden.
Spektrografiskopptrer spor av Y (ca. 0,02 - 0,0514)og Yt (ca. 0,001%)
8.
Rarter mottatt fra N.G.U.
J.C. Torgersen (1923) • NGU's bergarkivnr. 128C. Bugge (1924)
-- 150C. Bugge (1924)
-- 604C. Hunger (1924)
-- 2922Eva1helm (1935) fila -- 1191F. Kautzky (1936)
- 3086E. Berggren (1936)
-- 3085F.R. Tegengren (1936)
-. 3087S. Foslie (1938)
-- 677W.C.J. Rasmussen (1940)
-- 1188A. Kvalheim (1941)
-- 1189H. Bjørlykke (1943)
-fl 3080R. Bjørlykke -Th.Vogt (1944)
-- 3088)M. Mortenson (1944)
-- 3089K.L. Bømkmann (1946) aa -- 1947E.L. Bøckmann (1947)
-- 1948E. Flood (1949)
-- 4080A.O. Paulsen) (1959)
-- 3121H.Bjørlykke-,J.Farden-
J. WennbergA. Nissen
(19 6 )
(1969) effl.
- -
3167 4484
Publikas oner,
(Rekstad)Vega NGU nr. 801917
Bilag 6.
SIDE NR.
I ;
Finnlif*ell- Kalklavdalen.
A. Kvalheim 1935 1190Berggren 1936 NGU'sbergarkiv 3085Kautzley 1936 3086
Kvalheim(1935)omtalergeologien.Arsenkis-svovelkisførendegangerav kvarts-feltspat-glimmer.Gangeneer gullførende.Felteneligger700-800m.o.h.innei granitt. Gangenestrykeralle NV-Sømed steiltfallSV.
Sone A liggerca. 50 m S for Finnlitjønni,granitt.Lengdeutgåendeca. 150 m, muligensmen, mektighetca. 1 m.Analyseover1 m ga 10 gr. gull/tonn.
SoneB liggerca. 100m ØNØfor Finnlitjønn.Fall 70° SV.Lengdeog mektighetukjent.
Sone C ligger160 m Sø forFinnlitjønn.Fall70° SV.Som er rikt impregnertmed arsenkis.
Områdetvirkersom helhetkraftigarsenkisimpregnert.Det nevnesfleregangerog soneri Kvalheimsrapport. Tildelser gangeneutholdenemed bra mektigheterog tildelser analysenehøye.
Det er tydligat feltetliggerværhardtda det flerestedernevnesproblemermed snø.
Kvalheimanbefalervidereundersøkelser.
Kautzley(1936)nevnerer rekkegangeri sin rapportog oppgirmange analysersom svingerfra Og gull/tonntil 24,8grgull/tonnmed tyngdenav analyseri område016-037grgull/tonn
Tilsvarendeforholdhar en i Kalklavdalensom er endirektefortsettelseav feltenei Finnlidalen.Ogsåher anstårertsgangenei granitt..
Bilag7.SIDENt 1
1 3.4. Eiteråkroken
Lke_och_arealL.
41 km S 200Wom Troforsjbstn.dår Stavasselvenrinnermot NNE,finnsen Pb-Zn-mineraliseringomedelbartovanbartdensvåstraålvbranten(fig.2).
Mineraliseringen,som upptråderpå en sträckningav c:a 600 m,år ej sammanhångande.Breddenvarierarfrånmax. 3 m i de syd-ligaste100 m till i båstafallnågondm i de norra.
3.4.2. Mineraloch halter.
Blyglansoch en del zinkbländegenomsätteren marmorzensomroseroch slireri et oregelbundetnätverk. I zonenfinnsocksåimpregnationav kis. Sålfidernatolkassom en mobiliseradstratiformavlagring.DennamarmorliggermellanSvenningsdals-graniti østeroch glimmerskifferoch -gnejsi våster. Marmorn,varsmaktighethår är maximalt5 m, kan føljasnorruttillned.Laksfossoch tillhøralltsåsammahorisontsomRavnåPb-Zn-mine-ralisering.Bergarternastrykeri N-S till 10°W700 fallmot väster.
I det sydligasteskjerpet,som sträckersig 8-10m i N-S, finnsen del blyglansoch kis i en c:a 40 m mäktigzon. 50-60m norrom dettafinnsen c:a 15 m långoch 3-4m bred skårningi N-S.Maximalnedskårningår 3 m i norradelen. BØCKMAN(1948,1950)tog ett provav utskeidetblyglansmalm,som visade:8,07%Pb,0,25%Cu och 0,55%Zn. Vidaregav analysav en 1,20m bred delav zonen: 6% Pb, o,28%Cu, 3,0% Zn, 190g Ag/toch 1,1 g Au/t.30 m norrom dennadagskårningfinnsen røsk somvisarsammamåktighetav mineraliseringen(11-2m), medandet ytterligare100m mot norr endastfannssparsamtmed blyglans. I zonensfortsåttningmot norrpåtråffadesflerarøsker. I de flestaav dessaår zonensmaloch fattigellersaknashelt. BøckmanskjeStupp nya røsker1950.
SIDENR. 2
Analysav materialetgav, føljanderesultat:
Røsknr.Malmmäktighet% Pb23,802,9730,50+1,800,82
4 1,30_ 0,71
5 0,90 0,055
6 0,20 0,27
10 1,00 0,31
10 a 2,00 0 0,80%Zn12 0,30+0,40 0,02
Avståndetmellanrøsk 1 och 12 var 475m. Den del av zonen,som kundeha varitav ev. interesse,stråckersig fraskjerp2 tillrøskene2-4 i en långdav endast80 m. Genomsnittetfør de 60 m mellanrøsk1 och 3 blev: malmmäktighet2,47m med1,90%Pb och 131 g Ag/t.
BINDALNORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Gradteig 1.19 BERGGRUNNSKART 1:100.000
(ants, ;YY.,
„„ I())tt
73
nii.4‘ '\
c*-_,'-
.1-_-;
- C-- '
?*'
'
ca';',±N\N
„
x , C
'
\ \N,--\N ‘\
06800
ekat •
'
Qf y
N omm
( .„„ (614‘ _ sda_
- --11 'L ,,-:-/I:t ); ' )
-',- '
„.2__--/.72/';/i , \ — —) `,-, „,_„------„_„: ---I,N_-„,--• = ( ---\ \ \
---Ci:/7 / )
i -- \ \\\
* ___Ifr
i '6 S
,
s-
c--_—=.244r/r/ittaa
'
-y_, .; 7,---,r-,,,s,------_-_---__an- :k .k.c:c.,_,, .,„ ,__, , k, k,,,,:„ ,„-—„_.:: „__ ,- - - ,,, , „,_ ,
---4 (------,----/,---___.,::, -, k- , -,- ,-., :_,, ,, , k:2 :, .. , _ i-k-_-___,.„),„, :f ,,,,,,/,---,,i'-/,-:\: ,-_--k-: \.: --.-k,,kk----„_.-_,,,,,,,,„;-*-,, , ,,„
.,,,, ---_ N:.k,,__ -„,,-------k---2-,-„,,,, i
?....."--, 67°,
. i/' ------_-"2:-> ,\::<"\----\\ \ ----- --- < , --' t:--------\--."-..,---\>
•-,N-\ .-----_N\,':\t----- ---- ----- '
\;k2PD-* \ )Lj _<
, :0rii,--„,V, ---T';‘'-/„, -,..„---,-\\,,,,,,--0-,,,\--P.-C,P_- ----•V- c e--.---:.
! H,-- s„- — , -
dule.t4
„
„00
#c."")Ian t YY\„
,1
y\? —
\ \
;
'
? ,tYal‘,fy?
72;'\
\„„yy, *»4'Y
) /_
(it 2Y• 58
/- V1/=
25
st-
z „
/!?
—
-
.,00e6'61
/
-11`frnmen
hinrtge,t
60
AsIzney'l
jo o PORFYRISK GRANITT OG GRANODIDRITTPorphyric granite and granodiorite
ULIKE BERGARTER VESENTLIG GRANITT. KVARTSDIORITT OG MINDRE DIORITTLEGEMER,TILDELS PORFYRISKVarious rocks, mainly granite, quartz diorite and minor diorite bodies, partly porphyric
0 0
ARSENKIS, GULLArsenopyrite. native gold
GLIMMERGNEIS (stedvis med skrferlinser)Mica gneiss (locally with lenses of mica schist)
KVARTS-FELTSPATRIK GNEIS (oftest bandet)Ouartzo-feldspathic gneiss (frequently banded)
KVARTSRIK GNEIS OG KVARTSITTOuartz-rich gneiss and quartzite
BUNNGNEIS (prekambrIsk?) Basal gneiss(Precambrian?)
GRANITTISK ØYEGNE1SGranitic augen gneiss
GRENSER, STRUKTURER, ETC.
Boundades, structurea, etc.
STROK OG FALL (vinkel angitt) AV FOLIASJON/VERTIKAL/HORISONTAL
Strike and dip (angle shown) of foliation/vertical/horizontal
FOLDEAKSE MED ANGITT STUPNINGSVINKEL
Fold asis (angle of plunge shown)
BERGARTSGRENSE
Rock boundary
OVERGANGSMESSIG BERGARTSGRENSE
Transmonal rock boundary
SKWEGRENSE
Thrust boundary
PROFILLINJE
Cross section
SKJERP OG STEINBRUDDClalms and guarrles
KOBBER KIS Chalcopyrite
8
Målestokk 1:100.000
4 6
Ekvld istanse 30 m
TEGNFORKLARINGLegend
LØSAVLEIRINGER (kvartfere)Guaternary deposIts
MORENE. GRUS. SAND, LEIR ETCMoraine. gravel, sand, clay etc.
ERUPTIVBERGARTER (kaledonske. yanligyIs ufolierle)Igneous rocks (Caledonian, mostly unfollated)
GRANITT OG GRANODIORITT/GRANITT MED PARTIER AV KVARTS-FELTSPATRIK GNEISGranite and granodiorite/Granite with areas of quartzo-feldspathic gneiss
GANGER AV GRANITT OG GRANODIORITT. STEDVIS OGSA KVARTSDIORIll"Granite and granodiorite dykes. locally also quartz diorite
KVARTSDIORITTQuartz diorite
MONZONITT MED OVERGANG TIL MONZODIORITTMonzodiorite with transition to monzodiorite
MONZODIORITT MED OVERGANG TIL DIORITTMonzodionte with transition to dronte
HYPERSTEN-MONZODIORITTHypersthene monzodiorite
DIORITT MED OVERGANG TIL MONZODIORITTDiorite with transition to monzocliorite
DIORIrrISK HORNBLENDEPORFYRDioritic hornblende porhyry
HORNBLENDEGABBRO MED OVERGANG TIL MONZODIORITTHornblende gabbro with transition to monzodionte
URALITTGABBRO, DELVIS DIORITTISKUralite gabbro, partly dioritic
OLIVINGABBRO MED OVERGANG TIL HORNBLENDEGABBRO OG DIORITTOlierne gabbfo with transition to hornblende gabbro and diorite
HORNBLENDITTHornblendite
PERIDOTITT OG SERPENTINITTPenclotite and serpentirate
METAMORFE ERUPTIVER (kaledonske) OG SEDIMENTER (kambrchallurlske)(Rekketelgen er Ikke stratIgrallsk)MetamorphIc Igneous rocks (Caledonlan) and sedImenta (Cambro.Silurian)(Not In stratIgraphIcal order)
AMFIROLITTAmphibolite
BANDGNEIS (kvarts-feltspatrik gneis + amfibolitt)Banded gneiss (quartzo-feldspathic gneiss + amphibolite)
HETEROGENE HORNBLENDESKIFREHeterogeneous hornblende schists
DIORITT1SK GNEISDiontyc gneiss
KALKSPAT- OG DOLOMITTMARMORCalcite and dolormte marble
GLIMMERSKIFER MED TALLRIKE KALKSILKATBANDMica schists with numerous calc-sileate bands
KALKSILIKATGNEIS, VEKSLENDE MED GLIMMERGNEIS, MARMOR OG AMFIBOLITTCalc-silicate gneiss, alternating with rmca gneiss, marble and amphibolite
GLIMMERSKIFERMica schet
KALKSPATMARMORCalcite marble
Geologisk kartlagt P. Skaarup m.tI. (A/S Sydvaranger). T. Prestvik. S Kol lungog R. Myrland
Sammenstilt 1973/74 av Rolf Myrland.
Norges geografeke oppmålings kart etter tillatelseNorges geologiske undersokelseUniversitetsforlagetAsg Bjærums Trykken Trondherrn - 1974
Grannebiail
_Leka. .1 '''
S.:1,ket ranne.R.dceikelks.
KartgrunnlagReprografrForlagTrykk
20 10 km
Tosenfjord
meter1000
500
0
500
1000
SelfjordBindalsfjordSobergsvatnetSelfjordsadelen
Kjelviktind