*!0e1i8i-fahhch!du “clavecin bien tempéré”, la deuxième partie: prélude et fugue xx (g....

12
PER HJORT ALBERTSEN Sonate, op. 4 FARTEIN VALEN 3 klavérstykker JOHANN SEBASTIAN BACH Aus dem “Wohltemperierten Klavier” JOHANNES BRAHMS Sechs Klavierstücke, op. 118 *!0E1I8I-fahhch! Made in Norway 20©04 Toner&Ord – Lisbeth Skogen Lisbeth Skogen INSPIRED TONORD1

Upload: others

Post on 23-Oct-2020

11 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

  • bottom of page 2 tray side

    page

    1 c

    yan

    mag

    enta

    yel

    low

    bla

    ckD

    AXX2

    2XX

    bottom of page 1 cover side

    bottom of page 1 tray side (glued booklet)

    bottom of page 2 cover side

    PER HJORT ALBERTSENSonate, op. 4

    FARTEIN VALEN3 klavérstykker

    JOHANN SEBASTIAN BACHAus dem “Wohltemperierten Klavier”

    JOHANNES BRAHMSSechs Klavierstücke, op. 118

    *!0E1I8I-fahhch! Made in Norway20©04 Toner&Ord – Lisbeth Skogen

    Lisbeth Skogen INSPIR

    ED

    TON

    OR

    D1

  • PER HJORT ALBERTSEN (1919 - ) Sonate, op. 4, “Slåttesonaten”“Folk Tune Sonata” – “Volksmusik-Sonate” – “Sonate folklorique” (Norske Komponisters Forlag)

    1 Gangar og lokk 4:54 2 Myllargutens bruremarsj 4:55 3 Lofthusen 4:21

    FARTEIN VALEN (1887 – 1952) 3 klavérstykker3 Piano Pieces – 3 Klavierstücke – 3 pièces pour piano (Harald Lyche & Co.)

    4 Prelude, op.29 no. 2 2:04 5 Nachtstück, op. 22 no. 1 4:29 6 Intermezzo, op. 36 4:41

    JOHANN SEBASTIAN BACH (1685 – 1750)Aus dem “Wohltemperierten Klavier”, Teil II: Präludium und Fuga XXFrom “Das wohltemperierte Klavier”, Book II: Prelude and Fugue XX

    Du “Clavecin Bien Tempéré”, la Deuxième Partie: Prélude et Fugue XX (G. Henle (Urtext))

    7 Präludium XX 4:35 8 Fuga XX 1:59

    JOHANNES BRAHMS (1833 – 1897) Sechs Klavierstücke, op. 118Seks klavérstykker – Six Piano Pieces – Six pièces pour piano (Breitkopf & Härtel)

    9 Intermezzo. Allegro non assai, ma molto appassionato 2:34 10 Intermezzo. Andante teneramente 6:02 11 Ballade. Allegro energico 4:37 12 Intermezzo. Allegretto un poco agitato 3.49 13 Romanze. Andante 4:12 14 Intermezzo. Andante, largo e mesto 5:18

    Total spilletid – Total timing – Spielzeit – Durée 58:32

    LISBETH SKOGEN, Piano

    – 2 – – 3 –

  • ALBERTSEN, Per Hjort (1919 – ) er en norsk komponist som først ble utdannet sivilarkitekt. Han gikk deretter inn for musikk som han studerte i Oslo, København, London og Wien. Han var organist i Vår Frue kirke i Trondheim i mer enn tjue år og var i mange år en høyt aktet kordirigent, som fremførte de største verker. Senere ble han lektor i musikk ved Universitetet i Trondheim før han ble rektor ved byens musikk-konservatorium.Han har skrevet musikk for orkester, for forskjellige typer kammerensembler, for forskjellige kortyper ”a cappella”, for sang og klaver osv.

    Om Slåttesonaten, op. 4, sier han følgende: ”Under og etter fem lange krigsår med isolasjon og okkupasjon er det ikke å undres over at mange norske komponister fant inspirasjon i vår nasjonale folkemusikk og folkediktning. Å skrive en sonate basert på norsk slåttemusikk var derfor en nærliggende tanke i 1946.– Første sats er kalt Gangar og lokk. ”Gangar” er en folkedans som her gir rytmen, mens melodien er bygd over en lokk, eller, rettere sagt: en ”laling”, fra Nord-Trøndelag. Dagens ungdommer sender SMS-meldinger til hverandre, mens i gamle dager fikk gutter og jenter på forskjellige setrer kontakt ved å ”lale”. Teksten kunne være: ”Lala Molla og lala meg, heite du Molla så svårra du meg, når eg lale åt deg på så langane lei.”– Andre sats, Myllargutens bruremarsj, er ingen festlig bruremarsj. Tvert imot, satsen uttrykker sorg og resignasjon. Tarjei Audunsson (ca. 1800 – 1872) var en usedvanlig begavet felespiller, og fordi han var sønn av en møller, ble han kalt “Myllarguten”. Myllarguten og kjæresten hans kunne ikke få hverandre, for på hans tid – for snart 200 år siden – var det utenkelig at storbondens datter kunne giftes bort til en fattig spellemann. Jenta ble gitt til en annen mann, og Myllarguten komponerte denne bruremarsjen mens han, fra et skjulested, så brurefølget gå forbi.– Tredje sats, Lofthusen, er en halling, en kraftig og maskulin dans med innslag av show og akrobatikk. Denne danses av én enkelt mann for å gjøre inntrykk på jentene.”

    Sonaten er premiert i en komponistkonkurranse i 1946/47.

    – 5 –

  • VALEN, Fartein (1887 – 1952) er en av de mest nyskapende og særpregede norske komponister. Han studerte også filologi og kunne tale en rekke språk flytende. Likevel var trangen til å drive med musikk så sterk at han brøt med filologistudiene. Han studerte musikk i Oslo og i Berlin. Etter å ha stiftet bekjentskap med Arnold Schönbergs musikk valgte han å bryte med dur/moll-systemet og å gå inn for tolvtoneteknikken. Men, han aper ikke etter Schönberg, han utarbeider sin egen teknikk som han behersker suverent.

    For en så nyskapende og kompromissløs komponist kan den økonomiske situasjonen bli vanskelig, og Valen arbeidde derfor i flere år som inspektør ved Norsk Musikksamling ved Universitetet i Oslo. I 1935 fikk han imidlertid komponistlønn fra Staten, og fra 1936 kunne han derfor trekke seg tilbake til sin families sted i Valevåg hvor han levde som komponist resten av sitt liv. Han har skrevet musikk for orkester, for kammerensembler, for ulike kortyper ”a cappella”, for sangstemmer og orkester, for piano osv.

    Fartein Valen var en dyp kristen og svært interessert i naturen og naturfenomen, hvor han stadig fant inspirasjon. – Om sitt Prelude, op. 29 nr. 2, sier han at han fikk idéen til det første motivet fra et maleri av Såmannen i Det nye testamentets lignelse. Han har imidlertid selv uttalt at det bare er Såmannens bevegelse, spredningen av såkornet, som reflekteres i motivet. Resten av komposisjonen har ingen forbindelse verken med maleriet eller lignelsen.– Nachtstück (Nattstykke), op. 22 nr. 1, er inspirert av en nattstemning i Valevåg. Valen befant seg i sin hage, det var helt mørkt, og han hørte ingen ytre lyder, bare inni seg hørte han noe. Dette omsatte han i toner.– Intermezzo, op. 36, er resultatet av et sterkt inntrykk: fra sitt vindu så Valen en hvit fugl sittende midt under en regnbue. I bakgrunnen tordnet det av kanoner. Annen verdenskrig var et faktum … I Valevåg hadde ingen noensinne sett en slik fugl, og Valen betraktet dette synet som et tegn, som en profeti om fred! – midt under krigen.

    – 6 –

    BACH, Johann Sebastian (1685 – 1750):Preludium og Fuge, a-moll, fra ”Das wohltemperierte Klavier”, del II.

    Det sies at samlingen i del II består både av nyskrevne komposisjoner og av verker fra Bachs tidligere produksjon, til dels transponert eller omarbeidet. Det er derfor vanskelig å tidfeste de enkelte delene. Uansett er det komposisjoner som er meget avanserte for sin tid. Grunnen til at nettopp Preludium og Fuge i a-moll er valgt, er at disse alltid har hatt en spesiell appell til utøveren.

    BRAHMS, Johannes (1833 – 1897): Seks klaverstykker, op. 118.

    Nr. 1, Intermezzo i a-moll, er bredt anlagt med lidenskapelig karakter (”molto appassionato”). Her er den egentlige tonearten fastslått først mot slutten av stykket. De tre siste taktene i A-dur fører oss naturlig videre til Nr. 2, Intermezzo i A-dur. Dette er et vakkert stykke hvor komponisten bruker både kontrapunkt og diatonisk harmoni.Nr. 3, Ballade i g-moll, er en stolt og heroisk ballade med et mellomspill som kan minne om en vuggevise.Nr. 4, Intermezzo i f-moll, er et underlig stykke, en kanon med en stormende slutt i F-dur som synes å forberede Nr. 5, Romanze, som også i hovedsak er skrevet i F-dur. Man spør seg ofte om hva som er ment å være den egentlige melodien, for der finnes flere mulige stemmer. Likevel er nok alle stemmene like viktige. Stykket har et lyst mellomparti bestående av figurasjoner i diskant over en basso ostinato.Nr. 6, Intermezzo i ess-moll, er en komposisjon full av smerte og tragedie; kanskje er det den dypeste smerte Brahms noensinne uttrykte.

    – 7 –

  • Den norske pianisten Lisbeth Skogen er utdannet i Norge, England, Tyskland og Italia. I tillegg har hun hatt studieopphold i Moskva og Budapest. Hun har gitt mange konserter i Norge, både i Oslo og rundt i landet forøvrig. Hun har dessuten konsertert i en rekke europeiske land og gitt radiokonserter i Norge, Sverige og Tyskland.I 1987 ble hennes høyre hånd alvorlig skadet i en ulykke, og det var ikke før i 2001 at hun var tilbake til konsertnivå – etter hardt arbeid så vel som mange vanskeligheter.

    Hvorfor akkurat dette programmet?

    Så mange år med smerte og vanskeligheter gjør noe med et menneskes idéverden. Det faktum at man er forhindret fra å utføre sitt daglige arbeid, gir tid til betraktninger og refleksjoner. Så, hvis evnen til å spille profesjonelt skulle gjenoppstå, ville repertoaret bli gjenstand for et meget omhyggelig valg. Mange lekser ble lært i løpet av de vanskelige åra, og en av dem var den om verdien av tid. Tiden får aldri ødes. Derfor består dette programmet av storartede verk skrevet av store mestere. Ettersom hver av disse komponistene har vært inspirert av noe som de omsatte til musikk, så er pianisten i høy grad inspirert av deres resultat.

    Derfor har dette produktet fått tittelen ”Inspired”.

    – 8 – – 9 –

    ALBERTSEN, Per Hjort (1919 – ) is a Norwegian composer who started his career by attaining his diploma in architecture. Afterwards he turned his attention to his musical interests which led him to studies in Oslo, Copenhagen, London and Vienna. Back in Norway he was given the post of organist in Vår Frue kirke (Our Lady’s church) in Trondheim. He was also a very highly respected choir conductor, performing the greatest works. Later on he became a lecturer at the University of Trondheim until he was appointed director of the Music Conservatory in the same town.He has written music for orchestra, for chamber ensembles, for different choirs “a cappella”, for voice and piano etc.

    This is what he says about his Slåttesonate (Folk Tune Sonata), op. 4: ”During and after five long years of war with isolation and occupation, one is not surprised by the fact that many Norwegian composers were inspired by Norwegian folk music and poetry. So, to write a sonata based on Norwegian folk music was, in 1946, an idea which immediately suggested itself.– The first movement is called Gangar og lokk. “Gangar” is a folk dance which here gives the rhythm, while the melody line is a “lokk” or “laling” (musical call) from the North of Trøndelag. Today young people send SMS messages to each other. In earlier times boys and girls made contact with each other by “laling” over great distances, which is to sing by using some simple words and tunes. The “laling” could be heard across a valley, or, from one part of a mountain to another.– The second movement, Myllargutens bruremarsj (The Miller Boy’s Wedding March), is not a festive wedding march. On the contrary, it expresses sorrow and resignation. Tarjei Audunsson (ca. 1800 – 1872) was an extremely talented fiddler and being the son of a miller, “The Miller Boy” was his nickname. He loved the daughter of a very rich farmer, but they could not get each other; at that time, nearly 200 years ago, it was unthinkable that the daughter of such a rich man could be married to a poor fiddler. The girl was given to another man, and watching her wedding procession from a hiding-place, “The Miller Boy” composed this wedding march.– The third movement, Lofthusen, is a “halling”, an acrobatic dance performed by a single man to impress the girls.”

    This sonata received a prize at a composers’ competition in 1946/47.

  • VALEN, Fartein (1887 – 1952) is one of the most innovative and distinctive Norwegian composers. He studied philology and could speak several languages fluently. Still, his urge to compose music became so strong that he broke from philological studies.Valen studied music in Oslo and in Berlin. After being acquainted with the works of Arnold Schoenberg, he chose to leave the major/minor system in order to make his way within the dodecaphony. However, he does not imitate Schoenberg, he creates his own technique of which he shows a complete mastery.

    The economic situation can be a problem, for an innovative composer refusing to compromise his principles. So, for several years Valen worked as a supervisor at Norsk Musikksamling (The Norwegian Music Collection) at the University of Oslo. In 1935 the Norwegian Government granted him a yearly income which enabled him to move back to his family’s property in Valevåg where he, from 1936 on, lived as a composer for the rest of his life. He has written music for orchestra, for chamber ensembles, for different choirs “a cappella”, for voices and orchestra, for piano etc.

    Fartein Valen was a profound Christian and very interested in nature and natural phenomena, by which he was greatly inspired.– About his Prelude, op. 29 no. 2, he has told that he got the idea to the first motif from a painting of the Sower in The New Testament’s story. However, it is the sowing motion only (the spreading of the seeds) that is reflected in the motif. The rest of the composition has no connection to the painting or to the story.– Nachtstück (Night-piece), op. 22 no. 1, is inspired by a nightly atmosphere in Valevåg.Valen was in his garden, it was completely dark, he heard no external sounds, and only inside himself he heard something which he transformed into music.– Intermezzo, op. 36, is the result of a very strong visual impression: from his window Valen saw a white bird sitting directly below a rainbow. In the background there was a thunderous noise of cannon. The Second World War was a fact….. Nobody had ever seen such a bird in that district, and for Valen the white bird became a sign, a prophecy of peace in the middle of the war.

    – 10 –

    BACH, Johann Sebastian (1685 – 1750):Prelude and Fugue, A minor, from the “Wohltemperiertes Klavier”, Book II.

    It is said that the collection in Book II consists of new compositions as well as already existing preludes and fugues. Some of them have been transposed or re-written. It is therefore difficult to date the various parts. Nevertheless, the compositions are very advanced for the epoch. The A minor Prelude and Fugue have been chosen because they have always held a special appeal to this performer.

    BRAHMS, Johannes (1833 – 1897): Six piano pieces, op. 118.

    No. 1, Intermezzo in A minor, is painted with broad strokes and has a passionate character (“molto appassionato”). Here, the proper key is only ascertained towards the end of the piece. The last three bars, in A major, lead in a natural way up toNo. 2, Intermezzo in A major. This is a beautiful piece of music; here, the composer uses counterpoint as well as diatonic harmony.No. 3, Ballade in G minor, is an imposing and heroic ballade with an interlude resembling a lullaby.No. 4, Intermezzo in F minor, is a peculiar piece, a canon with a stormy ending in F major which seems to prepare forNo. 5, Romanze, mainly written in F major. One often asks oneself what is meant to be the real melody, since there are various possibilities. Nevertheless, all parts are probably equally important. The piece has a bright interlude consisting of figurations in the treble part over a basso ostinato.No. 6, Intermezzo in E flat minor, is a composition full of pain and tragedy. It is possibly the deepest pain ever expressed by Brahms in his music.

    – 11 –

  • Lisbeth Skogen, the Norwegian pianist, was educated in Norway, England, Germany and Italy.She also studied in Moscow and in Budapest. Lisbeth Skogen has given many concerts in Norway and in several other European countries as well. She has made radio broadcasts in Norway, Sweden and Germany.In 1987, her right hand was seriously injured in an accident. Overcoming great difficulties and after much hard work, it was not until 2001 that she was back to concert level.

    Why has she chosen this programme?

    Years of painful experiences do something to a person’s world of ideas. Unable to continue a daily work routine gives time for consideration and reflection. Therefore, if the ability to play professionally were to return, the music would have to be very carefully chosen. One of the lessons learned during the difficult years was the value of time. Time should never be wasted.Therefore, this programme consists of magnificent works, written by great masters. Just as each composer has been inspired by something, which has been transposed into music, the pianist is greatly inspired by the results.

    That is why the title of this product is “Inspired”.

    – 12 – – 13 –

    ALBERTSEN, Per Hjort (* 1919) ist ein norwegischer Komponist, der seine berufliche Laufbahn mit einem Diplom in Architektur begann. Danach wandte er seine Aufmerksamkeit seinen Interessen für Musik zu, die ihn zu Studien in Oslo, Kopenhagen, London und Wien führten. Zurück in Norwegen, bekam er die Organistenstelle an der Vår Frue Kirke (Frauenkirche) in Trondheim. Er war auch ein hochangesehener Chordirigent, der die bedeutendsten Werke aufführte. Später wurde er Dozent an der Universität Trondheim, bis er zum Direktor des Trondheimer Konservatoriums berufen wurde. Er schrieb Musik für Orchester, für Kammerensembles, für verschiedene a-cappella-Chöre, für Singstimme und Klavier usw.

    Über seine SIåttesonate (Volksmusik-Sonate), op. 4, sagte er Folgendes: „Während und nach 5 langen Kriegsjahren mit Isolation und Besatzung überrascht es nicht, dass viele norwegische Komponisten von norwegischer Volksmusik und -dichtung begeistert waren. Daher lag es 1946 nahe, eine Sonate auf Basis der norwegischen Volksmusik zu schreiben.– Der erste Satz nennt sich Gangar og lokk. „Gangar“ ist ein Volkstanz, der hier den Rhythmus angibt, während die Melodie ein „Lokk“ oder „Laling“ (Musikruf) ist aus dem Norden von Trøndelag. Heutzutage schicken sich die jungen Leute SMS-Nachrichten. In früheren Zeiten nahmen Jungen und Mädchen Kontakt auf durch „Laling“ über große Entfernungen, das heißt durch das Singen von ein paar einfachen Worten und Melodien. Das „Laling“ sollte von einer Talseite zur anderen oder von einer Bergflanke zur anderen vernommen werden.– Der zweite Satz, Myllargutens bruremarsj (des Müllersjungen Hochzeitsmarsch), ist kein fröhlicher Marsch, sondern Ausdruck von Kummer und Verzicht. Tarjei Audunsson (ca. 1800-1872) war ein äußerst talentierter Geigenspieler, und da er der Sohn eines Müllers war, gab man ihm den Spitznamen „Müllersjunge“. Er liebte die Tochter eines sehr reichen Bauern, doch die beiden konnten nicht zusammenkommen, weil es damals, vor fast 200 Jahren, unvorstellbar war, dass die Tochter aus so wohlhabendem Hause einen armen Geigenspieler heiraten könnte. Das Mädchen wurde einem anderen Mann in die Ehe gegeben, und der „Müllersjunge“ komponierte den Hochzeitsmarsch, während er ihrem Hochzeitszug von einem Versteck aus zuschaute.– Der dritte Satz, Lofthusen, ist ein „Halling“, ein akrobatischer Tanz, den ein einzelner Mann aufführt, um den Mädchen zu imponieren.“Diese Sonate erhielt bei einem Komponistenwettbewerb 1946/47 einen Preis.

  • VALEN, Fartein (1887-1952) ist einer der innovativsten und außergewöhnlichsten norwegischen Komponisten. Er studierte Philologie und sprach fließend mehrere Sprachen. Doch der Drang zum Komponieren wurde in ihm so stark, dass er die Philologie abbrach. Er studierte in Oslo und Berlin. Nachdem er mit den Werken von Arnold Schönberg vertraut geworden war, zog er vor, das Dur-Moll-System zu verlassen, um seinen Weg innerhalb der Zwölftontechnik zu gehen. Doch imitierte er nicht Schönberg, sondern schuf seine eigene Technik und zeigte darin vollkommene Meisterschaft.

    Für einen innovativen Komponisten, der an seinen Prinzipien ohne Kompromisse festhält, kann die ökonomische Lage problematisch sein. Deshalb arbeitete Valen mehrere Jahre als Inspektor am Norsk Musikksamling (Norwegische Musiksammlung) der Universität Oslo. 1935 gewährte ihm die norwegische Regierung ein Jahreseinkommen, das ihm erlaubte, wieder auf das Anwesen seiner Familie in Valevåg zu ziehen, wo er als Komponist von 1936 bis zu seinem Tode lebte. Er schrieb Kompositionen für Orchester und Kammerensembles, für verschiedene a-cappella-Chöre, für Singstimmen und Orchester, für Klavier usw.

    Fartein Valen war ein tiefgläubiger Christ. Er interessierte sich sehr für die Natur und Naturerscheinungen, von denen er sich inspirieren ließ.– Über sein Präludium, op. 29 Nr. 2, sagte er, die Idee für das erste Motiv habe er von einem Gemälde bekommen, das den Sämann in der Geschichte des Neuen Testaments zeigte. Dieses Motiv spiegelt jedoch nur die Bewegung des Säens, (das Ausstreuen der Saat), wider. Die übrige Komposition zeigt keinen Zusammenhang mit dem Inhalt des Gemäldes oder der Geschichte.– Das Nachtstück, op. 22 Nr. 1, ist von einer nächtlichen Stimmung in Valevåg inspiriert. Valen war im Garten. Es war vollkommen dunkel und still. Kein Laut kam von außen. Nur in seinem Inneren tönte etwas, das er in Musik verwandelte.– Das Intermezzo, op. 36, ist aus einem sehr starken visuellen Eindruck entstanden: Valen sah von seinem Fenster aus einen weißen Vogel, der direkt unter einem Regenbogen saß. Aus dem Hintergrund ertönte Kanonendonner. Es herrschte der zweite Weltkrieg. Einen solchen Vogel hatte man in dieser Gegend noch nie gesehen. Für Valen wurde dieser Vogel ein Vorzeichen, eine Voraussage für den Frieden, mitten im Kriege.

    – 14 –

    BACH, Johann Sebastian (l685 - 1750):Präludium und Fuge in a-moll aus dem „Wohltemperierten Klavier“, Teil II.

    Teil II der Sammlung soll sich aus neuen und auch aus bereits vorhandenen Präludien und Fugen zusammensetzen, die von Bach teilweise für diesen Zweck transponiert oder umgearbeitet wurden. Eine Datierung der Stücke ist deshalb schwierig. Die Kompositionen sind jedoch ihrer Zeit voraus.

    Präludium und Fuge in a-moll wurden von der Pianistin gewählt, weil sie ihr seit jeher ganz besonders anziehen.

    BRAHMS, Johannes (1833-1897): Sechs Klavierstücke, op. 118.

    Nr. 1, Intermezzo in a-moll: Es ist mit breiten Strichen gemalt und von leidenschaftlichem Charakter („molto appassionato“). Die eigentliche Tonart wird erst gegen Ende des Stückes deutlich. Die letzten drei Takte in A-dur leiten auf natürliche Weise über zuNr. 2, Intermezzo in A-dur: Ein sehr schönes Musikstück, in dem der Komponist sowohl den Kontrapunkt wie die diatonische Harmonik verwendet.Nr. 3, Ballade in g-moll: Eine eindrucksvolle und heroische Ballade mit einem wiegenlie-dähnlichen Zwischenspiel.Nr. 4, Intermezzo in f-moll: Ein eigentümliches Musikstück, ein Kanon mit stürmischen Schluss in F-dur, wohl als Vorbereitung aufNr. 5, Romanze, die hauptsächlich in F-dur geschrieben ist. Welche der verschiedenen Melodien die Hauptmelodie sein soll, ist nicht klar erkennbar. Alle Teile sind wohl gleich wichtig. Das Stück hat ein leuchtendes Zwischenspiel mit Figurationen im Diskant über einem Basso ostinato.Nr. 6, Intermezzo in es-moll: Diese Komposition ist voller Tragik und Schmerz. Vielleicht ist dies der tiefste Schmerz, den Brahms in seiner Musik jemals ausdrückte.

    – 15 –

  • Die norwegische Pianistin Lisbeth Skogen erhielt ihre Ausbildung in Norwegen, England, Deutschland und Italien, ferner studierte sie in Moskau und Budapest. Sie gab viele Konzerte in Oslo und in ganz Norwegen sowie in mehreren europäischen Ländern. In Norwegen, Schweden und Deutschland wurde sie auch durch Rundfunksendungen bekannt.Im Jahre l987 erlitt die Künstlerin durch einen Unfall eine sehr schwere Verletzung der rechten Hand. Erst im Jahre 200l konnte sie - nach großen Mühen und Schwierigkeiten - ihre Konzerttätigkeit wieder aufnehmen.

    Warum gerade dieses Programm?

    So viele Jahre schmerzhafter Erfahrungen beeinflussen die Einstellung eines Menschen zum Leben. Statt täglicher Klavierarbeit hat man Zeit zum Nachdenken und Reflektieren. Sollte die berufliche Meisterschaft am Klavier wiederkehren, würde man die Musik besonders sorgfältig auswählen und keine Zeit verschwenden, da man in den schwierigen Jahren neben vielen anderen Lehren den Wert der Zeit beherzigen lernte. Dieses Programm besteht daher aus großartigen Werken großer Meister, die ihre Inspirationen in Musik umsetzten. Für die Pianistin sind diese Werke Quellen der Inspiration. Aus diesem Grunde trägt diese Produktion den Titel „Inspired“.

    Übersetzung aus dem Englischen: Dr. Hildegard Schad

    – 16 – – 17 –

    CL

    AR

    A S

    CH

    UM

    AN

    N

  • ALBERTSEN, Per Hjort (1919 – ) compositeur norvégien. Architecte diplômé, il choisit de suivre sa vocation qui était de s’occuper de la musique. Après des études à Oslo, à Copenhague, à Londres et à Vienne, il retourna en Norvège où on lui donna le poste d’organiste de Vår Frue kirke (l’église de Notre Dame) à Trondheim. En tant que chef de chœur, il put présenter les œuvres les plus grandes. Plus tard, il occupa un poste de professeur à l’Université de Trondheim avant d’être nommé directeur du Conservatoire de musique de la même ville. Il a composé beaucoup de musique d’orchestre, de musique de chambre, de musique vocale et instrumentale etc..

    Voici ce qu’il dit sur la sonate en question Slåttesonate, op. 4, (Sonate folklorique) :« Il n’est pas étonnant qu’après l’isolement et l’occupation de cinq longues années de guerre beaucoup de compositeurs norvégiens aient trouvé l’inspiration dans notre musique folklorique et dans notre littérature populaire. Pour cette raison, écrire une sonate basée sur la musique folklorique norvégienne fut, en 1946, une idée qui se présenta à l’esprit de façon naturelle.– Le premier mouvement est intitulé Gangar og lokk. « Gangar » est la dénomination d’une danse folklorique qui ici marque le rythme. La mélodie est basée sur un « lokk » ou un « laling » du département de Trøndelag. Aujourd’hui, les jeunes envoient des SMS, tandis que autrefois, les garçons et les filles des alpages entraient en contact en se servant des « lalings » : c’est-à-dire chanter de petites mélodies et des mots très simples. Le « laling » devait s’entendre à une grande distance dans les montagnes.– Le second mouvement titré Myllargutens bruremarsj (Marche Nuptiale du Garçon de Meunier) n’est pas une marche festive. Au contraire, le musicien exprime ici son regret et sa résignation. Tarjei Audunsson (environ 1800 – 1872) était un violoniste fort talentueux, et étant le fils d’un meunier, il était surnommé « Myllarguten » (« Garçon de Meunier »). Sa petite amie était la fille d’un agriculteur très riche, mais à l’époque, il y a presque 200 ans, le mariage entre la fille d’un homme si fortuné et un musicien pauvre était inconcevable. La fille fut mariée à un autre, et, c’est en regardant d’une cachette le cortège du mariage de sa petite amie, qu’il fut inspiré et composa cette marche.– Le troisième mouvement s’appelle Lofthusen. C’est un « halling », la dénomination d’une danse acrobatique présentée par un seul homme pour faire impression sur les filles. »Cette sonate reçut un prix de concours en 1946/47.

    – 18 –

    VALEN, Fartein (1887 – 1952) compositeur norvégien particulièrement innovateur et distinctif. Comme il était extraordinairement doué pour les langues, il fit des études en linguistique. Mais, sa vocation était depuis toujours d’écrire des œuvres musicales et un jour, il quitta la linguistique en faveur de la musique qu’il étudia à Oslo et à Berlin.Après avoir fait connaissance avec les œuvres d’Arnold Schoenberg, il choisit de quitter le système majeur/mineur pour s’occuper du dodécaphonisme. Cependant, il ne fit pas d’imitations mais créa son propre style dont il est un vrai maître.La situation financière devient souvent difficile pour un compositeur innovateur qui refuse de compromettre ses principes. Pour gagner de l’argent, Valen occupa pendant quelques années le poste d’inspecteur de Norsk Musikksamling (la Collection norvégienne de musique) à l’Université d’Oslo. En 1935, le Gouvernement Norvégien décida de lui accorder des subventions annuelles à vie. Ainsi il fut capable de s’installer à Valevåg, dans la résidence de sa famille, pour y vivre comme compositeur jusqu’à sa mort. Parmi ses œuvres, on compte celles d’orchestre, d’ensembles de chambre, de chœurs différents, de voix et orchestre, de piano etc..

    Fartein Valen était un chrétien pieux pour qui la nature et les phénomènes s’y rattachant étaient des sources d’inspiration. – Sur son Prélude, op. 29 No. 2, il a dit qu’il avait l’idée du premier motif d’un tableau représentant le Semeur de la parabole du Nouveau Testament. Mais, il n’est que le mouvement du Semeur, la dissémination de la semence, qui est reflété dans le motif. Il n’y a aucun rapport entre le reste de la composition et le tableau ou la parabole. – Nachtstück (Pièce de nuit), op. 22 No. 1, est inspiré par une atmosphère nocturne. Valen se tenait dans son jardin, la nuit était noire et calme. Pourtant, dans sa tête, il entendit quelque chose qu’il transforma en musique. – Intermezzo, op. 36, est le résultat d’une vision impressionnante : de sa fenêtre, Valen vit un oiseau blanc perché directement sous un arc-en-ciel. A l’arrière-plan, il y avait des coups de canon sonnant comme le bruit du tonnerre. La Seconde Guerre mondiale était un fait.... A Valevåg, personne n’avait jamais vu un tel oiseau. Valen le considéra comme un signe, comme une prophétie de paix – sous l’Occupation.

    – 19 –

  • BACH, Johann Sebastian (1685 – 1750) :Prélude et Fugue en la mineur du « Clavecin Bien Tempéré », la Deuxième Partie.

    On dit que la Deuxième Partie contient des préludes et des fugues déjà existantes et des compositions égales nouvellement composées. Bach en transforma et transposa les premières et put ainsi poursuivre son idée originale du « Clavecin Bien Tempéré ». Toutefois, les compositions sont très avancées, et la Prélude et la Fugue en la mineur furent choisies ici parce qu’elles attirent d’une façon particulière l’attention de la pianiste.

    BRAHMS, Johannes (1833 –1897) : Six pièces pour piano, op. 118.

    No. 1, Intermezzo en la mineur, est une peinture musicale d’un caractère lourdement passionné (« molto appassionato »). Le vrai ton n’est présenté que vers la fin de la pièce. Ainsi, les trois dernières mesures, en La majeur, conduisent d’une façon naturelle àNo. 2, Intermezzo en La majeur. C’est un morceau de musique d’une grande beauté dans laquelle le compositeur se sert des écritures diatoniques et polyphoniques.No. 3, Ballade en sol mineur, est une ballade impressionnante et héroïque avec un interlude qui ressemble à une berceuse.No. 4, Intermezzo en fa mineur, est assez bizarre, un canon avec une fin orageuse en Fa majeur, comme une préparation auNo. 5, Romanze/Romance en Fa majeur. On peut se demander laquelle des mélodies de cette composition est la plus importante, car il y a plusieurs possibilités. Pourtant, toutes les voix semblent également importantes. Il y a un interlude disposé en figures mélodiques au-dessus d’un basso ostinato.No. 6, Intermezzo en mi bémol mineur, est une méditation de douleur et de tragédie. C’est peut-être la douleur la plus profonde jamais exprimée par Brahms.

    – 20 –

    Lisbeth Skogen, la pianiste norvégienne, a étudié en Norvège, en Angleterre, en Allemagne et en Italie. De plus, elle a fait des voyages d’études à Moscou et à Budapest.La pianiste a donné beaucoup de concerts en Norvège et dans plusieurs pays européens. Elle a fait des émissions de radio en Norvège, en Suède et en Allemagne.En 1987, elle a eu un accident dans lequel sa main droite a été grièvement blessée. Après avoir vaincu de grandes difficultés et après un travail pénible, c’est en 2001 qu’elle a retrouvé le niveau de concert.

    Pour quelle raison ce choix de programme ?

    Tant de souffrances pendant beaucoup d’années provoquent des changements dans les idées d’une personne. Incapable de continuer les routines quotidiennes, on a le temps de faire des observations et des réflexions. Donc, si - un jour - elle recommençait son travail, elle choisirait avec soin son répertoire. Une des leçons apprises pendant les années difficiles, c’est celle de la valeur du temps : il n’y a pas de temps à perdre. Ainsi ce programme consiste en œuvres magnifiques écrites par ces grands maîtres. Tout comme chacun de ces compositeurs a été inspiré par quelque chose qu’il a transposé en musique, la pianiste est fort inspirée par les résultats.

    Voilà pourquoi ce produit porte le titre d’ « Inspired ».

    – 21 –

  • – 22 – – 23 –

    Recorded at Sofienberg church February 2004 by Lindberg Lyd AS Recording producer Wolfgang Plagge / Balance engineer Hans Peter L’Orange

    Piano technician Thron Irby SteinwayEditing Jørn Simenstad / CD-mastering Hans Peter L’Orange

    Graphic design Morten Lindberg”Tilværelsens blå uendelighet” by Elling Reitan 20©04 Galleri PINGVIN AS

    Photo page 4 Studio Sjølie AS / Photo page 17 and 22 privateText Lisbeth Skogen

    Per Hjort Albertsen has given the description of his sonata in a letter to the pianist.The material on Valen and his works is taken from Olav Gurvin’s book “Fartein Valen”,

    Harald Lyche & Co’s Musikkforlag, Drammen / Oslo 1962.

    Worldwide distributed by Musikkoperatørene ASToner & Ord – Lisbeth Skogen 20©04 [NOCCV0401010-140]

    TONORD1

    Clara Schumann, the German pianist, was a great inspiration toJohannes Brahms, and her life and work continue to inspire.