LØRDAG 13. SEPTEMBER 2003 1 17

p s sk årå sE-post: simon@aftenposten.no

Adressen er Aftenposten,postboks 1, 0051 Oslo.

Merk konvolutten«På skråss»

Fire og en halv kjæresteHei Simon! Det er så mange som skriver om kjæ-rester til deg. Så jeg tenkte at det er på tide at jegskriver om det. Det er å skrive som er det mor-somste jeg vet. Jeg skal bli forfatter. Jeg har skre-vet to bøker om dinosaurer som heter Eirik ogPer Ståle. Som oftest skriver de at det blir så myevanskelig, for de er ikke kjærester lenger, for eks-empel. Så da kan det være bra at det er en somsier at det ikke er noe vanskelig i det hele tatt.Det er bare at du skal være litt fornuftig. Eller hvasier du til det, Simon? Så jeg tenkte at jeg kan gidem noen råd.

For eksempel har jeg hatt fire og en halv kjæ-reste. Annelise ble det ikke noe skikkelig med, såjeg regner med at jeg får si en halv på Annelise.

Den første gangen var jeg fire år. Så det er len-ge siden, men jeg husker det veldig godt. Det varei jente på barnehagen som jeg var veldig kjæ-reste med. Hun var fra Bergen, men hun var snill.Når det gikk en stund, så lærte jeg bergensk, såda skjønte jeg det meste hun sa. Hvis jeg får megen kjæreste fra Bergen en gang, så er det lurt atjeg kan bergensk fra før. Det eneste var at morenhennes sa at det er dumt å være kjærester nårdu er fire år. Så en dag sa Henriette at vi ikke varkjærester lenger for moren hennes hadde sagtdet. Enda hadde vi vært kjærester i fire måneder.Da kom moren hennes og hentet henne litt et-terpå, og da sparket jeg henne på leggen. Vet duhva jeg sa da hun spurte hvorfor jeg sparket? Dasa jeg at det var et straffespark. Det er ganskeklokt sagt når du er fire år, sa hun som var mestsjef i barnehagen. Hun heier på Glimt for hun erfra Bodø. Hun kjenner Mini godt. Etterpå kastetjeg sand på moren til Henriette. Så det var denkjæresten.

Da jeg var fem, fikk jeg en ny. Hun heter Elisa-beth. Hun hadde en fin tohjulsykkel med støtte-hjul på. Det gikk veldig bra å være kjæreste medhenne. Eneste at hun var så fæl til at hun skullekysse på kinnet mitt hele tiden. Jeg fikk låne syk-kelen nesten så mye som jeg ville. Da skulle jegtøffe meg, så jeg sykla full fart nedover bakken,og da kom akkurat en som heter Stiansen. Etterjeg kjørte på Stiansen tryna jeg med hele sykke-len. Støttehjula brakk av. Da fikk jeg hjernerystel-se. Stiansen snakket med faren til Elisabeth, oghan sa at jeg fikk ikke låne sykkelen mer. Da vardet like godt å få seg en ny kjæreste. Stiansenbrakk beinet, men det var to uker etterpå, så detvar ikke min skyld. Men han er veldig sur på meglikevel. Men det er han på alle som er. Mammakaller han Suransen.

Det var nummer to. Etterpå var det Annelise,men henne regner jeg bare på halv.

Men nå kom det en her og skal ha meg ut ogsparke fotball, så nå må jeg fortelle resten en an-nen gang, enda det er to til. Men det viktigste varat jeg skulle si at det er lurt å være litt fornuftigmed kjærester. Da blir det ikke så mye vanskelig.Eller hva sier du, Simon? Hun som jeg har nå,spiller back på fotballaget mitt. Kan du rette littpå skrivinga mi, for jeg vil helst at det skal væreriktig i avisa. Med vennlig hilsen

Roger (8), Oslo

Jeg har rettet litt på skrivinga, men ikke mye. Deter bra å være fornuftig, det har du rett i. Men deter vanskelig å være fornuftig og forelsket påsamme tid. Jeg er spent på hvordan det gikk vide-re.

Simon

FuttbållmætsjJeg har fått to store konvolut-ter fra Halden. De kommer fraHjortsberg skole, den ene kon-volutten fra klasse 4A, den and-re fra 4B. Mange flotte tegn-inger! Ikke alle kan komme påtrykk, men her er i alle fall en,og det er Martin I 4A som hartegnet. Jeg regner med at alleblir like glade som jeg når deser den fine grønne gressmat-ten. Jeg forstår at fjerdeklass-inger i Halden, særlig gutter, erinteressert i fotball. Det er jegogså, men jeg innrømmer atdet blir mest på TV for meg. Jegskal være forsiktig og ikke sinoe om hvilket engelsk lag jegheier på, men i Norge er det ialle fall AaFK, Aaalesund Fot-ballklubb. Det er fordi jeger oppvokst i Ålesund. Dajeg var fjerdeklassing,spurte faren min ofte omjeg ville være med på«futtbållmætsj», som hankalte det. Det var AaFK jegheiet på den gangen, og en skalaldri slutte å heie på laget sitt!

For noen dager siden var jeg iÅlesund, og da kom treneren iAaFK og snakket med meg. Dable jeg ganske stolt.

Hjerter er gode å haVictoria i 4B på Hjortsberg sko-le i Halden har tegnet dettehjertet. Hele klassen hennes, ogalle i 4A, har bedt om å få 4K-nåler. Fra 4B har jeg fått dennehilsenen: «Vi er gode venner,men 4K-nålene blir fine å ha al-likevel.»

Napoleons barnHei Simon! Jeg hadde et marsvin. Men jeg hadde hambare fire dager. Det var synd. Han het Napoleon. Men jegvet ikke om det var gutt eller jente. Han ble syk, men ommorgenen var det to bitte små marsvin i buret hans. Menhan var død. Vet du noe om marsvin?

Joachim (8)

Det er neimen ikke mye jeg vet om marsvin. Men én tingvet jeg: Napoleon var jente. Guttemarsvin får ikke barn.Jeg håper det går bra med de to små marsvinene.

Simon

La vepsen leve – ?Simon. En veps stakk innom.Vepsen landet på persiennen.Jeg tok en bok og smadravepsen – og persiennen. Re-sultat: Død veps og to skjevepersiennespiler. En jeg kjen-ner, hun lar alle vepser leve.Hun tar et glass over vepsen,og legger en papirbit over, ogvips, så flyr vepsen ut av vin-duet. Ikke fader rullan megom jeg blir så myk noengang. Feil. Jeg mener avan-sert, så avansert blir jeg ikke.Myk er jeg allerede.

-abe

Finne roHei, jeg tenker sånn på preste-ne. Hvor de går for å finne ro.Jeg går i kirka for å finne ro, nårdet ikke er noen der. Presteneer jo i kirka for å gi noe – nårdet er messe i hvert fall. Menda er ikke jeg der. Jeg lurer påom de besøker en annen kirkesom de ikke er prest i, for å væ-re seg selv uten å gi, uten åprestere noe. Hvis jeg var prest,ville jeg kanskje gjort det. Hel-digvis har det aldri slått meg atjeg skulle bli prest . . . Ja, ikkefor det – kanskje jeg haddeklart det bra?

Ei jente som lurer på mye

Neste gang du møter en prest,får du spørre hvor hun eller hansøker ro. Det kan hende du fåret klokt svar. Forresten tror jegdu kunne ha blitt en ganske finprest.

Simon

Mat – og sult – som trøstKjære Simon! Jeg så en film påTV om noen som spiste for å fåtrøst når de er lei seg. Jeg haraldri brukt maten sånn. Jeg vetikke hva bulimi eller anoreksi eri praksis. Jeg er blitt spart fordet. Jeg bruker idretten, jeg. Po-sitivt. Men det går jo an å trenefor mye. Det har jeg aldri gjort.Jeg vet bare at jeg hadde detgøy når jeg sparket løkkefotballmed gutta i gata.

Simon, tror du at de somsulter seg eller kaster opp ellergjør noe annet med maten –tror du at de vet hvorfor de gjørdet?

Lisabet

Jeg får mange brev fra jenter,sjelden gutter, som vet de harspiseforstyrrelser. Mange jenterskriver at de merker at de be-gynner å bruke maten på enunaturlig måte. De er redde forat de skal havne i samme pro-blem som andre de kjenner,venner som ikke klarer å ha etnaturlig forhold til det å spise.Noen – men det er svært få,tror jeg – vet nok noe om grun-nen til problemet. De kan skrivefornuftig om det, men de kanallikevel ikke komme ut av ufø-ret. Mange klarer å holde pro-blemet skjult. Noen får hjelp.

Simon

En lengselFra et langt brev:

Kanskje er det slik at vimennesker har en lengsel, endragning inne i oss mot noesom er større enn oss selv. Jegtror det er slik. Jeg tror atmange vet det, men at man-ge nekter å godta at det erslik, selv om de vet det.

Hva tror du, Simon?Tebas

Jeg er sikker på at du har rett.Det ser jeg mange bevis på.

Simon

Z PLUSS

HUNDELIV

En kunst-nerisk JaguarHei, Simon. Jeg så den tegn-ingen som en hadde laget. Detvar en Jaguar. Men jeg synesikke det lignet på en Jaguar.Det var rart, for han skrev at dehar en Jaguar som bare kankjøre ut og inn av garasjen. Dakunne han tegnet akkurat sliksom den bilen ser ut. Hvorfortegnet han så forskjellig fra enskikkelig Jaguar?

Jens Petter (8)

Brynjulv som hadde tegnet Ja-guaren, liker nok å bruke fan-tasien sin. Derfor hadde hanlaget litt spesielle former ogsterke farger på tegningen.Han hadde på en måte kon-struert en Jaguar slik han villeat den skulle se ut. Det synesjeg var lurt. Brynjulv er ikke bil-konstruktør. Han er kunstner.Det håper jeg han vil fortsettemed.

Simon

Hvem ødelegger skolen?På skolen vår er det stygt.Nesten alt er ødelagt. Jegsynes de må bygge en nyskole. Politikerne forstår in-genting. På doene er det såskittent at jeg må holdemeg helt til jeg skal hjem.Noen griser til og kaster do-papir (brukt) i vasken ogdet som verre er. De spar-ker hull i dørene. Vi er jo etav de rikeste landene i ver-den! Joachim (10)

Det er vel ikke politikernesom griser til doene? Det erde som bruker skolen sommå sørge for at det er rentog ryddig. Når elevene tarså dårlig vare på skolen sin,synes jeg ikke de fortjenerat det blir bygget en ny sko-le. I et av verdens rikesteland venter jeg at bådebarn og voksne har lært segå holde orden og ikke drivehærverk. Simon

BAKER-VARER

FOTBALL-SPILLER

HAR VIPÅ

TENNENE

TOALETTDANSK

KU

KROPPS-ORGAN

NASKE

TREFFE

PREPOSI-SJON

UTROP

DIGER

DYR

VOKST

TO LIKE

MOBBE

SVENSK IKKE

TALL

RYDDE

PIKENAVN

BARNEKRYSS Løsning finner du på side 23